Gjør det lettere å forske på kommunale helsetjenester
Gjør det lettere å forske på kommunale helsetjenester
Ny veiviser viser hvordan forskning på helse- og omsorgssektoren i Kommune-Norge kan gjennomføres.
AV BJØRN KVAAL 14.02.2023
Mange vil forske på norske kommuner, og i kommunene er det interesse for å legge til rette for det. Og helse- og omsorgstjenesteloven slår fast: Kommunene har ansvar for å medvirke til og å legge til rette for forskning.
En veiviser for forskning
Derfor kommer Senter for omsorgsforskning (SOF) nå med «Veiviser for forskning i helse- og omsorgstjenestene i kommunen». Boken har forskere og kommunale ledere, fagansvarlige og forskningsinteressert ansatte som målgruppe
– Flere kommuner arbeider i dag systematisk med forskning, og de er allerede gode tilretteleggere for forskningsaktiviteter. Vi vet samtidig at mange strever med å komme i gang eller få det helt til. Derfor har vi i denne veiviseren lagt vekt på å komme med gode beskrivelser, i tillegg til råd om hva som må til og hva du må huske på når du skal planlegge og gjennomføre forskningsprosjekter.
Det sier førstelektor Per Gunnar Disch ved SOF, sør og Universitetet i Sørøst-Norge. Han og professor Terje Fredwall ved SOF, sør og Universitetet i Agder er redaktører av boken.
Ny og oppdatert
Målet er å stimulere til praksisnær forskning og bidra til at tjenestene tar i bruk ny kunnskap i møte med framtidige utfordringer.
Veiviseren er en kraftig revidert utgave av forskningshåndboka som kom i 2014. Den nye utgaven er allerede tilgjengelig på omsorgsbiblioteket.no. Og den er selvfølgelig gratis i å laste ned.
Hvorfor, hva og hvordan
Torunn Wibe er spesialkonsulent i Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Oslo. Hun ønsker Veiviseren velkommen.
– Den gir en oppdatert og lettfattelig beskrivelse av hvordan kommunene kan ivareta sitt ansvar for – og sin egeninteresse av – å medvirke til og tilrettelegge for forskning i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Vi får svar på hvorfor, hva og hvordan. Den gir også innsikt i verdien av godt samarbeid mellom kommuner og forskningsinstitusjoner, sier hun.
Her er noe av veiviserens innhold:
- Hva er forskning?
- Hvorfor trenger vi forskning i kommunene?
- Forskning som strategisk satsing
- Hvordan foregår forskning?
- Forskningsetikk og personvern
- Forankring, medvirkning og implementering
- Forskningskompetanse og samarbeid
- Hvordan kan forskning finansieres?
- Hva bør forskningsprotokollen inneholde?
– Kommunene må rustes til forskning
Kommuner i Norge har fått større oppgaver innenfor helse og omsorg de siste årene, uten at forskningsinnsatsen og -kapasiteten i like stor grad har fulgt med. Lars Bergesen, rådgiver for forskning, innovasjon og utdanning i Kunnskapskommunen Helse Omsorg Vest, mener dette er i endring.
– Derfor er det svært viktig at kommunene ruster seg for å bli en god forskningsaktør, sier han.
Bergesen synes Veiviseren for forskning i helse- og omsorgstjenestene i kommunengir et godt overblikk over forskning tilpasset til sektoren, og kan være til god hjelp i kunnskapsarbeidet.
– Ikke bare for ildsjelene
I tillegg til Disch og Fredwall står Kathrine Cappelen, Oddvar Førland og Hanne Rostad bak boken. Utgivelsen er støttet økonomisk av Helsedirektoratet.
Lars Bergesen mener Veiviseren bør leses av ledere og nøkkelpersonell i helse- og omsorgstjenestene, som har mulighet til å påvirke og styrke kunnskapsarbeidet i kommunene.
– Det er viktig at forskning ikke bare er noe ildsjelene og fagekspertene i kommunene beskjeftiger seg med. Det må jobbes på systemnivå og utvikles en kultur for å tenke forskning og kunnskapsgrunnlag i kommunesektoren, sier han.
Må se kommunenes behov
Dette synes deles av Torunn Wibe:
– Vi trenger forskning som kan styrke beslutningsgrunnlaget i kommunene i årene framover. Hvis forskningen i større grad tar utgangspunkt i de behovene som kommunen har, så øker det sjansen for at resultatene kommer til nytte og blir interessante for flere enn forskerne selv.
Hun legger til:
– Hvis Veiviseren kan bidra til at kommunen tør å ta en mer aktiv rolle som initiativtaker og deltaker i forskning, er det grunn til å være fornøyd.