Forskning om pasientsikkerhet
Forskning om pasientsikkerhet
På generell basis vet vi at systembaserte tiltak har større effekt på pasientsikkerhet enn individbaserte tiltak, sier Karina Aase i en samtale med oss om Pasientsikkerhet.
AV SENTER FOR OMSORGSFORSKNING 19.05.2022
Karina Aase er forsker og forfatter av boken Pasientsikkerhet som baserer seg på forskning fra de siste femten årene innen fagfeltet. Vi har snakket med henne om årsaker, tiltak og endringer. Fredag 3. juni 2022 fra 11:15 til 12:15 kan du være med på bokbad med Karina Aase. Da møter du opp i biblioteket på NTNU på Gjøvik eller deltar på streamet utgave på Facebook.
Legemidler og infeksjoner
– Som for så mye annet innen helsetjenesten er det et komplekst årsaksbilde. I 2020 var det 8,4 % som ble alvorlig skadet som følge av behandlingen de fikk i forbindelse med sykehusinnleggelse. Skadene de fikk resulterte i forlenget sykehusopphold, reinnleggelse på sykehus eller andre mer alvorlige skader som nedsatt funksjonsevne eller forkortet levetid. De vanligste skadetypene er knyttet til legemiddelhåndtering, infeksjoner og ulike typer komplikasjoner, forteller Karina Aase.
For de kommunale helsetjenestene har vi dessverre ingen nasjonal oversikt over skadenivået, men internasjonale studier viser at det varierer og i mange tilfeller er like høyt eller høyere enn i sykehusene.
Direkte og indirekte årsaker
– Årsakene til pasientskader kan grovt deles i direkte årsaker og indirekte årsaker. De direkte årsakene kan være knyttet til den konkrete oppgaven som gjennomføres eller til de ansatte eller det tverrfaglige teamet som gjennomfører oppgaven. For eksempel at det gis feil behandling fordi prøvesvar ikke er gjort tilgjengelige, at helsepersonell mangler kunnskap eller erfaring for å gjennomføre behandling eller omsorg på beste måte, eller at kommunikasjonen mellom helsepersonell er utilstrekkelig. De indirekte årsakene kan knyttes til arbeidsmiljø, ledelse eller institusjonelle forhold. For eksempel høyt arbeidspress, manglende ledelsesprioritering av sikkerhetsarbeid eller manglende prosedyrer for reduksjon av risiko. Økonomiske rammer og tilsynspraksis kan også være del av de indirekte årsakene til pasientskader, sier forskeren.
Ikke lavere skadetall
– Det jobbes for å unngå pasientskader i hele helsesystemet, på ulike måter. På myndighetsnivå har det blitt gjennomført nasjonale kampanjer og programmer, det er utarbeidet en handlingsplan for pasientsikkerhet og det gjennomføres nasjonale kartlegginger. På institusjonsnivå er det etablert rapporteringssystemer, rutiner og i mange tilfeller egne pasientsikkerhetsenheter. Og på avdelingsnivå i sykehjem, hjemmetjeneste og sykehus gjennomføres det i større grad systematisk forbedringsarbeid knyttet til pasientsikkerhet, samt at det satses på kompetanseoppbygging. Like fullt ser vi at til tross for økt oppmerksomhet og høyere aktivitetsnivå i Norge har det hittil ikke gitt seg utslag i lavere skadetall, sier Karina Aase.
Da vi spør hva hun mener må til for å bedre pasientsikkerheten, svarer hun at systembaserte tiltak har større effekt enn individbaserte.
Betydelig risiko ved overganger
– Det er vanskelig å si at en eller flere spesifikke endringer eller tiltak vil bedre pasientsikkerheten generelt sett. Til det vet vi at tiltakenes effekt er avhengig av den kliniske eller praktiske helsesettingen de skal fungere i. For eksempel kan et identisk kompetanseprogram for å øke oppdagelse av forverring blant eldre pasienter i hjemmetjenesten fungere godt i en kommune, mens i en annen fungerer det ikke. Dette har ofte sammenheng med situasjonsavhengige faktorer som ledelsesfokus, bemanning, oppfølgingsrutiner og sikkerhetskultur. På generell basis vet vi at systembaserte tiltak har større effekt eller innflytelse på pasientsikkerhet enn individbaserte tiltak. Tiltak som endrer for eksempel grensesnittet mellom helsepersonell og teknologi eller andre underliggende designforhold har altså større effekt enn opplæring eller revisjon av prosedyrer. Dersom jeg skulle peke på ett område som jeg tror vil ha stor betydning for pasientsikkerheten fremover så er det i grenseflatene der pasienter forflytter seg mellom ulike tjenester. Disse pasientovergangene innebærer en betydelig risiko med tanke på kommunikasjon og ansvar, spesielt for sårbare grupper som eldre eller barn og unge med sammensatte helseutfordringer, avslutter forsker og forfatter Karina Aase.
Fredag 3. juni 2022 fra 11:15 til 12:15 kan du være med på bokbad med Karina Aase. Da møter du opp i biblioteket på NTNU på Gjøvik eller deltar på streamet utgave på Facebook.