Dette mener USHT-ledere om samarbeidet med Senter for omsorgsforskning

Senter for omsorgsforskning (SOF) skal bidra til at Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) styrker kvaliteten på helse- og omsorgstjenestene i kommunene. Får USHT den støtten de trenger av SOF, og gir samarbeidet bedre tilbud til beboerne i kommunene?

AV BJØRN KVAAL 09.05.2022

Se også vitenskapelig artikkel: USHT og SOF – samarbeid og innovasjon i skjæringspunktet mellom statlige føringer, forskning og praksis i den kommunale helse- og omsorgssektoren

– Vi har blitt flinkere til å bruke forskning der innbyggere og brukerstemmen blir løftet enda mer frem.

– I kommunene er det en økende bevissthet om at helse- og omsorgstjenestene må utvikles og leveres på en vesentlig endret måte. Her bør SOF komme betydelig mer på banen.

– Følgeforskning og evaluering av prosjekter og oppdrag bør prioriteres i årene som kommer.

Dette svarer USHT-ledere når vi spør hvordan de opplever samarbeidet mellom USHT og SOF.

Klare krav fra Helsedirektoratet

Helsedirektoratet har klare forventninger og mål for tilskuddene de gir til SOF og USHT.

– Utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester skal jobbe for å styrke kvaliteten i helse- og omsorgstjenestene. Dette skal skje gjennom fag- og kompetanseutvikling og spredning av ny kunnskap, nye løsninger og nasjonale føringer. Senter for omsorgsforskning skal bidra til at USHT oppfyller samfunnsoppdraget sitt, sier seniorrådgiver Jacqueline Sæby i Avdeling kommunale helse- og omsorgstjenester i Helsedirektoratet.

Hvordan opplever ansatte i USHT samarbeidet med SOF? Vi stilte fem spørsmål til lederne ved noen av landets USHT. Se hva de svarte:

Hva forbinder du med Senter for omsorgsforskning?

Ellinor Bakke Aasen, leder for USHT Vestfold:

– Godt kompetente medarbeidere innen forskning og forbedringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten. De kan mye om prosessveiledning og prosjektarbeid. De kan veilede oss i praksis ved oppstart av nye prosjekter og forbedringsarbeid, og gi hjelp til evaluering og rapportskriving.

Bjørn Magne Lyngstad, leder USHT Trøndelag (nord):

– Dyktige, kunnskapsrike og samvittighetsfulle kollegaer som er brennende opptatte av de kommunale helse- og omsorgstjenestene.

Arnt Egil Ydstebø, leder USHT Rogaland:

– En organisasjon som er opptatt av å utvikle ny kunnskap om kommunale helse- og omsorgstjenester og kunnskap om hvordan vi kan utvikle disse tjenestene. De er særlig opptatt av å tette gapet mellom kunnskap og praksis.

Brit Krøvel, leder USHT Møre og Romsdal:

– Bistand til å fremskaffe kompetansegrunnlag og samarbeid om forskning. Videre forbinder jeg SOF som arrangør av Omsorgsforskningskonferansen, produksjon av rapportserie og årlige seminarer. SOF er også kjent for Omsorgsbiblioteket og tidsskrift for Omsorgsforskning. I tillegg må jeg nevne utviklingsarbeid og samarbeid om læringsnettverk og innovasjonsarbeid.

Silje Bjerkås, leder USHT Agder (øst):

– Kunnskap og praksisnær forskning!

Anne Jesperud Kittelsen, leder USHT Oslo:

– Gode samarbeidspartnere! Og faglig støtte og veiledning, Omsorgsbiblioteket, nettsider, Tidsskrift for omsorgsforskning, Omsorgsforskningskonferansen og praksisnær og spennende forskning. SOF består av dyktige og gode kollegaer som er der når vi spør eller ønsker samhandling.

Målfrid Schiager, leder USHT Oppland:

– Forskning i og på kommunale helse- og omsorgstjenester, veiledning, imøtekommenhet, positivitet, kreativitet og engasjement.

Toril Bülow, leder USHT Troms:

– Fem sentre som skal bidra til å tilrettelegge for forskning som er praksisnær og relevant for helse- og omsorgtjenesten i kommunene i Norge. De driver forskningsformidling og bidrar til kompetanseheving overfor kommunene. Dette gjør de blant annet med å drifte Omsorgsbiblioteket.

Har du eksempel på samarbeid?

Aasen:

– Vi har fast møte med SOF en gang i måneden. Dette er et uformelt møte der en diskuterer aktuelle samarbeidsområder. SOF har bidratt med forsking og evaluering på flere prosjekter.

Lyngstad:

– At det er kort vei mellom oss som planlegger og gjennomfører mange kompetanse- og utviklingssatsinger sammen med kommunene og et forskningsmiljø med kapasitet og kompetanse til å bidra med kunnskap som styrker tjenestene. Det betyr mye for oss å være tett på et kunnskapsmiljø for å kunne diskutere faglige problemstillinger og som kan hjelpe oss å vurdere ulike former for forskningsbistand.

Ydstebø:

– Flere årlige kontaktpunkter og gode relasjoner som bidrar til å senke terskelen for å ta kontakt. SOF er opptatt av og forsker på mye de samme problemstillingene som USHT jobber med.

Krøvel:

– Vi har godt samarbeidsmiljø og stor takhøyde for diskusjoner, der forståelse mellom behov i praksis og akademia blir utviklet. Det er svært lav terskel for å ta kontakt for å få hjelp og foreslå felles satsinger.

Bjerkås:

– At vi kan utveksle erfaringer. USHT er tett på praksisfeltet og kan bidra med relevante tema der SOF kan bidra med forskning og kunnskapsformidling.

Kittelsen:

– Tilgang på kompetanse og støtte. Gode fagfolk, kontinuitet, lett å ta kontakt og lav terskel for henvendelser. Tilgang på Omsorgsbiblioteket er viktig. Likeverdig partnerskap knyttet til gjensidig nytte og utveksling av tjenester. Vi kan be om bibliotekarbistand når vi skal søke i litteratur.

Schiager:

– Positivitet, god dialog, fleksibilitet, lydhøre for innspill, forskningsfaglig kompetanse og veiledning både i søknadsprosesser og i gjennomføring av prosjekter.

Bülow:

– SOF har forskningskompetanse og USHT har stor kjennskap til helse- og omsorgstjenesten i kommunene i sitt geografiske område. Sammen kan partene bidra til økt kvalitet i utviklings- og forskningsarbeid i helse- og omsorgstjenesten i kommunene. Kunnskapsformidling er sentralt i samarbeidet. Her bidrar SOF på flere arenaer; Helsebiblioteket, Fagnytt i nord, konferanser og andre møtearenaer. Formidling, erfarings- og kunnskapsdeling fra SOF på samlinger og møtearenaer er svært nyttig for USHT.

Har samarbeidet styrket helse- og omsorgstjenestene?

Aasen:

– Jeg har ikke noe målbart på dette, men vi har hatt noen prosjekter innen aktivitet for pasienter som jeg mener har bedret tjenestene.

Lyngstad:

– Jeg tror samarbeidet bidrar til høyere kvalitet på kompetansehevingen vi i USHT gjennomfører for og med kommunene.

Ydstebø:

– Ja det har de. Vi har hatt samarbeidsprosjekter med følgeforskning mellom USHT-ene i regionen og SOF, vest innenfor bruk av tvang i demensomsorgen, forebyggende hjemmebesøk med mere. Dette har ført til nye tjenester og kvalitetsforbedring av eksisterende tjenester.

Krøvel:

– Ja, forskningen i regi av SOF har dreid premisser i praksisfeltet de siste årene, både når det gjelder metode og tematikk. SOF er dyktige på gode kunnskapsoppsummeringer slik som for eksempel de som er utarbeidet knyttet til Leve hele livet. Kunnskapsoppsummeringene har blitt benyttet i stor grad i læringsnettverk her i fylket. 27 team fra 15 kommuner har benyttet kunnskapsoppsummeringene aktivt i kvalitetsforbedringsarbeid. Vi har også inntrykk av at Omsorgsbiblioteket blir flittig benyttet både i utdanninger og ute i praksis. Tidsskrift for omsorgsforskning er et bra tidsskrift å publisere i og er enkelt tilgjengelig.

Bjerkås:

– Samarbeidet har styrket kommunale helse- og omsorgstjenestene ved at det jobbes mer forskningsbasert og at relevante tema og utfordringer innen tjenestene blir belyst ut fra kunnskap og forskning.

Kittelsen:

– Jeg tror ikke vi har hatt samarbeid som alene kan sies å ha styrket tjenestene. Men vi har fått kunnskap som vi kan ha anvendt i det videre arbeidet i senteret. Forskning og kunnskapsutvikling som utgår fra SOF og som til dels publiseres i Tidsskrift for omsorgsforskning og Omsorgsbiblioteket er det stort behov for. Dette bidrar til å styrke de kommunale tjenestene. Samarbeid med USHT, for eksempel i form av praktiske råd og praktisk tilrettelegging i forbindelse med planlegging av prosjektene og med innsamling av data, kan bidra til å gjøre denne forskningen enda bedre og enda mer nyttig for de kommunale tjenestene og beslutningstakere i kommunen.

Schiager:

– Dette spørsmålet synes jeg det er vanskelig å svare på.

Bülow:

– Dette er et vanskelig spørsmål og det er en utfordring å svare på vegne av kommunene. Kan det være en idé å undersøke med kommunene hvorvidt de kjenner SOF og hvordan de opplever at SOFs samarbeid med USHT bidrar til å styrke de kommunale helse- og omsorgstjenestene?

Er det områder hvor samarbeidet bør styrkes?

Aasen:

– Vi kunne ønsket oss mer bibliotekhjelp og hjelp til søk og metodeveiledning.

Lyngstad:

– I kommunene har det i løpet av de siste to-tre årene etablert seg en bevissthet om at helse- og omsorgstjenestene må utvikles og leveres på en vesentlig endret måte. Her bør SOF komme betydelig mer på banen, og produsere forskning som bidrar til at kommunene ser nye muligheter i møtet med blant annet demografiske utfordringer.

Ydstebø:

– Samarbeid generelt og mer samarbeid om FOU. I planlegging av årlig nettverksmøte mellom USHT-ene i Vest og SOF, vest valgte vi å endre på strukturen for disse møtene. Vi gikk fra en samling som arrangeres av SOF for USHT-ene til en felles samling hvor flere fra SOF inviteres med og hvor vi sammen identifiserer et tema/læringsbehov, og i fellesskap ser på muligheter for samarbeid for forskning og utvikling innenfor det valgte tema. Tema for årets samling er «kvalitet på tjenester til personer med utviklingshemming».

Krøvel:

– Økt bruk av forskning der innbygger og brukerstemmen blir enda mer løftet frem. Vi ønsker oss økte ressurser lokalt. 20 prosent stilling er lite. SOF, midt har valgt å benytte midlene de har til rådighet til små stillingsbrøker som desentraliseres nærmere USHT-ene geografisk. «Vår» SOF-representant har hele tiden hatt stilling ved NTNU avdeling Ålesund i tillegg til sin lille stilling ved SOF. Vi kunne ha tenkt oss nærmere femti prosent stilling bare for Møre og Romsdal. Om vi hadde fått økte ressurser kunne vi i enda større grad ha knyttet små forskningsprosjekter til utviklingsarbeid i USHT.

Bjerkås:

– Samarbeid mellom USHT og SOF bør prioriteres videre de neste årene. Det er viktig med tydelig rolleavklaring og faste møtepunkter.

Kittelsen:

– Følgeforskning og/eller evaluering av prosjekter og oppdrag vil være viktig. Vi har akkurat startet med individuelle veiledninger SOF–USHT som opplevdes veldig bra. Dette ønsker vi fortsetter. Jeg ønsker også styrking av de faste samlingene mellom SOF og USHT hvor vi sammen setter agenda og belyser ulike temaer, deler erfaringer og får faglig påfyll.

Schiager:

– Økt satsning på felles forskningsprosjekter initiert fra både USHT og SOF sin side for å øke forskning i og på kommunale helse- og omsorgstjenester. Forskning i kommunal sektor av helsetjenesten er alt for lav sett både i forhold til kompleksitet og størrelse på denne tjenesten. Felles satsing for å legge til rette for forskning i kommunen for å øke relevans, interesse og kompetanse innenfor forskning er viktig. USHT og SOF kan i større grad gå i felles dialog med enkeltkommuner for å se på aktuelle problemstillinger.

Bülow:

– SOF, nord har øremerkede midler tilsvarende 20 prosent stilling til USHT-ene i Nordland, Troms og Finnmark. Små stillingsbrøker kan bli en utfordring når det gjelder kontinuitet. Jeg tenker spesielt på veiledning i prosesser. Videre kan USHT og kommunene i større grad være tidligere involvert i planlegging av nye forskningsprosjekt i regi av SOF. Dette vil sikre økt medvirkning av alle parter og økt felles forståelse for at det som forskes på, er relevant og viktig for kommunene. Det samme gjelder utviklings- og innovasjonsarbeid i USHT. Her kan samarbeidet styrkes med at SOF i større grad involveres tidlig i ide og planarbeidet i USHT. Innovasjon og utvikling handler ofte om å dele tanker og ideer tidlig i prosesser. Jeg kunne tenkt meg årlig inspirasjons- og forskningsdager i samarbeid med SOF, USHT og kommunene i nord. Her kan gjerne andre forskningsaktører i nord også delta.

Klikk her for å lese artikkelen USHT gjør avstanden mindre hvor Senter for omsorgsforskning uttaler seg om Utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester.