– Dette er livskvalitet for meg

500 eldre forteller nå om sin livskvalitet. Svarene skal brukes til å prøve ut et spørreskjema som kan brukes av helse- og omsorgstjenestene i kommunene.

AV BJØRN KVAAL 09.12.2022

I Norge har vi fått god oversikt over antall beboere på sykehjem per legeårsverk, antall sykepleiere på nattevakt, antall ansatte i hjemmetjenesten som foretar stell av beboere i omsorgsboliger og så videre. Men vi mangler mål som sier noe konkret om resultatet av tjenestene.

Nå lages det en norsk versjon av et engelsk skjema som heter Ascot.

Kvalitet og brukeropplevelser

Ascot er forkortelse for Adult social care outcomes toolkit, og brukes av kommunene til å måle kvalitet og brukernes opplevelser av omsorgstjenester. Får du mat som du liker og når du er sulten? Føler du deg ren og velstelt? Synes du hjemmet ditt er rent og trivelig? Føler du deg trygg? Kan du være sammen med folk du trives med? er noen av spørsmålene de eldre svarer på.

500 eldre mennesker i tre østlandskommuner i Innlandet og tidligere Akershus får i 2022 og 2023 besøk av ansatte fra Senter for omsorgsforskning og Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester. Også Folkehelseinstituttet bidrar i arbeidet.

Utfordrende å oversette

Når de eldre intervjues nå brukes en foreløpig versjon av spørreskjemaet Ascot som er oversatt fra engelsk til norsk. Intervjuene skal brukes til å kvalitetssikre oversettelsen og formuleringene på spørsmålene.

Akkurat det siste er viktig. For selv om spørsmålene er oversatt av godkjente oversettere, kan ord og begrep ha ulik mening fra engelsk til norsk. Derfor er det viktig å finne ut hvordan de eldre i Norge forstår spørsmålene.

Sammensatt gruppe

I studien deltar eldre i sykehjem, omsorgsbolig og hjemmetjeneste. Samtidig er ikke de «eldre» én gruppe. Noen har god fysisk helse, mens andre er svekket av sykdom og/eller alderdom. Noen har demenssykdom, andre har svært god kognitiv funksjon. Målet er likevel at Ascot skal kunne fungere for alle.

– Språk kan være vanskelig

– Oversettelsen av skjemaet fra engelsk til norsk har tatt lengre tid enn vi hadde planlagt, men vi hadde behov for å jobbe oss gjennom ordvalg og begreper for å få det så godt som mulig på norsk. Det er rart hvor vanskelig språk kan være, sier daglig leder Maren Sogstad ved Senter for omsorgsforskning, øst og prosjektleder for Ascot-arbeidet.

Hun betegner arbeidet med å oversette skjemaet som omfattende. Spørsmål som er utviklet i en annen kontekst trenger litt bearbeiding for å gi samme mening på norsk. Det har også vært utfordrende å finne ord og utrykk på norsk som sier det samme som de engelske ordene som er brukt i skjemaet.

– Men etter mange innspill, svar og meninger som vi får fra brukerne, og diskusjoner i prosjektgruppa, begynner vi nå å bli ganske fornøyde, sier Sogstad.

Takknemlig for god hjelp

Sogstad beskriver samarbeidet med de tre kommunene der uttesting av skjemaet foregår som godt.

– Vi treffer så mye fine folk og får nyttige tilbakemeldinger. Jeg vil gjerne benytte anledningen til å takke brukere, pårørende og ansatte for masse god hjelp, sier Sogstad.

Hva som er «et godt liv og gode tjenester» er et stort spørsmål. I Ascot er de opptatt av de dimensjonene av livet som helse- og omsorgstjenestene kan påvirke. Det handler jo om de «enkle» tingene som at man får mat som man liker og når ønsker det, at boligen eller rommet er et hyggelig sted å være og at man føler seg velstelt og ren. Også er det viktig å kunne føle seg trygg, kunne delta i aktivitet og være sammen med folk man trives med.

– Om vi får til dette tror jeg vi er på god vei til gode tjenester som kan bidra til gode liv, sier Sogstad.

Foreller om glede og sorg

De skal fortsette å intervjue eldre, pårørende og ansatte – det som på forskningsspråket kalles å samle data, frem til sommeren 2023. Så kommer det en analysefase, før skjemaet kan bli klart for bruk, mest sannsynlig i 2024.

– Hvordan er samtalene med brukerne – lærer dere noe av dem?

– Ja, det er virkelig fine samtaler. Vi spør jo om ting som er viktige i livet og som berører tema som samhold, interesser og ensomhet. Det bringer frem erfaringer og både gode og noen vonde historier. Brukerne har mange fine refleksjoner og kommer med ganske klare tilbakemeldinger om alt fra støvtørk til ensomhet, forteller Sogstad.

Har litt å gå på...

Hva er så foreløpig konklusjon; får brukerne tjenester som bidrar til å gi dem et godt liv?

– Det er litt tidlig å si noe om, men inntrykket så langt er at helse- og omsorgstjenestene i kommunene gjør mye bra. Men det er også er litt å jobbe med, særlig på dette som går på aktivitet og sosial deltagelse. Det var jo også litt som forventet. Men som sagt det gjenstår å analysere data, så her kommer det nok mer og spennende kunnskap etter hvert, sier Maren Sogstad ved Senter for omsorgsforskning.