Dynamisk bibliotek

Omsorgsbiblioteket har i 2021 fortsatt sitt arbeid med å samle og formidle den viktige kunnskapen. Vi har jobbet med nye nettsider, hybride løsninger og rekruttering av folk.

Nye nettsider

I 2021 startet Helsebiblioteket arbeidet med nye nettsider. Dette har også påvirket Omsorgsbiblioteket. Vi har deltatt i enkelte av prosessene for å komme med innspill til hvordan de nye nettsidene skal se ut med tanke på innhold, design og navigering. Arbeidet er ikke helt i havn, men vi ser konturene av noe som vi tror blir ganske bra.

Omsorgsbiblioteket

Arbeidsgruppen for Omsorgsbiblioteket fortsatte med strategiarbeidet gjennom hele 2021. Biblioteket skal være dynamisk, og vi har hatt søkelys på hvordan vi kan utvikle oss. Et ledd i dette er å se på hvordan vi kan utvide typen innhold vi publiserer. Blant annet har vi jobbet med å formalisere en kortere standard som kan være et supplement eller et alternativ til de store oppsummeringene av kunnskap. Vi har nå emner under arbeid som vil ha en litt annen fremstilling på nettsidene; en hybrid mellom tradisjonell oppsummering og scoping review, der det også kan komme oversettelser og tilrettelegginger av internasjonalt arbeid. Vi har dessuten jobbet en del med rekruttering i året som har gått. Her vil nye måter å gjøre oppsummeringer på kunne ha betydning for hvor lett det er å rekruttere folk til å skrive for Omsorgsbiblioteket.

Samarbeid

Samarbeid har vært et viktig stikkord i året som har gått. Det å synliggjøre Tidsskrift for omsorgsforskning (TFO) og Leve hele livet i Omsorgsbiblioteket og vise versa. Planen er å ha en jevnlig spalte i TFO over oppsummeringer fra OB siste halve året, samtidig som OB publiserer relevante artikler fra TFO på nettsiden. Det er i tillegg lagt planer for å synliggjøre Leve hele livet i enda større grad, sørlig ved hjelp av hyppigere aktueltsaker.

Kommende utfordringer

Helsebiblioteket, hvor Omsorgsbiblioteket ligger, har gått over på nytt publiseringssystem. Det er sannsynlig at dette vil medføre en og annen utfordring i året som kommer. Arbeidet med rekruttering av folk til biblioteket vil også kunne skape litt hodebry. Disse utfordringene er likevel deler av en spennende utvikling som bidrar til dynamikken i Omsorgsbiblioteket.

Seks oppsummeringer av kunnskap

Omsorgsbiblioteket er et nasjonalt elektronisk bibliotek som samler, oppsummerer og tilgjengeliggjør forskning, utviklingsarbeid og andre kunnskapsbidrag om helse- og omsorgstjenestene i kommunene. Biblioteket har fått sitt mandat av Helse- og omsorgsdepartementet og driftes av sentrene for omsorgsforskning.

I 2021 ble det utgitt seks nye kunnskapsoppsummeringer i Omsorgsbiblioteket:

Kommunal medvirkning

Førsteamanuensene Siv Magnussen, Nina B. Andfossen og Gry C. Lunder har oppsummert kunnskap om kommunal medvirkning og samarbeid med forskningsmiljøer om innovasjon og forskning i omsorgssektoren. Oppsummeringen inkluderer 24 empiriske publikasjoner fra forsknings- og utviklingsarbeid og 15 offentlige dokumenter. De empiriske publikasjonene omhandler studier, erfaringer og resultater fra samarbeid mellom kommuner og forskningsmiljøer om innovasjonsprosjekter i omsorgssektoren. Forfatterne fant svært få publikasjoner som omhandlet selve forskningssamarbeidet mellom kommuner og forskningsinstitusjoner. I stedet fant de at publikasjonene beskrev resultater og erfaringer fra innovasjonen som er igangsatt, slik som på effekter og gevinster ved innføring av nye teknologiske løsninger. Innovasjons- og forskningssamarbeidet som ble presentert i de inkluderte publikasjonene, handlet i hovedsak om velferdsteknologi og nye modeller og metoder for tjenesteutvikling. Dette innovasjons- og forskningssamarbeidet var tett knyttet opp til ekstern finansiering innvilget i forbindelse med store nasjonale innovasjonssatsinger, slik som velferdsteknologiprogrammet. De fant også at følgeforskning var den mest brukte metodiske tilnærmingen i innovasjons- og forskningssamarbeidene i oppsummeringen. Les hele oppsummeringen her.

Fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid

Førsteamanuensis Kjersti Karoline Danielsen oppsummerer her kunnskap om fysisk aktivitet som behandlingstiltak i psykisk helsearbeid for voksne. Oppsummeringen beskriver forsknings- og utviklingsarbeid, lover og forskrifter, offentlige dokument og annet materiale som kan gi den enkelte leser oversikt over temaet. Oppsummeringen inkluderer et flertall av internasjonale studier, siden det er identifisert få publikasjoner med empiri fra Norge. De inkluderte forsknings- og utviklingsarbeidene viser at fysisk aktivitet som behandlingstiltak har positiv effekt på symptomer på depresjon. Fysisk aktivitet ser også ut til være nyttig som behandlingstiltak for angstlidelser, rusmiddellidelser og psykoselidelser, men kunnskapsgrunnlaget er her ifølge oppsummeringen begrenset. Oppsummeringen presenterer også ulike aktivitetsarenaer og tiltak med fysisk aktivitet som gjennomføres i lokalt psykisk helsearbeid i Norge. Les hele oppsummeringen her.

Avstandsoppfølging som velferdsteknologi

Denne kunnskapsoppsummeringen, skrevet av førsteamanuensis Mads Solberg, handler om bruken av avstandsoppfølging, som er en type velferdsteknologi som har fått økt oppmerksomhet de siste årene. Avstandsoppfølging har lenge vært utprøvd som en del av telemedisinske løsninger i både spesialist- og kommunehelsetjenesten, og i 2020 ble slike løsninger høyaktualisert på grunn av covid-19. Denne oppsummeringen dekker avstandsoppfølging innenfor et bredt spekter av kommunale helsetjenester. Solberg identifiserer og beskriver aktuelle lover, forskrifter, offentlige dokumenter og relevante forsknings- og utviklingsarbeider. Han finner blant annet at vellykket implementering av avstandsoppfølging er svært kontekstavhengig, og at kunnskap fra implementeringen i ett helsesystem, på visse brukergrupper, kan ha begrenset overføringsverdi til en annen kontekst og andre brukergrupper. Han finner også store kunnskapshull om den samlede gevinsten ved bruk av løsninger for avstandsoppfølging. Slike kunnskapshull har gjort at det i stor skala gjennomføres nasjonale utprøvinger i Norge med tilhørende følgeforskning på en rekke utfallsmål. Kunnskapsoppsummeringen beskriver foreløpige resultater fra denne og andre relevante undersøkelser. Les hele oppsummeringen her.

Kapasitets- og kvalitetsutfordringer

Førsteamanuensis Nina B. Andfossen, førsteamanuensis Siri A. Devik, professor Aud Obstfelder og førsteamanuensis Rose M. Olsen har skrevet en hurtigoversikt om oppgaver som blir satt på vent, oversett, glemt eller utelatt i helse- og omsorgstjenestene. I denne hurtigoverskriften, som er skrevet på oppdrag fra Helsedirektoratet, identifiseres det kunnskap om tre områder: 1) hvilke oppgaver som sykepleiere eller andre helsearbeidere utelater eller setter på vent; 2) hva som medvirker til at oppgaver settes på vent eller utelates; og 3) mulige konsekvenser av utelatt helsehjelp for pasienten, de pårørende, helsepersonellet, organisasjonen og/eller samfunnet. I oppsummeringen ble det inkludert 41 vitenskapelige publikasjoner. Les hele oppsummeringen her.

Kjerneområder i Leve hele livet

Leve hele livet er en kvalitetsreform for eldre som særlig ser på fem tema: et aldersvennlig samfunn, aktivitet og fellesskap, mat og måltider, helsehjelp og sammenheng i tjenester. I 2019 utarbeidet Senter for omsorgsforskning, på oppdrag fra Helsedirektoratet, seks kunnskapsnotater om reformens satsingsområder. I denne sjuende oppsummeringen er det identifisert og beskrevet kunnskap om og tiltak fra fire sentrale temaer som gikk på tvers av alle de fem satsingsområdene i Leve hele livet-reformen. Disse temaene er: frivillighet, pårørende, medvirkning og digital kompetanse. Oppsummeringen er redigert av førsteamanuensis Marianne Eliassen. Les hele oppsummeringen her.

Helse og omsorg til den samiske befolkning

Senter for omsorgsforskning utarbeidet i 2016 en kunnskapsoppsummering om helse- og omsorgstjenester til den samiske befolkningen i Norge. I denne nye kunnskapsoppsummeringen har forsker Martin Sollund Krane identifisert og beskrevet forskning og utviklingsarbeid som er publisert i perioden 2016–2021. Den oppsummerte kunnskapen bidrar, ifølge forfatteren, til å utdype snarere enn å rokke ved konklusjonene i den første kunnskapsoppsummeringen fra 2016. Krane finner blant annet at den samiske befolkningen ifølge de identifiserte studiene er mindre tilfreds med hjelpetilbudet enn majoritetsbefolkningen, noe han knytter til språklige, utfordringer, kulturelle utfordringer og tilbudenes geografiske beliggenhet. Les hele oppsummeringen her.

Førsteamanuensis Terje Emil Fredwall (UiA/NTNU) tok i august over jobben som ansvarlig redaktør for Omsorgsbiblioteket. Han etterfulgte Astrid Gramstad, som hadde vært redaktør siden 2018.

Leve hele livet

Senter for omsorgsforskning (SOF) er det nasjonale fagmiljøet i Leve hele livet-reformen og én av aktørene i det nasjonale støtteapparatet som foruten oss består av Helsedirektoratet, KS og Senter for et aldersvennlig Norge.

Prosjektgruppe

SOF har etablert en egen prosjektgruppe for oppdraget som består av representanter fra SOF sentrene i tillegg til nasjonal koordinator. Ut ifra et hovedmandat, blir SOF sine spesifikke oppgaver i reformen operasjonalisert i et eget bilag hvert år. I 2021 har SOF bidratt til å videreutvikle, spre og implementere støtte- og veiledningsressurser, i tråd med regionale behov, noe som videre har blitt tatt inn i arbeidet med å utvikle støtte- og veiledningsressurser.

Faglig bindeledd

SOF har vært en aktiv deltaker og bidragsyter i arbeidsmøter og diskusjoner og hatt medansvar for planlegging og gjennomføring av nasjonale konferanser og andre samlinger i regi av det nasjonale støtteapparatet. SOF har videre vært et faglig bindeledd mellom nasjonalt og regionalt støtteapparat, der SOF har sørget for at det særskilte veiledningsansvaret de har ut mot USHTene ses i sammenheng med Leve hele livet-aktiviteter.

Dette siste viser at SOF sitt mandat fra Helse- og omsorgsdepartementet ligger nært opp til de funksjoner som kan knyttes til deres oppdrag i Leve hele livet-reformen. Det er derfor viktig å påpeke at SOF i arbeidet og oppdraget med å spre støtte- og veiledningsressurser for regionalt støtteapparat, benytter allerede kjente SOF kanaler for formidling av kunnskap; Omsorgsbiblioteket og Tidsskrift for omsorgsforskning.

Prosessveiledning

SOF utviklet og lanserte i 2021 en e-læringsressurs for prosessveiledning som er tilgjengeliggjort på Leve hele livet-siden i Omsorgsbiblioteket. I Omsorgsbiblioteket ligger det fra tidligere kunnskapsnotater som er utarbeidet i tilknytning til kvalitetsreformen, og i likhet med de andre temaområdene i biblioteket blir det publisert aktueltsaker knyttet til disse.