Digitalt sprang

Det går kanskje an å si at covid-19 pandemien gjorde det vanskeligere å samles, men enklere å samle. Med få fysiske møter og store digitale sprang har vi i hvert fall samlet mange hundre forsknings- og utviklingsprosjekter i Omsorgsbiblioteket.

Nytt nasjonalt vitenarkiv

2020 ble et år hvor befolkningen gjorde store digitale sprang. Særlig gjennom digitale kommunikasjonsplattformer, men også gjennom nye og bedre systemer for dokumentasjon.

Unit (Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning) arbeider med et nasjonalt vitenarkiv der samling og registrering skal effektiviseres. Et nasjonalt vitenarkiv vil endre på praksisen hvor vi sitter på hver vår tue og registrerer materiale som allerede er registrert tidligere. Et stort framskritt.

Omsorgsbiblioteket

Det har vært stor aktivitet i Omsorgsbiblioteket i 2020. Hele fem oppsummeringer av kunnskap ble publisert, i tillegg til flere kunnskapsnotater tilknyttet Leve hele livet. Det går kanskje an å si at covid-19 pandemien gjorde det vanskeligere å samles, men enklere å samle. Med få fysiske møter og store digitale sprang har vi i hvert fall samlet mange hundre forsknings- og utviklingsprosjekter i Omsorgsbiblioteket.

Arbeidsgruppen for Omsorgsbiblioteket har jobbet med et stort strategiarbeid gjennom hele 2020. Omsorgsbiblioteket skal være dynamisk, og vi har fokus på hvordan vi kan utvikle oss. Et ledd i dette er å se på hvordan vi kan utvide typen innhold vi publiserer. Blant annet jobber vi med å formalisere en kortere standard som kan være et supplement eller et alternativ til de store oppsummeringene. Vi har også laget åtte videoer om prosessveiledning som skal være til hjelp med implementeringen av Leve hele livet.

Registerdatagruppe

Fleksibilitet i format og publiseringskanaler kan øke formidlingsproduksjon og tilgjengelighet, samt skape gode synergieffekter. Som et ledd i dette er det satt i gang et arbeid med en registerdatagruppe for samling av registerdata. Dette kan igjen tenkes inn i årlige komparative statusrapporter for omsorgstjenestene, som i neste omgang kan integreres som en del av Omsorgsbiblioteket.

Kommende utfordringer

Helsebiblioteket, hvor Omsorgsbiblioteket ligger, skal over på nytt publiseringssystem. Det er sannsynlig at dette vil medføre en og annen utfordring i året som kommer. Det samme gjelder for nytt nasjonalt vitenarkiv, men dette er en nødvendig utvikling som Omsorgsbiblioteket ønsker velkommen og som ikke skal stå i veien for samfunnsoppdraget.

Sju oppsummeringer av kunnskap

Omsorgsbiblioteket er Senter for omsorgsforskning sitt bibliotek på nett. Her samles dokumentasjon fra tusenvis av forsknings- og utviklingsprosjekter, mange av dem i fulltekst. Dessuten finner du grundige oppsummeringer av kunnskap skrevet av forskere på feltet.

Klikk her for å komme til Omsorgsbiblioteket.

Arbeidet med oppsummeringene

Arbeidet med oppsummeringene foregår slik at en forsker søker etter all tilgjengelig forskning og utviklingsarbeid om et emne. Emner som ble behandlet i 2020 var:

• Kommunal medvirkning
• Forebygging av trykksår
• Variasjon i tjenestene
• Innvandrere og brukermedvirkning
• Medisinskfaglig tilbud
• Vask og stelltjenester
• Palliativ omsorg i kommunene

Lykkes vi med samhandling og samskaping?

Hva vet du for eksempel om kommunal medvirkning i forskning og innovasjon? At kommunene skal medvirke til forskning er nedfelt i kommunehelsetjenesteloven. Politikerne er opptatt av det, og forskningsrådet krever det i sine utlysninger. Men fungerer det i praksis?

Hva vet vi om trykksår?

Den rapporterte forekomsten av trykksår varierer mellom 5 og 48 % i sykehjem og mellom 10 og 33 % i hjemmesykepleien. Hos spesielt utsatte personer, er trykksår også assosiert med amputasjoner og økt dødelighet. Hvilke tiltak fungerer? Hva koster dette helsetjenesten?

Variasjon i tjenestetilbudet

Postdoktor Hanne Marie Rostad og professor Oddvar Førland ved Senter for omsorgsforskning har forsket på, og oppsummert kunnskapen om variasjon og uønsket variasjon i omsorgstjenestene. Hva kan forklare forskjellene, og hvordan skiller vi mellom like og likeverdige tjenester?

Arbeidet med oppsummeringene

Når forskeren har lest alt materialet som er samlet inn, skriver vedkommende en oppsummering av kunnskapen om emnet. Resultatet er en rapport på mellom 30 og 100 sider. Denne rapporten inkluderer referanselisten, relevante verktøy og ressurser, og styrende dokumenter. Teksten sendes deretter til en ekspertgruppe for fagfellevurdering, før teksten til sist godkjennes av ansvarlig redaktør for Omsorgsbiblioteket.

Ansvarlig redaktør i Omsorgsbiblioteket er førsteamanuensis Astrid Gramstad ved Universitetet i Tromsø.

Leve hele livet

Leve hele livet er en kvalitetsreform for eldre. Reformen ser særlig på fem tema: et aldersvennlig samfunn, aktivitet og fellesskap, mat og måltider, helsehjelp, og sammenheng i tjenester.

Kunnskapsnotatene

Senter for omsorgsforskning har utarbeidet kunnskapsnotater om reformens satsingsområder på oppdrag fra Helsedirektoratet. Kunnskapsnotatene er basert på eksisterende kunnskap identifisert gjennom brede søk og inkluderer både forskningsbasert så vel som erfaringsbasert kunnskap. Følgende kunnskapsnotater finnes i Omsorgsbiblioteket:

• Aktivitet og fellesskap
• Et aldersvennlig Norge
• Helsehjelp til eldre
• Mat og måltider
• Sammenheng og overganger i tjenestene
• Styring og ledelse, kvalitet og innovasjon
• Videoressurs om prosessveiledning

Ansatte kjenner ikke beboernes behov

Her kan du, for eksempel, lese om tverrsnittsundersøkelsen gjennomført på et norsk sykehjem som avdekket at beboere og personal hadde ulik oppfatning av hva som var meningsfulle aktiviteter for beboerne. Undersøkelsen konkluderer med at de ansatte ikke kjenner beboernes ønsker og behov.

Vinn-vinn samarbeid

Eller du kan lese om hvordan et aldersvennlig samfunn krever et samarbeid mellom arkitekter, ingeniører, (by)planleggere og helse- og sosialfaglig personell, samt at ulike etater samarbeider på tvers av områder som kultur og helse. Det finnes faktisk gode eksempler på at offentlige virksomheter, frivillige og bedrifter kan inngå i ulike former for vinn-vinn samarbeid.

Fra behandling til forebygging

Kvalitetsreformen Leve hele livet medfører en endring i tankesett fra behandlingsfokus til fokus på forebygging og helsefremming. Det betyr at både pasienter og brukere, pårørende, frivillige og ansatte må ha en bevisst tilnærming til brukermedvirkning og deltakelse. Det er viktig at den eldre skal oppleve autonomi og verdighet, og foreta egne valg i egen livssituasjon, heter det i kunnskapsnotatet om helsehjelp til eldre.

Prosessveiledning på video

Ellers kan du lære mer om mat og måltider, sammenheng og overganger i tjenestene, styring og ledelse, og kvalitet og innovasjon. I tillegg vil du, i Omsorgsbiblioteket, finne en videoressurs for prosessveiledning.

Her er åtte videoer som peker på hvordan prosessveiledning kan være en støtte i endrings- og utviklingsprosesser. Videoene er laget for ansatte som arbeider med implementeringen av kvalitetsreformen Leve hele livet, men vil være relevante også for andre som jobber med utvikling og endring i kommunen.

Klikk her for å komme til videoressursen.