Sesjon 1A

måndag 12.00–12.45
Rom: R2

1: Mappevurdering - en egnet vurderingsform i KI-alderen?

Hvordan påvirker kunstig intelligens vurderingsformer i høyere utdanning? Samtaleroboter kan produsere tekster som overgår studenters besvarelser, og utfordrer tradisjonelle eksamensformer. Samtidig har mappevurdering vist seg å fremme refleksjon, jevn innsats og dypere læring. I dette innlegget deler jeg erfaringer fra et forsøk med mappevurdering i et samfunnsfag, hvor studentene har vurdert hverandres oppgaver og reflektert over egen KI-bruk. Kan mappevurdering være en løsning som både øker læringsutbyttet og reduserer risikoen for KI-generert juks?

Øyvind Henriksen
Universitetet i Innlandet

2: Lur eller lurt av AI? Viktigheten av lokale fuskeutvalg og eksempler på organiseringen av dem.

For at vi skal kunne møte utfordringene AI stiller utdanningene våre overfor, er det viktig å ha et erfarings- og kunnskapsgrunnlag for valgene vi tar, og ikke bare handle ut fra frykt og antakelser. Som erfaren sensor ved flere institusjoner har jeg opplevd at mistanker om fusk ikke følges opp, med ulike begrunnelser. Jeg argumenterer for at det er viktig å bringe mistanker inn for lokale fuskeutvalg, uavhengig av hva utfallene blir, og vil gi eksempler på hvordan de kan organiseres.

Kristine Helen Korsnes
UiT Noregs arktiske universitet

Sesjon 1B

måndag 12.00–12.45
Rom: R3

1: "Din fremtid, Ditt valg" - Hvordan motivere gutter med minoritetsbakgrunn til å ta høyere utdanning?

Høyskolen Kristiania arrangerte et seminar i samarbeid med Bydel Gamle Oslo, SaLTo, Somalisk Studentforening, Generasjon-til-Generasjon og Ung Plattform for å inspirere gutter med minoritetsbakgrunn til å ta høyere utdanning. Målet var å redusere sosial utenforskap og risikoen for rekruttering til kriminelle miljøer. Gjennom inspirerende foredrag og personlige historier fra lokale forbilder, ønsket vi å øke motivasjonen og troen på fremtiden for disse ungdommene. På Læringsfestivalens tiårsjubileum vil vi presentere seminaret "Din fremtid, Ditt valg" og invitere til en diskusjon om hvordan utdanningsinstitusjoner kan rekruttere og motivere gutter med minoritetsbakgrunn.

Jannicke Johansen
Høyskolen Kristiania

2: Undervisningsstøtte til studenter som har norsk som andrespråk: Erfaringer, utfordringer og tiltak for å lykkes

N2-studenter lærer tre språk parallelt; norsk som andrespråk, akademisk språk og faglige begreper og terminologi. Flerspråklige studenter har ofte i tillegg til manglende norsk kunnskaper, manglende begrepsforståelse, samt manglende kunnskap om læringsstrategier og krav. Dette kan være årsaken til svakere fullføringsprosent.

Tiltak:
Utforsket mulighetene for N2 studentene ved Kristiania Kontaktperson for N2-studentene opprettet. Blande N2-studentene med studenter som har norsk som førstespråk i seminarer Ansette tidligere N2-student(er) som studentassistenter for gruppeundervisning

Resultat:
Få studenter meldte seg på gruppeundervisning. Vi tok derfor kontakt med studentene som strøk til eksamen første semester på biomedisin for undervisning mot kontinuasjonseksamen. Resultatene er positive.

Hilde Skjerve
Høyskolen Kristiania

Medforfattarar:
Anette Sørensen og Nina Julie Verket
Høyskolen Kristiania

Sesjon 1C

måndag 12.00–12.45
Rom: R22

1: Tale til tekst-teknologi og dialogrammen som møtepunkt for skriving og samtale i prosessorienterte læringsforløp

Bli med på en praktisk økt der du får testet hvordan tale til tekst-teknologi kan bidra til en produktiv vekselvirkning mellom muntlig dialog og skriftlig tekstskaping. Dialogrammen er en innovasjon og en metodikk som kan brukes på mange nivå og på flere fagområder i utdanningskontekster. Dialogrammen bygger bro mellom samtalen og skriving og utnytter både dialogens og skrivingens styrker og egenskaper. Dialogisme og scaffolding er teoretiske og didaktiske utgangspunkt for dialogrammen. Sesjonen avsluttes med en diskusjon om dialogrammens potensiale og mulige svakheter. Deltakerne trenger pc eller liknende verktøy med tilgang på Word eller Google Docs.

Siv Sørås Valand
Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo

Merete Hellner og Maren Eika
Asker kommune, ungdomsskole

Sesjon 1D

måndag 12.00–12.45
Rom: R23

1: Forskning på læringsprosesser i høyere kunstutdanning

Denne presentasjonen holdes av en forskergruppe ved Institutt for scenekunst, Høyskolen Kristiania i Oslo. Vi har en felles interesse i å forske på undervisning i praktiske og utøvende kunstfag, mer spesifikt dans og musikkteater, med et spesielt fokus på kroppslig læring. Hovedspørsmål for presentasjon er: Hvordan kan vi, som undervisere og forskere innenfor scenekunstfag, forske på undervisning og lære om læring? Dette belyses gjennom deling av erfaringer og resultater fra ulike forskningsprosjekter. Videre vil vi invitere deltagerne til kritisk og kreativ refleksjon om metodiske tilnærminger til å forske på undervisning. Vi håper på fruktbar utveksling på tvers av fagfelt!

Irene Velten Rothmund, Katja Bjørneboe, Anne Cecilie Røsjø Kvammen og Hilde Rustad
Høyskolen Kristiania

Sesjon 1E – rundeborddiskusjon

måndag 12.00–12.45
Rom: D1-185

Omvendt undervisning – når vi studentene? Deling av erfaringer, diskusjon om muligheter og begrensninger.

Med et ønske om hjelpe studentene til å jobbe mer aktivt med temaer innen fysikk og kjemi har vi lagt om undervisningen og bruker omvendt undervisning istedenfor tradisjonelle forelesninger. Det er etter hvert flere som benytter slike pedagogiske strategier i ulike emner på universitets og høyskolenivå, men når vi studentene slik at de oppnår ønskede læringsmål? Dette blir en rundebordsdiskusjon hvor erfaringer med omvendt undervisning kan deles og diskuteres. Dette inkluderer diskusjon rundt gode strategier, smarte løsninger, utfordringer, hvordan møte utfordringene og om deler av aktivitetene skal gjøres obligatorisk for å få studentene til å delta i læringsaktiviteter på campus.

Kristin Solum Steinsbekk og Guri Sivertsen Korpås
NTNU

Sesjon 2A

måndag 13.45–14.30
Rom: R2

1: Hvordan kan vi sikre god kvalitet i undervisningen uavhengig av type kursformat?

Universiteter tilbyr nå ulike kursformater som heltidsstudier, hybridstudier og fjernundervisning. Dette prosjektet sammenligner effektiviteten av disse formatene innen samme læringsutbytte. Studentene velger format ved semesterstart og deltar i det valgte formatet hele semesteret. Alle formatene deler noen ressurser, men har også dedikerte ressurser. Studien vurderer undervisningskvalitet basert på læringsutbytte, studentenes egenvurdering, motivasjon, samarbeid, engasjement og tilfredshet. Studien består av to faser: etablering av kriterier og prinsipper, og innsamling av kvalitative data om studentenes erfaringer. Resultatene kan hjelpe utdanningsinstitusjoner med å optimalisere undervisningsmetoder og utvikle retningslinjer for hybrid- og fjernundervisning.

Marcin Fojcik
Høgskulen på Vestlandet

Medforfattarar:
Dorthea Sekkingstad, Lars August Hafting Kvestad, Gunilla Kula, Bjarte Pollen og Irene Sjursen
Høgskulen på Vestlandet

2: Omvendt undervisning i juridiske fag ved fengselsbetjentutdanningen

Vi har innført omvendt undervisning i juridiske fag ved fengselsbetjentutdanningen. Tradisjonelle forelesninger er nå byttet ut med korte undervisningsfilmer og e-læringskurs. I tillegg møtes aspirantene i oppgaveseminar hvor faglærer er til stede. Her får de utlevert en praksisnær case eller en teoretisk oppgave, som de løser i små grupper på tre til fire personer. Faglærer fungerer som veileder og tilrettelegger for diskusjoner og refleksjon rundt oppgavene. Aspirantene er svært fornøyde med undervisningsopplegget, og vi ser en reduksjon i antall stryk. Vi vil presentere vår undervisningsmodell og inviterer til diskusjon og erfaringsdeling om bruk av omvendt undervisning.

Birgitte Langset Storvik og Maria Mæhlumshagen
Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter KRUS

Sesjon 2B

måndag 13.45–14.30
Rom: R3

1: Chatboter som støttestrukturer for læring

Prosjektet «KI som støttestrukturer for læring i nettbaserte studier» utvikler fagspesifikke chatboter som lar studenter «snakke» med pensum. Ved hjelp av Retrieval-Augmented Generation (RAG) tilpasses språkmodeller for å gi faglig presise svar. Prosjektet ledes av førstelektor Magnus Nohr (HiØ) i samarbeid med SIKT og har som mål å forbedre læringsopplevelser, effektivisere veiledning og utforske standardisering av løsninger for utdanningssektoren. Presentasjonen deler erfaringer fra pilotfasen våren 2025, og deltakerne får teste chatbotene. Prosjektet er tilknyttet forskningsprosjektet «Digital Navigators: Exploring Students' Use of AI in Enhancing Online Learning Experiences» og involverer forskere fra HiØ og UiT.

Magnus Nohr
Høgskolen i Østfold

2: Botulph i klasserommet: Nye muligheter og pedagogiske utfordringer med KI-støttet læring

Hva er de pedagogiske utfordringene når vi skal styrke AI-kompetanse? Hvordan oppfordrer vi studenter til å være åpne om AI-bruk, samtidig som de føler seg trygge på å anvende teknologien riktig? Vi introduserte «Botulph», en digital tvilling-professor trent på kursmaterialet, for å veilede studentene innenfor og utenfor klasserommet. Overraskende nok viste eksperimentet at studenter syntes det var vanskeligere å samhandle meningsfullt med en integrert AI-løsning enn å misbruke den til juks i andre kurs. Dette belyser kompleksiteten ved menneske–AI-interaksjon og behovet for pedagogiske strategier som fremmer etisk og kritisk bruk av AI-verktøy.

Ørjan Landfald, Jan Ketil Arnulf og Elisabeth Holien
Handelshøyskolen BI

Sesjon 2C – Verkstad

måndag 13.45–14.30
Rom: R22

Meistringslæring: Inspirasjonsverkstad

Denne inspirasjonsverkstaden gir ein rask intro til eit eksisterande emneopplegg med meistringslæring, og deretter blir det arbeid ved gruppebord inndelt etter deltakarane sine interesser. Til dømes somme gruppebord for å skissere mogelege opplegg for meistringslæring i deltakarane sine eigne emne, andre gruppebord for å diskutere ulike aspekt ved meistringslæring.

Guttorm Sindre
NTNU

Sesjon 2D

måndag 13.45–14.30
Rom: R23

1: Å veilede veiledere – hvordan utvikle kompetanse i internasjonale, digitale mentorprogrammer

Noroff fagskoles internasjonale mentorprogram utvikler veilederkompetanse hos mentorer fra Norge og Sør-Afrika gjennom digitale workshops. Én mentor fungerer som veileder, én som veisøker, mens resten observerer og diskuterer styrker, utfordringer og læringspunkter. Digitale verktøy gir fleksibilitet og inkludering, men krever bevisst arbeid for å bygge tillit og trygghet i samarbeidet. Kulturelle forskjeller har beriket diskusjonene, men utfordrer også forståelsen av maktforhold og tilbakemeldingskultur. Mentorprogrammet viser hvordan refleksjonsbaserte aktiviteter og tilpassede metoder kan styrke individuell og kollektiv veilederkompetanse, samt hvordan digitale rom kan brukes for læring og utvikling på tvers av kultur og geografi.

Siri Rutlin Harildstad
Noroff fagskole

2: Arbeidslivet som læringsarena- refleksjoner rundt mentorrollen

Vi ønsker å dele erfaringer fra digital mentoropplæring. Arbeidslivet er en viktig arena for personlig og faglig utvikling. Mentorer, ofte faglig dyktige kolleger, fremmer kollektiv læring og trenger styrking av sin veiledningskompetanse. Mentoropplæringens pedagogiske design inkluderer digitale selvstudier, refleksjon og praktiske webinarer, som gir praktisk trening i mentorrollen og veiledning. Vår pedagogiske tilnærming er forankret i konstruktivisme, sosiokulturelt læringssyn og konnektivisme.

Lucie Furulund
Universitetet i Innlandet

Unni Høsøien
OsloMet

Sesjon 2E – rundeborddiskusjon

måndag 13.45–14.30
Rom: D1-185

Hvordan lykkes med emnedesign – hindringer og strategier for å overkomme disse

I denne rundebordsdiskusjonen vil du få presentert ulike visuelle tilnærminger som kan benyttes til planlegging av undervisning innenfor UH-sektoren. Deltakere gis en kort introduksjon, etterfulgt av erfaringsdeling og gruppediskusjoner. Denne økten er aktuell for alle som er nysgjerrig på hvordan man kan støtte og fasilitere fagmiljø i utvikling av egen undervisning.

Kari Anne Røren, Torbjørn S. Jacobsen, Ole Solbjørg og Veruska De Caro-Barek
NTNU

Sesjon 3A

måndag 14.45–15.30
Rom: R2

1: Parallell eller sekvensiell undervisning? Et institusjonelt eksperiment.

BI har latt 40 studenter på bachelorprogrammet i økonomi og administrasjon gjennomføre første semester (fire kurs) i sekvens heller enn parallelt. De andre studentene på studieprogrammet gjennomførte semesteret som vanlig. Demografiske data, digitale aktivitetsdata fra gjennomføringen, eksamenskarakterer, kursevalueringer, spørreundersøkelser og gruppeintervjuer har blitt samlet inn for å danne et mest mulig helhetlig bilde av både positive og negative konsekvenser av sekvensiell kursgjennomføring. Både undervisere og studenter rapporterer om positive erfaringer og innledende funn antyder at også nøkkeltall som snittkarakter og strykprosent bedres ved sekvensiell kursgjennomføring. Samtidig er alle involverte parter bekymret for endret risikobilde ved sykdom.

Tor Einar Møller
Handelshøyskolen BI

Medforfattarar:
Christian Andvik
Handelshøyskolen BI

2: Bruk av læringsanalyse for å systematisere innsikt i førsteårsstudenters kursprogresjon

Høsten 2024 fikk 420 studenter i kurset Business Communication: Culture and Ethics tre personlige rapporter med tips og råd basert på sin egen digitale aktivitet i kurset. Tilbakemeldingene var baserte på hvilke uttrykk for digital studentatferd som hadde sterkest korrelasjon med eksamenskarakter i 2023. Denne intervensjonen har hatt sterkt fokus på institusjonell læring. Samtidig har den ovafor studentene hatt to suksesskriterier: kvantitativt i form av digital aktivitet og til slutt eksamenskarakter, og kvalitativt i form av mottakelse, bruk og omtale, for eksempel gjennom kursevalueringer. Lærdommene har resultert i en ny versjon av aktivitetsrapporten som også vil presenteres her.

Tor Einar Møller og Mark Brown
Handelshøyskolen BI

Sesjon 3B

måndag 14.45–15.30
Rom: R3

1: Studentpaneler: Erfaringer med studentmedvirkning fra SAMMEN-prosjektet

Engasjere studenter som tar aktiv del i sitt eget studieløp styrker læringsmiljøet og det akademiske fellesskapet ved utdanningsinstitusjonen. Prosjektet «SAMMEN om læring» involverer studenter i den faglige og sosiale utviklingen av utdanningstilbudene ved Institutt for medier og kommunikasjon (UiO). Gjennom prosjektet er det blitt gjennomført en rekke tiltak for å involvere studentene, hvor et av de viktigste tiltakene er etableringen av studentpaneler. I denne presentasjonen vil masterstudenter og vitenskapelige assistenter ved SAMMEN-prosjektet dele erfaringer om studentmedvirkning gjennom studentpaneler.

Maren Braut og Karine Jonsrud Pedersen
Universitetet i Oslo

Medforfattarar:
Axel Sit
Universitetet i Oslo

2: KI som skremmer og engasjerer: Hvordan utvikle og fasilitere en workshop om KI innen HumSam-fag?

BLINK Læringshub har utviklet workshops for undervisere for å åpne diskusjonen rundt bruk av generativ kunstig intelligens innen humanistiske og samfunnsfaglige studieprogram. Målet med workshopen er å engasjere ansatte i faglige diskusjoner om hvordan det er mulig å møte den hurtige utviklingen av teknologien. Workshopen fasiliteres av læringsassistenter fra ulike masterprogram innen humaniora, samfunns- og utdanningsvitenskap, og tilpasses fagmiljøenes behov. Gjennom vår presentasjon av workshop-opplegget vil deltakerne under Læringsfestivalen bli kjent med måten vi jobber med læringsstøtte og bli inspirert til å bruke studentansatte i oppgaver som omhandler emnedesign og kvalitetsarbeid for studieprogram. Se også ntnu.no/blink.

Ulrikke Tunby
NTNU

Medforfattarar:
Caroline Nilstad, Frida Englund Sandvik og Thomas Kalvik
NTNU

Sesjon 3C – verkstad

måndag 14.45–15.30
Rom: R22

Vurdering som en mekanisme og et utgangspunkt for kvalitetsheving i et emne

For masteremnet Eksperter i team (EiT), ligger ansvaret for undervisning og vurdering hos over 90 faglærere på tvers av NTNUs fakultet, mens vi i fagseksjonen for EiT har det overordnede ansvaret for emneutvikling. I måten EiT er organisert på møtes erfaringer, pedagogikk og vurderingsfaglig kompetanse på tvers av enheter og fagpersoner, og former vurderingspraksisen og emnedesignet. I workshopen ønsker vi å formidle noen oppdagelser vi som emneutviklere har gjort om vurderingens rolle i emneutvikling, og invitere inn andres erfaringer, dilemmaer og oppdagelser i en faglig dialog om vurdering i høyere utdanning og vurderingens plass i kvalitetsheving i utdanning.

Martha Kalvig Anderson og Lars Bjørnar Skancke
NTNU

Sesjon 3D

måndag 14.45–15.30
Rom: R23

1: Utvidet praksis i Lærerutdanningene

Faglig råd for Lærerutdanning leverte i desember 2024 et oppdrag om utvidet praksisbegrep til Kunnskapsdepartementet. Oppdraget ble levert som en nettside: https://nettsteder.regjeringen.no/frlu/utvidet-praksis/. Tradisjonelt har praksis i Lærerutdanningene blitt forstått som antall rammeplanfestede dager ute i barnehager og skoler. Basert på forskning, eksempler fra norske lærerutdanningsinstitusjoner og dialog med ulike aktører har Faglig råd for Lærerutdanning 2025 utformet anbefalinger for fremtidens lærerutdanning. Sentralt står et utvidet praksisbegrep. Utvidet praksis handler om å rette oppmerksomheten mot læringsformer og -aktiviteter som til sammen gir høy grad av yrkesnærhet, og som gir lærerstudenter et utvidet og erfaringsbasert repertoar i møte med yrkets mange oppgaver.

Tove Thommesen
Faglig råd for Lærerutdanning 2025

Medforfattarar:
Andreas Lund og Siw Skrøvset
Faglig råd for Lærerutdanning 2025

Sesjon 3E – rundeborddiskusjon

måndag 14.45–15.30
Rom: D1-185

Studentaktiverende vurderingsformer

Med utgangspunkt i erfaringer fra prosjektet SAMMEN om læring ved Institutt for medier og kommunikasjon (IMK), Universitetet i Oslo, vil vi invitere til en rundeborddiskusjon om hvordan ulike vurderingsformer i høyere utdanning kan bidra til økt studentaktivering og læringsutbytte.

Kjetil Rødje og Trine Syvertsen
Universitetet i Oslo

Sesjon 4A

måndag 16.00–16.45
Rom: R2

1: Tverrprofesjonell samarbeidslæring i studentteam - utvikling og pilotering av en kunnskapsbasert praksismodell i kommunal døgnrehabilitering

I presentasjonen presenteres erfaringer og resultater fra gjennomføring av en pilot på en praksismodell for tverrprofesjonell samarbeidslæring i kommunal døgnrehabilitering. Gjennom praksis våren 2024 og 2025 har studenter fra fysioterapeut-, sykepleie-, ergoterapeut- og vernepleierutdanningen v/NTNU jobbet tett sammen i faste studentteam over en praksisperiode på 8 uker der hvert team har hatt hovedansvar for 4 pasientforløp. Studentteamene har fått veiledning som team og har vært fulgt opp av et tverrprofesjonelt veilederteam som har jobbet tett sammen. Basert på erfaringer og resultater fra piloten legges det opp til å diskutere suksesskriterier og forutsetninger for en robust tverrprofesjonell praksismodell.

Gunhild Kippe Sæther
Trondheim rehabiliteringssenter

Medforfattarar:
Daniel Solheim, Pernille Thingstad, Ingeborg Frostad Liaset og Jenny Kvaale
Trondheim Rehabiliteringssenter
Anne Siri Stornes, Birgitta Hansen Lunde, Randi Granbo og Siri Brændvik
NTNU

2: Fasilitering av studentaktiv læring og refleksjoner gjennom debriefing

Debriefing i form av tilbakemelding og framovermelding kan fasilitere studentaktiv læring og refleksjoner i ulike læringsaktiviteter. Vi ønsker å dele erfaringer med å benytte denne metoden i forbindelse med ferdighetstrening og simulering for andreårsstudentene ved Bachelor i ergoterapi.

Ann-Kristin G. Elvrum og Eli Langørgen
NTNU

Sesjon 4B

måndag 16.00–16.45
Rom: R3

1: From Chalkboard to Screen: How Video is Making Education Smarter and More Engaging!

Med over 200 videoer og 13 års erfaring har videobaserte læringsressurser revolusjonert undervisningen i høyere utdanning. Utforsk hvordan interaktive forgreningsvideoer, live-streaming med TeachUs-metoden og AI- og VR-teknologi kan engasjere studenter og tilrettelegge for tilpasset læring. Gjennom konkrete eksempler og forskningsbaserte innsikter viser vi hvordan slike verktøy styrker forståelse og motivasjon. Få inspirasjon til å transformere din undervisning og oppdag hvordan digitale løsninger kan bli en naturlig del av fremtidens pedagogikk.

Tonje Jin
NTNU

2: Enhancing Chemical Engineering Education through Augmented Reality Applications

Beskrivelse kommer

Hanna Katariina Knuutila
NTNU

Medforfattarar:
Lorena Claudia de Souza Moreira
Federal University of Bahia
Carine Rebello og Idelfonso B. R. Nogueira
NTNU

Sesjon 4C – strikkepresentasjon og diskusjon

måndag 16.00–16.45
Rom: R22

1: Effekten av strikking på læring av en forelesningssituasjon, en randomisert kontrollert studie

Velkommen til strikking og læring! Forskning bekrefter at strikking er en aktivitet som har sterk positiv effekt på mental helse og velvære. Men er det å strikke i en forelesning positivt eller negativt for læring? Dette har vi undersøkt i en randomisert kontrollert studie med kryssoverdesign. I denne sesjonen vil vi presentere noen foreløpige funn fra studien, samtidig som vi selv, og de av deltakerne som ønsker det, også strikker og diskuterer erfaringer med strikking, læring og mental velvære. Ta gjerne med deg egen strikking i denne sesjonen hvis du ønsker det.

Ingvild Saksvik-Lehouillier og Astrid Gullhav Dauderis
NTNU

Medforfattar:
Håvard R. Karlsen
NTNU

Sesjon 4D – rundeborddiskusjon

måndag 16.00–16.45
Rom: R23

Involving industry representatives in student projects using technology

Neither project-based learning nor technology-enhanced learning are innovative in higher education, but how can we do blended-project-based learning (BPBL) with the aim of involving industry representatives into the learning process? BPBL is the application of project-based learning in a blended environment. It combines an online learning model with F2F interactions supported by project-based learning. Project work is typically divided into phases (Initiation, Design, Implementation, Testing, Finalization), and the need and the opportunities of including industry representatives will vary in different phases. In this session, we will discuss how experts from the industry can be involved in the different phases of student projects, technologies that facilitate this collaboration, and possible actions / opportunities / administrative challenges with proposed solutions.

Line Kolås, Aamna Rais Ahmed og Robin Isfold Munkvold
Nord universitet

Sesjon 4E – rundeborddiskusjon

måndag 16.00–16.45
Rom: D1-185

Muntlig eksamen - erfaringer, tips og triks!

Etter innføringen av ny studieplan ved Master i spesialsykepleie ved NTNU i 2023, er muntlig eksamen tatt inn som vurderingsform, og denne vurderingsformen ble gjennomført for første gang høsten 2024. Våre studenter møter nå ulike vurderingsformer i løpet av sitt masterstudium; skriftlig skoleeksamen, semesteroppgave, muntlig eksamen, Masteroppgave med justerende muntlig, samt praksisvurdering. I denne rundeborddiskusjonen vil jeg dele mine erfaringer knyttet til gjennomføring av muntlig eksamen i emnet SYT3531 - Intensivsykepleie 2 ved Master i spesialsykepleie, studieretning intensiv, campus Trondheim. Kom gjerne og del dine erfaringer eller ideer, og bli i rundeborddiskusjonen knyttet til muntlig eksamen!

Tove Engan Paulsby
NTNU

Sesjon 5A

tysdag 09.00–09.45
Rom: R2

1: Filmfestival: erfaringer og refleksjoner

Førstesemesterstudenter på ingeniørstudiet i kjemi ved NTNU har de to siste årene hatt et gruppeprosjekt med en praktisk case der hver gruppe lager en kort film som presenteres for medstudentene på en «filmfestival». Det å lage film krevde at studentene planla arbeidet og filmen tidlig i prosessen. Filmene dokumenterte det studentene hadde gjort på en god måte, var underholdende og kreative. Vi vil snakke om hva det å lage film krever av studentene, gi tips til hva faglærer må tenke på og hvilken hjelp studentene trenger, samt fortelle hvordan studentene opplevde det å lage film.

Iselin Grav Aakre og Ina Merete Stuen
NTNU

Medforfattarar:
Kjersti Kleveland og Lene Østby
NTNU

2: Plakat som gruppeprosjekt - hvordan få studentene engasjert og involvert i læringsprosessen?

For at studenter skal utvikle og øve på generiske ferdigheter som samarbeidsevne og kommunikasjon, brukes gruppeprosjekter ofte som læringsaktivitet. Her vil vi presentere to varianter av gruppeprosjekter som er gjennomført i første semester for ingeniørstudenter fra to ulike studieprogrammer. Hovedleveransen i gruppeprosjektene er en plakat, med to ulike variasjoner i prosjektgjennomføringe og presentasjon. Begge har inkludert medstudentvurdering, og en sluttvurdering fra faglærere. Vi vil her presentere de to prosjektdesignene med fordeler og ulemper, oppsummere studentenes tilbakemeldinger, og dele våre egne refleksjoner om hva vi mener er viktig for å lykkes med plakat som gruppeprosjekt.

Kjersti Kleveland og Ina Merete Stuen
NTNU

Medforfattarar:
Iselin Grav Aakre og Lene Østby
NTNU

Sesjon 5B

tysdag 09.00–09.45
Rom: R3

1: Når ekstern studiepraksis blir en flaskehals…

Det er krav til ekstern studiepraksis i ulike profesjonsstudier, samtidig er praksisplasser en mangelvare. Kan studentaktive læringsressurser, utviklet i samarbeid med praksisfeltet, bidra til at studenter oppnår påkrevde læringsutbytter? Er SAR, Student Aktiv Revisjon, et godt eksempel på dette? I SAR simulerer studentene kvalitetsarbeid på systemnivå, med kontekstuelt materiale fra medisinske laboratorier. SAR demonstrerer en smart bruk av praksisfeltet hvor de bidrar i planlegging og utviklingen av undervisningsopplegget, mens selve gjennomføringen foregår på Campus med ressurser fra utdanningen. Vi mener at denne prototypen på undervisning er spesielt egnet innen læringsutbytter med viktige praktiske elementer der ekstern studiepraksis er en flaskehals.

Ina Møller og Kristin Steinsbekk
NTNU

2: Profesjonsidentitet i helse- og sosialprofesjonsutdanningene; er det sammenheng mellom studenters profesjonsidentitet og studieprogresjon?

Denne studien undersøker utviklingen av profesjonell og tverrprofesjonell identitet blant helse- og sosialfagsstudenter ved NTNU. Ved bruk av Macleod Clark Professional Identity Scale (MCPIS-9) og analyser som to-utvalgs t-tester og multivariable regresjonsmodeller, ble det funnet en liten, men tydelig økning i profesjonell identitetsskår fra første til siste studieår (0,18 poeng). Tverrprofesjonell identitet viste en svakere økning (0,10 poeng). Økningen i profesjonell identitet var mer markant i både treårige bachelorstudier og seksårige profesjonsstudier. Resultatene antyder at profesjonell identitet etableres tidlig i studieløpet.

Aslak Steinsbekk
NTNU

Medforfattarar:
Ragna Stalsberg, Cathinka Thyness, Randi Juul, Beate André, Albertina Rusandu og Hilde Grimstad
NTNU

Sesjon 5C

tysdag 09.00–09.45
Rom: R22

1: Myter og fakta om utdanning og læring

Er alt vi tror vi vet om læring, sant? Bli med på en interaktiv og engasjerende sesjon der vi utfordrer myter om utdanning og utforsker hva forskningen egentlig sier. Gjennom fysisk og mental bevegelse skiller vi fakta fra fiksjon, diskuterer hvordan myter oppstår, og hvorfor de påvirker undervisningen vår. Målet er å inspirere til forskningsbasert undervisning som virkelig hjelper studentene å lære – og parkere mytene for godt. Dette blir en morsom, oppklarende og inkluderende opplevelse du ikke vil gå glipp av!

Oddlaug Marie Lindgaard og Bjørg Riibe Ramskjell
Nord universitet

Sesjon 5D – rundeborddiskusjon

tysdag 09.00–09.45
Rom: R23

Et økt mangfold på nettstudier – hvordan skal vi rigge oss for god kvalitet?

Stadig flere ønsker å studere på nett. Der nettstudentene tidligere var personer i jobb som ønsket videreutdanning, ser vi nå også studenter ferske fra videregående skole. I denne sesjonen ønsker vi å løfte frem en diskusjon og idémyldring knyttet til kvalitet i nettstudier når mangfoldet blant studentene øker, både i alder og forkunnskaper. Sesjonen tar utgangspunkt i funn fra en spørreundersøkelse gjort blant nettstudentene ved NLA Høgskolen høsten 2025 og egne erfaringer. Videre legges opp det opp til en diskusjon der publikum deler deres erfaringer og ideer: Hvordan skal vi sikre god kvalitet på nettundervisning i tiden fremover?

Hanne Kristin Dypedal og Astri-Birgitte Grimenæs
NLA Høgskolen

Sesjon 5E – rundeborddiskusjon

tysdag 09.00–09.45
Rom: D1-185

Bruker vi fullt potensiale av våre kreative kompetanser i uh-sektoren?

Kan alle ansatte nå sitt fulle potensial i våre organisasjoner? Er det noen systemiske hindringer som vi bør være bevisst om? Jeg vil rette oppmerksomheten mot samspillet mellom kommunikasjons- og multimedia-avdelinger og andre ansatte. Jeg inviterer til erfaringsdeling om hvilke organisasjonspraksiser som kan fremme et godt samspill mellom unike kompetanseprofiler innenfor kommunikasjon og medieproduksjon, og deres vitenskapelige kolleger. Som en introduksjon til samtalen vil jeg presentere eksempler der samskaping har vært produktivt, og mulige faktorer som har bidratt til det. Jeg kommer til å bruke referanser fra praksis ved senteret for læring og utdanning, LINK. Jeg vil også diskutere praksiser som kan hemme eller forhindre et produktivt samarbeidsklima. Til samtalen inviterer jeg fire kolleger fra UiO som jobber med kommunikasjon eller formidling, for å dele sine erfaringer og refleksjoner.

Tatsiana Komissarova
Universitetet i Oslo

Sesjon 6A

tysdag 11.00–11.45
Rom: R2

1: Lær om personlighet via brettspillet PersonalityCraft!

Personalitycraft er et nyskapende prosjekt for å designe et brettspill som underviser i sunne personlighetspsykologiske prinsipper – samtidig som det er morsomt og hyggelig for folk uten bakgrunn i psykologi. Vi forteller om utviklinga av brettspillet. Kom også innom oss på rom R90 hvor vi står fra 9-15 for å teste ut spillet eller se det bli spilt. Eller bare kom innom for å slå av en prat om brettspill og personlighetspsykologi!

https://hkarlsen.com/projects/personalitycraft/

Håvard Karlsen, Ingvild Saksvik-Lehouillier, Jonas Langset Hustad og Gunnar Örn Thordarson
NTNU

2: Sansenes resonans - Undervisningsvideo som aktiverer sansene og gir resonans i en akselererende tid.

Video er et medium som kan aktivere sansene og gi en opplevelse av tilhørighet og tilstedeværelse. Egenskaper som etterlyses av mange i et stadig akselererende samfunn. Vi ser nærmere på noen undervisningsvideoer som bruker lyd og bilde på en måte som lar oss leve oss inn i scenene, og gi en opplevelse av å ha vært med på steder og tatt del i en prosess. Med utgangspunkt i sosiologen Hartmut Rosas begreper om akselerasjon og resonans vil jeg påstå at denne typen filmer har en viktig funksjon som motgift mot fremmedgjøring i dagens stadig akselererende samfunn.

Audun Bjerknes
Universitetet i Oslo

Sesjon 6B

tysdag 11.00–11.45
Rom: R3

1: Virtuelle Labsimuleringer: Hva Motiverer Studentene til Å Delta?

Virtuelle simuleringer har blitt stadig mer brukt i undervisningen, spesielt i utdanninger som krever praktiske forsøk. Vi ønsket å undersøke hva som motiverer studentene til å gjennomføre labsimuleringer. I vårt prosjekt tilbød vi obligatoriske pre-lab simuleringer og frivillige post-undervisnings simuleringer. Resultatene viste at studentene hovedsakelig gjennomførte de obligatoriske simuleringene, mens de frivillige ble ignorert. Dette reflekteres også av at flertallet av studentene mener selv at simuleringene må være obligatoriske for at de skal prioritere dette. Andre parametere som mestringsevne, tidsforbruk m.m ble kartlagt. Vi håper å presentere prosjektet, dele erfaringer og resultater, samt skape diskusjon rundt bruken av virtuell simulering.

Meh Sameen Nawaz
Høyskolen Kristiania

Medforfattarar:
Madeleine E. Killingstad, Anders Nome, Lara Aqrawi, Jo Bruusgaard og Hilde Skjerve
Høyskolen Kristiania

2: Integrering av digital teknologi i læringsdesign: dybdestudie av fem emner i høyere utdanning

Digitaliseringen i høyere utdanning går stadig raskere, og pedagogisk bruk av digital teknologi er viktig for å skape gode læringssituasjoner for studentene. Mye forskning handler imidlertid om teknologien som sådan, fremfor den pedagogiske bruken, og det synes å være et behov for å gå fra teknologibasert tenkning til designbasert tekning. Som en del av prosjektet DIGITEK-HU har NIFU gjennomført en studie av fem emner, ved tre høyere utdanningsinstitusjoner, som benytter digital teknologi i sitt læringsdesign (f.eks. video, simulator, KI). Vi finner at integreringen av den digitale teknologien er nøye gjennomtenkt i alle emnene, men at teknologien spiller ulike roller. Med utgangspunkt i at integrasjonen av teknologi kan ta form som replika, supplement eller transformasjon, ser vi at begrunnelsene for, og intensjonen bak, integrasjonen varierer, og undervisere og studenter ser både muligheter og begrensninger knyttet til hva teknologien tilbyr, og slik sett hvilket utbytte integrasjon av de ulike digitale teknologiene gir.

Aslaug Louise Slette og Fride Flobakk-Sitter
NIFU

Sesjon 6C

tysdag 11.00–11.45
Rom: R22

1: Deg som formidler – hvordan få kontakt

Hva betyr det å være dirigent i undervisningen? Og hvordan forbereder du deg slik at du får kontakt med tilhørerne dine fra start? Gode forelesninger handler blant annet om å formidle et faglig innhold på en strukturert og levende måte. Dette er med på å skape et godt læringsmiljø som øker muligheten for læring hos studentene. Derfor er det viktig å ha fokus på hvordan du kan bli bevisst på din formidling i forelesningen, i seminarer og på konferanser. Da blir det gøyere for deg som underviser og mer engasjerende for dine studenter.

I denne økta vil vi jobbe praktisk, gjennom øvelser og diskusjon. Vi utforsker blant annet:

• Hvordan få kontakt
• Hva er en god start
• Hvordan bruke rommet
• Verbal vs. non-verbal kommunikasjon
• Hvordan bruke flere sider av deg selv som underviser

Kom og opplev hvor lite som skal til for å få en god start! Innholdet i denne sesjonen er en smakebit fra det universitetspedagogiske kurset “Dirigentrollen i undervisningen” som undervises av Siri Jønnum og Helene Aa. Christiansen ved Universitetet i Oslo. Lenke til kurset:
https://www.uio.no/link/universitetspedagogikk/modultilbudet/dirigentrollen.html

Siri Jønnum og Helene Christiansen
Universitet i Oslo

Sesjon 6D

tysdag 11.00–11.45
Rom: R23

1: BedreUndervisning

I denne presentasjonen vil du lære mer om BedreUndervisning, en åpen nettressurs med formål å understøtte vitenskapelige ansattes systematiske utvikling av pedagogisk praksis. Vi presenterer en kvalitativ case studie om erfaringer og bruk av BedreUndervisning, og diskuterer veien videre for nettressursen.

Fredrik Mørk Røkenes og Tatsiana Komissarova
Universitet i Oslo

2: Kollegaveiledning – betydning for utvikling av undervisningspraksiser og profesjonsfellesskap

Å undervisere i høyere utdanning kan være ensomt og utfordrende. Kollegaveiledning er tiltak som kan styrke profesjonsfellesskap, samarbeid og forbedre undervisningspraksisen. Kollegaveiledningstilbudet er utviklet gjennom samarbeid mellom Lokalt programansvarlige (LPA) og BIs Læringssenter, og gjennomføres i tre faser med førveiledning, observasjon og etterveiledning. Deltakere erfarer kollegaveiledning som nyttig og lærerikt, med behov for også individuell veiledning og mer tid til å arbeide med førveiledningsgrunnlaget, samt større omfang i avsluttende refleksjonsnotat. Viktig for å kunne gjennomføre kollegaveiledning, er støtte fra faglig og administrativ ledelse.

Hakim Lyngstadås
Handelshøyskolen BI

Medforfattar:
Nina Bjerketveit Ødegaard
Handelshøyskolen BI

Sesjon 6E – rundeborddiskusjon

tysdag 11.00–11.45
Rom: D1-185

Lokalt utdanningssnakk

Denne rundbordsdiskusjonen fokuserer på hvordan undervisere kan fremme samtaler om undervisning i sitt nærmiljø. Målet er å inspirere til lokale initiativer for kontinuerlig forbedring av undervisningskvaliteten gjennom samarbeid og læring fra kollegaer. Deltakerne vil dele erfaringer og utfordringer, og diskutere hvordan man kan bygge sterke, støttende nettverk for å skape en dynamisk og innovativ læringskultur.

Aslak Steinsbekk
NTNU

Medforfattar:
Rune Hjelsvold, Guri Sivertsen Korpås, Anne Torhild Klomstén og Heidi Libæk Wold
NTNU

Sesjon 7A

tysdag 12.45–13.30
Rom: R2

1: Sosial læring i nettstudier

Hvordan gi nettstudenter som bor geografisk spredt og studerer på ulike tider en opplevelse av å være del av et læringsfellesskap? Ved Høyskolen Kristiania prøver vi nå ut to ulike teknologier for å aktivisere studentene og sette dem i kontakt med hverandre. Vi legger vekt på diskusjon og samhandling framfor forpliktende samarbeid, da det er viktig for oss å opprettholde full fleksibilitet for studentene. I denne sesjonen deler vi våre erfaringer så langt, og ønsker deltakernes kommentarer og innspill på utfordringer vi har møtt.

Tove Kristiansen og Ida Bjørnevaag Merckoll
Høyskolen Kristiania

2: Gruppeledelse som undervisningspraksis – hva, hvordan og hvorfor?

Det blir mer og mer vanlig å organisere undervisningen på universitets- og høyskolenivå i grupper. Hva kan økt gruppelederkompetanse tilføre undervisningspraksisen vår? I opplæringen og oppfølgingen av studentansatte i Eksperter i team tar vi i bruk gruppeledelse for å skape et støttende, utforskende og levende læringsfellesskap. Jeg er spesielt interessert i praksis som legger til rette for erfaringsdeling og selv-refleksjon, og særlig kapasiteten til å romme egne og andres følelser som oppstår i ulike læringssituasjoner. Bidraget kan være til inspirasjon for de(n) som leder eller ønsker å lede grupper med to eller flere studenter som skal arbeide sammen over tid.

Hanne Charlotte Asbjørnsdatter Helgesen
NTNU

Sesjon 7B

tysdag 12.45–13.30
Rom: R3

1: VR-briller - et verktøy for å bedre studentenes ferdigheter til muntlig eksamen

Prosjektet undersøkte hvordan VR-briller kan brukes som hjelpemiddel for studenter til å forberede seg til muntlig eksamen. Problemstillingene som prosjektet søkte å besvare:

• Kan demonstrasjonsvideoer med VR-briller gjøre studentene bedre forberedt til muntlig eksamen?
• Kan VR-briller bidra til økt kunnskap og kommunikasjonsferdigheter på muntlig eksamen?

Studentene på emnet Motiverende kommunikasjon ble delt i to grupper. En gruppe fikk undervisning ved bruk av VR-briller i tillegg til forelesninger. I andre halvdel av emnekurset fikk den andre gruppen undervisning ved bruk av VR-briller. Resultatene fra prøveeksamen og ordinær eksamen ble sammenliknet for å se om nivåforskjellen fra prøveeksamen var utlignet.

Lars Erik Braaum
Høyskolen Kristiania

2: Virtuell læring, reell mestring – kan VR fremme læring i anatomi og fysiologi hos radiografstudenter?

Virtuell læring, - reell mestring: VR har vist som et godt verktøy for å fremme studentaktiv læring, læringstutbytteoppnåelse, læringsmotivasjon, og retensjon av fagmateriale i anatomi og fysiologi blant radiografstudenter. Det er viktig å gi studentene et læringsmiljø hvor de opplever mestring, trygghet og motivasjon. Refleksjonen og diskusjonene over læringsmaterialet fører til bedre forutsetninger for å sette det i en større sammenheng, og det er viktig at denne prosessen starter tidlig i studieforløpet. Hvordan kan du benytte VR for dine studenter for å bidra til økt læring og et tryggere læringsmiljø?

Jacqueline Kirsti Andersen og Ann Mari Gransjøen
NTNU

Sesjon 7C – verkstad

tysdag 12.45–13.30
Rom: R22

Workshop: Hva kan undervisere gjøre for å fasilitere studenters aktive deltagelse i synkron digital undervisning?

Studenters deltagelse og aktivitet i undervisningen er positivt både for læring og for det sosiale miljøet. Når seminarer og undervisning skjer digitalt kan dette kreve nye grep, både prosessuelt og teknisk. På Oslo Nye Høyskole har vi kartlagt ansattes holdninger til og erfaringer med synkron digital undervisning og seminarer. Vi har lyst til å dele disse resultatene og høre om andre underviseres erfaringer. Vi vil avslutte workshoppen med idemyldring der vi deler gode tips og smarte triks for å legge til rette for studentenes aktive deltagelse i synkrone digitale læringsrom.

Aste Herheim og Helene Samuelsen
Oslo Nye Høyskole

Sesjon 7D

tysdag 12.45–13.30
Rom: R23

1: Arbeidslivsrelevans i disiplinutdanninger - erfaringer med spillbasert læring i pedagogikkutdanningen

Ved pedagogikkutdanningen på Universitetet i Agder bruker vi læringsspill for å simulere realistiske case fra arbeidslivet. På plattformer som Twine og We are skaper vi engasjerende scenarioer som lar studentene reflektere, samarbeide og teste rollen som pedagog i trygge omgivelser. Spillene gir økt arbeidslivsrelevans og skaper meningsfulle erfaringer, men også viktige diskusjoner om forbedringe og bruken av digitale verktøy. Vi deler våre erfaringer og inviterer til dialog: Hvordan kan vi i UH-sektoren styrke arbeidslivsrelevansen i disiplinutdanninger? Bli med og utforsk fremtidens læringsmetoder!

Mathilde Dahlen Svendsen og Adina Marie Nydahl
Universitetet i Agder

2: Praksisnær og aktiv seminarundervisning for barnehagelærerstudenter i barnehager: Erfaringsdeling og fremtidsbilde - en fremtidsrettet (lærer)utdanning?

For å øke praksisnærhet, motivasjon og læring hos barnehagelærerstudenter ble undervisning flyttet til barnehager som NLA Høgskolen samarbeider med. En kollega fra fysisk fostring og meg (naturfag) valgte ut praktiske seminarer som var gjennomført på campus i en årrekke. I presentasjonen vektlegges studenterfaringer og refleksjon over faglige og didaktiske perspektiver på koplingen mellom praktisk gjennomføring og læring. Vi opplever at undervisning og læringsaktiviteter inspirerer og skaper engasjement for naturfag og fysisk fostring hos studenter, ansatte i lærerutdanningsbarnehager, barna og NLA lærerne. Kan denne undervisningsmåten bli en integrert del av lærerutdanning og andre utdanninger som dyktiggjør for praktisk arbeid?

Sigve Ladstein
NLA Høgskolen

Medforfattar:
Ole-Vinjar Egeland
NLA Høgskolen

Sesjon 7E – rundeborddiskusjon

tysdag 12.45–13.30
Rom: D1-185

Meritterte undervisere - veien videre

Selv om meritteringsordningen ennå er relativt ny i norsk høyere utdanning, viser foreløpige rapporter og forskning på ordningen ganske entydig at den innfrir intensjonene om individuell anerkjennelse og økt status for undervisning, men fremdeles representerer et uutnyttet potensial som tiltak i organisasjonenes strategiske arbeid med å fremme utdanningskvalitet, og som bidrag til fagfellesskap og kollektive løft i organisasjonen. Hvilket potensial er det de meritterte ikke innfrir - og hvordan kan dette realiseres? Det inviteres til diskusjon der et underliggende formål er at vi sammen bidrar i utviklingen av en kvalitetskultur.

Kristine Helen Korsnes
UiT Noregs arktiske universitet