• Hvordan kan god kondis beskytte mot livsstilssykdommer?
• Kan litt trening bedre energiomsetningen i musklene?
• Friske unngår oftere hjerteinfarkt når kondisen er god
• Er makspulsen høyere når kondisen er dårlig?
• Motiverende samtaler hjelper slagpasienter med å opprettholde fysisk aktivitet
• 4x4-intervaller er også effektivt ved psoriasisleddgikt
• Demensrisikoen er høyest for fysisk inaktive som sliter psykisk
• Forbedrer intervalltrening hjertefunksjonen mest ved hjertesvikt?
• Økning i PAI over tid kobles til lavere helserisiko
• Hva slags trening foretrekker eldre?
• Reverserer trening svekkelser i musklene ved diastolisk hjertesvikt?
• Også hjertepasienter lever lenger med 100 PAI
• Bør man trene hvis man har atrieflimmer?
• Hvilke eldre slutter å følge et treningsprogram?
• Påvirker været aktivitetsnivået til eldre?
• Kan fysisk aktivitet hindre atrieflimmer?
• Kan trening hindre at overvektige gravide får barn med svakere hjerter?
• Dør fysisk aktive sjeldnere av demens?
• Hvorfor og hvordan trene med røykebein?
• Spreke og glade lever lenger
• Hjertepasienter lever lenger hvis de er fysisk aktive over tid
• Hjertesvikt: Størst økning i oksygenopptak etter intervalltrening
• Effektiv intervalltrening for barn med fedme
• Intervalltrente rotter slapp unna atrieflimmer
• Bør hjertepasienter trene dagen før de skal opereres?
• Barn med fedme styrker svake hjerter med trening
• Avslører mekanismer bak svekket hjertefunksjon ved hjertesvikt og fysisk aktivitet

• Hvorfor får noen bedre resultater av samme trening?
• Er det for seint å begynne å trene når man har diastolisk hjertesvikt?
• Hvor sprek er en gjennomsnittlig 70-åring?
• Hvordan hindre at høyt blodtrykk stresser og skader hjertet?
• Blir man ekstra sulten av intensiv intervalltrening?
• Hvorfor har eldre utholdenhetsutøvere så lav hvilepuls?
• Alternativ metode måler kondis hos overvektige barn
• Kan mikromolekyler forklare hvorfor trening hindrer hjertesykdom?
• Er fedme og dårlig kondis farlig?
• Hvorfor har enkelte med røykebein negativ effekt av trening?
• Melkesyre kan gjøre hjernen friskere
• Mer metabolsk syndrom blant inaktive eldre
• Kan enkle styrketester avsløre hjerterisiko for eldre kvinner?
• Kan man trene bort skadene av røyking på hjertet?
• Er egentlig lange telomerer bra for hjertet?
• Derfor anbefaler vi intervalltrening!
• Senker trening betennelse for pasienter med diabetes?
• Hvorfor bør fastleger teste lungekapasiteten til eldre?
• Svakere hjerter hos overvektige ungdommer med dårlig kondis
• Kan leggtrening hjelpe pasienter med røykebein å gå lenger?
• Utmattende trening kan svekke hjertet akutt
• Kan man sitte mye stille så lenge man samler nok PAI-poeng?
• Sprint-stakeintervaler forbedrer overkroppsstyrke og kondis i langrenn
• Hvordan er kondisen til folk rundt omkring i verden?
• Intervalltrening bedrer søvnapné
• Er 4x4-intervaller bra ved hjertesvikt?

• Er eldre flest så aktive som vi ønsker?
• Kondiskalkulatoren anbefales av amerikanske eksperter
• Hvor godt beregner Kondiskalkulatoren sykdomsrisiko?
• Lever lenger med 100 PAI
• Når på døgnet er eldre med utmattelse minst aktive?
• Spesifikk leggtrening gir akutt effekt ved røykebein
• Er stillesitting farlig for eldre som har god kondis?
• Mindre svekket muskulatur ved diastolisk hjertesvikt
• Snusere som ikke trener har svekket blodårefunksjon
• Intervalltrening bedrer kalsiumhåndtering og reverserer svekket hjertefunksjon
• Hva slags kondisjonstrening har størst effekt ved fedme?
• Trening bedrer viktige prosesser inne i syke hjertemuskelceller
• Egner spørreskjema seg til å finne personer med hjerteflimmer?
• Hvor nøyaktige er håndleddsbaserte pulsklokker?
• Litt trening kan gi pasienter med diabetes bedre kondisjon
• Avslører hjerteinfarktrisiko med blodprøve av mikro-RNA
• Hvordan bør man forberede seg til konkurranse på 1800 meters høyde?
• Bør barn og unge med CP trene intervaller?
• Diabetes: Trening normaliserte svekket hjertevridningsbevegelse
• Kan svekket blodårefunksjon forårsake hodepine?
• Slik finner du din VO2max nøyaktig på tredemølla
• Reduserte atrieflimmer med intervalltrening

Jo lavere hvilepuls man er genetisk disponert for å ha, jo høyere er risikoen for å få atrieflimmer. Genetisk lav hvilepuls er nedarvet tilfeldig og dermed ikke påvirket av livsstils- og miljøfaktorer som kan endre hvilepulsen. Dermed kan vi med nokså stor sikkerhet si at det er lav hvilepuls i seg selv som øker risikoen for framtidig hjerteflimmer.

Tidligere studier har bekreftet 46 genvarianter som kobles til lav hvilepuls, og disse var utgangspunkt for analysene våre. I studien har vi undersøkt gener og annen helsedata for nesten 70 000 kvinner og menn som deltok i Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag mellom 1995 og 2008. Vi har også gjort de samme undersøkelsene med data fra UK Biobank, hvor over 430 000 briter bidro mellom 2006 og 2010.

Innen 2016 hadde rundt 7000 trøndere fått bekreftet atrieflimmer, mens mer enn 20 000 briter fikk flimmer innen 2021. De som var genetisk disponert for lavest hvilepuls, hadde høyest risiko. For hvert pulsslag høyere hvilepuls sank risikoen med 4–5 %. Svært få personer var genetisk disponert for høyere hvilepuls enn 90, så vi kan ikke si om risikoen for hjerteflimmer fortsetter å synke også ved hvilepulsverdier over 90.

Selv om høy hvilepuls i seg selv ser ut til å beskytte mot hjerteflimmer, er det ikke slik at de som har høyest hvilepuls i befolkningen, også er de som har lavest risiko for å få hjerteflimmer. Både hvilepuls og risiko for hjerteflimmer påvirkes nemlig også av hvordan vi lever, for eksempel via blodtrykk, BMI, røykevaner og fysisk aktivitetsnivå. Hvis man studerer sammenhengen mellom hvilepuls og hjerteflimmer helt uten å ta høyde for disse faktorene, er det de som har hvilepuls mellom 60 og 80 – målt sittende på dagtid – som har lavest sannsynlighet for å få hjerteflimmer.

Les hele forskningsartikkelen:
Insight into the relationship between resting heart rate and atrial fibrillation: A Mendelian Randomization study

Tidsskrift: Europace
Publisert 5. oktober 2023

Tilbake til toppen

Jo bedre estimert kondis, jo lavere er risikoen for å måtte gjennomgå en hjerteklaffoperasjon de neste tiårene. En slik operasjon gjennomføres ved alvorlig aortastenose, hvor aortaklaffen er forkalket og trang og må erstattes. Studien viser også at de som har gjennomgått en slik operasjon, lever lenger dersom de har god kondisjon i utgangpunktet.

Studien inkluderer 57 214 menn og kvinner som var hjertefriske da de deltok i Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag midt på 1990-tallet (HUNT2) og/eller i 2006–2008 (HUNT3). Innen 2018 hadde 102 fått operert inn ny hjerteklaff, og 35 av disse døde innen april 2020.

Vi benyttet Kondiskalkulatoren til å beregne kondisjonsnivået til deltakerne. For hver økning på 3,5 kondisjonstall – også kalt 1 MET – var risikoen for operasjon 15 % lavere. De 20 % som hadde best estimert kondisjon for alderen, hadde mer enn halvert risiko, sammenlignet med de 20 % med dårligst kondis. Risikoen for tidlig død etter gjennomgått klaffeoperasjon var 37 % lavere per økning på 1 MET i estimert kondisjonsnivå.

Les hele forskningsartikkelen:
Cardiorespiratory fitness and the incidence of surgery for aortic valve stenosis – The HUNT study

Tidsskrift: European Journal of Cardio-Thoracic Surgery
Publisert 19. september 2023

Tilbake til toppen

Gener som øker sannsynligheten for at vi er fysisk aktive, henger også sammen med en sunnere helseprofil. Helt spesifikt fant vi at risikoen for å få hjerneslag, høyt blodtrykk og diabetes type 2 er lavere jo bedre aktivitetsgener man har. I tillegg knyttet vi bedre aktivitetsgener til sunnere midjemål, BMI og HDL-kolesterol. Analysene justerer blant annet for aktivitetsnivået studiedeltakerne selv har rapportert, og resultatene kan dermed tyde på at noe av helsefordelene hos fysisk aktive mennesker skyldes gener – og ikke den fysiske aktiviteten i seg selv. Likevel var effektstørrelsen såpass lav for alle sammenhengene at det er usikkert hvilken praktisk betydning funnene har. Vi fant heller ikke noen sammenheng mellom aktivitetsgener og direkte målt kondisjonsnivå.

Studien, som er gjennomført i samarbeid med finske forskere, benytter data om gener, aktivitetsnivå og risikofaktorer fra nærmere 50 000 personer som deltok i Helseunderøkselsen i Nord-Trøndelag (HUNT) mellom 2006 og 2008. Alle deltakerne ble gitt en samlet score basert på en rekke genvarianter som tidligere har vist seg å ha betydning for fysisk aktivitetsnivå. Deretter undersøkte vi hvordan denne scoren henger sammen med en rekke helsevariabler i dag og risikoen for å utvikle sykdom opptil ti år fram i tid. Det er en del usikkerhet knyttet til funnene, blant annet fordi den genetiske aktivitetsscoren ikke viste seg å forklare spesielt mye av det faktiske aktivitetsnivået til deltakerne i HUNT.

Les hele forskningsartikkelen:
Associations of polygenic inheritance of physical activity with aerobic fitness, cardiometabolic risk factors and diseases: the HUNT study

Tidsskrift: European Journal of Epidemiology
Publisert 21. august 2023

Tilbake til toppen

Gener som kobles til god kondisjon, kan også henge sammen med andre ting som påvirker helsa vår. For eksempel tyder våre funn på at kondisgenene også har betydning for nivåene av kreatinin i blodet og risikoen for å få type 1-diabetes. Vi fant i tillegg mindre sikre tegn på at gode kondisgener kan gi lavere BMI, sunnere nivåer av HDL-kolesterol og lavere hvilepuls.

Vi har tidligere publisert verdens største analyse av genvarianter som henger sammen med direkte målt kondisjon. I den nye studien har vi undersøkt om de 22 genvariantene som var tettest knyttet til maksimalt oksygenopptak i den studien, også er knyttet til andre mål på helse. 65 000 deltakere fra andre og tredje runde av Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag har bidratt med data til analysene. I tillegg til data fra selve helseundersøkelsen har vi også hentet info om sykehusregistrerte diagnoser hos de samme personene mellom 1999 og 2017.

Tre av genvariantene som er koblet til god kondisjon, kunne også kobles til økte nivåer av kreatinin i blodet. Økte nivåer av kreatinin henger sammen med økt muskelmasse. Vi kan spekulere i at disse tre genvariantene har effekt på muskelmasse og på den måten både gir økte nivåer av kreatinin og høyere VO₂ maks. Vi kontrollerte funnene ved å se på det samme i en stor britisk database, og fant også der at to av de samme genvariantene var knyttet til økte kreatininnivåer. Analysene fra HUNT tyder videre på at en genvariant som er bra for kondisjonen, kan gi betydelig økt risiko for type 1-diabetes med nevrologiske manifestasjoner.

Da vi undersøkte 33 genvarianter som kun henger sammen med kondisjon hos menn, fant vi ut at fire av dem også kobles til betydelig økt risiko for endokarditt, en betennelse på innsiden av hjertet. Det er ikke helt uvanlig at gener som knyttes til god helse på ett område, kan være dårlig for helsa på et eller flere andre områder. For kvinner fant vi ingen sikre sammenhenger mellom 44 genvarianter og andre helsevariabler. 

Selv om vi ikke fant så mange sikre sammenhenger, gjorde vi flere interessante funn som har lavere statistisk styrke. Blant annet så vi tegn til at noen av genene som kan gi god kondis, også kan gi lavere BMI for begge kjønn og sunnere nivåer av HDL-kolesterol og lavere hvilepuls for kvinner.

Les hele forskningsartikkelen:
Exploring shared genetics between maximal oxygen uptake and disease: the HUNT study

Tidsskrift: Physiological Genomics
Publisert 14. august 2023

Tilbake til toppen

Blodplasma fra menn som nettopp har trent, motvirker svekkelser i Alzheimer-utsatte hjerneceller fra mus. Hjernecellene fra musene ble tilført et stroff (amyloid-β) for å simulere Alzheimer-lignende stress. Deretter fikk cellekulturene tilført plasma fra godt utholdenhetstrente menn som hadde tatt blodprøver både før, umiddelbart etter og inntil ett døgn etter ei hard løpeøkt. Det viste seg at trent blod både hindret at musehjernecellene minket i størrelse og førte til at andelen friske hjerneceller var høyere. Denne effekten var størst av blodet som ble samlet inn tre timer etter treningsøkta.

Det ble også injisert blod fra rotter som hadde trent intervaller med høy intensitet i seks uker, i rotter som var genmodifisert til å utvikle symptomer på Alzheimers sykdom. Rottene mottok til sammen 14 injeksjoner med trent blod i løpet av seks uker. Rottene som fikk tilført trent plasma, hadde mer enn tredoblet nydannelse av hjerneceller i hippocampus, et område av hjernen som er avgjørende for hukommelse og læring, sammenlignet med rotter som fikk injisert saltvann. Effekten gjaldt både for rotter i en tidlig og senere fase av Alzheimers sykdom.

Redusert betennelse kan muligens være en del av forklaringen på hvorfor trent blod gir bedre hjernehelse. Intervalltreningen førte nemlig til at blodet fikk lavere nivåer av sju betennelsesdannende stoffer. Kunnskapen om at trent blod kan føre til at nye hjerneceller dannes, er potensielt et viktig skritt mot å forstå hvordan man i framtida kan behandle Alzheimers sykdom.

Les hele forskningsartikkelen:
Exercised blood plasma promotes hippocampal neurogenesis in the Alzheimer's disease rat brain

Tidsskrift: Journal of Sport and Health Science
Publisert på nett 25. juli 2023

Tilbake til toppen

80 % av hjertesviktpasientene som fikk tilbud om hjemmebasert telerehabilitering, deltok på mesteparten av treningen. Ingen ble syke eller skadet under øktene, og så godt som alle rapporterte at de følte seg trygge og at de ønsket å fortsette å trene etter at perioden med digital trening var avsluttet. Resultatene viser at det er fullt mulig for eldre pasienter med hjertesvikt å ta del i direkteoverført trening med fysioterapeut via videolenke.

61 pasienter med hjertesvikt deltok i studien. Deltakerne hadde ikke anledning eller lyst til å delta i treningsgruppene på sykehuset, men ønsket å prøve hjemmebasert trening. Alle deltok på et todagerskurs om hvordan man kan leve best mulig med hjertesvikt, men kun halvparten fikk låne et nettbrett og tilbud om å bli med på digitale treningsøkter direkte fra sin egen stue. To dager hver uke kunne de trene intensiv intervalltrening via videooverføring sammen med fysioterapeut, og målet for alle var å oppnå 24 økter.

Treningen var lagt opp etter 4x4-prinsippet, med fokus på øvelser for store muskelgrupper – for eksempel dype knebøy og rask gange eller løping på stedet.

Rundt 40 % av deltakerne nådde 24 økter i løpet av fire måneder, mens ytterligere 40 % brukte en litt lengre tidsperiode på å komme i mål. Vi oppfordret også deltakerne til å være aktive utenom de direktesendte treningsøktene. Blant annet hadde de tilgang til ferdiginnspilte treningsøkter på nettbrettet sitt. De ble bedt om å bruke disse ressursene også etter at perioden med overvåket videotrening var ferdig.

Etter treningsperioden hadde deltakerne i treningsgruppa forbedret seg med gjennomsnittlig 19 meter på en seksminutters gangtest, men kontrollgruppa forbedret seg omtrent like mye. Etter ytterligere tre måneder målte vi det maksimale oksygenopptaket deres. Deltakerne i treningsgruppa hadde samme kondisjon som ved oppstart, mens kontrollgruppa hadde fått signifikant dårligere kondisjon. Men heller ikke her var forskjellen mellom gruppene statistisk sikker.

Dermed kan vi slå fast at hjemmebasert telerehabilitering er gjennomførbart for pasienter med kronisk hjertesvikt. Studien vår gir dessuten ingen indikasjoner på at slik trening ikke er trygt. Resultatene kan derimot inntil videre ikke bekrefte at det også er mer effektivt for å bedre den fysiske formen, sammenlignet med vanlig oppfølging.

Les hele forskningsartikkelen:
Feasibility of telerehabilitation for heart failure patients inaccessible for outpatient rehabilitation

Tidsskrift: ESC Heart Failure
Publisert 23. mai 2023

Tilbake til toppen

Eldre menn som driver utholdenhetsidrett, har betydelig økt sjanse for å overleve de neste ti årene – selv når de sammenlignes med fysisk aktive som ikke deltar i idrettskonkurranser. Funnene kan være en indikasjon på at mange år med aktiv trening og konkurranse gir ytterligere helsegevinst sammenlignet med å trene i tråd med myndighetenes minimumsanbefalinger.

Totalt inkluderer studien data fra 2370 menn eldre enn 65 år. 503 av dem deltok i Birkebeinerrennet på ski i 2009 og 2010 og ble definert som utøvere, mens de øvrige 2757 deltok i Tromsø 6-undersøkelsen mellom 2007 og 2008. Etter ti års oppfølging hadde 7 % av utøverne dødd, sammenlignet med 32 % av mennene fra Tromsø. Etter å ha tatt høyde for at utøverne i snitt både hadde høyere utdanning, røykte mindre og drakk mindre alkohol, var risikoen for tidlig død fortsatt 66 % lavere enn hos Tromsø-mennene. Selv ikke lavere BMI, medisinbruk eller forekomst av diabetes og hjerteinfarkt kunne forklare den reduserte dødeligheten blant utøverne.

I videre analyser så vi at risikoen for tidlig død var aller høyest blant Tromsø-mennene som oppgav å være fysisk inaktive. Men vi så at Birkebeinerne hadde omtrent halvert risiko også sammenlignet med deltakere fra Tromsø som rapporterte det samme aktivitetsnivået. For selv om Tromsø-deltakerne som oppgav høyest aktivitetsnivå, hadde hele 57 % lavere risiko for tidlig død enn de som var inaktive, kunne det ikke måle seg med risikoreduksjonen på 79 % hos Birkebeinerne som trente mest.

Studien er en del av NEXAF-initiativet, hvor våre forskere samarbeider med forskere fra Bærum sykehus og Universitet i Tromsø.

Les hele forskningsartikkelen: 
Ten-year mortality among older male recreational endurance athletes in the Birkebeiner Aging Study in comparison with older men from the Tromsø Study

Tidsskrift: Scandinavian Journal of Medicine & Science in Sports
Publisert 10 mai 2023

Tilbake til toppen

Jo mer fettrike plakk hjertepasientene hadde i kransårene, jo høyere var nivåene av mikro-RNA 133b i blodet. Dermed kan en blodprøve som analyserer dette mikromolekylet, muligens hjelpe oss med å avdekke hvilke pasienter som har høy risiko for at plakkene skal sprekke og føre til hjerteinfarkt.

Mikro-RNA er bittesmå molekyler som regulerer aktiviteten til genene våre. Det finnes flere tusen slike mikromolekyler, og i vår studie målte vi nivåene av 160 ulike mikro-RNA hos 47 pasienter med stabil kransåresykdom. Vi tok også ultralydbilder av innsiden av kransårene til pasientene, og med metoden nær-infrarød spektroskopi fant vi fram til de mest fettrike plakkene.

Av alle mikro-RNA-ene vi undersøkte, var det mikro-RNA 133b som var tettest koblet til fettinnhold i plakk. Sammenhengen ble ikke svekket da vi justerte for tradisjonelle risikofaktorer for hjerte- og karsykdom. Det tyder på at mikro-RNA 133b i seg selv kan avsløre fettrike plakk, men styrken på sammenhengen var moderat, og det trengs større studier for å gi sikre konklusjoner.

Les hele forskningsartikkelen:
Associations between circulating microRNAs and lipid-rich coronary plaques measured with near-infrared spectroscopy

Tidsskrift: Scientific Reports
Publisert 10. mai 2023

Tilbake til toppen

Blant middelaldrende og eldre med lav risiko for hjerteinfarkt fant vi ingen sikker sammenheng mellom nivåene av 112 ulike fettstoffer og framtidig hjerteinfarkt. I tillegg til å se på de totale nivåene av for eksempel LDL- og HDL-kolesterol i blodet, delte vi disse klassiske lipoproteinene i grupper basert på størrelse, tetthet og konsentrasjon av fettstoffer i lipoproteinpartiklene. Ved hjelp av avanserte analysemetoder hadde vi dermed mulighet til å se på om for eksempel små og tette HDL- og LDL-partikler med høy konsentrasjon av kolesterol og andre fettstoffer var annerledes forbundet med infarktrisiko enn større og mindre tette partikler med lavt fettinnhold.

Studien inkluderer 50 personer som fikk hjerteinfarkt innen fem år til tross for at de var friske og hadde få eller ingen av de klassiske risikofaktorene da de deltok i den tredje helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag mellom 2006 og 2008. Vi sammenlignet dem med 100 deltakere som ikke fikk hjerteinfarkt innen ti år, men som på andre områder var like deltakerne som fikk infarkt.

Hovedanalysene viste ingen klar sammenheng mellom noen av de 112 subfraksjonene av lipoproteiner og faren for å få hjerteinfarkt. I mindre rigide analyser fant vi likevel en sammenheng mellom høy konsentrasjon av apolipoprotein A1 i de minste HDL-partiklene og økt risiko for framtidig hjerteinfarkt. For menn var dessuten lav konsentrasjon av flere fettstoffer i store HDL-partikler koblet til økt infarktrisiko. Så selv om vi ikke gjorde noen sikre funn, gir resultatene grunnlag for å se nærmere på om subfraksjoner av HDL-partikler kan gi oss nyttig informasjon om hvem som har økt risiko for å rammes av hjerteinfarkt.

Les hele forskningsartikkelen:
Lipoprotein subfraction profiling in the search of new risk markers for myocardial infarction: The HUNT study

Tidsskrift: Plos one
Publisert 5. mai 2023

Tilbake til toppen

Ved hjelp av avanserte analyser fant vi to typer fettstoffpartikler som potensielt kan fortelle oss noe om fettinnholdet i plakk hos pasienter med stabil kransåresykdom. Pasientene med økte nivåer av lipoprotein(a) i blodet hadde i snitt noe mer fettrike plakk i hjertets kransårer enn pasienter med normale lipoprotein(a)-nivåer. I tillegg var høyere nivåer av fritt kolesterol i de minste HDL-partiklene også til en viss grad forbundet med økt fettinnhold i plakk. De to fettstoffene gav oss likevel ikke ekstra informasjon om plakkinnholdet utover det vi fikk ved å måle tradisjonelle risikofaktorer for hjerte- og karsykdom.

Fettrike plakk er mer ustabile og i større grad opphav til hjerteinfarkt. Det er imidlertid krevende å måle plakkinnholdet i kransårene nøyaktig, og det vil derfor være svært nyttig å finne biomarkører i blodet som kan fortelle om forkalkningene inneholder mye eller lite fett.

I studien undersøkte vi nivåene av 114 ulike lipoproteingrupper hos 56 pasienter med stabil kransåresykdom. Analysene ser dermed ikke kun på nivåene av for eksempel LDL- og HDL-kolesterol i sin helhet, men også størrelse, tetthet og fettinnhold i de ulike lipoproteinpartiklene. Pasientene i studien hadde i tillegg gjennomgått en avansert, invasiv undersøkelse av hjertets kransårer, slik at vi kunne studere sammenhengen mellom de ulike fettstoffene  i blodet og innholdet i de mest fettrike plakkene i blodårene til hver pasient.

Les hele forskningsartikkelen:
The association between circulating lipoprotein subfractions and lipid content in coronary atheromatous plaques assessed by near-infrared spectroscopy

Tidsskrift: IJC Heart & Vasculature
På trykk i juni 2023 (publisert på nett 4. mai 2023) 

Tilbake til toppen

Med den tradisjonelle vurderingsmetoden tilfredsstilte nesten alle toppidrettsutøvere kriteriene for sykelig forstørret venstre hjertekammer, mens kun 40 % av pasienter med hjertesvikt gjorde det samme. Da vi istedenfor tok høyde for det maksimale oksygenopptaket (VO₂ maks) til deltakerne, var tallene fullstendig snudd på hodet: Ingen eliteutøvere, men nær alle pasientene, hadde for store hjerter.

Trening gjør at hjertekamrene vokser på en sunn og balansert måte, i motsetning til den sykelige forstørrelsen som oppstår som en kompensasjonsmekanisme i svake hjerter. Samtidig vet vi at større personer naturlig har hjerter med større volum. Den vanlige fremgangsmåten når man skal vurdere om en person har normal hjertestørrelse, er å justere ultralydresultatene ut fra arealet av kroppsoverflaten til personen. Man tar altså høyde for at kroppsstørrelse betyr noe for strukturen til hjertet, men ikke at treningsstatus også gjør det. I studien vår sammenlignet vi denne metoden med en metode hvor vi – istedenfor å indeksere for kroppsoverflate – indekserte for deltakernes absolutte VO₂ maks.

Vi benyttet ultralyd- og kondisjonsmålinger fra 13 toppidrettsutøvere og 58 mosjonister som konkurrerer innen utholdenhetsidrett, 1190 friske menn og kvinner fra HUNT4 Kondisprosjektet og 61 pasienter fra IT IS HOPE 4 HF-prosjektet. Resultatene fra de friske HUNT4-deltakerne ble brukt som referansemateriale for hva som er regnet som normalt og forstørret hjertekammervolum, og utøvere og hjertesviktpasienter ble klassifisert ut fra disse referanseverdiene.

Blant HUNT4-deltakerne fant vi betydelig sterkere sammenheng mellom VO₂ maks og størrelsen på venstre hjertekammer, enn mellom kroppsoverflate og størrelsen på venstre hjertekammer. Med den tradisjonelle metoden ble kun 24 hjertesviktpasienter definert med forstørret hjertekammer, mens antallet økte til 58 (95%) da vi brukte VO₂ maks-metoden. For toppidrettsutøvere sank antallet med forstørret hjertekammer fra 12 til 0 da vi byttet målemetode, og hjertestørrelsen hadde den samme relasjonen til VO₂ maks som vi fant hos HUNT4-deltakerne. Også for utholdenhetsmosjonistene ble diagnostikken mer presis, og kun én av de 58 hadde forstørret hjertekammer ut fra våre nye målekriterier, sammenlignet med seks av 58 med den tradisjonelle metoden.

Kondisjon målt som absolutt maksimalt oksygenopptak viser hvor mange liter oksygen en person klarer å benytte til energiproduksjon hvert minutt. Dermed tar dette målet høyde for både treningsstatus og kroppsstørrelse. Det er derfor ikke så uventet at indeksering for VO₂ maks gir en mer presis indikasjon på om størrelsen til venstre hjertekammer er normal. Denne nye metoden kan føre til at man unngår å klassifisere friske hjerter som syke, og slik redusere behovet for videre kostbar og unødvendig utredning. Det er også et potensial for å bruke denne metoden i vurdering og utredning av hjertesvikt og andre hjertesykdommer.

Les hele forskningsartikkelen: 
Indexing cardiac volumes for peak oxygen uptake to improve differentiation of physiological and pathological remodeling: from elite athletes to heart failure patients

Tidsskrift: European Heart Journal: Cardiovascular Imaging
Publisert 19. april 2023

Tilbake til toppen

Treningen i OptimEx-studien førte ikke til bedre blodårefunksjon for pasientene. En del pasienter med hjertesvikt har blodårer med skader med svekket funksjon, og blant 159 deltakere i OptimEx målte vi både stivheten i store blodårer, utvidelsesevnen til mindre årer og funksjonen til endotelcellene som dekker innsiden av åreveggen, i de minste blodårene. 70 % hadde svekkelser i en eller flere av disse målingene, og om lag halvparten hadde også lave nivåer av celler som reparerer skader i blodåreveggen.

Verken gruppa som ble trukket til å trene 4x4-intervaller eller de som skulle trene med moderat intensitet, oppnådde bedre blodårefunksjon i løpet av treningsperioden – verken etter tre måneder med overvåket trening eller etter ytterligere ni måneder med egentrening. Det var dessuten ingen forbedring i nivåene av markører for reparasjon av endotelceller.

Deltakerne i OptimEx har hjertesvikt selv om selve pumpefunksjonen til hjertet er intakt. Hovedartikkelen fra studien viste at treningen gav deltakerne bedre kondisjon målt som maksimalt oksygenopptak, til tross for at hjertet ikke ble bedre til å pumpe blod. Ettersom treningen heller ikke forbedret oksygenleveransen til musklene gjennom bedre blodårefunksjonen, ser det ut som om forbedret maksimalt oksygenopptak hos denne pasientgruppa først og fremst skyldes at trening kan forbedre musklenes evne til å ta opp oksygen fra blodet og utnytte dette oksygenet til energiproduksjon.

Les hele forskningsartikkelen:
Effect of Training on Vascular Function and Repair in Heart Failure With Preserved Ejection Fraction

Tidsskrift: JACC: Heart Failure
På trykk i april 2023 (publisert på nett 1. mars 2023)

Tilbake til toppen

Genene våre bestemmer trolig rundt halvparten av det maksimale oksygenopptaket vårt. Genene våre er også i vesentlig grad avgjørende for hvor fysisk aktive vi er. Og genene våre har betydning for hvor stor respons vi får av treningen vi gjør. Men selv om vi vet at genetikk har stor betydning, mangler vi fortsatt kunnskap om hvilke gener som påvirker kondisjon, aktivitetsnivå og treningsrespons.

Våre forskere har nå sammenfattet kunnskap fra de beste og nyeste studiene om gener som henger sammen med henholdsvis maksimalt oksygenopptak, nivå av fysisk aktivitet og hvordan man responderer på trening. Det er vi i CERG som har gjennomført den største studien for å finne genvarianter med betydning for direkte målt maksimalt oksygenopptak. Her fant vi flere enkeltgener som henger sammen med kondisjon, spesielt hos kvinner. Det er også gjennomført enkelte større studier som har identifisert genvarianter som ser ut til å ha betydning for aktivitetsnivå målt med aktivitetsmålere. Forskningen hittil har derimot ikke klart å avdekke ett eneste enkeltgen som kan kobles sikkert til treningsrespons.

Hovedutfordringen med denne type studier er at man trenger svært mange deltakere for å kunne påvise sikre sammenhenger. Siden det foreløpig er funnet såpass få kondis- og aktivitetsgener, vet vi per i dag nokså lite om de biologiske mekanismene som potensielt kan forklare hvorfor disse genene har innvirkning. Dette er noe vår gruppe ønsker å se nærmere på i kommende studier.

Vi ønsker også mer kunnskap om hvorvidt kondis- og aktivitetsgener også henger sammen med andre risikofaktorer for hjerte- og karsykdom. Det finnes imidlertid studier som tyder på at god kondisjon kan være spesielt viktig for personer som har høy genetisk risiko for å utvikle hjerte- og karsykdom. Vi antar også at trening og god kondisjon påvirker risikoen for livsstilssykdommer gjennom å endre oppførselen til genene våre, såkalt epigenetikk. Men også her trenger vi mer forskning før vi kan gi sikre svar.

Les hele forskningsartikkelen:
The genetic basis of exercise and cardiorespiratory fitness–Relation to cardiovascular disease

Tidsskrift: Current Opinion in Physiology
På trykk i juni 2023 (publisert på nett 28. februar 2023)

Tilbake til toppen

Det maksimale oksygenopptaket faller raskere jo eldre man blir. Basert på studier som bare måler kondisjon på ett tidspunkt, har man generelt beregnet at kondisjonstallet faller med 10 % per tiår, eller med mellom 0,3 og 0,5 ml/kg/min i året. I de få store studiene som har målt kondisjonsnivået til de samme personene med flere års mellomrom, synker imidlertid kondisjonstallet per tiår med opptil 20 % for kvinner og 25 % for menn over 70 år, mens det synker mindre enn 10 % per tiår blant unge voksne.

Resultatene beskrives i en ny oppsummeringsartikkel der våre forskere tatt for seg alle større befolkningsstudier som har målt oksygenopptak på ett eller to tidspunkter. Grunnen til at vi bør stole mer på data fra studiene med flere målinger, er at det i større grad kun vil være de friskeste eldre, som har god kondisjon for alderen, som tar del i studier med enkeltmålinger. Dermed vil det gjennomsnittlige maksimale oksygenopptaket som blir målt i de eldste aldersgruppene, trolig være en god del høyere enn det reelle gjennomsnittet for hele befolkningen.

Aldring i seg selv, men også at det fysiske aktivitetsnivået gjerne synker når man blir eldre, er sannsynlige årsaker til at kondisjonstallet synker raskere for hvert tiår jo eldre man blir.

Les hele forskningsartikkelen:
Age-related decline in peak oxygen uptake: Cross-sectional vs. longitudinal findings. A review

Tidsskrift: International Journal of Cardiology: Cardiovascular Risk and Prevention
På trykk i mars 2023 (publisert på nett 13. januar 2023)

Tilbake til toppen

Å unngå trening med svært høy intensitet og følge helsemyndighetenes aktivitetsanbefalinger ser ut til å være det mest gunstige for eldre med tanke på å beholde sunne hjerneceller i hippocampus. Etter tre år med trening var det nemlig kontrollgruppa i Generasjon 100-studien som hadde høyest N-acetylaspartat:kreatin-ratio i midtre del av hippocampus, mens kolin:kreatin-ratioen var lavere jo høyere intensitet deltakerne oppga å trene med.

Nevrokjemikaliet N-acetylaspartat signaliserer friske nerveceller, mens kolin er viktig for cellemembranene inni og rundt nervecellene. Hippocampus er en del av hjernen som blant annet er viktig for hukommelsen vår. Det er likevel lite som tyder på at forskjellene vi fant mellom treningsgruppene, påvirket den kognitive funksjonen til deltakerne. Dette stemmer også med to tidligere artikler fra Generasjon 100, hvor vi heller ikke fant noen forskjell i kognitive evner over tid mellom treningsgruppene.

I fremre del av hippocampus fant vi ingen forskjell i nivåene av nevrokjemikalier, verken mellom gruppene eller ut fra hvor intensivt deltakerne oppgav å trene. Vi undersøkte også om maksimalt oksygenopptak hadde betydning for nivåene, men verken kondisjonsnivå på samme tidspunkt eller endring i kondisjon over tid spilte noen rolle.

I Generasjon 100-studien ble menn og kvinner fra 70 til 77 år fordelt tilfeldig til organisert treningsoppfølging i fem år, eller til å delta i kontrollgruppa som skulle følge myndighetenes aktivitetsanbefalinger. Denne delstudien inkluderer analyser fra 63 av deltakerne, og vi målte nivåene av N-acetylaspartat og kolin med MR-spektroskopi etter tre år. De fleste deltakerne trente godt gjennom perioden, og deltakerne i kontrollgruppa fulgte myndighetenes anbefalinger for fysisk aktivitet – 30 minutter med moderat intensitet minst fem dager i uka – svært nøye.

Les hele forskningsartikkelen:
Hippocampal neurochemicals are associated with exercise group and intensity, psychological health, and general cognition in older adults

Tidsskrift: Subcellular Biochemistry
Publisert 10. januar 2023

Tilbake til toppen

Regelmessig 4x4-intervalltrening med høy intensitet i seks måneder reduserte mengden plakk i kransårene til pasienter som nylig var behandlet for stabil angina. Dette er den første studien som har klart å påvise at trening kan gi mindre gjenværende åreforkalkning hos pasienter som har fått blokket ut trange blodårer i hjertet.

Studien inkluderer 60 pasienter. De ble tilfeldig fordelt til to grupper, hvor den ene halvparten skulle møte til veiledet 4x4-intervalltrening to dager hver uke i et halvt år. Den andre halvparten fikk vanlige treningsråd uten tilbud om direkte oppfølging. Både før oppstart og etter seks måneder undersøkte vi åreforkalkningen i kransårene med ultralydbilder tatt fra innsiden av årene.

Etter seks måneder hadde treningen redusert mengden plakk sammenlignet med i kontrollgruppa, hvor plakkmengden var uendret. Treningen førte også til at deltakerne økte det maksimale oksygenopptaket sitt med 10 %, mens de reduserte midjemålet med fem centimeter i gjennomsnitt.

Både mengden plakk i hjertets kransårer og sammensetningen av plakket har betydning for hvem som rammes av hjerteinfarkt. Plakk med bløte og fettrike kjerner sprekker lettere enn faste og mer stabile plakk. I en tidligere artikkel har vi vist at intervalltreningen tilsynelatende ikke stabiliserte plakkene mer enn vanlig behandling, men at de deltakerne som økte kondisjonen sin, fikk mer stabile plakk.

Les hele forskningsartikkelen:
High-intensity interval training induces beneficial effects on coronary atheromatous plaques: a randomized trial

Tidsskrift: European Journal of Preventive Cardiology
Publisert 23. desember 2022

Tilbake til toppen

4x4-intervaller forbedrer fysisk kapasitet og insulinfølsomhet for personer med ikke-alkoholisk steatohepatitt. Dette er en tilstand som er vanlig blant personer med ikke-alkoholisk fettlever, og som innebærer tegn til celledød, betennelse eller økt mengde bindevev i leveren. I tillegg er de fleste med steatohepatitt insulinresistente og har alvorlig overvekt.

Pilotstudien, som er gjennomført av australske forskere – inkludert vår postdoktor Ilaria Croci – inkluderer 14 deltakere med ikke-alkoholisk steatohepatitt. Åtte ble trukket til å gjennomføre 4x4-intervaller tre dager hver uke i 12 uker. De seks siste møtte i stedet opp for å gjennomføre tøyeøvelser.

De som trente 4x4-intervaller, økte faktisk ikke det maksimale oksygenopptaket sitt. Men på en sykkel- eller gang-/løpetest til utmattelse holdt de i gjennomsnitt ut rundt to minutter lenger enn de som kun hadde tøyd. Treningseffekten på insulinfølsomhet og kolesterolverdier var også stor, og flere områder innen helserelatert livskvalitet forbedret seg.

Studien viser også at 4x4-intervalltrening er trygt og gjennomførbart for denne pasientgruppa. Intervalltreningen førte i tillegg til bedre leverfettverdier, at gjennomsnittlig BMI ble redusert fra 40 til 39 og at gjennomsnittlig midjemål gikk ned fra 131 til 127 centimeter – men på grunn av det lave antallet deltakere kan vi ikke være helt sikre på at dette er reelle effekter av treningen.

Les hele forskningsartikkelen:
High-Intensity Interval Training is Safe, Feasible and Efficacious in Nonalcoholic Steatohepatitis: A Randomized Controlled Trial

Tidsskrift: Digestive Diseases and Sciences
Publisert 22. desember 2022

Tilbake til toppen

Både hjertefunksjon, fysisk aktivitetsnivå, BMI og maksimalt oksygenopptak forbedret seg for personer med alvorlig fedme som deltok på et tverrfaglig fedmerehabiliteringsprogram. 56 menn og kvinner med høy BMI ble med i studien, og i løpet av et år fullførte 38 av dem tre treukersopphold på LHL-klinikkene Røros. Etter både seks måneder og ett år hadde de gått ned nærmere 6 kg i gjennomsnitt og også oppnådd flere andre helseeffekter.

Under oppholdene på Røros ble deltakerne fulgt opp av blant annet lege, ernæringsfysiolog, fysioterapeut og spesialsykepleier med kompetanse innen kognitiv atferdsterapi. De gjennomførte en rekke helsesamtaler og fikk blant annet opplæring og praktisk innføring i tilrettelagt fysisk aktivitet.

Mange med alvorlig fedme har hjerter som slapper dårlig av mellom hvert slag, noe som på sikt kan utvikle seg til hjertesvikt. I denne studien, hvor gjennomsnittsalderen til deltakerne var såpass lav som 44 år, hadde imidlertid kun seks av deltakerne såpass store svekkelser at de fikk diagnosen diastolisk dysfunksjon. Etter seks måneder hadde likevel flere mål på hjertefunksjonen forbedret seg i gruppa som helhet, både når det gjaldt hjertets pumpekraft og avslapningsevne.

I tillegg var gjennomsnittlig BMI redusert fra ca. 40,5 til ca. 39 kg/m2, mens kondisjonstallet økte fra 25 til 27 ml/kg/min. Deltakerne hadde også blitt mer fysisk aktive enn de var ved oppstart. Alle endringene vedvarte ved ett års oppfølging.

Les hele forskningsartikkelen:
Diastolic function and cardiovascular risk among patients with severe obesity referred to a lifestyle-program – a pilot study

Tidsskrift: Scandinavian Cardiovascular Journal
Publisert 20. november 2022

Tilbake til toppen

Selv om faren for hjerteflimmer er høyere for mangeårige utholdenhetsutøvere enn for folk flest, er risikoen for hjerneslag lavere. Atrieflimmer øker risikoen for hjerneslag, men de første resultatene fra det landsomfattende NEXAF-prosjektet viser nå at eldre menn som har deltatt i Birkebeinerrennet på ski, har om lag 40 % lavere risiko for slag enn menn fra den generelle befolkningen.

Resultatene viser imidlertid også at utøvere med atrieflimmer er over dobbelt så utsatt for hjerneslag som utøvere uten flimmer. Denne økningen i risiko er likevel lav sammenlignet med hos menn flest, hvor atrieflimmer er koblet til firedoblet risiko for slag.

Funnene baserer seg på data fra mer enn 500 utøvere fra hele landet og nærmere 2000 like gamle menn fra Tromsø. Alle utøverne var over 65 år gamle da de deltok i Birkebeinerrennet i 2009–2010. I snitt hadde de deltatt i 14 utgaver av skirennet. Alle svarte på et spørreskjema om treningsvaner, øvrig livsstil og hvilke sykdommer de hadde, og 88 % svarte på tilsvarende skjemaer igjen i 2014 og/eller 2020. De 1867 deltakerne fra Tromsø var også over 65 år gamle da de deltok i den sjette utgaven av Tromsøundersøkelsen i 2007–2008, og drøyt halvparten av dem deltok på nytt i Tromsø 7 åtte år senere.

Nesten 30 % av birkebeinerne oppgav at de hadde hjerteflimmer, sammenlignet med i underkant av 20 % av mennene fra Tromsø. Etter å ha tatt hensyn til at utøverne i snitt hadde langt færre risikofaktorer for livsstilssykdommer, lavere BMI, høyere utdanningsnivå og sunnere røyke- og drikkevaner, var risikoen for atrieflimmer økt med nesten 90 % sammenlignet med hos Tromsø-mennene. Sannsynligvis er denne forskjellen noe mindre i virkeligheten, ettersom det var en høyere andel av birkebeinere enn Tromsø-menn som svarte på oppfølgingsspørreskjemaene de fikk tilsendt.

Når det gjaldt hjerneslag, var forekomsten 5 % blant utøvere og 10 % blant mennene fra Tromsø. Også utøvere med atrieflimmer hadde lavere risiko for slag enn andre menn uten flimmer. Samlet sett tyder resultatene på at treningsrelatert atrieflimmer innebærer lavere risiko for hjerneslag enn atrieflimmer som følge av vanlige risikofaktorer for hjerte- og karsykdom.

Les hele forskningsartikkelen:
Risk of atrial fibrillation and stroke among older men exposed to prolonged endurance sport practice: a 10-year follow-up. The Birkebeiner Ageing Study and the Tromsø Stud

Tidsskrift: Open Heart
Publisert 17. november 2022

Tilbake til toppen

Hjertepasienter med alvorlig plakkdannelse i hjertets blodårer har mer ugunstig fettstoffprofil i blodet enn de som har mindre plakk, selv om tradisjonelle blodprøver ikke nødvendigvis viser noen forskjell. Ved hjelp av en avansert analysemetode basert på kjernemagnetisk resonans-spektroskopi avdekket vi blant annet at pasienter med mye plakk har høyere nivåer av små og tette LDL-partikler, og også at de har høyere nivåer av kolesterol og andre fettstoffer i disse partiklene. LDL-kolesterol omtales ofte som «det dårlige kolesterolet», men det er trolig først og fremst de små og tette LDL-partiklene som kan trenge inn i blodåreveggen og bidra til at årene forkalkes.

Studien inkluderer 60 pasienter med mistenkt åreforkalkning i hjertet. De ble undersøkt og delt i tre grupper ut fra hvor omfattende plakkdannelse de hadde i 14 segmenter av kransårene, som forsyner hjertet med blod. De totale nivåene av triglyserider og HDL- og LDL-kolesterol var like i alle gruppene, men da vi så nærmere på undergrupper av de ulike partikkeltypene, fant vi altså forskjeller som kan ha betydning for plakkutvikling. Vi fant imidlertid også ut at disse forskjellene ikke var til stede hos pasienter som brukte kolesterolsenkende statiner.

Totalt sett analyserte vi nivåene av over 100 ulike fettstoffer. Resultatene tyder på at måling av subfraksjoner av lipoproteiner kan være nyttig for å vurdere hjerte- og karrisiko hos pasienter med mistenkt åreforkalkning.

Les hele forskningsartikkelen:
Small LDL subfractions are associated with coronary atherosclerosis despite no differences in conventional lipids

Tidsskrift: Physiological Genomics
På trykk i januar 2023 (publisert på nett 23. desember 2022)

Tilbake til toppen

Eldre kinesiske menn og kvinner som oppnår et fysisk aktivitetsnivå på 100 PAIeller høyere, har lavere risiko for å få hjerteinfarkt enn mindre aktive kinesere på samme alder. Også risikoen for å dø av hjerteinfarkt eller hjertekrampe (angina) er redusert for de som oppnår 100 PAI, og dette gjelder også for middelaldrende. Sammenhengen mellom PAI og helserisiko kan tilsynelatende ikke forklares av andre forskjeller mellom aktive og inaktive personer, ettersom analysene er justert for en rekke slike forskjeller.

Studien benytter helseinformasjon fra nærmere 450 000 friske menn og kvinner fra ti ulike regioner i Kina. Mellom 2004 og 2008 oppgav de treningsvanene sine og fikk målt en rekke andre helsevariabler som blodtrykk, BMI og blodsukker. 1808 av deltakerne fikk hjerteinfarkt innen 2015, mens 3050 døde av hjerteinfarkt eller angina. For personer over 60 år var både risikoen for å få og å dø av hjerteinfarkt redusert med 16 %. Også blant personer med høyt blodtrykk, diabetes og overvekt var 100 PAI koblet til lavere risiko for å dø av hjerteinfarkt eller angina.

Les hele forskningsartikkelen:
Personal Activity Intelligence and Ischemic Heart Disease in a Healthy Population: China Kadoorie Biobank Study

Tidsskrift: Journal of Clinical Medicine
Publisert 4. november 2022

Tilbake til toppen

To spesifikke endringer i genuttrykk etter intervalltrening ser ut til å kunne rette opp noen av skadene som oppstår i hjertet når man røyker. I en tidligere studie viste vi at mus som ble utsatt for sigarettrøyk, fikk svekket hjertefunksjon, men at seks uker med intervalltrening tilnærmet reverserte disse svekkelsene. Nå har vi lett etter genetiske mekanismer som kan forklare denne treningseffekten.

Det viste seg at uttrykket for flere gener i både venstre og høyre hjertekammer var annerledes hos musene som hadde trent intensiv intervalltrening, sammenlignet med musene som kun ble eksponert for røyking uten å trene i etterkant. Videre undersøkelser viste at to av genmarkørene i venstre hjertekammer – Agt og Retnla – trolig reguleres av trening hos mus som er utsatt for sigarettøyk. Røyking kan skade DNA direkte og også påvirke hvilke RNA-kopier som lages av arvestoffet. På samme måte kan trening endre uttrykket av viktige gener. Basert på funnene spekulerer vi i at treningsutløste endringer i Agt- og Retnla-genene kan gi bedre hjertefunksjon og fysisk kapasitet hos mus utsatt for sigarettrøyk.

Les hele forskningsartikkelen:
Identification of exercise-regulated genes in mice exposed to cigarette smoke

Tidsskrift: Physiological Reports
Publisert 2. november 2022

Tilbake til toppen

Genet COX7A2L framstår som et viktig gen for fysisk kapasitet. Genet påvirker blant annet dannelsen av viktige proteinkomplekser i mitokondriene, som er kraftverkene i cellene våre. Funnene kan på sikt potensielt føre til nye behandlingsformer for livsstilsykdommer, for eksempel gjennom å endre egenskapene til dette kondisgenet hos personer som har en dårlig genvariant.

I studien brukte vi data fra Kondisprosjektet i HUNT3 til å bekrefte at COX7A2-genet kan ha betydning for maksimalt oksygenopptak hos mennesker. Personer med en genvariant som gir økte nivåer av RNA-tråden COX7A2L i skjelettmuskulatur, har høyere maksimalt oksygenopptak enn de som ikke har denne genvarianten. I tillegg avdekker studien, ved hjelp av data fra andre befolkningsstudier, at den samme gunstige genvarianten ikke bare kan gi økt kondisjon, men også mindre kroppsfett og lavere kroppsvekt.

Studien, som er et samarbeid mellom forskere i Sveits, Finland, Spania og CERG, viser at sammensetningen av COX7A2L-genet er avgjørende for hvor mange stabile RNA-kopier genet produserer, spesielt i skjelettmuskelceller. Ti bokstaver i en spesifikk del av genet viste seg å være aller viktigst, og muskelfibre som har «riktig» bokstavsammensetning i begge de to parene av dette genet, får økte nivåer av RNA-tråden COX7A2L når muskelcellene utsettes for metabolsk stress, som for eksempel trening.

Energien som gjør at musklene våre kan bevege seg, produseres i mitokondriene i muskelceller. Det aller meste av energiproduksjonen er avhengig av oksygen, og skjer i form av såkalt celleånding i fire proteinkomplekser inne i mitokondriene. Proteinkompleksene samarbeider med hverandre i såkalte superkomplekser, og mitokondrier med velfungerende superkomplekser kan dermed spille en rolle for oksygenopptaket vårt. Studien viser at COX7A2L-genet spiller en viktig rolle for disse superkompleksene: Muskelfibre med den gunstige genvarianten, som altså gir økte COX7A2L-nivåer, har også flere superkomplekser og økt potensial for celleånding i mitokondriene.

Til slutt testet studien effekten av kondisgenet på en type mus som i utgangspunktet ikke har Cox7a21-genet. Mus som likevel ble avlet fram til å få dette genet, men ellers var like resten av musene fra samme art, fikk både økt maksimalt oksygenopptak, mer muskelmasse og økt forbrenning under aktivitet. Videre viste resultatene at trening førte til økte RNA-nivåer av Cox7a2l hos disse musene, og at treningen dessuten gav mer potente superkomplekser i mitokondriene.

Les hele forskningsartikkelen:
COX7A2L genetic variants determine cardiorespiratory fitness in mice and human

Tidsskrift: Nature Metabolism
Publisert 17. oktober 2022

Tilbake til toppen

Molekylære endringer i skjelettmuskulaturen kan bidra til økt maksimalt oksygenopptak hos pasienter med diastolisk hjertesvikt etter en periode med 4x4-intervalltrening. Denne gruppa pasienter har hjerter med normal pumpekapasitet, men som likevel slår svakt fordi de ikke evner å fylles godt med blod mellom hvert slag. Trening virker å ha begrenset effekt på fyllingen av hjertet hos disse pasientene, og endringer i muskulaturen kan dermed være direkte avgjørende for å oppnå bedre kondisjon.

I en delstudie av OptimEx-studien hentet vi ut muskelprøver fra noen av deltakerne før oppstart, etter tre måneder med overvåket trening, og etter ytterligere ni måneder der de stort sett skulle trene selv. Vi analyserte genuttrykket for flere proteiner koblet til muskelsvinn og aktiviteten til enzymer som har betydning for stoffskiftet i muskelcellene. Mange pasienter med hjertesvikt har dysfunksjonelt stoffskifte som kan føre til svekket insulinfølsomhet og muskelsvinn. Vi målte også mengden og funksjonen til satellittceller i muskulaturen. Dette er stamceller som befinner seg utenfor muskelfibrene, men som etter en treningsperiode kan smelte sammen med muskelfibrene og gjøre dem større.

Både trening med moderat intensitet og intervalltrening med høy intensitet gav deltakerne bedre kondis i løpet av de tre første månedene, sammenlignet med kontrollgruppa som ikke deltok i organisert trening. Moderat trening førte kun til små molekylære endringer i muskulaturen, mens høyintensitetstreningen påvirket stoffskiftet i gunstig retning og i tillegg førte til flere satellittceller med bedre funksjon. Etter tolv måneder hadde imidlertid alle forbedringene forsvunnet, noe som trolig kan forklares av at færre deltakere fortsatte å følge treningsplanen etter at de ble overlatt til seg selv.

Les hele forskningsartikkelen:
Impact of Different Training Modalities on Molecular Alterations in Skeletal Muscle of Patients With Heart Failure With Preserved Ejection Fraction: A Substudy of the OptimEx Trial

Tidsskrift: Circulation: Heart Failure
Publisert 6. oktober 2022

Tilbake til toppen

De fleste som har vært innlagt på sykehus med korona, har ikke markant svekket kondisjon ett år senere. Flertallet har også fått høyere maksimalt oksygenopptak enn de hadde tre måneder etter innleggelsen. Likevel har nesten en fjerdedel fortsatt dårligere kondisjon enn det som er forventet for alderen, og kondisjonen er lavere enn hos ellers like personer som ikke har hatt korona.

I studien har vi målt kondisjonen til 210 personer som var lagt inn på sykehus med korona i løpet av de første månedene etter at pandemien kom til Norge. Vi har deretter sammenlignet med referanserverdier for kondisjon hos nordmenn, målt ved Norges Idrettshøgskole i 2008. Etter tre måneder hadde 34 % av koronapasientene minst 20 % dårligere kondis enn jevnaldrende flest, mens denne andelen hadde sunket til 23 % etter et år.

Vi har også undersøkt om kondisjonen til covid-pasientene skiller seg fra kondisen til andre med samme kjønn, alder, BMI, blodtrykk og tilleggssykdommer. I disse analysene har vi sammenlignet med utvalgte deltakere fra HUNT4 Kondisprosjektet, som ble gjennomført i årene før koronapandemien. Det viste seg at koronapasientene i snitt hadde dårligere kondisjon enn HUNT-deltakerne.

Samtidig tyder studien, som er gjennomført i samarbeid med seks norske sykehus, på at fysisk inaktivitet er den viktigste årsaken til at oksygenopptaket fortsatt er svekket hos en del etter 12 måneder. Begrensninger i luftveiene var nemlig sjelden årsaken, mens hjertet begrenset kondisjonen til noen flere.

Les hele forskningsartikkelen:
Changes in cardiopulmonary exercise capacity and limitations 3 to 12 months after COVID-19

Tidsskrift: European Respiratory Journal
Publisert 22. september 2002

Tilbake til toppen

Trening har samme effekt for pasienter med hjertesvikt, uavhengig av om sykdommen har oppstått på grunn av oksygenmangel til hjertet (iskemi) eller andre årsaker. I SMARTEX-HF-studien hadde verken tre eller 12 måneder med treningsoppfølging forskjellig effekt på verken hjertets struktur eller pumpefunksjon, og heller ikke kondisen endret seg ulikt i de to pasientgruppene.

I SMARTEX-HF ble over 200 pasienter fra ni forskningssentre i Europa tilfeldig trukket til tre grupper. Deltakerne ble enten fulgt opp med overvåket høy- eller moderatintensitetstrening i 12 uker, eller fikk råd om å trene på egen hånd. De neste ni månedene trente alle deltakerne for seg selv.

I denne substudien sammenlignet vi deltakere fra alle de tre gruppene ut fra om de hadde hjertesvikt av iskemisk eller ikke-iskemisk årsak. Hjerteinfarkt er den vanligste årsaken til iskemisk hjertesvikt, mens langvarig høyt blodtrykk og hjerteklaffsykdom er blant de vanligste årsakene til ikke-iskemisk hjertesvikt, hvor den sviktende pumpefunksjonen til hjertet altså ikke skyldes oksygenmangel.

Les hele forskningsartikkelen:
Moderate continuous or high intensity interval exercise in heart failure with reduced ejection fraction: Differences between ischemic and non-ischemic etiology

Tidsskrift: American Heart Journal Plus: Cardiology Research and Practice
På trykk i oktober 2022 (publisert på nett 5. septemver 2022)

Tilbake til toppen

Friske menn og kvinner får ikke bedre kondisjon av å ta tilskudd med Calanus-olje. Denne oljen utvinnes fra krepsedyret raudåte og er rik på omega-3-fettsyrer. Tidligere studier på forsøksdyr gav oss en hypotese om at oljen kunne ha effekt på det maksimale oksygenopptaket. Men etter et halvt år med daglig tilskudd hadde ikke kondisen økt hos deltakerne som fikk raudåteolje, sammenlignet med de som fikk placebo. Både ved studiestart og etter seks måneder var det gjennomsnittlige kondisjonstallet i begge gruppene ca. 50 ml/kg/min.

Deltakerne ble trukket tilfeldig til å få tilskudd med 2 g raudåteolje hver dag, eller tilsvarende mengde solsikkeolje tilsatt rødfarge. Verken deltakerne selv eller vi som testet dem, visste hvilken olje de fikk. Vi gav dem ingen spesifikke instruksjoner om fysisk aktivitet i studieperioden. 58 personer mellom 30 og 60 år fullførte de seks månedene studien varte, og vi testet kondisjonen deres og både før, tre måneder uti og umiddelbart etter intervensjonen. Vi testet også kroppskomposisjon, blodtrykk, hvilepuls og flere andre helsemarkører, men Calanus-oljen hadde ikke effekt på noen av disse.

Les hele forskningsartikkelen:
No Effect of Calanus Oil on Maximal Oxygen Uptake in Healthy Participants: A Randomized Controlled Study

Tidsskrift: International Journal of Sport Nutrirtion and Exercise Metabolism
Publisert på nett 23. august 2022

Tilbake til toppen

Både personer som opprettholdt et aktivitetsnivå på 100 PAI gjennom en tiårsperiode – og de som økte fra under til minst 100 PAI i løpet av perioden – hadde betydelig lavere risiko for å få demens de neste 25 årene, sammenlignet med de som var mindre fysisk aktive. Også risikoen for å dø av eller med demens var redusert for de som trente nok til å oppnå 100 PAI. I snitt levde deltakere med minst 100 PAI, nesten tre år lenger uten demens enn de som var mindre aktive.

PAI – Personlig Aktivitetsintelligens – er en unik standard for måling av fysisk aktivitet, utviklet av oss i CERG. Resultatene fra den nye studien har vi fått ved å analysere data om nesten 30 000 kvinner og menn som var friske da de deltok i Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag både midt på 1980- og 1990-tallet. Ved hjelp av dødsårsaksregisteret og demensregistret ved sykehusene i Nord-Trøndelag fant vi ut at drøyt 1000 av deltakerne døde av demens innen mai 2020, mens ca. 2000 fikk en demensdiagnose før februar 2021.

PAI-scoren til deltakerne ble regnet ut fra hvor aktive de selv oppgav å være på de to måletidspunktene. De som hadde 100 PAI både på 80- og 90-tallet, hadde 38 % lavere risiko for å dø av eller med demens, sammenlignet med de som var fysisk inaktive på begge tidspunktene. Faren for å utvikle demens var redusert med 25 %. Denne reduksjonen i risiko gjaldt etter at vi hadde tatt hensyn til andre forskjeller mellom de aktive og inaktive deltakerne, for eksempel at de inaktive i snitt hadde høyere blodtrykk, røyket og veide mer, hadde lavere utdanning og oftere bodde alene.

Vi så også en nesten tilsvarende reduksjon i demensrisiko blant deltakere som ikke var tilstrekkelig aktive til å nå 100 PAI på 80-tallet, men som økte til over 100 PAI innen midten av 90-tallet. Her var den prosentvise reduksjonen henholdsvis 26 % for demensrelatert død og 17 % for nyoppstått demens, sammenlignet med de som hadde mindre enn 100 PAI på begge måletidspunktene.

I tillegg gjorde vi separate analyser at de som hadde høyt blodtrykk, røyket eller var overvektige da de deltok i undersøkelsen på 1980-tallet. I alle disse gruppene fant vi ut at de som holdt PAI-scoren over 100 eller økte fra under til over 100 PAI i løpet av en tiårsperiode, hadde lavere risiko for å få demens eller dø av demens i oppfølgingsperioden. Å oppnå 100 PAI var også tettere knyttet til demensrisiko enn det å oppfylle helsemyndighetenes minimumsanbefalinger for fysisk aktivitet.

Les hele forskningsartikkelen:
Temporal changes in personal activity intelligence and the risk of incident dementia and dementia related mortality: a prospective cohort study (HUNT)

Tidsskrift: eClinicalMedicine
Publisert 18. august 2022

Tilbake til toppen

Eldre som har dårlig kondisjon i utgangspunktet, ser ut til å kunne redusere bruken av medisiner mot angst, depresjon og søvnproblemer ved å forbedre kondisen. For de som har et høyt maksimalt oksygenopptak fra før av, virker det derimot mindre hensiktsmessig å øke kondisen ytterligere.

Resultatene baserer seg på data om medikamentbruk og kondisjon hos over 1500 deltakere i Generasjon 100-studien. Vi målte kondisjonen til de 70–77 år gamle deltakerne fire ganger i løpet av fem år, og hentet informasjon om bruk av legemidler fra Reseptregisteret gjennom hele perioden.

Vi fant den høyeste bruken av medikamenter mot psykiske plager blant deltakerne med aller dårligst kondisjon. Deretter ble bruken av slike legemidler redusert gradvis jo bedre kondisjon man hadde, helt opp til et kondisjonstall på 40 ml/kg/min. For det fåtallet av deltakerne som hadde enda bedre kondisjon enn dette, økte medikamentbruken noe igjen.

Vi fikk samme resultat da vi analyserte bruk av antidepressiva spesifikt, mens vi ikke fant noen sikker sammenheng mellom kondisjon og bruk av henholdsvis sovemedisiner eller medisiner mot angst.

Les hele forskningsartikkelen:
The association of change in peak oxygen uptake with use of psychotropics in community-dwelling older adults - The Generation 100 study

Tidsskrift: BMC Geriatrics
Publisert 13. juli 2022

Tilbake til toppen

Ledningsnettet i hjernen ble ikke bedre bevart i Generasjon 100-gruppene som hadde tilbud om organisert trening, sammenlignet med de deltakerne som ble rådet til å trene på egen hånd. Likevel tyder resultatene på at god kondisjon og trening med høy intensitet er gunstig for å opprettholde bedre struktur i dette ledningsnettet.

God signaltransport i hjernen er avhengig av intakte nervefibre og et tykt lag av myelin som isolerer disse fibrene. Sammen utgjør nervefibre og myelin hjernens hvite substans. I denne studien benyttet vi MR til å undersøke organiseringen av hvit hjernesubstans hos 105 av de 70–77 år gamle deltakerne i Generasjon 100-prosjektet. Målingene ble gjort ved oppstart og etter henholdsvis ett, tre og fem år med treningsoppfølging.

Myelin sørger for at molekyler beveger seg langsmed nervefibrene istedenfor å diffundere bort fra fibrene. Høy grad av myelinisering tyder derfor på god ledningskapasitet av nervesignaler i hjernen. Resultatene våre viser at eldre med god kondisjon – i alle de tre gruppene – både hadde større grad av myeliniserte nervefibre og av molekyler som beveget seg langsmed nervefibrene. Imidlertid var denne sammenhengen sterkest ved oppstart og etter ett år, og avtok etter det.

Studien viser også at høyere treningsintensitet kan være gunstig for å bevare god struktur i den hvite hjernesubstansen. Også her var sammenhengen kun til stede i starten av studieperioden. I disse analysene tok vi utgangspunkt i hvilken intensitet deltakerne selv rapporterte å trene med – og dermed ikke hvilken av de tre gruppene de var en del av.

Resultatene kan være en indikasjon på at høyintensitetstrening og god kondisjon beskytter mot skader på ledningsnettet i hjernen hos eldre. Samtidig kan det virke som om denne effekten avtar etter hvert som man nærmer seg 80 år. Generelt sett stemmer funnene godt med øvrige resultater om trening og hjernehelse fra Generasjon 100-prosjektet (les her, her, her, her og her)

Les hele forskningsartikkelen:
Effects of a 5-Year Exercise Intervention on White Matter Microstructural Organization in Older Adults. A Generation 100 Substudy

Tidsskrift: Frontiers in Aging Neuroscience
Publisert 29. juni 2022

Tilbake til toppen

Høyintensitetstrening øker evnen til produksjon av nitrogenmonoksid i blodåreveggen til pasienter med hjertesvikt uten svekket pumpefunksjon. Nitrogenmonoksid er avgjørende for blodårenes evne til å utvide seg, en evne som er svært svekket ved denne sykdomstilstanden. HDL-partikler i blodet – ofte omtalt som det gode kolesterolet – kan stimulere til økt produksjon av nitrogenmonoksid ved å binde seg til en spesifikk reseptor i blodåreveggen. Det er denne egenskapen hos HDL-partiklene som forbedres av regelmessig 4x4-intervalltrening hos hjertesviktpasienter, mens de totale nivåene av HDL i blodet er uforandret.

HDL-partiklene fikk også økt antioksidativ kapasitet etter høyintensitetstreningen. I tråd med dette viste det seg at intervalltreningen reduserte nivåene av en viktig markør for oksidativt stress i blodet til deltakerne. Dette kan være viktig med tanke på å redusere graden av betennelse i blodåreveggen og faren for nye hjerte- og karhendelser.

Ved diastolisk hjertesvikt er hjertet stort og stivt, og hjertekamrene blir lite elastiske og fylles dårlig med blod. I studien, som inkluderer 34 av deltakerne i det internasjonale OptimEx-prosjektet vi har ledet, ble pasientene fordelt tilfeldig til 4x4-intervalltrening, trening med moderat intensitet eller til kontrollgruppa som ikke fikk treningsoppfølging. Før, underveis og etter treningsperioden tok vi blodprøver, isolerte HDL-partikler fra disse prøvene, og gjorde eksperimenter for å se om treningen førte til at HDL-partiklene endret sin evne til å iverksette nitrogenmonoksid-produksjon.

I løpet av de tre månedene med organisert treningsoppfølging forbedret denne evnen seg kun hos deltakerne i 4x4-gruppa. Forbedringene var derimot borte igjen ni måneder senere, etter en periode der deltakerne var oppfordret til å trene på egen hånd, men trente vesentlig mindre enn de gjorde de første tre månedene.

Les hele forskningsartikkelen:
Impact of different training modalities on high-density lipoprotein function in HFpEF patients: a substudy of the OptimEx trial

Tidsskrift: ESC Heart Failure
Publisert 23. juni 2022

Tilbake til toppen

Hos personer med hjertesvikt er kondisen dårligst dersom også nyrefunksjonen er svekket. Denne kombinasjonen kalles kardiorenalt syndrom, og pasienter med denne tilstanden kan også se ut til å få dårligere effekt av utholdenhetstrening enn nyrefriske hjertesviktpasienter.

Blant 61 personer med hjertesvikt som deltok i studien, hadde 40 svekket nyrefunksjon. Disse hadde i snitt et maksimalt oksygenopptak som var 3,5 kondisjonstall lavere enn de 21 som hadde normal nyrefunksjon. I tillegg gikk de nesten 100 meter kortere på en 6-minutter lang gangtest. Også etter justering for andre faktorer som skilte gruppene, var forskjellen i kondisjon og gangkapasitet statistisk signifikant.

Alle deltakerne i studien deltok først på et todagerskurs om hvordan man kan leve best mulig med hjertesvikt, hvor de også fikk rådgivning om fysisk aktivitet og trening. Deretter ble halvparten tilfeldig trukket ut til å følges opp med digitale treningsøkter i regi av fysioterapeut to dager hver uke de neste tre månedene. Treningen inkluderte intervaller med høy intensitet, og hver økt varte i én time.

Etter de tre månedene hadde de deltakerne med kardiorenalt syndrom som ikke fikk treningsoppfølging, fått dårligere kondis enn de hadde da studien startet. De som deltok i treningsgruppa, hadde heller ikke fått bedre kondis. Derimot så vi en signifikant bedring i kondisjonen blant de deltakerne i treningsgruppa som ikke hadde svekkelser i nyrefunksjonen.

Les hele forskningsartikkelen:
Cardiorenal syndrome and the association with fitness: Data from a telerehabilitation randomized clinical trial

Tidsskrift: ESC Heart Failure
Publisert 26. mai 2022

Tilbake til toppen

Både blant personer med diabetes type 2 og friske så vi umiddelbare svekkelser i hjertefunksjonen rett etter ei økt med 4x4-intervalltrening. Svekkelsene var for det meste like omfattende i begge de to gruppene, noe som tyder på at intensiv trening ikke stresser hjertet mer hos personer med diabetes. Vi vet at regelmessig trening styrker hjertet, og vanligvis er svekkelsene som oppstår i den akutte fasen, forbigående, men dette undersøkte vi ikke spesifikt i denne studien.

Den nokså lille pilotstudien inkluderer sju personer med diabetes og sju ellers like personer som ikke hadde diabetes. De gjennomførte ei treningsøkt med 4x4-intervaller, direkte etterfulgt av en utmattende test av maksimalt oksygenopptak. Hjertene til alle deltakerne ble undersøkt med ultralyd rett før treningsøkta og 30 minutter etter at økta var avsluttet. Det eneste som endret seg ulikt i de to gruppene, var tykkelsen på skilleveggen mellom venstre og høyre hjertekammer når hjertet var maksimalt fylt med blod. Denne veggen økte i tykkelse hos friske etter treningsøkta, noe som kan tyde på mer væskeansamling enn hos de som hadde diabetes.

Vi tok i tillegg blodprøver for å se om den intensive treningen påvirket blodsukkeret og nivåene av hjerteskademarkøren troponin T annerledes ved diabetes. Det var imidlertid ingen ting som tydet på en slik forskjell. Deltakerne gikk dessuten med utstyr som målte EKG i et helt døgn før og etter treningsøkta. De som hadde diabetes, hadde langt flere rytmeforstyrrelser i form av ekstraslag enn de friske deltakerne. Dette gjaldt både før og etter treningøkta, og treningen påvirket ikke antall ekstraslag det påfølgende døgnet i noen av gruppene.

Les hele forskningsartikkelen:
Acute effects of high intensity training on cardiac function: a pilot study comparing subjects with type 2 diabetes to healthy controls

Tidsskrift: Scientific Reports
Publisert 17. mai 2022

Tilbake til toppen

Både hjertepasienter som trente intervaller med høy intensitet og pasienter som ikke fikk treningsoppfølging, fikk mer stabile, mindre fettrike plakk i hjertets blodårer i løpet av et halvt år. Deltakerne som økte det maksimale oksygenopptaket sitt gjennom perioden, oppnådde gunstigere plakksammensetning enn de som ikke hadde fått bedre kondisjon – men organisert intervalltrening var i seg selv ikke mer effektivt enn standardoppfølging.

Vi benyttet nær infrarød spektroskopi til å få svært avanserte bilder fra innsiden av kransårene til pasientene, og undersøkte hvordan fettinnholdet i plakkene endret seg over tid. Et høyt fettinnhold i kjernen av plakkene gjør dem mer ustabile, og plakk som sprekker, kan føre til hjerteinfarkt. Funnene kan tyde på at økt kondisjon ved trening reduserer mengden av dette farlige fettet i hjertets blodårer.

Alle de 60 deltakerne i studien hadde nylig fått blokket ut trange blodårer i hjertet. Halvparten ble tilfeldig trukket til å være med i treningsgruppa, som møtte til veiledet intervalltrening med 4x4-metoden to dager i uka i seks måneder. Kontrollgruppa fikk vanlige treningsråd uten tilbud om direkte oppfølging. Ettersom over halvparten av deltakerne i kontrollgruppa fikk bedre kondisjon i løpet av perioden, mistenker vi at en god del av dem likevel økte treningsmengden etter å ha blitt med i studien.

Selv om vi ikke fant noen forskjell i plakkinnhold i de to gruppene etter seks måneder, hadde altså begge gruppene mindre fettrike plakk enn ved oppstart. Begge gruppene hadde også fått høyere nivåer av det gode HDL-kolesterolet. Intervalltreningen førte dessuten til økt kondisjon sammenlignet med kontrollgruppa, og i tillegg redusert kroppsvekt og midjemål.

Les hele forskningsartikkelen:
CENIT (Impact of Cardiac Exercise Training on Lipid Content in Coronary Atheromatous Plaques Evaluated by Near‐Infrared Spectroscopy): A Randomized Trial

Tidsskrift: Journal of the American Heart Association
Publisert 16. mai 2022

Tilbake til toppen

I en svært omfattende studie har vi avdekket to nye genvarianter som ser ut til å ha betydning for VO₂ max-nivået til kvinner. Basert på våre egne kondisjonsmålinger av over 4500 nordtrøndere fant vi 38 genvarianter som var koblet til høyt eller lavt maksimalt oksygenopptak. Da vi så på samme genvariantene i blodprøver fra 60 000 briter som hadde testet kondisen sin, kunne vi bekrefte at to av dem var avgjørende for kondisjonen – i alle fall hos kvinner.

Analysen er en såkalt genomvid assosiasjonsstudie, hvor vi har undersøkt hele arvematerialet til deltakere i HUNT3 Kondisstudien. Dermed har vi kunnet analysere 14 millioner genvarianter hos disse deltakerne for å se om de er koblet til kondisjonsnivået deres. I befolkningen samlet sett var kun to av disse genvariantene signifikant knyttet til kondisjon. Da vi analyserte kvinner og menn hver for seg, fant vi imidlertid 35 potensielle kondisgener hos kvinner og to hos menn.

To av genvariantene som hadde betydning for VO₂ max hos norske kvinner, hang også signifikant sammen med kondisjonen i det britiske datamaterialet. Den ene genvarianten ligger i et gen som har betydning for hjertefunksjon og utvikling av hjerte- og karsykdom. Dårlig kondisjon er tett koblet til økt risiko for livsstilssykdommer, og en del av forklaringen på denne sammenhengen ligger sannsynligvis i genene våre.

De fleste studier som har lett etter kondisjonsgener tidligere, har enten ikke målt kondisjon med en makstest på tredemølle med direkte O₂-målinger, eller hatt nokså få deltakere. Dermed er dette den første store studien som kan benytte et tilstrekkelig strengt nivå av statistisk sikkerhet for å avdekke gener som med stor sannsynlighet er knyttet direkte til kondisjon. I tillegg har studien avdekket en rekke kandidatgener, som muligens kan ha betydning for kondisjonen, men som må undersøkes nærmere i andre studier.

Les hele forskningsartikkelen:
Genome-wide Association Study Identifies New Genetic Determinants of Cardiorespiratory Fitness: The HUNT Study

Tidsskrift: Medicine and Science in Sports and Exercise
Publisert: 25. april 2022

Tilbake til toppen

Generasjon 100-studien viste ingen effekt av organisert treningsoppfølging med tanke på å unngå aldersrelaterte endringer i strukturen til ulike deler av hjernen. Derimot hadde deltakerne som startet studien med god kondisjon, bedre bevart strukturell kompleksitet av grå substans i storhjernen – og spesifikt i tinninglappen – sammenlignet med de som var mindre spreke da studien startet.

Å opprettholde god kondisjon gjennom de fem årene studien varte, hang også sammen med bedre bevart struktur i tinninglappen. Dette området av storhjernen er følsomt for fysiologisk aldring og utvikling Alzheimers sykdom.

I Generasjon 100 trente tre grupper eldre kvinner og menn på tre forskjellige måter, hvor to av gruppene hadde tilbud om organisert trening to dager hver uke. Denne understudien inkluderer de 105 Generasjon 100-deltakerne som gjennomgikk MR-scanning av hjernen før og underveis i studien. En ny metode ble tatt i bruk for å vurdere strukturell kompleksitet mer nøyaktig i ulike deler av hjernen.

Etter fem år viste målingene av strukturell kompleksitet like store svekkelser i alle de tre treningsgruppene. Men god kondisjon var altså knyttet til bedre bevart kompleksitet i deler storhjernen. Kondisjonsnivået hadde derimot ikke betydning for tykkelsen på hjernebarken.

Resultatene minner i stor grad om andre funn som nylig er publisert om trening og hjernehelse med basis i Generasjon 100-studien. Den gjennomgående konklusjonen ser ut til å være at god kondisjon kan være en nøkkel til å beholde viktige hjernefunksjoner og unngå svinn av hjernevev for eldre.

Les hele forskningsartikkelen:
Longitudinal study of the effect of a 5-year exercise intervention on structural brain complexity in older adults. A Generation 100 substudy

Tidsskrift: NeuroImage
På trykk 1. august 2022 (publisert på nett 27. april 2022

Tilbake til toppen

Jo høyere kondisjonstall målt med vår populære Kondiskalkulator, jo lavere er faren for å måtte gjennomgå en bypass-operasjon for å åpne trange blodårer i hjertet. Og når kondisjonen er god, er dessuten sannsynligheten for å leve lenge høyere for de som blir hjerteoperert.

Studien tar utgangspunkt i over 45 000 nordtrøndere som deltok i den andre utgaven av Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag midt på 1990-tallet. Ingen av dem hadde tidligere hjertesykdom. Vi beregnet kondisjonen til alle med formelen fra Kondiskalkulatoren.

Tall fra hjertekirurgiregister ved St. Olavs hospital viste oss at 672 av deltakerne måtte hjerteopereres på grunn av hjerteinfarkt eller angina innen utgangen av 2017. Risikoen var 11 % redusert for hver økning på 3,5 kondisjonstall, som også kalles 1 MET. Personer som rapporterte å være svært fysisk aktive, hadde dessuten 26 % lavere risiko enn de minst aktive.

466 av de 672 hjerteopererte overlevde hele oppfølgingsperioden. Det viste seg at sjansen for å overleve var 15 % høyere for hver økning på 1 MET i kondisjonsnivå. Den femtedelen av de hjerteoperert som hadde best kondisjon på 1990-tallet, hadde over 50 % lavere risiko for tidlig død, sammenlignet med de med dårligst kondis.

Alle resultatene fra studien er justert for andre forskjeller mellom personer med god og dårlig kondisjon. Dermed kan vi si at det verken er forskjeller i røykevaner, alkoholbruk, sivilstatus eller sykdomshistorikk i familien som forklarer sammenhengen mellom kondisjon og risiko for å måtte hjerteopereres.

Les hele forskningsartikkelen:
Cardiorespiratory fitness and the incidence of coronary surgery and postoperative mortality: the HUNT study

Tidsskrift: European Journal of Cardio-Thoracic Surgery
Publisert 12. mars 2022

Tilbake til toppen

Vi har funnet fire mikro-RNA-molekyler som endrer nivåer etter en periode med trening, og som også forbindes med redusert plakkmengde i kransårene til hjertepasienter. Resultatene stammer fra en studie hvor 31 pasienter enten trente intensive intervaller eller med moderat intensitet tre dager i uka etter at de hadde fått åpnet trange blodårer i hjertet. Vi undersøkte årene deres med intravaskulær ultralyd både før og etter treningsperioden.

Mikro-RNA er bittesmå partikler som regulerer aktiviteten til genene våre. Mange mikro-RNA-molekyler er involvert i ulike steg av åreforkalkningsprosessen som gjør blodårer tette og fører til hjerte- og karsykdom. I denne studien definerte vi på forhånd 13 mikro-RNA-molekyler som vi undersøkte nærmere, basert på resultater fra tidligere studier.

Etter tre måneder med trening hadde nivåene av mikro-RNA-146a-5p økt, mens nivåene av mikro-RNA-15a-5p, 93-5p og 451a hadde sunket. Alle disse endringene var også koblet til en reduksjon i den totale mengden plakk i blodårene til pasientene. Studien kan ikke si noe om årsakssammenhenger, men vi kan spekulere i at trening fører til endringer i mikro-RNA som er gunstig for å redusere plakk i hjertets blodårer hos pasienter med trange blodårer i hjertet.

I tillegg fant vi ut at nivåene av seks mikro-RNA-molekyler var koblet til større nekrotisk plakkjerne. Denne plakkjernen består av betennelsesceller og mye fett, og plakk med mye fett er mer sårbare for å sprekke og gi opphav til hjerteinfarkt. Endringer i denne nekrotiske plakkjernen etter en treningsperiode hang derimot ikke sammen hvordan mikro-RNA-nivåene endret seg i samme periode.

Les hele forskningsartikkelen:
Associations between circulating microRNAs and coronary plaque characteristics: potential impact from physical exercise

Tidsskrift: Physiological Genomics
Publisert 28. februar 2022

Tilbake til toppen

Høyre hjertekammer pumper litt dårligere hos personer som har vært innlagt med alvorlig koronasykdom for få måneder siden, sammenlignet med ellers like personer fra befolkningen generelt. Dette er hjertekammeret som pumper blod ut i lungekretsløpet, og funksjonen var dårligst blant de som hadde vært lagt inn på intensivavdelingen. Hjertet til koronapasientene fyltes også noe dårligere med blod mellom hvert slag enn i kontrollgruppa.

Studien, som er ledet av vår forsker Charlotte Björk Ingul i samarbeid med forskere fra fem norske sykehus, inkluderer til sammen 204 personer som ble lagt inn med covid-19 mellom februar og juni 2020. Hver deltaker i studien ble matchet med én person som hadde gjennomført ultralydundersøkelse av hjertet i forbindelse med den fjerde helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag. Dermed var de to gruppene like når det gjaldt alder, kjønn, BMI, blodtrykk, tidligere hjerte- og lungesykdommer, og diabetes.

Deltakerne gikk også med utstyr som målte EKG gjennom et helt døgn. Det viste seg at 27 % av koronapasientene hadde hjerterytmeforstyrrelser tre måneder etter innleggelsen, i all hovedsak i form av ekstraslag eller korte anfall med hjertebank. Ingen hadde utviklet atrieflimmer etter koronasykdommen.

Les hele forskningsartikkelen:
Cardiac Dysfunction and Arrhythmias 3 Months After Hospitalization for COVID‐19

Tidsskrift: Journal of the American Heart Association
Publisert 20. januar 2022

Tilbake til toppen

Fettstoffprofilen i blodet til friske personer med dårlig kondisjon, ligner på fettstoffprofilen til personer med insulinresistens. Vi vet at personer med lavt maksimalt oksygenopptak har økt risiko for hjerte- og karsykdom, og ugunstig fettstoffprofil framstår som en sannsynlig del av forklaringen. 

Resultatene baserer seg på data fra kondisjonstestingen av 211 friske, middelaldrende nordtrøndere som deltok i HUNT3 Kondisprosjektet. Halvparten hadde høyt maksimalt oksygenopptak, mens den andre halvparten hadde dårlig kondisjon, til tross for at begge gruppene var like gamle og oppgav samme nivå av fysisk aktivitet.

I studien har vi brukt avansert kjerne-MR-teknologi til å studere nivåene av fettstoffer i 99 undergrupper av lipoproteinene HDL, LDL, VLDL og IDL. Særlig i de største av VLDL-partiklene fant vi økte nivåer av mange fettstoffer hos personer med dårlig kondisjon. Denne gruppa hadde dessuten 15 % høyere VLDL-nivåer totalt sett. I tillegg hadde de høyere fettinnhold i små LDL- og HDL-partikler. HDL-partiklene omtales ofte som «det gode kolesterolet» fordi det kan beskytte mot åreforkalkning, men dette gjelder trolig bare for store og middels store HDL-partikler. Også små LDL-partikler kan spille en viktig rolle for dannelsen av skadelige plakk i blodårer.

Les hele forskningsartikkelen:
Atherogenic lipidomics profile in healthy individuals with low cardiorespiratory fitness: The HUNT3 fitness study

Tidsskrift: Atherosclerosis
Publisert 20. januar 2022

Tilbake til toppen

Vi fant ingen gunstig effekt av god kondisjon eller langvarig organisert trening på utvikling av hvite flekker i hjernen til eldre. Disse flekkene kan sees på MR, og er vanlig etter at man har fylt 50. Flekkene er arr i ledningsnettet i hjernen, og forbundet med både svekket gangfunksjon, kognitive svekkelser, depresjon og hjerneslag. Verken hos deltakerne som hadde tilbud om organisert intervalltrening med høy intensitet, eller hos de som kunne møte til moderate treningsøkter, utviklet veksten av disse arrene seg annerledes enn hos de som trente på egen hånd.

Studien inkluderer 105 av deltakerne i Generasjon 100-studien. Hjernene deres ble sjekket med MR både før, underveis og etter den fem år lange treningsperioden. Omfanget av hvite flekker økte i alle de tre gruppene, spesielt de siste par årene av 5-årsperioden. De tre andre studiene vi har publisert om hjernehelse i Generasjon 100-studien, viser at god kondisjon beskytter mot kognitive svekkelser. Derimot fant vi ingen sammenheng mellom kondisjon og utvikling av hvite flekker. Heller ikke de som forbedret kondisjonen sin, hadde langsommere utvikling av hvite flekker på hjernen enn resten av deltakerne.

Les hele forskningsartikkelen:
Five years of exercise intervention at different intensities and development of white matter hyperintensities in community dwelling older adults, a Generation 100 sub-study

Tidsskrift: Aging
Publisert 18. januar 2022

Tilbake til toppen

Blodplasma fra trente mus gir eldre, utrente mus bedre hjernehelse. I ExPlas-studien undersøker vi om også mennesker som allerede har utviklet Alzheimers sykdom, kan dra nytte av plasma fra unge donorer med god kondisjon. Vi har nå publisert en oversiktsartikkel som tar for seg all tidligere forskning om trening, kondisjon og Alzheimers sykdom, hvor vi også ser på mekanismene som kanskje forklarer hvorfor trening som øker kondisen kan være effektiv medisin for å forebygge og behandle demens. 

Fysisk inaktivitet bidrar til hvert fjerde demenstilfelle i Europa. Personer med høyt fysisk aktivitetsnivå – særlig de som har vært aktive hele livet, trener regelmessig med høy intensitet og har god kondisjon – har betydelig redusert risiko for kognitive svekkelser og Alzheimers sykdom. Trening og god kondisjon kan også forsinke sykdomsutviklingen til personer i de tidlige stadiene av Alzheimers sykdom.

En del av treningseffekten på hjernen skyldes nok at trening også påvirker hjerte- og karsystemet på en gunstig måte. Det vil blant annet øke blodstrømmen til hjernen og stimulere til nydannelse av hjerneceller og nye blodårer. I dyrestudier reduserer også trening nivåene av proteiner som er essensielle i utviklingen av Alzheimers sykdom, deriblant β-amyloid og hyperfosforylert tau. I tillegg kan den betennelsesdempende effekten av trening, samt treningseffekter på mitokondriene som produserer energi i hjernen, spille en viktig rolle.

Vi kjenner til en god del molekyler som skilles ut direkte i hjernen når vi trener, eller som skilles ut i muskulatur eller annet vev og transporteres til hjernen med blodet. Flere av dem kan bryte gjennom blod-hjerne-barrieren og bidra til bedre hjernehelse. Behandling som øker nivåene av disse molekylene, kan potensielt revolusjonere behandlingen av Alzheimers sykdom. Mange av molekylene ser ut til å påvirke hverandre, og samspillet mellom dem er trolig mye mer komplekst enn vi er klar over i dag. Derfor er det lite sannsynlig at man kan bruke kun ett av disse molekylene til å etterligne de gunstige treningseffektene på hjernen. Vi har mer tro på en systemisk tilnærming med injeksjon av blodplasma fra godt trente donorer, slik at man best mulig kan etterligne reell trening og dra med seg alle de gunstige treningseffektene for hjernen.

Les hele forskningsartikkelen:
Can Exercise Training Teach Us How to Treat Alzheimer’s disease?

Tidsskrift: Ageing in Research Reviews
Publisert: 6. januar 2022

Tilbake til toppen