Forskningsartikler 2015 – CERG

Toppbanner CERG

Studier publisert i 2015

Studier publisert i 2015

Lungefunksjonen kan bety mye for kondisen til friske eldre

Lungefunksjonen kan bety mye for kondisen til friske eldre

For Generasjon 100-deltakere med dårligere lungefunksjon enn et visst nivå, fant vi en klar sammenheng med kondisjonen. Altså, jo dårligere lungefunksjon, jo dårligere kondisjon. For deltakerne som hadde bedre lungefunksjon enn dette terskelnivået, var derimot ikke oksygenopptaket begrenset av lungefunksjonen.

Hos friske er det hjertet, og ikke lungene, som vanligvis er regnet som den begrensende faktoren for kondisjon, ettersom lungene har en reservekapasitet for å transportere oksygen videre til blodet. Terskelnivåene vi fant for at lungefunksjonen skulle ha betydning for kondisjonen var imidlertid godt innenfor det som er ansett som normal lungefunksjon hos eldre mellom 70 og 77 år. Resultatene kan derfor tyde på at alder svekker lungefunksjonen i så stor grad at det påvirker den fysiske kapasiteten til en god del friske eldre.

Les hele forskningsartikkelen:
Association between pulmonary function and peak oxygen uptake in elderly: the Generation 100 study

Tidsskrift: Respiratory Research
Publisert 30. desember 2015

Tilbake til toppen

Godt trente hjertepasienter har ikke svekket venefunksjon

Godt trente hjertepasienter har ikke svekket venefunksjon

Pasienter som hadde trent kondisjon regelmessig i etterkant av et hjerteinfarkt hadde like elastiske vener i overarma som jevngamle friske med tilsvarende fysisk form. Venene fører blod tilbake til hjertet, og blodet flyter lettere gjennom disse blodårene dersom de er elastiske og har høy kapasitet til å utvide seg.

15 pasienter som hadde hatt intervalltrening som en del av rehabiliteringen etter koronarsykdom deltok i studien, og ble sammenlignet med 12 like gamle personer uten hjertesykdom. Vi brukte ultralyd til å måle kapasiteten en av overarmsvenene hadde til å utvide seg, og fant ingen forskjeller mellom de to gruppene.

Les hele forskningsartikkelen:
Upper arm venous compliance and fitness in stable coronary artery disease patients and healthy controls

Tidsskrift: Clinical Physiology and Functional Imaging
På trykk i september 2017 (publisert på nett 15. desember 2015)

Tilbake til toppen

Derfor mener vi intervalltrening er medisin mot livsstilssykdommer

Derfor mener vi intervalltrening er medisin mot livsstilssykdommer

Intervalltrening med intensitet mellom 80 og 100 % - såkalt HIIT – kan forbedre helsa og redusere risikoen for tidlig død for mer enn to milliarder fysisk inaktive voksne, skriver våre forskere i et vitenskapelig debattinnlegg i The Journal of Physiology. Vi vet at HIIT forbedrer kondisjonen raskt sammenlignet med roligere trening, og kondisjon målt som maksimalt oksygenopptak er tett knyttet til framtidig helserisiko. I tillegg viser observasjonsstudier at selv små mengder ukentlig høyintensitetstrening kobles til minst like stor reduksjon i risiko for livsstilssykdommer som moderat intensitet i flere timer hver uke. Dette er et relevant poeng, ettersom mange oppgir mangel på tid som hovedårsak til at de ikke er mer fysisk aktive.

Forskningen viser også at hjertefunksjon, blodårefunksjon og livskvalitet forbedres mest HIIT. Intervalltrening har vist seg å være mest effektivt både ved hjertesvikt, etter hjerteinfarkt, og for personer med høy risiko for hjerte- og karsykdom. For stabile pasienter i en kontrollert setting tyder all tilgjengelig forskningsdata på at HIIT er en trygg treningsform med svært lav risiko for at det skal oppstå akutte hendelser.

Les hele forskningsartikkelen:
CrossTalk proposal: High intensity interval training does have a role in risk reduction or treatment of disease

I sitt tilsvar til debattinnlegget hevder to canadiske forskere at det trengs mer forskning på HIIT for pasienter. De argumenterer også for at daglig moderat trening kan være nødvendig for å se effekter på blodtrykk og blodsukkerkontroll. Til sist viser de til én rottestudie de selv har gjennomført. Den tyder på at intensiv intervalltrening kan skade syke hjerter, i skarp kontrast til moderat trening.

Les hele tilsvaret:
CrossTalk opposing view: High intensity interval training does not have a role in risk reduction or treatment of disease

I vårt siste tilsvar viser vi til at det er gjennomført mer enn 50 studier som ser på effekten av HIIT i ulike pasientgrupper. Vi refererer også til en rekke rottestudier som i motsetning til de canadiske funnene viser svært gunstige effekter av HIIT i rottehjerter, også ved hjertesvikt. Vi påpeker dessuten at det finnes gode holdepunkter for å si at HIIT er mer effektivt enn moderat trening med tanke på blodtrykksreduksjon.

Les hele tilsvaret:
Rebuttal from Ulrik Wisløff, Jeff Coombes and Øivind Rognmo

Tidsskrift: The Journal of Physiology
Publisert 7. desember 2015

Tilbake til toppen

Spreke har god hjerte- og karhelse selv om de sitter mye

Spreke har god hjerte- og karhelse selv om de sitter mye

God kondisjon ser ut til å kunne oppveie for helsefarene ved mye stillesitting. Personer som scorer høyt på Kondiskalkulatoren, men som sitter i minst sju timer hver dag, har ikke flere risikofaktorer for hjerte- og karsykdom enn like spreke personer som sitter i ro mindre enn fire timer om dagen. I befolkningen som helhet er derimot sannsynligheten for å ha mange risikofaktorer høyere jo flere timer man sitter i løpet av dagen. Så lenge kondisjonen er god, viser resultatene også at det ikke spiller noen rolle for risikofaktorene om man oppfyller aktivitetsanbefalingene fra helsemyndighetene eller ikke.

Intensiv trening er mest effektivt for å forbedre kondisjonen. Personer som rapporterte å trene med høy intensitet, men mindre enn de anbefalte 75 minuttene hver uke, hadde lavere opphopning av risikofaktorer enn personer som trente 150 minutter eller mer med moderat intensitet. Studien benytter data fra mer enn 26 000 deltakere i den tredje helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag. Vi beregnet kondisjonsnivået deres med kondisjonsformelen fra Kondiskalkulatoren, og hentet informasjon om stillesitting fra spørreskjemaet de svarte på i HUNT3.

Les hele forskningsartikkelen:
Cardiorespiratory Fitness, Sedentary Time, and Cardiovascular Risk Factor Clustering

Tidskrift: Medicine & Science in Sports & Exercise
På trykk i april 2016 (publisert på nett 24. november 2015)

Tilbake til toppen

Eldre er mest fysisk aktive om sommeren

Eldre er mest fysisk aktive om sommeren

Fotsport på sandstrand

Jo bedre kondisjon, jo høyere er det fysiske aktivitetsnivået til eldre. Eldre kvinner har også et høyere aktivitetsnivå målt med aktivitetsmålere enn menn. I tillegg viste aktivitetsnivået for begge kjønn seg å være høyere i sommerhalvåret enn i vinterhalvåret.

Studien baserer seg på ei ukes data fra aktivitetsmålerne fra 850 av deltakerne i Generasjon 100-studien brukte helt i starten av prosjektet. Maksimalt oksygenopptak, kjønn og årstid var de tre viktigste faktorene som kunne fortelle oss noe om hvor fysisk aktive deltakerne var.

Les hele forskningsartikkelen:
Correlates of Objectively Measured Physical Activity Among Norwegian Older Adults: The Generation 100 Study

Tidsskrift: Human Kinetics Journal
På trykk i juli 2016 (publisert på nett 4. november 2015)

Tilbake til toppen

4x4-intervaller styrker hjertet og bedrer kondisjonen til overvektige

4x4-intervaller styrker hjertet og bedrer kondisen til overvektige

4x4-intervalltrening forbedret kondisjonen med 10 % på seks uker for friske, overvektige personer. Framgangen var dermed tre ganger større enn i gruppene som trente henholdsvis intensive 10x1-minuttersintervaller og kontinuerlig trening på 70 % av makspuls. Årsaken til forskjellen ser ut til å være at 4x4-intervaller forbedrer hjertets evne til å levere oksygen til musklene, mens alle tre treningsformene tilsynelatende er like effektive med tanke på å øke musklenes kapasitet til å ta opp og utnytte oksygen til energi. Etter de seks ukene klarte deltakerne i 4x4-gruppa å løpe tre ganger så lenge på samme hastighet og stigningsprosent sammenlignet med før treningsperioden, og denne framgangen var vesentlig større enn blant de som hadde trent med moderat intensitet.

Totalt 30 overvektige voksne kvinner og menn deltok i studien og ble fordelt tilfeldig til de tre treningsgruppene. De gjennomførte tre økter på treningslaben vår hver uke i seks uker før vi testet framgangen. Indirekte målinger av hjertets slagvolum, altså hvor mye blod hjertet pumper for hvert slag, viste at det kun var 4x4-gruppa som hadde forbedret dette – med 14 %. Aktiviteten til enzymet sitratsyntase, som forteller oss om musklene har fått flere og større energiproduserende mitokondrier, økte like mye i alle de tre gruppene. Dette fant vi ut ved å ta muskelprøver fra deltakerne. Vi fant ingen signifikante forskjeller i treningseffekt på blodvolum, hemoglobinmasse eller blodårefunksjon.

Les hele forskningsartikkelen:
Comparison of Three Popular Exercise Modalities on V˙O2max in Overweight and Obese

Tidsskrift: Medicine & Science in Sports & Exercise
På trykk i mars 2016 (publisert på nett 7. oktober 2015)

Tilbake til toppen

Intervalltrening ved diastolisk hjertesvikt motvirker blodåresvekkelser

Intervalltrening ved diastolisk hjertesvikt motvirker blodåresvekkelser

Foto: Colourbox

Intervalltrening gjorde at rotter med diastolisk hjertesvikt hadde blodårer med omtrent like god evne til å utvide seg som friske, inaktive mus. Hos sedate mus med hjertesvikt observerte vi både svekket blodårefunksjon og mange ugunstige endringer i markører som henger sammen med blodårefunksjonen. Intensiv intervalltrening motvirket helt eller delvis alle disse endringene

Studien varte i 28 uker, og rottene i treningsgruppa trente 4x4-intervaller tre ganger i uka gjenom hele perioden. Resultatene tyder på at hjertesvikt med bevart pumpefunksjon fører til redusert blodårefunksjon, men at denne svekkelsen kan reverseres i alle fall delvis med intensiv trening.

Les hele forskningsartikkelen:
High-intensity interval training attenuates endothelial dysfunction in a Dahl salt-sensitive rat model of heart failure with preserved ejection fraction

Tidsskrift: Journal of Applied Physiology
Publisert 15. september 2015

Tilbake til toppen

Utmattede eldre er mindre fysisk aktive

Utmattede eldre er mindre fysisk aktive

Eldre kvinne holdes på håndleddet av yngre kvinner

Eldre som føler seg mye trøtt eller utmattet, går i snitt mer enn 1000 færre skritt om dagen enn andre eldre. De trener også mindre på moderat eller høyere intensitet, og bruker mindre energi i løpet av dagen. Resultatene kan tyde på at utmattelse hindrer eldre fra å være fysisk aktive, men det kan også tenkes at det er fysisk inaktivitet som fører til mer utmattelse.

Studien benytter data fra 980 deltakere i Generasjon 100-studien. Vi fant også ut at overvektige, deltakere med dårlig kondis og deltakere som hadde flere andre helseproblemer, både var mer utmattet og mindre fysisk aktive enn andre. Dette ser med andre ord ut til å være de viktigste faktorene som forklarer hvorfor utmattede eldre er mindre fysisk aktive. Totalt oppgav 9 % deltakerne at de slet med utmattelse.

Les hele forskningsartikkelen:
Fatigue May Contribute to Reduced Physical Activity Among Older People: An Observational Study

Tidsskrift: The Journals of Gerontology: Series A: Biomedical Sciences and Medical Sciences
På trykk i mai 2016 (publisert på nett 7. september 2015)

Tilbake til toppen

Trening forbedrer blodårefunksjonen til overvektige barn

Trening forbedrer blodårefunksjonen til overvektige barn

Illustrasjon: Colourbox

Barn og ungdommer med overvekt og fedme kan få mer elastiske blodårer ved å trene. Det viser en gjennomgang av alle studiene som er gjort på feltet, med totalt 219 deltakere. God blodårefunksjon er knyttet til lavere risiko for å få hjerte- og karsykdom senere i livet. Treningen i de samme studiene førte også til økt maksimalt oksygenopptak, mens kroppsvekta bare ble marginalt redusert. Analysen er et samarbeid mellom australske forskere og vår forsker Charlotte Björk Ingul.

Det finnes ikke mye forskning på blodårefunksjon og trening hos barn. Resultatene varierer en del fra studie til studie, noe som for eksempel kan skyldes forskjeller i alder blant deltakere, treningsform eller metode for å måle blodårefunksjon. Artikkelen inkluderer data fra totalt seks studier som har målt blodårefunksjonen med ultralyd. Den gir ikke svar på hva slags type trening som er mest effektivt.

Les hele forskningsartikkelen:
Exercise and Vascular Function in Child Obesity: A Meta-Analysis

Tidsskrift: Pediatrics
Publisert 1. september 2015

Tilbake til toppen

Rødbetjuice forbedrer blodårefunksjonen i høyden

Rødbetjuice forbedrer blodårefunksjonen i høyden

Ved å drikke rødbetjuice under et høydeopphold kan man sørge for at blodårene er like utvidet som i lavlandet. Rødbeter inneholder store mengder nitrat, som omdannes til nitogenmonoksid (NO) i kroppen. Å ha tilstrekkelig NO er avgjørende for at blodårene skal kunne utvide seg. Kroppens egen NO-produksjon er oksygenavhengig, og reduseres dermed i høyden, noe som fører til at blodårene trekker seg sammen.

11 friske, unge voksne deltok i studien under en fire uker lang ekspedisjon i Nepal. De fikk målt blodårefunksjonen sin på 3700 meters høyde tre timer etter at de hadde drukket rødbetjuice eller en placebojuice uten nitrat. Alle deltakerne drakk begge juice-typene, men i tilfeldig rekkefølge og på ulike dager. Funksjonen til blodårene ble også målt før og etter ekspedisjonen, og uten inntak av juice på 4200 meters høyde. Blodårefunksjonen var like god etter å ha drukket rødbetjuice i høyden som den hadde vært før høydeoppholdet. Ved alle andre målinger, inkludert etter at deltakerne hadde drukket placebojuicen, var funksjonen vesentlig redusert.

Les hele forskningsartikkelen:
Acute dietary nitrate supplementation improves arterial endothelial function at high altitude: A double-blinded randomized controlled cross over study

Tidsskrift: Nitric Oxide
På trykk 15. november 2015 (publisert på nett 29. august 2015)

Tilbake til toppen

Fysisk aktive unngår oftere depresjon etter hjerteinfarkt

Fysisk aktive unngår oftere depresjon etter hjerteinfarkt

Sjansen for å få depresjon etter et hjerteinfarkt, kan være større dersom man har vært fysisk inaktiv i mange år før infarktet. Vi sjekket aktivitetsvanene til 189 personer i to tiår før de fikk hjerteinfarkt. De som oppfylte helsemyndighetenes minimumsanbefalinger for fysisk aktivitet gjennom perioden, hadde signifikant redusert sannsynlighet for å ha mange symptomer på depresjon i årene etter infarktet. Også tidligere inaktive personer som hadde blitt fysisk aktive i årene før infarktet, tenderte til å ha lavere depresjonsrisiko enn de som hadde hatt et vedvarende lavere aktivitetsnivå enn anbefalt.

Studien inkluderer 189 menn og kvinner som fikk hjerteinfarkt en gang mellom den andre og tredje helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT2 og HUNT3). Alle var 40 år eller eldre da de deltok i HUNT1 midt på 1980-tallet, og både da og under HUNT2 på 1990-tallet hadde de få symptomer på depresjon. Ved HUNT3, altså etter infarktet, hadde derimot 11 % av deltakerne fått mange symptomer på depresjon. Etter å ha justert for andre forskjeller mellom de som hadde vært fysisk aktive og de som hadde vært inaktive i tiårene før infarktet, fant vi altså lavest forekomst av depresjon blant de regelmessig aktive.

Les hele forskningsartikkelen:
Protective Effect of Regular Physical Activity on Depression After Myocardial Infarction: The HUNT Study

Tidsskrift: The American Journal of Medicine
På trykk i januar 2016 (publisert på nett 23. august 2015)

Tilbake til toppen

Fast food kan være verre for hjertet ved diabetes

Fast food kan være verre for hjertet ved diabetes

Pizza-stykke

Ett enkelt måltid med fast food stresser hjertet, og den negative effekten er større for pasienter med type 2-diabetes enn for friske. Både de friske og deltakerne med diabetes opplevde endringer i den diastoliske hjertefunksjonen innen en halv time etter at de hadde spist. Endringene innebar blant annet at hjertet jobbet hardere for å fylle seg med blod i avslapningsfasen. Mens denne effekten var reversert etter fire timer hos de friske deltakerne, varte den lenger for diabetikerne.

Totalt 20 personer deltok i studien. Alle spiste en hel mozzarella-pizza fra Dr. Oetker både etter at de hadde trent hardt og moderat, og også en dag de ikke trente. Blodtrykket falt to timer etter pizzamåltidet hos pasientene med diabetes, mens blodsukkeret og hvilepulsen brukte lenger tid på å synke tilbake til normalen enn hos de friske. Treningen og treningsintensiteten hadde ingen innvirkning på resultatene.

Les hele forskningsartikkelen:
Fast food increases postprandial cardiac workload in type 2 diabetes independent of pre-exercise: A pilot study

Tidssskrift: Nutrition Journal
Publisert 14. august 2015

Tilbake til toppen

Nytt mål for aktivitetsnivået til eldre

Nytt mål for aktivitetsnivået til eldre

Eldre par, kvinna sitter på huske

Når man bruker aktivitetsmålere, må man opp på et visst intensitetsnivå for at det skal regnes som moderat eller intensiv fysisk aktivitet. Vanligvis brukes det samme absolutte intensitetsnivået for kvinner og menn i alle aldre til å gjøre objektive målinger av fysisk aktivitetsnivå. Men mange eldre har for lav fysisk kapasitet til å oppnå disse absolutte intensitetsnivåene, og vil derfor kunne havne i kategorien fysisk inaktive selv om de trener regelmessig på en intensitet som er tilstrekkelig høy utfra deres eget kondisjonsnivå.

Derfor har vi funnet nye terskelnivåer for å beskrive moderat eller intensiv fysisk aktivitet med aktivitetsmålere hos eldre kvinner og menn. Våre terskelverdier er basert på relativ intensitet, og tar både hensyn til at gjennomsnittskondisen til eldre er dårligere enn hos yngre og at eldre kvinner har lavere oksygenopptak enn eldre menn. For å utvikle den nye metoden brukte vi data fra 111 Generasjon 100-deltakere som brukte aktivitetsmålere da de testet det maksimale oksygenopptaket sitt.

Les hele forskningsartikkelen:
New relative intensity ambulatory accelerometer thresholds for elderly men and women: the Generation 100 study

Tidsskrift: BMC Geriatrics
Publisert 4. august 2015

Tilbake til toppen

Mindre hodepine med bedre kondis

Mindre hodepine med bedre kondis

Høyere maksimalt oksygenopptak er koblet til lavere sannsynlighet for migrene, spenningshodepine og hodepine totalt sett for menn og kvinner mellom 20 og 50 år. Dårlig kondisjon knyttes til høyere forekomst av hodepine både for personer som oppfyller og ikke oppfyller helsemyndighetenes anbefalinger for fysisk aktivitet. For eldre ser det derimot ikke ut til å være en sammenheng mellom kondis og hodepine.

Resultatene baserer seg på 3900 av kondisjonsmålingene vi gjorde i HUNT3 Kondisprosjektet i 2007 og 2008, og på svar fra de samme deltakerne på 14 spørsmål om hodepine i HUNT3-undersøkelsen. Drøyt 40 % hadde en eller annen form for hodepine. For en tredjedel av dem ble hodepinen forverret av fysisk aktivitet, og for disse var sannsynligheten høy for å være blant de som hadde aller dårligst kondisjon.

Les hele forskningsartikkelen:
Headache and peak oxygen uptake: The HUNT3 study

Tidsskrift: Cephalalgia
På trykk 23. april 2016 (publisert på nett 23. juli 2015)

Til toppen

Trygt å måle blodvolum hos hjertepasienter med CO-rebreathing

Trygt å måle blodvolum hos hjertepasienter med CO-rebreathing

Foto: Colourbox

Målinger av blodvolumet er av stor klinisk betydning ved hjertesykdom, og gjenpusting av karbonmonoksid (CO-rebeathing) er en av de mest nøyaktige og minst skadelige metodene. Den har imidlertid ikke vært anbefalt for hjertepasienter, men i denne studien viser vi at metoden trygt kan brukes også på pasienter med stabil angina og tidligere hjerteinfarkt.

Blodvolumet kan måles ved å undersøke hvordan gassen karbonmonoksid fortynner seg i blodet over tid, og CO-rebreathing-metoden går ut på å puste inn en viss mengde karbonmonoksid utblandet i ren oksygen i to minutter. Studien vår viser at CO-rebreathing-metoden ikke påvirker hjertefunksjonen negativt på kort sikt hos hjertepasienter. Totalt 18 pasienter deltok i studien.

Les hele forskningsartikkelen:
Safety of the CO-Rebreathing Method in Patients with Coronary Artery Disease

Tidsskrift: Medicine & Science in Sports & Exercise
På trykk i januar 2016 (publisert på nett 13. juli 2015)

Tilbake til toppen

Intervalltrening kan hindre farlig hjerteflimmer ved diabetes

Intervalltrening kan hindre farlig hjerteflimmer ved diabetes

Hos mus med diabetes og hjerteinfarkt var det vanskeligere å provosere fram farlig hjerteflimmer dersom musene hadde gjennomført seks uker med intervalltrening. Den intensive treningen førte dessuten til at hjertene til disse musene pumpet like kraftig som hjertene til friske mus. Pasienter med diabetes er spesielt utsatt for diastolisk dysfunkjon, altså svekket evne til å fylle hjertet med blod.

Studien viser at mus som har både diabetes og hjerteinfarkt har ekstra store problemer med kalsiumhåndteringen inne i hjertemuskelcellene. Dysfunksjonell kalsiumhåndtering øker tilbøyeligheten for ventrikkelflimmer, som kan føre til hjertestans. Intervalltrening forbedret både kalsiumhåndteringen og andre forhold i cellene til samme nivå som hos diabetiske mus uten infarkt, noe som sannsynligvis forklarer hvorfor det var vanskeligere å påføre de trente musene farlig flimmer.

Les hele forskningsartikkelen:
Aerobic interval training reduces inducible ventricular arrhythmias in diabetic mice after myocardial infarction

Tidsskrift: Basic Research in Cardiology
På trykk i juli 2015 (publisert på nett 26. juni 2015)

Tilbake til toppen

Effekt på kaliumkanaler kan forklare treningseffekter i hjertet ved hjertesvikt

Effekt på kaliumkanaler kan forklare treningseffekter i hjertet ved hjertesvikt

Åtte uker intensiv intervalltrening gav rotter med hjertesvikt flere ATP-følsomme kaliumkanaler i hjertemuskulaturen. Disse kanalene i membranen på hjertemuskelceller åpner seg og beskytter hjertet når det blir utsatt for stress, gjennom å hindre kalsium fra å hope seg opp i cellene. Treningen viste seg nettopp å forbedre kalsiumhåndteringen og hindre at hjertemuskelcellene ble skadet og døde under oksidativt stress. Kalsiumhåndtering er blant annet avgjørende for hjertemuskelcellers sammentrekningskraft og sårbarhet for alvorlige rytmeforstyrrelser. I tråd med dette gav intervalltreningen også rottehjertene økt pumpekraft.

Studien sammenligner først hjertemuskelceller fra friske rotter med celler fra utrente rotter som hadde blitt påført hjertesvikt, og viser at rotter med svikt har færre aktive ATP-følsomme kaliumkanaler. Åtte uker med intervalltrening gjenopprettet imidlertid nivåene av disse kanalene. I tillegg viser studien at treningen ikke reduserte skader på hjertemuskelceller som hadde blitt behandlet med et medikament som hindrer ATP-følsomme kaliumkanaler fra å åpne seg. Dermed ser effekten på kaliumkanalene ut til å kunne forklare noen av de gunstige effektene trening har for hjertet til pasienter med kronisk hjertesvikt.

Les hele forskningsartikkelen:
Role of KATP Channels in Beneficial Effects of Exercise in Ischemic Heart Failure

Tidsskrift: Medicine & Science in Sports & Exercise
På trykk i desember 2015 (publisert på nett 11. juni 2015)

Tilbake til toppen

Slik beveger Rosenborg-spillerne seg i kamp

Slik beveger Rosenborg-spillerne seg i kamp

Spillerne i Rosenborg hadde 5 % høyere arbeidsbelastning i første enn i andre omgang under hjemmekampene i 2009–2011-sesongen. Vingene hadde høyest totalbelastning, 26 % høyere enn sidebackene, 17 % høyere enn spillerne i midtforsvaret, 13 % høyere enn spissene, og ikke-signifikante 7 % høyere enn de sentrale midtbanespillerne. Sammen med backene var det også vingene som gjennomførte flest høyhastighetsløp, akselerasjoner og nedbremsinger, mens midtstopperne hadde færrest. Akselerasjon og nedbremsing står for om lag 15 % av totalbelastningen til spillerne. I snitt beveget spillerne seg drøyt 11 km hver i løpet av en vanlig kamp.

Studien benytter det avanserte ZXY-trackingsystemet, som gir et bedre bilde på totalbelastning enn systemer som kun analyserer todimensjonale bevegelser. Så selv om spillerne i midtforsvaret hadde langt færre akselerasjoner, nedbremsinger og forflytninger med høy hastighet, var totalbelastningen høyere enn for sidebackene. Totalbelastningen avhenger nemlig også av andre fotballspesifikke høyintensitetsbevegelser som skudd, pasninger, taklinger, hodedueller, vendinger, samt bevegelser sideveis og bakover.

Les hele forskningsartikkelen:
Player Load, Acceleration, and Deceleration During Forty-Five Competitive Matches of Elite Soccer

Tidsskrift: The Journal of Strength and Conditioning Research
På trykk i februar 2016 (publisert på nett 11. juni 2015)

Tilbake til toppen

4x4-intervaller kan redusere hjerte- og karrisiko ved revmatisk sykdom

4x4-intervaller kan redusere hjerte- og karrisiko ved revmatisk sykdom

20 økter intervalltrening økte det maksimale oksygenopptaket med drøyt 12 % for unge kvinner med revmatisme, Muskelmassen økte også signifikant, og BMI, midjemål og mengde kroppsfett sank. En periode uten trening gav naturlig nok ikke de samme forbedringene, men det var likevel ingen statistisk sikker forskjell mellom trening og ikke trening i denne studien. Ingen av periodene førte til endringer i blodtrykk eller kolesterolprofil i løpet av perioden.

Videre fant vi ingen endring i smerte eller sykdomsaktivitet som følge av den intensive treninga. Tvert imot var det en tendens til at nivåene av betennelsesmarkøren C-reaktivt protein i blodet ble redusert som følge av 10 uker med 4×4-intervalltrening. Til sammen deltok 18 20–50 år gamle kvinner med leddgikt eller juvenil idiopatisk artritt i studien. Halvparten gjennomførte først en 10-ukersperiode 4x4-intervaller to dager i uka, mens resten beholdt sin tidligere livsstil med lite fysisk aktivitet. To måneder etter at denne første 10-ukersperioden var fullført, byttet de to gruppene roller i en ny 10-ukersperiode. 

Les hele forskningsartikkelen:
The effects of high intensity interval training in women with rheumatic disease: a pilot study

Tidsskrift: European Journal of Applied Physiology
Publisert 27. mai 2015

Tilbake til toppen

Trening kan redusere plakk mest effektivt ved stabil kransåresykdom

Trening kan redusere plakk mest effektivt ved stabil kransåresykdom

Pasienter med stabil angina pectoris kan ha ekstra stor effekt av å trene for å stabilisere plakkene i kransårene. Vi har tidligere vist at trening kan bidra til å redusere plakk i hjertets kransårer for personer behandlet med utblokking på grunn av angina eller hjerteinfarkt. Oppfølgingsanalyser viser at det er pasienter med stabil angina som kan forvente seg de største positive endringene.

Vi registrerte en rekke kliniske variabler hos de 36 pasientene før de gjennomførte en 12 uker lang treningsperiod. Ingen av variablene hang sammen med reduksjonen i den totale byrden av plakk, og den eneste variabelen som viste seg å ha avgjørende betydning for endringer i den nekrotiske kjernen var om pasientene hadde stabil eller ustabil kransåresykdom. Denne kjernen av dødt vev i midtre del av plakkene er en markør for at plakket kan sprekke og gi ny hjertesykdom. Den nekrotiske kjernen ble redusert hos 17 av 18 pasienter med stabil angina, men ikke hos mer enn halvparten av de øvrige pasientene, som hadde ustabil angina eller hjerteinfarkt uten ST-elevasjon (NSTEMI).

Les hele forskningsartikkelen:
Predictors of Beneficial Coronary Plaque Changes after Aerobic Exercise

Tidsskrift: Medicine & Science in Sports & Exercise
På trykk i november 2015 (publisert på nett 1. mai 2015)

Tilbake til toppen

Økt hverdagsaktivitet etter moderat trening

Økt hverdagsaktivitet etter moderat trening

Inaktive menn som begynte å trene med moderat intensitet, ble mer aktive i hverdagen etter treningsperioden, mens vi ikke så noen slik effekt etter seks uker intensiv intervalltrening. Fra før av vet vi at personer med høyt maksimalt oksygenopptak generelt sett er mer fysisk aktive enn personer med dårligere kondisjon, men denne lille pilotstudien tyder på at intensiv trening som øker oksygenopptaket ikke gjør at friske menn øker energiforbruket sitt i tida etter treningsperioden.

Vi analyserte treningsresponsen hos 24 menn som var tilfeldig fordelt til tre treningsgrupper. Både mennene som trente 4×4-intervaller og 1x4-minuttersintervaller tre dager i uka, forbedret kondisjonen sin markant i løpet av seks uker. Mennene som trente kontinuerlig med en intensitet på 70 % av makspulsen under treningsøktene, økte derimot ikke oksygenopptaket sitt i det hele tatt. I dagene etter treningsperioden var det likevel bare i denne siste gruppa vi så en økning i både aktivitetsrelatert og totalt energiforbruk målt med et SenseWear-armbånd.

Les hele forskningsartikkelen:
Effect of Change in VO2max on Daily Total Energy Expenditure in a Cohort of Norwegian Men: A Randomized Pilot Study

Tidsskrift: The Open Cardiovascular Medicine Journal
Publisert 30. april 2015

Tilbake til toppen

Trening halverte infarktstørrelsen hos fete mus

Intervalltrening halverte infarktstørrelsen hos fete mus

Størrelsen på et påført hjerteinfarkt var nesten halvert hos fete mus som hadde trent, sammenlignet med fete mus som ikke hadde trent. Årsaken er blant at trening gjør at hjertet utnytter oksygen mer effektivt. Forskningen er gjennomført ved Universitetet i Tromsø, i samarbeid med våre forskere.

I studien ble ei gruppe mus foret med en diett hvor nesten halvparten av energien kom fra fett. Åtte uker inn i dietten ble de fete musene tilfeldig delt i to grupper, som enten trente høyintensive intervaller fem dager i uka eller fortsatte å være inaktive. Etter 20 uker sammenlignet vi disse to musegruppene med ei tredje gruppe som verken hadde spist mye fett eller trent. De inaktive, fett-spisende musene hadde gått opp mer i vekt og fått mer magefett. De hadde også hadde dårligere kondis og blodsukkerkontroll, og en mild svekkelse i hjertets evne til å fylles med blod mellom to slag. Trening motvirket derimot alle disse negative helsekonsekvensene av den fettrike kosten. Da vi undersøkte hjertene til musene nærmere, så vi at hjertemuskelen til de trente musene utnyttet oksygen mer effektivt enn hos de sedate musene, og da vi påførte dem et infarkt, var infarktstørrelsen redusert med 47 % hos de trente musene.

Les hele forskningsartikkelen:
Exercise training promotes cardioprotection through oxygen-sparing action in high fat-fed mice

Tidsskrift: American Journal of Physiology - Heart and Circulatory Physiology
Publisert 15. april 2015

Tilbake til toppen

Spreke eldre beholder god blodårefunksjon

Spreke eldre beholder god blodårefunksjon

Blodårene i overarma mister elastisitet når vi blir eldre, men vår studie tyder på at god fysisk kapasitet kan motvirke denne aldringseffekten. Godt bevart funksjon i blodårene som fører blod tilbake til hjertet, kan være viktig for å redusere risikoen for hjerte- og karsykdom.

Vi samlet friske unge og eldre deltakere med like høyt maksimalt oksygenopptak for å undersøke hvilken betydning alder har for blodårefunksjonen. Vi delte de 28 deltakerne i tre alderskategorier og undersøkte utvidelsesevnen i en av de store venene i overarma med ultralyd. Etter justering for forskjeller i totalt blodvolum mellom gruppene, var denne utvidelsesevnen like god både for unge (20–39 år), middelaldrende (40–59 år) og eldre (60–69 år).

Les hele forskningsartikkelen:
A cross sectional study of arm venous compliance in fit healthy subjects

Tidsskrift: Journal of Cardiovascular Research
Publisert 10. april 2015

Tilbake til toppen

Hjertemuskelceller kan avsløre treningsrespons

Hjertemuskelceller kan avsløre treningsrespons

Utseendet til hjertemuskelcellene kan gi svar på hvorfor ikke alle øker kondisen like mye med akkurat samme trening. Gjennom sju generasjoner har vi avlet fram rotter som blir født like spreke, men som enten responderer svært godt eller svært dårlig på trening. Nå viser det seg at høyresponsrottene har lengre og smalere muskelceller i hjertet i utgangspunktet, og at trening gjør cellene enda lengre og smalere. Hos lavresponsrottene ble derimot cellene kortere etter treningsperioden. Vi har også avdekket en lang rekke gener som er forskjellig uttrykt i hjertekamrene til de to rottegruppene, og som har stor betydning for cellestruktur og treningsrespons.

Inne i muskelcellene så vi at trening forbedret kalsiumhåndteringen til høyresponsrottene, slik at hver celle kunne trekke seg kraftigere sammen. Hos lavresponsrottene endret verken kalsiumhåndtering eller sammentrekningskraft seg, og de hadde ingen økning i kondisjon etter treningsperioden. Hos høyresponsrottene forbedret samme treningsprogram kondisjonen med 40 %.

Les hele forskningsartikkelen:
Blunted cardiomyocyte remodeling response in exercise-resistant rat

Tidsskrift: Journal of the American College of Cardiology
På trykk 7. april 2015 (publisert på nett 30. mars 2015)

Tilbake til toppen

Eksperimentell behandling beskyttet ikke hjertet mot større infarkter

Eksperimentell behandling beskyttet ikke hjertet mot større infarkter

Når blod- og oksygentilførselen i hjertet åpnes opp igjen etter et hjerteinfarkt, tar hjertet skade.  Fra før av vet vi i Akt-kinasen i RISK-signalveien bidrar til å redusere disse skadene. Derfor ble vi overrasket over at medikamentell overaktivering av Akt ikke reduserte infarktstørrelsen hos rotter som ble utsatt for hjerteinfarkt.

Vi benytter stoffet SC79, som selektivt aktiverer Akt. Vi opererte ut hjerter fra rotter og tilførte SC79 i høy eller lav dose, enten før vi blokkerte oksygentilførselen i koronarårene, rett etter at blodtilførselen var åpnet igjen, eller på begge tidspunktene. Alle unntatt en av de seks metodene gav økt aktivering av Akt da oksygentilførselen ble gjenopprettet, men de hadde ingen innvirkning på størrelsen av det resulterende hjerteinfarktet sammenlignet med kontrollgrupper som fikk tilsvarende doser placebo på samme tidspunkter som SC79-gruppene.

Les hele forskningsartikkelen:
A small molecule activator of AKT does not reduce ischemic injury of the rat heart

Tidsskrift: Journal of Translational Medicine
Publisert 1. mars 2015

Tilbake til toppen

En 80-åring med kondisjon som en 35-åring

En 80-åring med kondisjon som en 35-åring

Illustrasjonsfoto.

En 80-åring som flere ganger har testet rekordhøye 50 ml/kg/min i oksygenopptak, har også svært lav risiko for hjerte- og karsykdom sammenlignet med 80-åringer flest. Vi har undersøkt hjertet til mannen grundig, og funnet ut at det fylles like godt med blod mellom hvert slag som hos personer opptil 40 år yngre enn ham selv. Også pumpefunksjonen og funksjonen til lungene er bedre enn gjennomsnittet for alderen, mens blodårefunksjonen er på det normale. 80-åringen har svært gunstig kolesterolprofil og sunne blodsukkerverdier. Blodtrykket ble målt til 137/78 mmHg, mens hvilepulsen var 52 slag i minuttet.

Et maksimalt O2-opptak på 50 tilsvarer kondisjonen til en gjennomsnittlig 35-åring og en inaktiv 25-åring, og er muligens verdensrekord for en 80-åring. Mannen er atletisk bygd, med 49 % muskelmasse og en BMI på 23. På oksygenopptakstesten løp han på tredemølle med 10 % stigning og 10 km/t som det mest intensive nivået. Mannen har vokst opp på gård uten veiforbindelse, og trent både styrke og kondisjon hele livet. Som 80-åring gjennomfører han 30 minutter med strukturert kondisjons- og styrketrening tre ganger hver uke. I forbindelse med studien gikk han med aktivitetsmåler i seks dager, og resultatene viste at han var i moderat eller intensiv fysisk aktivitet mer enn tre timer hver dag. Rapporten viser at det er mulig for en 80 år gammel mann å ha oksygenopptaket til en gjennomsnittlig 35-åring og lav risikoprofil for hjerte- og karsykdom dersom man har et høyt aktivitetsnivå.

Les hele forskningsartikkelen:
How to Be 80 Year Old and Have a VO2max of a 35 Year Old

Tidsskrift: Case Reports in Medicine
Publisert 18. februar 2015

Tilbake til toppen

Fortsetter å trene ett år etter hjerterehabilitering

Fortsetter å trene ett år etter hjerterehabilitering

Pasienter som gjennomførte høyintensiv kondisjonstrening som en del av rehabiliteringsprogrammet etter hjertesykdom, hadde fortsatt høyt aktivitetsnivå og forbedret oksygenopptak ett år senere. Deltakere som trente på egen hånd i den organiserte rehabiliteringsperioden, opprettholdt faktisk aktivitetsnivået enda bedre enn de som trente på sykehuset.

Vi sammenlignet tre grupper på til sammen 76 pasienter som alle hadde gjennomført trening i form av 4×4-intervaller to ganger i uka i 12 uker. Ei av gruppene gjennomførte treninga på tredemølle, ei gruppe gjennomførte gruppebaserte aktiviteter, mens den siste gruppa trente hjemme. Etter at treningsperioden var over, ble deltakerne oppfordret til å fortsette å trene på egen hånd. Da vi undersøkte oksygenopptaket deres på nytt etter ett år, var kondisjonen i alle de tre gruppene fortsatt bedre enn ved oppstart, og i hjemmetreningsgruppa også like god som etter de 12 ukene med organisert trening. Data fra aktivitetsmålere viste at nesten alle deltakerne gjennomførte nok daglig aktivitet til å oppfylle minimumsanbefalingene til helsemyndighetene. Også kroppskomposisjonen (fettprosent og muskelmasse) var noe forbedret sammenlignet med ett år tidligere, samtidig som pasientene rapporterte høyere helserelatert livskvalitet.

Les hele forskningsartikkelen:
Long-term Exercise Adherence After High-intensity Interval Training in Cardiac Rehabilitation: A Randomized Study

Tidsskrift: Physiotherapy Research International
Publisert 16. februar 2015

Tilbake til toppen

Høyest oksygenopptak hos eliteutøvere som bruker hele kroppen

Høyest oksygenopptak hos eliteutøvere som bruker hele kroppen

Foto: Trygve Tømta

Elitelangrennsløpere har ca. 10 % høyere maksimalt oksygenopptak enn orienteringsløpere på like høyt nivå. Høyere slagvolum hos skiløperne er antageligvis årsaken, ettersom vi ikke fant noen forskjeller i blodvolum og hemoglobinmasse. O2-opptaket pr. kg kroppsvekt er også høyere hos langrennsløpere enn hos kajakkpadlere, som i tillegg målte lavere blodvolum og hemoglobinmasse per kg. muskelmasse. Padlerne hadde mer muskelmasse og høyere kroppsvekt enn orienteringsløpere, og mer muskler i overkroppen enn utøvere fra begge de andre idrettene. Blodårene i overarmene til orienteringsløperne hadde mindre diameter enn skiløperne og padlerne.

Studien sammenligner 43 mannlige skiløpere, orienteringsløpere og kajakkpadlere på høyt norsk og internasjonalt nivå. Målet var å se etter forskjeller i fysiologiske tilpasninger hos utholdenhetsutøvere som hovedsakelig bruker enten hele kroppen, underkroppen eller overkroppen i idretten sin. Padlerne hadde høyest treningsvolum av de tre gruppene, hele 73 % høyere enn orienteringsløperne, først og fremst i form av mer styrke- og høyintensitetstrening.

Les hele forskningsartikkelen:
Sport-Specific Physiological Adaptations in Highly Trained Endurance Athletes

Tidsskrift: Medicine & Science in Sports & Exercise
På trykk i oktober 2015 (publisert på nett 11. februar 2015)

Tilbake til toppen

Trening hindret svekket muskelfunksjon ved diastolisk hjertesvikt

Trening hindrer svekket muskelfunksjon ved diastolisk hjertesvikt

Trening kan forhindre flere av de negative effektene diastolisk hjertesvikt har på funksjonen til pustemuskulatur og leggmuskulatur hos rotter. I studien så vi først på hva diastolisk hjertesvikt gjorde med egenskapene til muskulaturen, og sammenlignet deretter rotter som trente intensivt med rotter som forble inaktive.

Vi så at fibertypesammensetningen i pustemuskulaturen ble endret fra raske til langsomme og mer utholdende muskelfibre hos rotter som ble påført diastolisk hjertesvikt. Området som utvikler kraft i muskulaturen ble mindre, og det var også slikt muskelsvin i leggmuskulaturen. Både tettheten av energiproduserende mitokondrier i muskelcellene og kapasiteten til å produsere energi i hvert mitokondrium var også redusert. Trening motvirket altså flere av disse endringene.

Les hele forskningsartikkelen:
Heart failure with preserved ejection fraction induces molecular, mitochondrial, histological, and functional alterations in rat respiratory and limb skeletal muscle

Tidsskrift: European Journal of Heart Failure
På trykk i mars 2015 (publisert på nett 6. februar 2015)

Tilbake til toppen

Vitenskapelige publikasjoner 2015

Liste over vitenskapelige publikasjoner i 2015

Hassel, E., Stensvold, D., Halvorsen, T., Wisløff, U., Langhammer, A., & Steinshamn, S. (2015). Association between pulmonary function and peak oxygen uptake in elderly: the Generation 100 study. Respiratory research, 16(1), 1-8.

Leinan, I. M., Aamot, I. L., Støylen, A., Karlsen, T., & Wisløff, U. (2017). Upper arm venous compliance and fitness in stable coronary artery disease patients and healthy controls. Clinical physiology and functional imaging, 37(5), 498-506.

Wisløff, U., Coombes, J. S., & Rognmo, Ø. (2015). CrossTalk proposal: high intensity interval training does have a role in risk reduction or treatment of disease. The Journal of physiology, 593(24), 5215.

Nauman, J., Stensvold, D., Coombes, J. S., & Wisløff, U. (2016). Cardiorespiratory Fitness, Sedentary Time, and Cardiovascular Risk Factor Clustering. Medicine and science in sports and exercise, 48(4), 625-632.

Viken, H., Aspvik, N. P., Ingebrigtsen, J. E., Zisko, N., Wisløff, U., & Stensvold, D. (2016). Correlates of objectively measured physical activity among Norwegian older adults: the generation 100 study. Journal of aging and physical activity, 24(3), 369-375.

Baekkerud, F. H., Solberg, F., Leinan, I. M., Wisløff, U., Karlsen, T., & Rognmo, Ø. (2016). Comparison of three popular exercise modalities on V˙ O2max in overweight and obese. Medicine & Science in Sports & Exercise, 48(3), 491-498.

Adams, V., Alves, M., Fischer, T., Rolim, N., Werner, S., Schütt, N., Bowen, T. S., Linke, A., Schuler, G. & Wisloff, U. (2015). High-intensity interval training attenuates endothelial dysfunction in a Dahl salt-sensitive rat model of heart failure with preserved ejection fraction. Journal of Applied Physiology, 119(6), 745-752.

Egerton, T., Chastin, S. F., Stensvold, D., & Helbostad, J. L. (2015). Fatigue may contribute to reduced physical activity among older people: An observational study. Journals of Gerontology Series A: Biomedical Sciences and Medical Sciences, 71(5), 670-676.

Dias, K. A., Green, D. J., Ingul, C. B., Pavey, T. G., & Coombes, J. S. (2015). Exercise and vascular function in child obesity: a meta-analysis. Pediatrics, 136(3), e648-e659.

Bakker, E., Engan, H., Patrician, A., Schagatay, E., Karlsen, T., Wisløff, U., & Gaustad, S. E. (2015). Acute dietary nitrate supplementation improves arterial endothelial function at high altitude: a double-blinded randomized controlled cross over study. Nitric Oxide, 50, 58-64.

Ernstsen, L., Rangul, V., Nauman, J., Nes, B. M., Dalen, H., Krokstad, S., Lavie, C. J., Blair, S. N., & Wisløff, U. (2016). Protective effect of regular physical activity on depression after myocardial infarction: the HUNT study. The American journal of medicine, 129(1), 82-88.

Hollekim-Strand, S. M., Malmo, V., Follestad, T., Wisløff, U., & Ingul, C. B. (2015). Fast food increases postprandial cardiac workload in type 2 diabetes independent of pre-exercise: A pilot study. Nutrition journal, 14(1), 1-11.

Zisko, N., Carlsen, T., Salvesen, Ø., Aspvik, N. P., Ingebrigtsen, J. E., Wisløff, U., & Stensvold, D. (2015). New relative intensity ambulatory accelerometer thresholds for elderly men and women: the Generation 100 study. BMC geriatrics, 15(1), 1-10.

Hagen, K., Wisløff, U., Ellingsen, Ø., Stovner, L. J., & Linde, M. (2016). Headache and peak oxygen uptake: The HUNT3 study. Cephalalgia, 36(5), 437-444.

Karlsen, T., Leinan, I. M., Aamot, I. L., Dalen, H., & Støylen, A. (2016). Safety of the CO-rebreathing method in patients with coronary artery disease. Medicine and science in sports and exercise, 48(1), 33-38.

Rolim, N., Skårdal, K., Høydal, M., Sousa, M. M., Malmo, V., Kaurstad, G., Ingul, C. B., Hansen, H. E. M., Alves, M. N., Thuen, M., Haraldseth, O., Brum, P. C., Slupphaug, G., Loennechen, J. P., Stølen, T., & Wisløff, U. (2015). Aerobic interval training reduces inducible ventricular arrhythmias in diabetic mice after myocardial infarction. Basic research in cardiology, 110(4), 1-10.

Kraljevic, J., Høydal, M. A., Ljubkovic, M., Moreira, J. B., Jørgensen, K., Ness, H. O., Bækkerud, F. H., Zeljko, D., Wisløff, U., & Marinovic, J. (2015). Role of KATP Channels in Beneficial Effects of Exercise in Ischemic Heart Failure. Medicine and science in sports and exercise, 47(12), 2504-2512.

Dalen, T., Ingebrigtsen, J., Ettema, G., Hjelde, G. H., & Wisløff, U. (2016). Player load, acceleration, and deceleration during forty-five competitive matches of elite soccer. The Journal of Strength & Conditioning Research, 30(2), 351-359.

Sandstad, J., Stensvold, D., Hoff, M., Nes, B. M., Arbo, I., & Bye, A. (2015). The effects of high intensity interval training in women with rheumatic disease: a pilot study. European journal of applied physiology, 115(10), 2081-2089.

Madssen, E., Videm, V., Moholdt, T., Wisløff, U., Hegbom, K., & Wiseth, R. (2015). Predictors of beneficial coronary plaque changes after aerobic exercise. Medicine and science in sports and exercise, 47(11), 2251-2256.

Zisko, N., Stensvold, D., Hordnes-Slagsvold, K., Rognmo, Ø., Nauman, J., Wisløff, U., & Karlsen, T. (2015). Effect of change in VO2max on daily total energy expenditure in a cohort of Norwegian men: a randomized pilot study. The open cardiovascular medicine journal, 9, 50.

Lund, J., Hafstad, A. D., Boardman, N. T., Rossvoll, L., Rolim, N. P., Ahmed, M. S., ... & Aasum, E. (2015). Exercise training promotes cardioprotection through oxygen-sparing action in high fat-fed mice. American Journal of Physiology-Heart and Circulatory Physiology, 308(8), H823-H829.

Leinan, I. M., Grønnevik, Ø., Støylen, A., Wisløff, U., & Karlsen, T. (2015). A cross sectional study of arm venous compliance in fit healthy subjects. Journal of Cardiovascular Research, 1(2).

Wisløff, U., Bye, A., Stølen, T., Kemi, O. J., Pollott, G. E., Pande, M., McEachin, R. C., Britton, S. L., & Koch, L. G. (2015). Blunted cardiomyocyte remodeling response in exercise-resistant rats. Journal of the American College of Cardiology, 65(13), 1378-1380.

Moreira, J. B., Wohlwend, M., Alves, M. N., Wisløff, U., & Bye, A. (2015). A small molecule activator of AKT does not reduce ischemic injury of the rat heart. Journal of translational medicine, 13(1), 1-10.

Karlsen, T., Leinan, I. M., Bækkerud, F. H., Lundgren, K. M., Tari, A., Steinshamn, S. L., Støylen, A., & Rognmo, Ø. (2015). How to be 80 year old and have a VO2max of a 35 year old. Case reports in medicine, 2015.

Aamot, I. L., Karlsen, T., Dalen, H., & Støylen, A. (2016). Long‐term exercise adherence after high‐intensity interval training in cardiac rehabilitation: a randomized study. Physiotherapy Research International, 21(1), 54-64.

Stensvold, D., Viken, H., Rognmo, Ø., Skogvoll, E., Steinshamn, S., Vatten, L. J., Coombes, J. S., Anderssen, S. A., Magnussen, J., Ingebrigtsen, J. E., Singh, M. A. F., Langhammer, A., Støylen, A., Helbostad, J. L., & Wisløff, U. (2015). A randomised controlled study of the long-term effects of exercise training on mortality in elderly people: study protocol for the Generation 100 study. BMJ open, 5(2), e007519.

Lundgren, K. M., Karlsen, T., Sandbakk, Ø., James, P. E., & Tjønna, A. E. (2015). Sport-specific physiological adaptations in highly trained endurance athletes. Medicine and science in sports and exercise, 47(10), 2150-2157.

Bowen, T. S., Rolim, N. P., Fischer, T., Bækkerud, F. H., Medeiros, A., Werner, S., Brønstd, E., Rognmo, Ø., Mangner, N., Linke, A., Schuler, G., Silva, G. J. J., Wisløff, U., Adams, V., & Optimex Study Group. (2015). Heart failure with preserved ejection fraction induces molecular, mitochondrial, histological, and functional alterations in rat respiratory and limb skeletal muscle. European journal of heart failure, 17(3), 263-272.

person-portlet

Kontaktpersoner for media