Bakgrunn for studien

Kondisprosjektet i HUNT3

Lite fysisk aktivitet og dårlig fysisk form i befolkningen er en av våre største helseutfordringer. HUNT er en unik database for forskning på hvordan fysisk aktivitet og kondisjonen påvirker folkehelsa.

Under HUNT3 i 2006–08 fikk alle uten spesielle sykdommer som deltok på storstasjonene i Stjørdal, Levanger, Verdal og Namsos, tilbud om kondisjonstesting på tredemølle. Skoleelever fra Steinkjer fikk også det samme tilbudet. Kondisprosjektet ble en suksess, og til sammen ble det målt kondisjon på over 5000 HUNT3-deltakere.

Viktig forskning

Datamaterialet er et av verdens største på direkte målt kondisjon, og det første store som kan si noe om hva som er et normalt kondisjonsnivå for kvinner og menn i ulike aldersgrupper. Tidligere målinger var gjort med mindre nøyaktige metoder og i grupper som ikke nødvendigvis representerte hele befolkningen.

Resultatene fra Kondisprosjektet i HUNT3 har til nå vært brukt i flere titall vitenskapelige publikasjoner og flere doktorgrader. Blant annet har vi sett på hvordan kondisjonen henger sammen med ulike typer fysisk aktivitet, hjerteinfarkt, risikofaktorer for hjertesykdom, lungefunksjon, søvnvansker, hodepine og ulike blodmarkører. Vi har også funnet nye gener som påvirker kondisjonen og hjertehelsa. Og vi har utviklet nye praktiske verktøy som vi tror kan hjelpe folk til å bli mer aktive og bedre helsa, blant annet Kondiskalkulatoren og PAI.

Hvorfor et nytt Kondisprosjekt?

Alle som var med i Kondisprosjektet forrige gang, ble invitert til nye tester i løpet av høsten 2017 og vinteren/våren 2018. Å følge opp disse deltakerne på nytt etter ti år gir oss unike muligheter for å studere hvordan kondisjonen endrer seg over tid og etter hvert som man blir eldre. Vi kan også studere hvordan denne utviklingen påvirkes av både arv, livsstil og miljø.

Denne gang har vi dessuten utvidet prosjektet til å inkludere deltakere med atrieflimmer (forkammerflimmer), som er en av de hjerterelaterte sykdommene som øker mest i Europa i dag. Sammenlignet med andre hjertesykdommer vet man lite om sammenhengen mellom fysisk aktivitet, kondisjon og atrieflimmer. Vi håper dette prosjektet kan bidra til å gi kunnskap som kan forebygge nye tilfeller av atrieflimmer og gi økt livskvalitet og bedre prognose for pasienter som allerede har sykdommen.

Menn og kvinner som opprettholder det maksimale oksygenopptaket sitt godt gjennom en tiårsperiode, har også sunnere utvikling av risikofaktorer for hjerte- og karsykdom enn de som har større nedgang i kondisjonen. Trening med høy intensitet kobles samtidig til bedre bevart kondisjon. Resultatene signaliserer at høyintensitetstrening er nyttig for å bremse aldersrelatert tap av kondisjon og redusere risikoen for livsstilssykdommer.

Mellom 2006 og 2008 gjennomførte vi gullstandardtester av det maksimale oksygenopptaket til godt over 4000 friske nordtrøndere. Ti år senere testet vi omtrent 1500 av de samme personene på nytt, og sitter dermed på verdens største datamateriale som viser aldersrelatert utvikling i nøyaktig målt kondisjon hos friske. Kondisjonstallet hadde i snitt blitt 10 % lavere for de kvinnelige deltakerne og 12 % lavere for mennene, og nedgangen var større jo eldre man var. For inaktive sank kondisen med 15 % i snitt, mens deltakere som rapporterte å trene med moderat intensitet minst 150 minutter i uka hadde en tilbakegang på 9 %. Blant de som trente minst 75 minutter med høy intensitet hver uke, sank imidlertid oksygenopptaket med bare 5 %. Det viste seg også at de som i størst grad opprettholdt kondisjonen sin hadde mindre ugunstige endringene i kolesterolprofil, blodtrykk, hvilepuls og midjemål – og vesentlig redusert risiko for å ha opphopning av mange av disse risikofaktorene samtidig.

Les hele forskningsartikkelen:
Age-related change in peak oxygen uptake and change of cardiovascular risk factors. The HUNT Study

Tidsskrift: Progress in Cardiovascular Diseases
Publisert 21. september 2020

Tilbake til toppen

Det maksimale oksygenopptaket faller raskere jo eldre man blir. Basert på studier som bare måler kondisjon på ett tidspunkt, har man generelt beregnet at kondisjonstallet faller med 10 % per tiår, eller med mellom 0,3 og 0,5 ml/kg/min i året. I de få store studiene som har målt kondisjonsnivået til de samme personene med flere års mellomrom, synker imidlertid kondisjonstallet per tiår med opptil 20 % for kvinner og 25 % for menn over 70 år, mens det synker mindre enn 10 % per tiår blant unge voksne.

Resultatene beskrives i en ny oppsummeringsartikkel der våre forskere tatt for seg alle større befolkningsstudier som har målt oksygenopptak på ett eller to tidspunkter. Grunnen til at vi bør stole mer på data fra studiene med flere målinger, er at det i større grad kun vil være de friskeste eldre, som har god kondisjon for alderen, som tar del i studier med enkeltmålinger. Dermed vil det gjennomsnittlige maksimale oksygenopptaket som blir målt i de eldste aldersgruppene, trolig være en god del høyere enn det reelle gjennomsnittet for hele befolkningen.

Aldring i seg selv, men også at det fysiske aktivitetsnivået gjerne synker når man blir eldre, er sannsynlige årsaker til at kondisjonstallet synker raskere for hvert tiår jo eldre man blir.

Les hele forskningsartikkelen:
Age-related decline in peak oxygen uptake: Cross-sectional vs. longitudinal findings. A review

Tidsskrift: International Journal of Cardiology: Cardiovascular Risk and Prevention
På trykk i mars 2023 (publisert på nett 13. januar 2023)

Tilbake til toppen

Med den tradisjonelle vurderingsmetoden tilfredsstilte nesten alle toppidrettsutøvere kriteriene for sykelig forstørret venstre hjertekammer, mens kun 40 % av pasienter med hjertesvikt gjorde det samme. Da vi istedenfor tok høyde for det maksimale oksygenopptaket (VO₂ maks) til deltakerne, var tallene fullstendig snudd på hodet: Ingen eliteutøvere, men nær alle pasientene, hadde for store hjerter.

Trening gjør at hjertekamrene vokser på en sunn og balansert måte, i motsetning til den sykelige forstørrelsen som oppstår som en kompensasjonsmekanisme i svake hjerter. Samtidig vet vi at større personer naturlig har hjerter med større volum. Den vanlige fremgangsmåten når man skal vurdere om en person har normal hjertestørrelse, er å justere ultralydresultatene ut fra arealet av kroppsoverflaten til personen. Man tar altså høyde for at kroppsstørrelse betyr noe for strukturen til hjertet, men ikke at treningsstatus også gjør det. I studien vår sammenlignet vi denne metoden med en metode hvor vi – istedenfor å indeksere for kroppsoverflate – indekserte for deltakernes absolutte VO₂ maks.

Vi benyttet ultralyd- og kondisjonsmålinger fra 13 toppidrettsutøvere og 58 mosjonister som konkurrerer innen utholdenhetsidrett, 1190 friske menn og kvinner fra HUNT4 Kondisprosjektet og 61 pasienter fra IT IS HOPE 4 HF-prosjektet. Resultatene fra de friske HUNT4-deltakerne ble brukt som referansemateriale for hva som er regnet som normalt og forstørret hjertekammervolum, og utøvere og hjertesviktpasienter ble klassifisert ut fra disse referanseverdiene.

Blant HUNT4-deltakerne fant vi betydelig sterkere sammenheng mellom VO₂ maks og størrelsen på venstre hjertekammer, enn mellom kroppsoverflate og størrelsen på venstre hjertekammer. Med den tradisjonelle metoden ble kun 24 hjertesviktpasienter definert med forstørret hjertekammer, mens antallet økte til 58 (95%) da vi brukte VO₂ maks-metoden. For toppidrettsutøvere sank antallet med forstørret hjertekammer fra 12 til 0 da vi byttet målemetode, og hjertestørrelsen hadde den samme relasjonen til VO₂ maks som vi fant hos HUNT4-deltakerne. Også for utholdenhetsmosjonistene ble diagnostikken mer presis, og kun én av de 58 hadde forstørret hjertekammer ut fra våre nye målekriterier, sammenlignet med seks av 58 med den tradisjonelle metoden.

Kondisjon målt som absolutt maksimalt oksygenopptak viser hvor mange liter oksygen en person klarer å benytte til energiproduksjon hvert minutt. Dermed tar dette målet høyde for både treningsstatus og kroppsstørrelse. Det er derfor ikke så uventet at indeksering for VO₂ maks gir en mer presis indikasjon på om størrelsen til venstre hjertekammer er normal. Denne nye metoden kan føre til at man unngår å klassifisere friske hjerter som syke, og slik redusere behovet for videre kostbar og unødvendig utredning. Det er også et potensial for å bruke denne metoden i vurdering og utredning av hjertesvikt og andre hjertesykdommer.

Les hele forskningsartikkelen: 
Indexing cardiac volumes for peak oxygen uptake to improve differentiation of physiological and pathological remodeling: from elite athletes to heart failure patients

Tidsskrift: European Heart Journal: Cardiovascular Imaging
Publisert 19. april 2023

Tilbake til toppen