Toppbanner CERG

Bedre hjertefunksjon etter trening ved kols

Bedre hjertefunksjon etter trening ved kols

Både 4x4-intervaller og trening med moderat intensitet forbedret kondisjonen til personer med kols med 8–9 %. Begge gruppene forbedret også pumpefunksjonen til hjertet like mye, og mengden blod som ble pumpet ut for hvert hjerteslag, økte med nærmere 20 %. Studien viser dermed at trening har effekt på hjertefunksjonen også for personer med kols, til tross for at de har redusert lungefunksjon og svekket evne til å overføre oksygen fra lufta til blodsirkulasjonen.

17 pasienter med moderat eller alvorlig kols deltok i studien. Før treningsperioden sammenlignet vi hjertefunksjonen deres med hjertefunksjonen til 17 like gamle friske personer, og fant ut at pasientene hadde vesentlig dårligere hjertefunksjon. Deltakerne trente to økter hver uke i ti uker, og energiforbruket under intervalltreningen og den moderate treningen var like høyt. Lungefunksjonen ble ikke bedre som følge av treningen, og vi så heller ingen endring i blodårenes utvidelsesevne.

Les hele forskningsartikkelen:
Aerobic exercise training improves right- and left ventricular systolic function in patients with COPD

Tidsskrift: COPD: Journal of Chronic Obstructive Pulmonary Disease
På trykk i oktober 2013 (publisert på nett 28. desember 2012)

Tilbake til toppen


Kobler god kondis til økt telomerlengde

Kobler god kondis til økt telomerlengde

Aktive, eldre skiløpere har lengre telomerer i lårmuskulaturen enn eldre som trener mindre. Telomerer utgjør endene av DNA i cellene våre. De forkorter seg hver gang cellen deles, og er derfor tett koblet til aldring. Jo bedre kondisjon de eldre deltakerne i studien vår hadde, jo lengre var også telomerene. Studien kan ikke bekrefte årsakssammenhenger, men tyder like fullt på at kondisjonstrening kan være effektivt for å bevare lange telomerer når man blir eldre.

Blant yngre menn fant vi ingen statistisk sikker sammenheng mellom treningsnivå og telomerlengde. Også i denne gruppa var det imidlertid en tendens til at bedre kondisjon var knyttet til lengre telomerer. I studien har vi målt telomerlengden til 20 menn. Halvparten var i 20-årene, mens de ti siste var mellom 66 og 77 år. Halvparten i begge aldersgruppe var skiløpere som konkurrerte jenvlig og nylig hadde deltatt Birkebeinerrennet, mens resten trente på lavere nivå og aldri hadde deltatt i utholdenhetskonkurranser.

Les hele forskningsartikkelen:
Telomere Length and Long-Term Endurance Exercise: Does Exercise Training Affect Biological Age? A Pilot Study

Tidsskrift: PloS One
Publisert 26. desember 2012

Tilbake til toppen


Tung styrketrening kan gi prestasjonsøkning for konkurransesvømmere

Tung styrketrening kan gi prestasjonsøkning for konkurransesvømmere

Få studier har undersøkt treningseffekten av ulike typer trening for aktive konkurransesvømmere. Våre forskere Stian Aspenes og Trine Karlsen har gått gjennom dokumentasjonen, og funnet 17 kontrollerte intervensjonsstudier om trening og prestasjonsendring innen svømming. Kun ni av disse er randomiserte studier som kan si noe om faktisk treningseffekt. Tung styrketrening med maksimalt seks repetisjoner per sett og sprint-svømmetrening med motstand i form av elastiske bånd, er de treningsmetodene som har vist størst effekt i de studiene som finnes.

Flere av studiene tyder også på at det er like effektivt å trene kondisjon med høy intensitet og lavt totalt treningsvolum som å ha et høyt treningsvolum med lavere intensitet. Studiene som er gjennomført på feltet har i gjennomsnitt kun 22 deltakere og tar i første rekke for seg crawl-svømming. Samlet sett må det derfor langt mer forskning til før vi har noe klart svar på hvordan svømmere bør trene for å få optimal prestasjonsøkning.

Les hele forskningsartikkelen:
Exercise-Training Intervention Studies in Competitive Swimming

Tidsskrift: Sports Medicine
Publisert 23. desember 2012

Tilbake til toppen


Mye løping gir ikke langvarig restitusjonsbehov etter en fotballkamp

Mye løping gir ikke langvarig restitusjonsbehov etter en fotballkamp

Foto: Ailura, Wikimedia Commons

Det er trolig andre fotballspesifikke bevegelser enn løping som gjør at fotballspillere på toppnivå fortsatt ikke er fullt ut restituert tre døgn etter en kamp. Umiddelbart etter en løpstest som etterligner kravene i en fotballkamp, var flere målinger på utmattelse økt hos profesjonelle fotballspillere, men – i motsetning til etter en reell kamp – var de aller fleste av disse tilbake på normalen i løpet av ett døgn eller to. Dermed bidrar trolig retningsforandringer, skudd, taklinger, hopp og lignende i større grad til restitusjonsbehovet etter en kamp enn selve løpingen.

Åtte reservelagsspillere i den skotske toppklubben Celtic deltok i forsøket. Løpstesten de gjennomførte på ikke-motorisert tredemølle, inkluderte alt fra korte spurter til rolig gange, og hadde nesten 500 endringer i intensitetsnivå i løpet av 2x45 minutter. I tillegg gjennomførte de ulike spenst-, sprint- og styrketester, tok blodprøver og rapporterte hvor slitne de følte seg og hvor støle musklene var de neste tre døgnene. Spillerne presterte dårligere på en av to spensttester fram til tre døgn etter løpstesten. På de andre fysiske testene hadde de derimot ingen prestasjonsnedgang verken umiddelbart etter løpstesten eller senere. Deltakerne følte seg slitne rett etter testen, men innen to døgn var både muskelstølhet, følelsen av utmattelse og nivåene av urinsyre i blodet tilbake på utgangspunktet.

Les hele forskningsartikkelen:
Recovery after an Intermittent Test

Tidsskrift: International Journal of Sports Medcine
På trykk i november 2013 (publisert på nett 20. desember 2012)

Tilbake til toppen


Ingen sammenheng mellom søvnløshet og blodårefunksjon

Ingen sammenheng mellom søvnløshet og blodårefunksjon

Insomni forårsaker neppe dårlig blodårefunksjon. Vi målte utvidelsesevnen til blodårene til over 4700 firske deltakere i HUNT3 Kondisprosjektet, men denne evnen samsvarte ikke i vesentlig grad med symptomer på søvnløshet. Hos kvinner fant vi en statistisk signifikant sammenheng mellom dårligere blodårefunksjon og det å våkne før man var uthvilt om morgenen. Samtidig hadde kvinner som oppgav å være mye trøtt på dagtid, signifikant bedre blodårefunksjon enn de som ikke var trøtte på dagtid.

Deltakerne i studien svarte på fire ulike spørsmål om søvnproblemer i forbindelse med Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag mellom 2006 og 2008. Vi målte blodårefunksjonen i overarma deres ved hjelp av ultralyd. Blodårefunksjonen hang verken sammen med innsovningsvansker, mange oppvåkninger i løpet av natta, eller mye trøtthet på dagtid. Vi vet at søvnløshet er knyttet til økt hjerte- og karrisiko, men studien tyder på at det ikke skjer gjennom at dårlig søvn skader blodårenes utvidelsesevne.

Les hele studien:
Insomnia and Endothelial Function – The HUNT 3 Fitness Study

Tidsskrift: PloS One
Publisert 6. desember 2012

Tilbake til toppen


Bremsende muskelarbeid før dykk kan påvirke risiko for dykkersyke

Bremsende muskelarbeid før dykk kan påvirke risiko for dykkersyke

Eksentrisk trening som gir mikrorupturer i skjelettmuskulaturen halvannen time før et dykk, gjør ikke at det under dykket dannes flere gassbobler i blodårene til rotter. Slike gassbobler kan gi dykkersyke. Dersom det først skulle oppstå mange gassbobler under dykket, tyder våre resultater likevel på at sjansen for å overleve er lavere dersom man har trent før dykket. Dermed kan det tenkes at eksentrisk trening med stor grad av bremsende muskelarbeid, initierer er ukjent prosess som øker risikoen for dykkersyke i samspill med gassbobler. Samtidig overlevde totalt sett like mange rotter et simulert dykk, uavhengig av om de hadde trent før dykket eller ikke. Det kan tyde på at risikoøkningen ved eksentrisk trening kompenseres av andre, gunstige mekanismer som også aktiveres ved trening, for eksempel en økning i nitrogenoksid som utvider blodårene.

Studien inkluderer 42 rotter, som enten løp halvannen time i nedoverbakke eller ikke trente. Å løpe nedover gjør at bremsemekanismen til musklene aktiveres, noe som gir stor eksentrisk belastning og større skader på muskulaturen enn konsentrisk trening. Og vi så betydelig økt muskelskade blant rottene som hadde løpt nedover. Likevel oppstod det altså ikke flere gassbobler i blodårene til rotter som gjennomførte et simulert dykk i trykkammer etter treningen, sammenlignet med rotter som gjennomførte samme dykk uten å ha løpt i nedoverbakke først.

Les hele forskningsartikkelen:
Exercise-induced myofibrillar disruption with sarcolemmal integrity prior to simulated diving has no effect on vascular bubble formation in rats

Tidsskrift: European Journal of Applied Physiology
På trykk i mai 2013 (publisert på nett 6. november 2012)

Tilbake til toppen


Ettbeins intervalltrening gir bedre muskelfunksjon ved kols

Ettbeins intervalltrening gir bedre muskelfunksjon ved kols

Maksimal arbeidskapasitet og energiproduksjon i lårmuskulaturen økte til normale nivåer hos personer med kols som trente 4x4-intervaller med ett lår om gangen. Treningen forbedret både oksygenopptaket i lårmuskulaturen og økte tettheten av «kraftverk» – mitokondrier – i hver muskelcelle, slik at kapasiteten for oksygenavhengige energiproduksjon økte. Ved kols er ofte funksjonen til skjelettmuskulaturen svekket, men resultatene våre tyder på at det ikke er selve sykdommen, men fysisk inaktivitet, som er årsaken til disse svekkelsene.

Ved å trene ett bein om gangen kan også personer med kols belaste lårmusklene opp mot maksimal kapasitet uten at den svekkede lungefunksjonen setter begrensninger. De fire minutter lange høyintensitetsintervallene i studien ble gjennomført som 60 beinspark i minuttet med en belastning på 90 % av maksimal kapasitet – fulgt av to minutter med rolige beinspark. Sju personer med kols deltok og gjennomførte 18 treningsøkter på seks uker. Vevsprøver fra lårmuskulaturen deres ble sammenlignet med fem friske personer med samme kjønn og alder.

Les hele forskningsartikkelen:
High-intensity knee extensor training restores skeletal muscle function in COPD patients

Tidsskrift: European Respiratory Journal
Publisert 31. oktober 2012

Tilbake til toppen


4x4-intervaller inn i internasjonale anbefalinger

4x4-intervaller inn i internasjonale anbefalinger for hjertepasienter

Flere av våre studier viser at 4x4-intervalltrening med høy intensitet gir større effekt enn roligere trening på kondisjon og hjerte- og karhelse for personer med etablerte hjertesykdommer som hjerteinfarkt og hjertesvikt. I et posisjonsdokument som gir anbefalinger om treningsintensitet for hjertepasienter, trekker internasjonale eksperter fram slik aerob intervalltrening som et godt alternativ for mange.

Den nye artikkelen beskriver forventet treningseffekt for ulike grupper hjertepasienter som trener med henholdsvis lav til moderat, moderat til høy og svært høy intensitet. Ekspertgruppa beskriver også hvordan treningsintensiteten kan styres ved hjelp av puls, og gir et sterkt råd om at alle pasienter gjennomfører en maksimal oksygenopptakstest som gjør det enklere å anbefale riktig treningsbelastning. Vår forsker Trine Moholdt har vært med på å skrive det nye posisjonsdokumentet, som er en felles uttalelse fra de europeiske, amerikanske og canadiske foreningene for hjerterehabilitering.

Les hele forskningsartikkelen:
Aerobic exercise intensity assessment and prescription in cardiac rehabilitation: a joint position statement of the European Association for Cardiovascular Prevention and Rehabilitation, the American Association of Cardiovascular and Pulmonary Rehabilitation and the Canadian Association of Cardiac Rehabilitation

Tidsskrift: European Journal of Preventive Cardiology
På trykk 1. juni 2013 (publisert på nett 28. oktober 2012)
 

Tilbake til toppen


Hvilepuls avslører kondisen 23 år senere

Hvilepuls avslører kondisen 23 år senere

Jo lavere hvilepuls man hadde på 1980-tallet, jo høyere var det maksimale oksygenopptaket på begynnelsen av 2000-tallet. Studien inkluderer mer enn 1600 friske kvinner og menn som deltok i den første helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag mellom 1984 og 1986, og som testet kondisjonen sin i forbindelse med HUNT3 Kondisprosjektet fra 2006 til 2008. For hver økning på ti slag i hvilepuls, var kondisjonstallet ca. 1 ml/kg/min lavere for menn og ca. 0,5 ml/kg/min lavere for kvinner.

Studien er den første som kobler hvilepuls til kondisjon mange tiår senere. Vi vet at både hvilepuls og kondisjon er sterkt koblet til risiko for å få hjerte- og karsykdom senere i livet, og at denne sammenhengen er uavhengig av andre faktorer som påvirker sykdomsrisikoen. Også i denne studien har vi justert analysene for andre forskjeller mellom personer som hadde lav og høy hvilepuls. Resultatene viser også at personer som hadde økt hvilepulsen mellom 1980- og 2000-tallet, hadde dårligere kondisjon enn de som hadde holdt hvilepulsen stabil.

Les hele forskningsartikkelen:
A Prospective Population Study of Resting Heart Rate and Peak Oxygen Uptake (the HUNT Study, Norway)

Tidsskrift: PloS One
Publisert 18. september 2012

Tilbake til toppen


Aktivitetsnivå og kondisjon henger sammen blant ungdom

Aktivitetsnivå og kondisjon henger sammen blant ungdom

Fysisk aktive ungdommer har bedre kondisjon enn mindre aktive ungdommer. I forbindelse med UngHUNT3-undersøkelsen mellom 2006 og 2008, målte vi det maksimale oksygenopptaket til 570 gutter og jenter mellom 13 og 18 år fra Nord-Trøndelag. Gjennomsnitts-scoren for gutter var nesten 60 ml/kg/min, mens jentene i snitt oppnådde en kondisjonstall på 49. For begge kjønn er dette minst like høye målinger som i tidligere studier fra andre land.

Ungdommene rapporterte også hvor mye og hardt de vanligvis trente. Vi fant en tydelig sammenheng mellom høyere aktivitetsnivå og bedre kondisjon. Dette virker kanskje ikke så overraskende, men tidligere studier på feltet har ikke klart å finne meningsfulle sammenhenger mellom aktivitetsnivå og kondisjon blant ungdommer. Studien vår viser også at ungdommer med god kondisjon har lavere hvilepuls og BMI enn ungdommer med dårligere kondis, mens gutter med dårlig kondis også hadde høyere midjemål.

Les hele forskningsartikkelen:
Peak Oxygen Uptake and Physical Activity in 13- to 18-Year-Olds: The Young-HUNT Study

Tidsskrift: Medicine & Science in Sports & Exercise
På trykk i januar 2013 (publisert på nett 15. september 2012)

Tilbake til toppen


Ikke beregn makspuls med 220 – alder-formelen

Ikke beregn makspuls med 220 – alder-formelen

«Det er på tide å parkere formelen 220 – alder for godt», skriver våre forskere i en kommentarartikkel i Tidsskrift for Den norske legeforening. De sikter til den vanligste formelen som er brukt for å estimere makspuls. Våre data fra over 3000 makspulstester i HUNT3 Kondisprosjektet, viser at nesten 80 % har høyere reell makspuls enn det man finner ved å bruke 220 – alder-formelen. Feilmarginen blir større jo eldre man er, og for personer over 60 år, vil nesten 90 % få lavere makspuls enn reelt dersom de bruker formelen.

Å kjenne makspulsen sin er nyttig for å kunne styre intensiteten på treningen man gjennomfører. 220 – alder-formelen baserer seg ikke på én enkelt vitenskapelig studie, men på et gjennomsnitt av flere enkeltstudier. Problemet er at ingen av disse studiene tyder på at 220 – alder gir et nøyaktig estimat av makspuls. Både vi og andre har publisert formler som vil være mer presise for de aller fleste. Men ettersom spredningen i makspuls er stor selv blant personer med samme alder, er det klart beste alternativet å faktisk måle den reelle makspulsen med en belastningstest til utmattelse.

Les hele forskningsartikkelen:
Maksimal forventet hjertefrekvens

Tidsskrift: Tidsskrift for Den norske legeforening
Publisert 21. august 2012

Tilbake til toppen


Hard trening er trygt for hjertepasienter

Hard trening er trygt for hjertepasienter

I løpet av 46 000 treningstimer, fikk kun to hjertepasienter hjertestans under eller innen én time etter ei 4x4-intervalltreningsøkt. Begge overlevde. Under eller rett etter trening med moderat intensitet, døde én person av hjertestans i løpet av totalt 130 000 treningstimer. Ingen av de nesten 5000 pasientene i studien fikk hjerteinfarkt i forbindelse med treningen.

Det gav ingen mening å gjøre statistiske analyser for å sammenligne risikoen forbundet med høy og moderat treningsintensitet, men vi kan konkludere med at det uansett intensitet skjer svært få alvorlige hjerterelaterte hendelser under overvåket trening for stabile hjertepasienter. Studien inkluderer data fra 4846 pasienter som hadde blitt behandlet for hjerteinfarkt, angina, hjerteklaffsykdom eller hjertesvikt mellom 2004 og 2011. Etter behandlingen deltok de på hjerterehabilitering ved Ålesund sjukehus eller LHL-klinikkene på Feiring og Røros. Alle gjennomførte både intervalltrening og moderat trening som en del av rehabiliteringen.

Les hele forskningsartikkelen:
Cardiovascular risk of high- versus moderate-intensity aerobic exercise in coronary heart disease patients

Tidsskrift: Circulation
Publisert 18. september 2012

Tilbake til toppen


Nitrat-tilskudd forbedrer ikke prestasjon for utholdenhetsutøvere

Nitrat-tilskudd forbedrer ikke prestasjon for utholdenhetsutøvere

Vi fant ingen effekt på sluttida på et 5000-metersløp for eliteutholdenhetsutøvere som fikk tilskudd med nitrat før løpet. I kroppen bidrar nitrat fra kosten til å øke blodårenes evne til å utvide seg og musklenes evne til å trekke seg samme. Tidligere studier har vist at tilskudd har effekt på utholdenheten til vanlige mosjonister, men vår studie viser at det verken forbedrer maksimal løpsprestasjon eller oksygenforbruket på submaksimal arbeidsbelastning hos utholdenhetsutøvere på høyt nivå.

Ti av Norges beste mannlige juniorlangrennsløpere deltok i studien og gjennomførte to like utholdenhetstester med ei ukes mellomrom. To og en halv time før testene tok de enten tilskudd med en høy dose nitrat eller placebo. I første del av testen løp de fem minutter på 10 km/t på tredemølle, før de økte farten til 14 km/t og fortsatte i fem minutter til. Dette tilsvarer lav til moderat treningsintensitet for utøverne, og nitrat-tilskudd påvirket verken oksygenkostnad eller puls på disse hastighetene. Etterpå løp de 5000 meter så raskt de klarte på en innendørsbane, men tida ble den samme uansett om de hadde fått nitrat eller placebo på forhånd.

Les hele forskningsartikkelen:
Dietary nitrate does not enhance running performance in elite cross-country skiers

Tidsskrift: Medicine & Science in Sports & Exercise
På trykk i november 2012 (publisert på nett 8. august 2012)

Tilbake til toppen


Én av seks friske har svekket blodårefunksjon

Én av seks friske har svekket blodårefunksjon

Blodåre-illustrasjon

16 % av friske kvinner og 17 % av friske menn har svekket blodårefunksjon, ifølge målingene vi gjorde av 4739 deltakere i HUNT3 Fitness-studien. For menn begynner blodårene å svekkes jevnt allerede fra 30-årsalderen, mens nedgangen skyter fart først rundt 45 års alder for kvinner.

Flow-mediert dilatasjon (FMD) målt med ultralyd er et godt mål på endotelfunksjonen, altså blodårenes evne til å utvide seg ved anstrengelse. Svekket blodårefunksjon indikerer tidlig åreforkalkning og er koblet til økt risiko for framtidig hjerte- og karsykdom. Tidligere har det ikke fantes noen referanse for hvilke FMD-verdier man kan forvente å finne hos friske kvinner og menn i ulike aldre, og det store datamaterialet i denne studien bidrar med nyttig info i så måte.

Les hele forskningsartikkelen:
Age and gender differences of endothelial function in 4739 healthy adults: the HUNT3 Fitness Study

Tidsskrift: European Journal of Preventive Cardiology
På trykk i august 2013 (publisert på nett 28. mars 2012)

Tilbake til toppen


Vitenskapelige publikasjoner 2012

Liste over vitenskapelige publikasjoner i 2012

Brønstad, E., Tjonna, A. E., Rognmo, Ø., Dalen, H., Heggli, A. M., Wisloff, U., Ingul, C. B., & Steinshamn, S. (2013). Aerobic exercise training improves right-and left ventricular systolic function in patients with COPD. COPD: Journal of Chronic Obstructive Pulmonary Disease, 10(3), 300-306.

Østhus, I. B. Ø., Sgura, A., Berardinelli, F., Alsnes, I. V., Brønstad, E., Rehn, T., Støbakk, P. K., Hatle, H., Wisløff, U., & Nauman, J. (2012). Telomere length and long-term endurance exercise: does exercise training affect biological age? A pilot study. PloS one, 7(12), e52769.

Aspenes, S. T., & Karlsen, T. (2012). Exercise-training intervention studies in competitive swimming. Sports medicine, 42(6), 527-543.

Nedelec, M., Wisloff, U., McCall, A., Berthoin, S., & Dupont, G. (2013). Recovery after an intermittent test. International journal of sports medicine, 34(06), 554-558.

Strand, L. B., Laugsand, L. E., Skaug, E. A., Ellingsen, Ø., Madssen, E., Wisløff, U., Vatten, L., & Janszky, I. (2012). Insomnia and endothelial function–the HUNT 3 fitness study. PloS one, 7(12), e50933.

Jørgensen, A., Foster, P. P., Eftedal, I., Wisløff, U., Paulsen, G., Havnes, M. B., & Brubakk, A. O. (2013). Exercise-induced myofibrillar disruption with sarcolemmal integrity prior to simulated diving has no effect on vascular bubble formation in rats. European journal of applied physiology, 113(5), 1189-1198.

Brønstad, E., Rognmo, Ø., Tjonna, A. E., Dedichen, H. H., Kirkeby-Garstad, I., Håberg, A. K., Ingul, C. B., Wisløff, U., & Steinshamn, S. (2012). High-intensity knee extensor training restores skeletal muscle function in COPD patients. European Respiratory Journal, 40(5), 1130-1136.

Mezzani, A., Hamm, L. F., Jones, A. M., McBride, P. E., Moholdt, T., Stone, J. A., Urhausen, A., & Williams, M. A. (2013). Aerobic exercise intensity assessment and prescription in cardiac rehabilitation: a joint position statement of the European Association for Cardiovascular Prevention and Rehabilitation, the American Association of Cardiovascular and Pulmonary Rehabilitation and the Canadian Association of Cardiac Rehabilitation. European journal of preventive cardiology, 20(3), 442-467.

Nauman, J., Aspenes, S. T., Nilsen, T. I. L., Vatten, L. J., & Wisløff, U. (2012). A prospective population study of resting heart rate and peak oxygen uptake (the HUNT Study, Norway). PloS one, 7(9), e45021-e45021.

Nes, B. M., Osthus, I. B., Welde, B., Aspenes, S. T., & Wisloff, U. (2013). Peak oxygen uptake and physical activity in 13-to 18-year-olds: the Young-HUNT study. Medicine & Science in  Sports & Exercise, 45(2), 304-13.

Støylen, A., Nes, B., & Karlsen, T. (2012). Maksimal forventet hjertefrekvens. Tidsskrift for Den norske legeforening.

Rognmo, Ø., Moholdt, T., Bakken, H., Hole, T., Mølstad, P., Myhr, N. E., Grimsmo, J., & Wisløff, U. (2012). Cardiovascular risk of high-versus moderate-intensity aerobic exercise in coronary heart disease patients. Circulation, 126(12), 1436-1440.

Peacock, O., Tjønna, A. E., James, P., Wisløff, U., Welde, B., Böhlke, N., Smith, A., Stokes, K., Cook, C., & Sandbakk, O. (2012). Dietary nitrate does not enhance running performance in elite cross-country skiers. Medicine & Science in Sports & Exercise, 44(11), 2213-2219.

Cunha, T. F., Bacurau, A. V., Moreira, J. B., Paixão, N. A., Campos, J. C., Ferreira, J. C., ... & Brum, P. C. (2012). Exercise training prevents oxidative stress and ubiquitin-proteasome system overactivity and reverse skeletal muscle atrophy in heart failure.  PLoS ONE7(8).

Bye, A., Vettukattil, R., Aspenes, S. T., Giskeødegård, G. F., Gribbestad, I. S., Wisløff, U., & Bathen, T. F. (2012). Serum levels of choline-containing compounds are associated with aerobic fitness level: the HUNT-study.

Stensvold, D., Slørdahl, S. A., & Wisløff, U. (2012). Effect of exercise training on inflammation status among people with metabolic syndrome. Metabolic syndrome and related disorders, 10(4), 267-272.

Moholdt, T., Bekken Vold, M., Grimsmo, J., Slørdahl, S. A., & Wisløff, U. (2012). Home-based aerobic interval training improves peak oxygen uptake equal to residential cardiac rehabilitation: a randomized, controlled trial. PloS one, 7(7), e41199.

Respress, J. L., Van Oort, R. J., Li, N., Rolim, N., Dixit, S. S., Dealmeida, A., ... & Wehrens, X. H. (2012). Role of RyR2 phosphorylation at S2814 during heart failure progression. Circulation research, 110(11), 1474-1483.

Molmen, H. E., Wisloff, U., Aamot, I. L., Stoylen, A., & Ingul, C. B. (2012). Aerobic interval training compensates age related decline in cardiac function. Scandinavian Cardiovascular Journal, 46(3), 163-171.

Nes, B. M., Janszky, I., Aspenes, S. T., Bertheussen, G. F., Vatten, L. J., & Wisløff, U. (2012). Exercise patterns and peak oxygen uptake in a healthy population: the HUNT study. Medicine and science in sports and exercise, 44(10), 1881-1889

Skaug, E. A., Aspenes, S. T., Oldervoll, L., Mørkedal, B., Vatten, L., Wisløff, U., & Ellingsen, Ø. (2013). Age and gender differences of endothelial function in 4739 healthy adults: the HUNT3 Fitness Study. European journal of preventive cardiology, 20(4), 531-540.

Wisløff, U., Nauman, J., & Vatten, L. J. (2012). Changes in Resting Heart Rate Over Time and Mortality—Reply. JAMA, 307(13), 1369-1370.

Nes, B. M., Janszky, I., Wisløff, U., Støylen, A., & Karlsen, T. (2013). Age‐predicted maximal heart rate in healthy subjects: The HUNT Fitness S tudy. Scandinavian journal of medicine & science in sports, 23(6), 697-704.

Koch, L. G., Britton, S. L., & Wisløff, U. (2012). A rat model system to study complex disease risks, fitness, aging, and longevity. Trends in cardiovascular medicine, 22(2), 29-34.