Personlig Aktivitets-Intelligens (PAI) – CERG
Activity Quotient (AQ) / Personlig aktivitetsintelligens (PAI)
Tren deg til 100 AQ hver uke, så gir du deg selv det beste utgangspunktet for et friskt og langt liv.
Hva er AQ/PAI og hvordan måler du det?
PAI står for Personlig aktivitets-intelligens. Du tjener PAI hver gang pulsen din øker: Jo høyere puls, jo raskere får du PAI. Vår forskning viser at personer som oppnår 100 PAI eller mer hver uke over lengre tid, lever i gjennomsnitt åtte år lenger enn andre.
PAI baserer seg på det eneste som gjenspeiler intensiteten i aktiviteten du gjør, nemlig hjerterytmen din. For å måle PAI anbefaler vi at du bruker appen Mia Health, som er deleid av NTNU og Sintef. Denne kan du koble sammen med pulsklokka di, men du kan også legge inn aktiviteten din manuelt hvis du ikke har pulsklokke eller har glemt å ta den på under ei treningsøkt.
NB! Fra september 2024 er PAI i Mia Health-appen erstattet av vår nye algoritme, AQ (Activity Quotient). AQ er kort fortalt en enda mer nøyaktig algoritme enn PAI. Vi jobber nå med å få publisere de første forskningsartiklene om AQ, men prinsippene er de samme som for PAI: 100 AQ og mer kobles til optimal helse, mens det også er gode helseeffekter å hente på lavere AQ-verdier.
Mia Health-appen kan brukes sammen med pulsklokker fra alle de største produsentene, og appen bruker også en mer avansert utgave av Kondiskalkulatoren vår til å oppdatere deg kontinuerlig om hvor gammel kroppen din er.
Utviklingen av PAI fra Mio til Mia
Mia Health gir den beste brukeropplevelsen for de aller fleste som ønsker å måle PAI. Dersom du har en av de få aktivitetsmålerne som ikke støttes av Mia Health-appen, har du likevel noen mindre anvendelige verktøy for PAI-måling. Du bør merke deg at mange av disse klokkene og appene er faset ut eller i ferd med å fases ut fra markedet, og vi vet ikke hvor lenge det vil være mulig å måle PAI med disse verktøyene.
- Mia Health-appen kan lastes ned fra Google Play (Android) og App Store (iPhone). Appen fungerer sammen med pulsmålere fra Fitbit, Apple Watch, Garmin, Polar, Suunto, Withings og Samsung Watch.
- Den ledende kinesiske smartklokkeprodusenten Huami tilbyr PAI på mange av klokkene sine, blant på annet Amazfit- og Zepp-seriene, som er tilgjengelige i mange norske nettbutikker. Med klokker fra Huami får du både PAI direkte på håndleddet og i Zepp-appen.
- Pulsmåleren LYNK2 fra AccurotFit måler PAI og brukes sammen med AccuroFit-appen.
- Det canadiske selskapet Mio var de første som laget aktivitetsmålere med PAI integrert, helt tilbake i 2016. Mio produserer ikke lenger aktivitetsarmbånd og har ikke lenger en oppdatert app, men hvis du fortsatt har Mio Slice eller Mio Fuse, kan du måle PAI ved å koble disse armbåndene sammen med AccuroFit-appen.
- Fram til oktober 2023 var det også mulig å måle PAI med Memento U-appen. Denne appen er nå faset ut.
- Tidligere har du også kunnet måle PAI med PAI Health-appen, men denne oppdateres ikke lenger og sluttet å fungere sommeren 2022.
Merk at det ikke er vi i CERG som styrer teknologiutviklingen rundt PAI, og vi har derfor nokså liten mulighet til å påvirke hvilke aktører som lar deg måle PAI med sine klokker og apper. Vårt håp er uansett at alle skal ha mulighet til å måle PAI gratis, uansett hva slags type utstyr man bruker til å måle puls.
Hvorfor PAI og hvorfor 100?
Mer enn fem millioner dødsfall i verden kunne ha vært unngått hvert år hvis folk hadde vært mer fysisk aktive. Vi tror PAI kan bidra til å forebygge hjerte- og karsykdom og tidlig død gjennom å fremme fysisk aktivitet for folk flest.
Ifølge forskningen vår har menn og kvinner i alle aldersgrupper langt lavere risiko for tidlig død og for å dø av hjerte- og karsykdom dersom de trener nok til å oppnå minst 100 PAI i uka. 100 PAI er optimalt både for røykere, overvektige og personer med diabetes eller høyt blodtrykk. Også de som oppnår 50 PAI i uka har betydelig helsegevinst sammenlignet med inaktive.
Vi utviklet algoritmen som ligger til grunn for PAI ved hjelp av informasjon om nærmere 5000 friske nordtrøndere som fikk testet sitt maksimale oksygenopptak i Kondisprosjektet i den tredje helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT3). Etter at algoritmen var utviklet beregnet vi PAI for nesten 40 000 friske personer som hadde svart på hvor mye og hvor hardt de trente da de deltok i HUNT1 midt på 1980-tallet. Til slutt sjekket vi hvordan det stod til med helsa til disse 40 000 nordtrønderne nesten 30 år senere, og det er resultatene fra disse undersøkelsene som viser at 100 PAI eller mer er det optimale for å redusere sykdomsrisikoen mest mulig.
Lengre liv og friskere hjerter
Vi har også gjort tilsvarende funn i befolkningsundersøkelser fra andre land. Blant 56 000 relativt friske amerikanere fulgt i opptil 30 år, fant vi 21 % redusert risiko for tidlig død blant de som oppnådde 100 PAI i uka eller mer. Risikoen for å dø av hjerte- og karsykdom var redusert med 30 % sammenlignet med fysisk inaktive.
Og blant 443 000 relativt friske kinesere fulgt i opptil ni år, var risikoen for å dø av hjerte- og karsykdom 13–16 % lavere dersom man oppnådde 100 PAI eller mer. Risikoen for å dø uansett årsak var også redusert, og helsegevinstene ved 100 PAI gjaldt menn og kvinner i alle aldre, røykere, personer med høyt blodtrykk, overvektige og personer med diabetes.
I samme befolkning fra Kina fant vi redusert risiko for å få hjerteinfarkt dersom man trente nok til å oppnå 100 PAI eller mer. Denne sammenhengen var kun statistisk sikker for personer over 60 år, hvor 100 PAI var koblet til 16 % redusert risiko. Risikoen for å dø av koronar hjertesykdom, som inkluderer hjerteinfarkt og aniga, var redusert for alle som oppnådde 100 PAI eller mer, uansett alder.
Redusert risiko ved å øke PAI-score
Selv om du trener for lite til å oppnå 100 PAI i dag, er det ikke for seint å begynne nå. Vi har nemlig også undersøkt betydningen av å øke scoren fra mindre enn 100 PAI på 1980-tallet opp til 100 PAI eller mer innen den neste HUNT-undersøkelsen elleve år seinere. Det viste seg at risikoen for å dø innen innen 2015 var signifikant lavere enn blant de som hadde mindre enn 100 PAI på begge måletidspunktene. Den aller laveste risikoen hadde imidlertid de som hadde over 100 PAI både ved HUNT1 og HUNT2.
Også disse funnene er bekreftet i en studie med friske amerikanere. De som opprettholdt 100 PAI over tid, hadde halvert risiko for å dø av hjerte- og karsykdom og levde i snitt fem år lenger enn de som var inaktive. Å øke PAI-score fra under til over 100 PAI var også forbundet med bedre helse.
PAI mot demens
Personer som opprettholder et aktivitetsnivå på 100 PAI over tid, har betydelig lavere risiko for å få demens de neste 25 årene, sammenlignet med de som er mindre fysisk aktive. De som tidligere har vært mindre fysisk aktive, men har økt treningsmengden til minst 100 PAI – har også redusert risiko. Risikoen for å dø av eller med demens var dessuten redusert for de som trente nok til å oppnå 100 PAI.
Denne studien inkluderer nesten 30 000 kvinner og menn som var friske da de deltok i Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag både midt på 1980- og 1990-tallet. De ble fulgt opp fram til 2021. I snitt levde deltakere som oppnådde minst 100 PAI, nesten tre år lenger uten demens enn de som var mindre aktive.
Bedre kondis og lavere vektoppgang med 100 PAI
Menn og kvinner med 100 PAI i uka har også betydelig bedre kondisjon enn de som oppnår mindre enn 100 PAI. Det å tjene mellom 100 og 150 PAI hver uke ser ut til å sikre at man har minst gjennomsnittlig kondisjon for sitt kjønn og sin alder.
God kondis er tett knyttet til god helse og et lengre liv. De som oppnår 100 PAI hver uke har så mye bedre kondisjon at det kanskje kan forklare hvorfor PAI er såpass tett koblet til helserisiko.
Friske kvinner og menn som er fysisk aktive nok til å oppnå minst 100 PAI hver uke over flere tiår, går mindre opp i vekt enn personer som er inaktive. HUNT-deltakere som oppnådde minst 100 PAI både på 1980-, 1990- og 2000-tallet, hadde sunnere vektutvikling enn de som var inaktive. Det samme gjaldt personer som var inaktive på 1980-tallet, men hadde økt aktivitetsnivået til minst 100 PAI ved de to siste helseundersøkelsene.
Bedre enn dagens anbefalinger
PAI tar utgangspunkt i hvor gammel du er, om du er kvinne eller mann, hvilepulsen og makspulsen din, i tillegg til kondisjonsnivået ditt. PAI baserer seg altså ikke på hvor mange skritt eller hvor mange minutter med fysisk aktivitet du gjennomfører hver dag. Det er fordi disse målene ikke alltid gir et riktig bilde på om du er aktiv nok, ettersom de ikke tar hensyn til treningsintensitet. Derfor kan PAI være bedre egnet til å avgjøre om man trener nok til å oppnå markant bedre helse.
Dagens anbefalinger for fysisk aktivitet sier at alle bør være fysisk aktive med moderat intensitet i minst 150–300 minutter hver uke, eller med høy intensitet i minst 75–150 minutter hver uke. Forskningen vår viser imidlertid at personer med 100 PAI har redusert risiko selv om de ikke oppfyller minimumsanbefalingene med 150 minutter moderat eller 75 minutter høy intensitet. Samtidig hadde personer som oppgav å trene nok til å oppfylle disse anbefalingene, ikke redusert risiko dersom de likevel hadde mindre enn 100 PAI.
Også for hjerte- og slagpasienter
Også for pasienter med hjerte- og karsykdom er 100 PAI eller mer forbundet med et lengre liv. Vi beregnet PAI for mer enn 3000 deltakere fra HUNT som hadde hatt hjerteinfarkt, angina eller hjerneslag, og fulgte dem i opptil 30 år. De som oppnådde minst 100 PAI, hadde blant annet 36 % lavere risiko for å dø av hjerte- og karsykdom enn de som var inaktive, og i gjennomsnitt levde de nesten fem år lenger enn deltakere som oppnådde under 100 PAI. Også i denne studien var 100 PAI et bedre mål på framtidig helsegevinst enn det å følge helsemyndighetenes minimumsanbefalinger for fysisk aktivitet.
I en annen av studiene våre viste vi at personer som trener nok til å oppnå 100 PAI i uka, kan sitte mye stille uten å ha økt opphopning av risikofaktorer for hjerte- og karsykdom. Også denne studien baserer seg på HUNT, og inkluderer mer enn 30 000 tilsynelatende friske deltakere.
PAI motiverer og har effekt ved diabetes og hjertesykdom
En studie fra USA tyder på at PAI både blir brukt, motiverer og bidrar til økt aktivitetsnivå for personer som har økt risiko for hjerte- og karsykdom. I studien fikk 25 pasienter utdelt ei FitBit-klokke og tilgang til PAI Health-appen, og de ble bedt om å trene variert slik at pulsen økte og PAI-scoren holdt seg over 100 de neste 12 ukene.
22 av pasientene fullførte studien. De opprettholdt en gjennomsnittsscore på 116 PAI gjennom perioden, og rapporterte både at de var mer fysisk aktive og satt mindre i ro enn før de ble med i studien. Over 80 % var fornøyde med PAI.
Australske forskere har undersøkt effekten av å bruke PAI for personer med type 2-diabetes. Pilotstudien deres med 30 deltakere viser at et mål om 100 PAI kan hjelpe pasientene til å øke den fysiske kapasiteten sin, bedre søvnen, redusere fettprosenten, og få bedre helserelatert livskvalitet. Deltakerne som ble trukket ut til å bruke PAI i 12 uker, deltok også på fire gruppesamlinger der de lærte om PAI og effektiv trening. 80 % av dem ønsket å fortsette å bruke PAI da studien var over. Kontrollgruppa som ikke fikk informasjon om PAI, hadde også lignende samlinger hvor de fikk vanlige råd om fysisk aktivitet.
PAI motiverer også hjertepasienter til å bli mer fysisk aktive, viser en studie fra samme australske forskningsgruppe. De 20 deltakerne brukte PAI i rehabiliteringen etter behandling for angina eller hjerteinfarkt, men fikk bare se sin egen PAI-score de siste tre ukene av det seks uker lange rehabiliteringsopplegget. I disse tre ukene var de signifikant mer fysisk aktive enn de første tre ukene, og en høyere andel av pasientene klarte å oppnå minst 50 PAI hver uke. Alle deltakerne anbefalte PAI, og et stort flertall ønsket å fortsette å måle sin PAI-score etter at studien var over.
Hvordan tjene 100 PAI?
Det spiller ingen rolle hvilken aktivitet du gjør for å tjene PAI – du kan for eksempel gå, løpe, sykle, ro, svømme eller gå på ski. Alt som betyr noe er hvor høy puls du oppnår. Du vil få 100 PAI med totalt én time fysisk aktivitet i uka dersom intensiteten er på minst 80 % av makspulsen din. Du vil derimot ikke oppnå mer enn 45 PAI i løpet av to og en halv time med rolig fysisk aktivitet.
Jo bedre fysisk form, jo mer må du gjøre for å nå 100 PAI-poeng. En helt utrent person kan oppnå 100 PAI i løpet av ei uke bare ved å gå kortere turer. En person som er i god form kan derimot gjerne gå 10 000 skritt på en dag uten å få en eneste PAI. Du trenger ikke å være fysisk aktiv hver dag for å få 100 PAI på ei uke.
Det er lettere å nå de første 50 PAI-poengene enn de neste 50. Det er fordi risikoen for livsstilssykdommer reduseres mest dersom man går fra å være helt inaktiv til å bli litt fysisk aktiv. Dersom man gjennomfører to helt like treningsøkter på to forskjellige dager, vil man med andre ord få færre PAI-poeng på den andre treningsdagen enn på den første. Det er uansett ikke mulig å få mer enn 75 PAI på én dag, samme hvor mye du trener den dagen.
Nye studier om PAI
Vi gjennomfører for tida flere studier for å bekrefte at PAI virkelig er et så godt mål på fysisk aktivitet som vi tror, og finne ut om det kan motivere flere til å bli mer fysisk aktive. Under kan du lese mer om noen av disse forskningsprosjektene.
PAI som treningsmotivasjon
Kondisprosjektet i HUNT4: HUNT4 PAI-studien
Blir folk mer fysisk aktive og får bedre kondisjon av å bruke Mio Slice og PAI?
PAI som blodtrykksbehandling
Personlig AktivitetsIntelligens (PAI) og fysisk form
PAI hos legen
Fastlege Stian Lobben i Stavanger bruker ofte PAI når han følger opp pasientene sine. I september 2019 fortalte han om bruk av PAI i allmennpraksis i podkasten KVALLM, som lages av fastlegene Morten Munkvik og Kristian Jong Høiness.
Vanlige spørsmål
PAI står for Personlig Aktivitets-Intelligens. PAI-algoritmen tar utgangspunkt i din personlige puls og gir deg et enkelt tall som forteller hvor aktiv du må være i løpet av ei uke for å ha større sjanse for å leve et lengre og sunnere liv. For at det skal bli lettere å forstå, har vi satt en skala fra 0 til 100 PAI, der 100 PAI er det som gir best helsegevinst.
Vi har utviklet algoritmen ved hjelp av informasjon om 45 000 deltakere i Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag. De som klarte å oppnå minst 100 PAI i uka levde i gjennomsnitt fem år lenger enn de som var fysisk inaktive.
PAI baserer seg på din unike personlige profil: alder, kjønn, hvilepuls, makspuls og kondisjonsnivå. Jo sprekere du er, jo mer må du gjøre for å nå 100 PAI.
Dersom du har en pulsmåler, kan du koble denne sammen med appen Memento U, som du laster ned gratis fra App Store eller Google Play. Appen regner ut PAI-scoren din basert på pulsnivåene dine den siste uka.
Klokkene til Huami viser dessuten PAI-score direkte på klokkeskjermen.,
Du kan nå 100 PAI på mange forskjellige måter og ved hjelp av alle typer aktivitet som gjør at pulsen øker. Du tjener PAI uansett hvor lenge og hvor hardt du trener, men jo høyere puls, jo raskere får du PAI. Du vil få 100 PAI med totalt én time fysisk aktivitet i uka dersom intensiteten er på 80 % av makspulsen din. Du vil derimot ikke oppnå mer enn 45 PAI i løpet av to og en halv time rolig fysisk aktivitet.
Det er lettere å nå de første 50 PAI enn de neste. Det er fordi man reduserer risikoen for livsstilssykdommer mest ved å gå fra å være helt inaktiv til å bli litt fysisk aktiv.
Mål som for eksempel 10 000 skritt om dagen eller 30 minutter med aktivitet hver dag gir ikke nødvendigvis et riktig bilde på om du er aktiv nok. PAI baserer seg på hjerterytmen din, den eneste parameteren som gjenspeiler intensiteten av aktiviteten du gjør. Med PAI teller dessuten all aktivitet, og det spiller ingen rolle hvordan du trener så lenge pulsen øker.
Nei, forskningen vår viser at også de som oppnår 50 PAI i uka har betydelig helsegevinst sammenlignet med inaktive, men 100 PAI viste seg å være det optimale.
Forskningen vår viste ikke at det å ha mer enn 100 PAI i uka gav ytterligere beskyttelse mot livsstilssykdommer.
Ja, forskningen vår viser at både røykere, overvektige og personer med diabetes eller høyt blodtrykk har lavere risiko dersom de oppnår 100 PAI i uka eller mer.
Treningsprinsipper for PAI-algoritmen
% av pulsreserven er et godt mål på hvor intensivt du trener. Pulsreserve – eller heart rate reserve på engelsk – er makspulsen din minus hvilepulsen din, og gir et annet mål på treningsintensitet enn % av makspuls.
Veldig lav intensitet bidrar ikke til at du blir sprekere, og du samler ikke PAI før du kommer opp på et visst intensitetsnivå.
Jo mer intensivt du trener, jo mindre trenger du å trene for å oppnå og beholde god helse. Du kan for eksempel samle 100 PAI ved å trene 45 minutter på 85 % av pulsreserven hver uke, mens du med 150 minutter på 44 % av pulsreserven ikke oppnår mer enn ca. 38 PAI.
Den totale treningsmengden er både avhengig av hvor intensivt du trener og hvor mye tid du bruker på å trene.
Effekten av å øke treningsmengden er større jo mindre du trener i utgangspunktet. Derfor vil det eksempelvis være vanskeligere å gå fra 50 til 100 PAI enn fra 0 til 50 PAI.
Når du blir sprekere, får du både lavere hvilepuls og lavere puls ved en gitt aktivitet. Godt trente personer må derfor trene mer enn utrente for å nå 100 PAI.
PAI i media
PAI is the best example yet of how wearables can turn data about our bodies into tailored, actionable advice—and hopefully longer lives.
Mio has once again leapfrogged the competition, this time with the release of the SLICE, an unprecedented activity tracker that analyzes a user's heart rate and, crucially, their individual response to exercise to tell them exactly how much exercise they should be doing to achieve and maintain optimal health.
The Mio SLICE is a wrist-worn activity tracker with optical heart rate sensors that gives wearables a score—called PAI, or Personal Activity Intelligence—instead of simply telling them how many steps they've taken or estimating how many calories they've burned.
Glem reglen om 10.000 skritt eller 30 minutters aktivitet om dagen. Et NTNU-team har lansert produktet som helt konkret forteller deg hvor mye du skal bevege deg på én uke for å unngå livsstilssykdommer.
Tren riktig - lev fem år lenger.
Liste over vitenskapelige artikler om PAI:
2024:
Nauman, J., Mirzaamin, T., Franklin, B. A., Nes, B. M., Lavie, C. J., Dunn, P., Arena, R., Weng, C. P., Tari, A. R. & Wisløff, U. (2024). Bolstering the Prognostic Utility of Coronary Risk Assessments with PAI: A Physical Activity Metric. Medicine and science in sports and exercise.
Gao, W., Sanna, M., Chen, Y. H., Tsai, M. K., & Wen, C. P. (2024). Occupational Sitting Time, Leisure Physical Activity, and All-Cause and Cardiovascular Disease Mortality. JAMA Network Open, 7(1), e2350680-e2350680.
2023:
Coombes, B. K., Bisset, L. M., Sierra-Silvestre, E., Ware, R. S., Coppieters, M. W., Coombes, J. S., & Burton, N. W. (2023). Personal Activity Intelligence eHealth intervention in people with diabetic peripheral neuropathy: A feasibility study. Australian journal of general practice, 52(11), 771-777.
Manskow, U. S., Sagelv, E. H., Antypas, K., & Zanaboni, P. (2023). Adoption, acceptability and sustained use of digital interventions to promote physical activity among inactive adults: a mixed-method study. Frontiers in Public Health, 11.
2022:
Hammer, P., Tari, A. R., Franklin, B. A., Wen, C.-P., Wisløff, U., & Nauman, J. (2022). Personal Activity Intelligence and Ischemic Heart Disease in a Healthy Population: China Kadoorie Biobank Study. Journal of Clinical Medicine.
Zanaboni, P., Manskow, U. S., Sagelv, E. H., Morseth, B., Edvardsen, A. E., Aamot, I.-L., Nes, B. M., Hastings, B., Gagnon, M.-P., & Antypas, K. (2022). Digital interventions to promote physical activity among inactive adults: A study protocol for a hybrid type I effectiveness-implementation randomized controlled trial. Frontiers in Public Health.
Bean, G., Shaheen, S., Lang, G. R., Kozu, P., Boespflug, J., & Krishnan, U. (2022). Using Personal Activity Intelligence With Patients in a Clinic Setting: A Feasibility Study. Journal of Cardiovascular Nursing, 10-1097.
Tari, A. R., Selbæk, G., Franklin, B. A., Bergh, S., Skjellegrind, H., Sallis, R. E., Bosnes, I., Stordal, E., Ziaei, M., Lydersen, S., Kobro-Flatmoen, A., Huuha, A. M., Nauman, J., & Wisløff, U. (2022). Temporal changes in personal activity intelligence and the risk of incident dementia and dementia related mortality: A prospective cohort study (HUNT). eClinicalMedicine, 52, 101607.
Coombes, J. S., Keating, S. E., Mielke, G. I., Fassett, R. G., Coombes, B. K., O'Leary, K. P., Cox, E. R., & Burton, N. W. (2021). Personal Activity Intelligence (PAI) e-Health Program in People with Type 2 Diabetes: A Pilot Randomized Controlled Trial. Medicine and science in sports and exercise.
2021:
Nauman, J., Franklin, B. A., Nes, B. M., Sallis, R. E., Sawada, S. S., Marinovic, J., Stensvold, D., Lavie, C. J., Tari, A. R., & Wisløff, U. (2021) Association Between Personal Activity Intelligence and Mortality: Population-Based China Kadoorie Biobank Study. Mayo Clinic Proceedings
Hannan, A. L., Hing, W., Coombes, J. S., Gough, S., Climstein, M., Adsett, G., Jayasinghe, R., & Furness, J. (2021). Effect of personal activity intelligence (PAI) monitoring in the maintenance phase of cardiac rehabilitation: a mixed methods evaluation. BMC Sports Science, Medicine and Rehabilitation, 13(1), 1-18.
Kieffer, S. K., Nauman, J., WSyverud, K., Selboskar, H., Lydersen, S., Ekelund, U., & Wisløff, U. (2021). Association between Personal Activity Intelligence (PAI) and body weight in a population free from cardiovascular disease – The HUNT study. The Lancet Regional Health-Europe, 5, 100091.
2020:
Nauman, J., Arena, R., Zisko, N., Sui, X., Lavie, C. J., Laukkanen, J. A., Blair, S. N., Dunn, P., Nes, B. M., Tari, A. R., Stensvold, D., Whitsel, L. P., & Wisløff, U. (2020). Temporal changes in personal activity intelligence and mortality: Data from the aerobics center longitudinal study. Progress in Cardiovascular Diseases.
Nauman, J., Sui, X., Lavie, C. J., Wen, C. P., Laukkanen, J. A., Blair, S. N., Dunn, P., Arena, R., & Wisløff, U. (2020). Personal activity intelligence and mortality – Data from the Aerobics Center Longitudinal Study. Progress in Cardiovascular Diseases.
2019:
Nauman, J., Nes, B. M., Zisko, N., Revdal, A., Myers, J., Kaminsky, L. A., & Wisløff, U. (2019). Personal activity intelligence (PAI): A new standard in activity tracking for obtaining a healthy cardiorespiratory fitness level and low cardiovascular risk. Progress in Cardiovascular Diseases.
2018:
Kieffer, S. K., Croci, I., Wisløff, U., & Nauman, J. (2018). Temporal Changes in a Novel Metric of Physical Activity Tracking (Personal Activity Intelligence) and Mortality: The HUNT Study, Norway. Progress in Cardiovascular Diseases.
Kieffer, S. K., Zisko, N., Coombes, J. S., Nauman, J., & Wisløff, U. (2018) Personal Activity Intelligence and Mortality in Patients with Cardiovacular Disease: The HUNT Study. Mayo Clinic Proceedings, 92(5), 1191-1201
2017:
Zisko, N., Skjerve, K. N., Tari, A. R., Sandbakk, S. B., Wisloff, U., Nes, B. M., & Nauman, J. (2017). Personal Activity Intelligence (PAI), Sedentary Behavior and Cardiovascular Risk Factor Clustering-The HUNT Study. Progress in Cardiovascular Diseases.
2016:
Nes, B. M., Gutvik, C. R., Lavie, C. J., Nauman, J., & Wisløff, U. (2017). Personalized activity intelligence (PAI) for prevention of cardiovascular disease and promotion of physical activity. The American journal of medicine, 130(3), 328-336.
Følg oss i sosiale medier:
Send oss en e-post:
cerg-post@mh.ntnu.no
Send oss vanlig post:
NTNU, Fakultet for medisin og helsevitenskap
Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk
Postboks 8905
7491 Trondheim
Besøk oss:
St. Olavs Hospital
Prinsesse Kristinas gt. 3
Akutten og Hjerte-lunge-senteret, 3. etg.
7006 Trondheim
Forskerlinjeforsvar: Sophie Kvalheim Kieffer
PERSONLIG AKTIVITETS-INTELLIGENS OG DØDELIGHET
100 PAI er koblet til et lengre liv både for friske og personer med hjerte- og karsykdom. 15. november 2018 presenterte Sophie Kvalheim Kieffer forskerlinjeoppgaven sin.
PAI-foredrag for Kunnskapsbyen
TRØNDERHELSE – FRA BONDENS TIL FORBRUKERENS MARKED
CERG-professor Ulrik Wisløff presenterte historien bak PAI (Personlig Aktivitets-Intelligens) under sitt foredrag for Kunnskapsbyen Trondheim 3. oktober 2018. Historien starter med Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, og fortsetter i millioner av smartklokker verden over.
NTNUs nettverkkonferanse 2018
PAI – ALGORITMEN SOM FORLENGER LIVET
På NTNUs årlige nettverkskonferanse møtes NTNU, tidligere studenter og samarbeidspartnere i norsk arbeids- og næringsliv for å dele erfaringer og diskutere utfordringer. I 2018 var temaet "Digital kunnskapsfront", og CERG-professor Ulrik Wisløff fortalte om hvordan vi utviklet PAI-algoritmen og hvordan den nå er i ferd med å bli en ny standard for måling av fysisk aktivitet over hele verden.
Jentekonferansen 2018
PAI: VEIEN TIL ET LANGT LIV?
"Jenter og teknologi" ved NTNU arrangerte sin femte Jentekonferanse for jenter i ungdoms- og videregående skolealder den 13. februar 2018. Målet er å å inspirere og motivere jenter til å velge en teknologiutdanning. CERG-forsker Dorthe Stensvold fortalte jentene om hvordan vår forskning på Personlig AktivitetsIntelligens (PAI) har bidratt til teknologi som kan gjøre verden friskere.