En studie av friske amerikanere bekrefter det vi tidligere har vist blant nordmenn: De som trener nok til å opprettholde en PAI-score på over 100 har lavere risiko for tidlig død og dødsfall på grunn av hjerte- og karsykdom, og de kan forvente å leve nesten fem år lenger enn de som ikke trener. Også inaktive som over tid øker aktivitetsnivået til minst 100 PAI kan forvente bedre helse. PAI er en personlig standard for fysisk aktivitetsnivå som er utviklet av oss i CERG og er enkel å måle for alle.

Studien inkluderer nesten 18 000 menn og kvinner som deltok i gjentatte helseundersøkelser i Dallas i USA mellom 1974 og 2002. Vi regnet ut PAI-scoren deres fra første og siste undersøkelse basert på deres egenrapporterte aktivitetsmengde. Etter siste undersøkelse ble de i snitt fulgt i nærmere ti år. De som hadde 100 PAI eller mer på begge tidspunktene hadde 51% redusert risiko for å dø av hjerte- og karsykdom og 42% redusert risiko for alle typer dødsfall enn de som var fysisk inaktive. De som økte aktivitetsmengden fra 0 til minst 100 PAI mellom de to måletidspunktene hadde 25% og 18% redusert risiko for henholdsvis hjerte- og kardød og dødsfall uansett årsak.

Les hele forskningsartikkelen:
Temporal changes in personal activity intelligence and mortality: Data from the aerobics center longitudinal study

Tidsskrift: Progress in Cardiovascular Disesases
Publisert på nett 25. desember 2020

Tilbake til toppen

Kondisjonen synker raskere hos personer med leddgikt enn i befolkningen for øvrig. Ved hjelp av kondiskalkulatoren vi har utviklet spesifikt for revmatikere beregnet vi kondisjon for 188 leddgiktpasienter som deltok i både den andre og tredje utgaven av Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag. Vi gjorde det samme med den vanlige Kondiskalkulatoren for over 26 000 menn og kvinner uten leddgikt. I løpet av de elleve årene mellom helseundersøkelsene sank estimert kondisjonstall med 8,3 ml/kg/min for deltakerne med leddgikt, sammenlignet med 6,7 for like gamle personer fra den generelle befolkningen.

Totalt 436 personer med leddgikt deltok i minst én av de to helseundersøkelsene. Disse hadde i utgangspunktet 2–5 ml/kg/min dårligere estimert kondisjon enn like gamle deltakere fra resten av befolkningen. Nedgangen i kondisjon for de som deltok i begge undersøkelsene var større jo eldre man var, og denne effekten var størst blant revmatikerne. Røyking, hjerte- og karsykdom, høy BMI, astma og høyt blodtrykk var også forbundet med raskere nedgang i kondisjon.

Les hele forskningsartikkelen:
Faster age-related decline in cardiorespiratory fitness in rheumatoid arthritis patients: an observational study in the Trøndelag Health Study

Tidsskrift: Rheumatology International
Publisert 9. oktober 2020

Tilbake til toppen

Bare 3 % av deltakerne i intervalltreningsgruppa i Generasjon 100-studien døde i løpet av den fem år lange treningsperioden. I gruppa som trente med moderat intensitet døde 5,9 %, mens forventet dødelighet for nordmenn i samme aldersgruppe er 10 %. Resultatene tyder på at eldre lever lenger hvis de klarer å opprettholde et høyt aktivitetsnivå, og at trening med høy intensitet er ekstra effektivt. Intervalltreningen forbedret også kondisjonen og livskvaliteten i større grad enn den moderate treningen.

Høyintensitetstreningen i studien bestod av to ukentlige økter med 4x4-intervaller, og de nærmere 400 70–77-åringene i denne gruppa valgte selv om de ville trene med eller uten instruktør. De 400 som skulle trene moderat hadde også tilbud om to gruppeøkter med instruktør hver uke. Begge gruppene ble i tillegg rådet til å være fysisk aktive med moderat intensitet i 30 minutter de fleste andre dagene hver uke. Studien inkluderer også ei kontrollgruppe som fikk vanlige treningsråd og ble fulgt opp med regelmessige helse- og kondisjonstester. Denne gruppa rapporterte å trene mer med høy intensitet enn moderatgruppa – men mindre enn høyintensitetsgruppa. I denne gruppa omkom 4,7 % av deltakerne i løpet av femårsperioden.

Les hele forskningsartikkelen:
Effect of exercise training for five years on all cause mortality in older adults—the Generation 100 study: randomised controlled trial

Tidsskrift: The BMJ
Publisert 7. oktober 2020

Tilbake til toppen

Menn og kvinner som opprettholder det maksimale oksygenopptaket sitt godt gjennom en tiårsperiode, har også sunnere utvikling av risikofaktorer for hjerte- og karsykdom enn de som har større nedgang i kondisjonen. Trening med høy intensitet kobles samtidig til bedre bevart kondisjon. Resultatene signaliserer at høyintensitetstrening er nyttig for å bremse aldersrelatert tap av kondisjon og redusere risikoen for livsstilssykdommer.

Mellom 2006 og 2008 gjennomførte vi gullstandardtester av det maksimale oksygenopptaket til godt over 4000 friske nordtrøndere. Ti år senere testet vi omtrent 1500 av de samme personene på nytt, og sitter dermed på verdens største datamateriale som viser aldersrelatert utvikling i nøyaktig målt kondisjon hos friske. Kondisjonstallet hadde i snitt blitt 10 % lavere for de kvinnelige deltakerne og 12 % lavere for mennene, og nedgangen var større jo eldre man var. For inaktive sank kondisen med 15 % i snitt, mens deltakere som rapporterte å trene med moderat intensitet minst 150 minutter i uka hadde en tilbakegang på 9 %. Blant de som trente minst 75 minutter med høy intensitet hver uke, sank imidlertid oksygenopptaket med bare 5 %. Det viste seg også at de som i størst grad opprettholdt kondisjonen sin hadde mindre ugunstige endringene i kolesterolprofil, blodtrykk, hvilepuls og midjemål – og vesentlig redusert risiko for å ha opphopning av mange av disse risikofaktorene samtidig.

Les hele forskningsartikkelen:
Age-related change in peak oxygen uptake and change of cardiovascular risk factors. The HUNT Study

Tidsskrift: Progress in Cardiovascular Diseases
Publisert 21. september 2020

Tilbake til toppen

Trening gjør hjertet friskere på mange måter hos rotter som har fått hjertesvikt etter et stort hjerteinfarkt. Intervalltrening med høy intensitet er dessuten mye mer effektivt enn moderat trening. Etter 6–8 uker med nær daglige økter med intensive fireminuttersdrag oppnådde rottene med svikt i studien vår faktisk bedre kondisjon enn friske, stillesittende rotter. Hjertets pumpefunksjon, som i utgangspunktet var kraftig svekket, økte også betraktelig, og flere mål på stivhet i hjertet og sykelig fortykkelse av hjertemuskelen nærmet seg normale nivåer som følge av høyintensitetstreningen. Rottegruppa som trente med moderat intensitet og gjorde et like stort totalt arbeid som intervalltreningsgruppa hadde også flere gunstige effekter av trening, men disse var generelt sett mindre uttalte enn hos rottene som trente med høy intensitet.

Ved hjertesvikt er man utsatt for alvorlige hjerterytmeforstyrrelser, men studien tyder på at spesielt intervalltrening kan redusere denne risikoen betydelig. Vi klarte bare å indusere ventrikkelflimmer i ett av 14 rottehjerter som ikke hadde blitt påført hjerteinfarkt, mens alle de utrente hjertene med hjertesvikt fikk flimmer. I intervalltreningsgruppa ble arytmi derimot kun trigget i ett av ni hjerter med svikt, sammenlignet med fem av åtte hjerter hos rotter som hadde trent moderat. Studien, som vi har gjennomført i samarbeid med våre NTNU-kolleger i Group of Molecular and Cellular Cardiology, avdekker også flere av mekanismene bak treningseffektene, blant annet normalisering av mikro-RNA-nivåer, bedret kalsiumhåndtering inne i hjertemuskelcellene og forbedringer i det elektriske ledningssystemet til hjertet.

Les hele forskningsartikkelen:
Exercise training reveals micro-RNAs associated with improved cardiac function and electrophysiology in rats with heart failure after myocardial infarction

Tidsskrift: Journal of Molecular and Cellular Cardiology
Publisert 10. september 2020

Tilbake til toppen

Eldre i Norge er slankere enn eldre i Brasil, og dessuten sterkere i klypa og har lavere nivåer av fett i blodet. De fleste eldre i begge landene oppgir å være fysisk aktive minst to dager hver uke. Nordmenn har generelt sett både høyere kolesterolnivåer og blodtrykk enn brasilianere, men andelen som bruker blodtrykksmedisin er mer enn dobbelt så høy blant Brasils eldre. Ifølge studien har en like høy andel i begge landene metabolsk syndrom, altså en opphopning av risikofaktorer for hjerte- og karsykdom.

Forskjellen i BMI og midjemål ser ut til å kunne forklares av at eldre i Norge har høyere utdanningsnivå enn eldre i Brasil. Det var nemlig ingen forskjell da vi gjentok analysene uten å ta med de brasilianerne som ikke hadde fullført grunnskolen. 310 deltakere fra Generasjon 100-studien vår og 255 eldre fra Ribeirao Preto i Brasil er inkludert i studien. Åtte av ti er kvinner.

Les hele forskningsartikkelen:
Cardiometabolic risk factors associated with educational level in older people: comparison between Norway and Brazil

Tidsskrift: Journal of Public Health
Publisert 6. september 2020

Tilbake til toppen

Den viktigste grunnen til at utholdenhetstrening forbedrer det maksimale oksygenopptaket, er at treningen gjør hjertet i stand til å pumpe mer blod for hvert slag. Dette slagvolumet øker delvis fordi trening gjør hjertemuskelen større, tykkere og sterkere, slik at hjertet tømmes bedre for blod for hver slag. I tillegg fører trening til at hjertet kan fylles med mer blod mellom hvert slag, blant annet fordi hjertekamrene blir mer elastiske. Trening kan til og med reversere en del av svekkelsene og skadene vi ser i funksjonen og strukturen til syke hjerter, for eksempel etter hjerteinfarkt. Trening øker også aktiveringen av det parasympatiske nervesystemet, noe som blant annet bidrar til både lavere hvilepuls og sunnere naturlig variasjon i hjerterytmen fra slag til slag.

I en ny artikkel publisert i Nature Metabolism oppsummerer våre forskere de fysiologiske effektene trening har på hjertet og noen av de molekylære mekanismene som forklarer de gunstige tilpasningene. Forskning på disse mekanismene er svært viktig hvis vi i framtida skal kunne utvikle effektive hjertemedisiner for personer som ikke er i stand til å trene fysisk. Mye er fortsatt usikkert på dette feltet, men vi vet at utholdenhetstrening fører til omprogrammering av tusenvis av gener som er viktige for hjertet. Et trent hjerte har økt kapasitet til å forbrenne fettsyrer, og her er flere av mekanismene kartlagt helt ned på molekyl-nivå. Det samme gjelder treningseffekter på flere molekyler som gjør at hjertet vokser seg større på en sunn måte.

Les hele forskningsartikkelen:
Exercise and cardiac health: physiological and molecular insights

Tidsskrift: Nature Metabolism
Publisert 17. august 2020

Tilbake til toppen

Friske amerikanere som oppnår 100 PAI eller mer kan i snitt forvente å leve fire år lenger enn sine fysisk inaktive likemenn og -kvinner. Vår nye, populære aktivitetsstandard PAI har tidligere blitt koblet til et lengre og friskere liv blant deltakere i Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, men dette er første gang vi har undersøkt dette i en befolkning fra fra et annet land. 

Den nye studien inkluderer omfattende helsedata og selvrapportert aktivitetsinformasjon fra over 56 000 kvinner og menn som deltok i den kjente Aerobics Center Longitudinal Study i Dallas i USA mellom 1974 og 2003. Mer enn 3000 av dem døde i løpet av studieperioden, og risikoen var redusert med om lag 20 % for kvinner og menn med et aktivitetsnivå på 100 PAI eller mer. Risikoen for å dø av hjerte- og karsykdom var redusert i enda større grad. Sammenhengen mellom 100 PAI og lengre levetid gjaldt for personer i alle aldre, og også for røykere og personer med høyt blodtrykk, høyt blodsukker, fedme eller ugunstige kolesterolnivåer.

Les hele forskningsartikkelen:
Personal activity intelligence and mortality – Data from the Aerobics Center Longitudinal Study

Tidsskrift: Progress in Cardiovascular Diseases
Publisert 16. juni 2020

Tilbake til toppen

4x4-intervaller i 12 uker ser ut til å kunne forbedre den diastoliske hjertefunksjonen under trening for personer som nylig har hatt et hjerteinfarkt. Diastolisk hjertefunksjon forteller hvor godt hjertet fylles med blod mellom to slag. Forbedringen skjedde til tross for at deltakerne i studien i utgangspunktet hadde nokså godt bevart hjertefunksjon etter infarktet. Vi så derimot ingen endring i pumpe- eller fylningsfunksjonen til hjertet i hvile etter treningsperioden.

Deltakerne fikk markant bedre kondisjon i løpet av treningsperioden og forbedret det maksimale oksygenopptaket sitt med nesten 4 ml/kg/min i gjennomsnitt. Vi viste også at det maksimale oksygenopptaket hang tett sammen med den diastoliske hjertefunksjonen under trening. Studien inkluderer 28 pasienter som enten trente intervaller på egen hånd eller møtte på sykehuset til gruppebasert sirkeltrening eller trening på tredemølle to dager hver uke.

Les hele forskningsartikkelen:
Left ventricular diastolic function: Effects of high‐intensity exercise after acute myocardial infarction

Tidsskrift: Echocardiography
Publisert 4. juni 2020

Tilbake til toppen

Utholdenhetstrening motvirker muskelsvinn og forlenger livet for rotter med kreft. Sammenlignet med friske dyr hadde kreftrammede rotter lungeødem, høye nivåer av oksidativt stress og alvorlig kreftrelatert tap av muskelmasse (kakeksi). Trening påvirket ikke størrelsen på svulsten, men normaliserte lungeødem, forbedret flere markører for oksidativt stress, økte den fysiske kapasiteten og forsinket døden. Et viktig funn i studien er at utholdenhetstrening også begrenset tap av muskelmasse og gjenopprettet musklenes sammentrekningsevne til samme nivå som hos rotter uten kreft.

De fleste eksperimentene ble utført på rotter som trente 3x4-minuttersintervaller hver dag. Imidlertid forbedret kontinuerlig moderat trening også fysisk yteevne og levetid like mye som intervalltrening hos rotter med kreft. Dermed er det sannsynlig at de andre fordelene vi observerte ved trening hos svulstrammede rotter også gjelder trening med moderat intensitet. Våre forskere Jose Bianco N. Moreiro og Ulrik Wisløff har bidratt til forskningsartikkelen.

Les hele forskningsartikkelen:
Exercise training reverses cancer-induced oxidative stress and decrease in muscle COPS2/TRIP15/ALIEN

Tidsskrift: Molecular Metabolism
På trykk i september 2020 (publisert på nett 11. mai 2020)

Tilbake til toppen

Hjertepasienter med normal lungefunksjon har lavere maksimalt oksygenopptak jo dårligere lungefunksjon de har. Vi undersøkte 93 pasienter med etablert kransåresykdom og redusert toleranse for fysisk aktivitet – men med friske lunger. Jo mer luft deltakerne klarte å puste ut i løpet av det første sekundet etter å ha fylt lungene maksimalt, jo bedre kondisjon hadde de. Vi målte også kapasiteten for å transportere oksygen fra lungeblærene og over til blodet, og også dette lungefunksjonsmålet hang sammen med fysisk kapasitet.

Lungene spiller en viktig rolle for oksygentransporten fra lufta til blodårene, men skal i utgangspunktet ikke være en avgjørende faktor for å begrense det maksimale oksygenopptaket hos lungefriske personer. I studien vår hadde ingen av pasientene lav oksygenmetning i blodet på slutten av kondisjonstesten, og de aller fleste hadde fortsatt ikke nådd maksimal pustekapasitet da testen ble avsluttet. Dermed er det neppe begrensninger i ventilasjon eller gassutveksling som forklarer sammenhengen mellom lungefunksjon og kondisjon. Det gjør heller ikke alder, kjønn, BMI, røykestatus eller medikamentbruk. Vår hypotese er at et samspill mellom respirasjonssystemet og hjerte-karsystemet påvirker den maksimale kapasiteten for oksygentransport fra luft til muskler under maksimal treningsbelastning, men det må forskes mer på mekanismer før vi kan si noe sikkert om eventuelle årsakssammenhenger.

Les hele forskningsartikkelen:
The association between normal lung function and peak oxygen uptake in patients with exercise intolerance and coronary artery disease

Tidsskrift: PLoS One
Publisert 4. mai 2020

Tilbake til toppen

Ei intervalltreningsøkt gir umiddelbar bedring i blodårefunksjon og blodtrykk hos ungdommer, og effekten er større en etter ei moderat treningsøkt. Blodsukkerkontroll, og insulinfølsomhet forbedres også akutt etter intensiv intervalltrening, som også reduserer opphopningen av fettstoffer i blodet etter et måltid. Disse effektene er imidlertid ikke større enn ved moderat intensitet. Ungdommer kan også oppleve intervalltrening morsommere enn moderat trening.

Vår forsker Charlotte Björk Ingul er blant ekspertene i The British Association of Sport and Exercise Sciences, som nå har kommet med en forskningsbasert uttalelse som oppsummerer det vi vet om intensiv intervalltrening for barn og unge. De understreker at det fortsatt må forskes mer på kroniske effekter av denne treningsformen blant unge. For overvektige barn og unge finnes det indikasjoner på at intervalltrening er mer effektivt enn roligere trening med tanke på å forbedre kondisjon, mens blodtrykk, midjemål, insulinresistens og kolesterolprofil ser ut til å forbedres like mye med begge treningsformene. Det er uklart om intensiv intervalltrening kan bidra til vektnedgang for overvektige barn og unge.

Les hele forskningsartikkelen:
The BASES Expert Statement on the Role of High-intensity Interval Exercise for Health and Fitness Promotion in Young People

Tidsskrift: The Sport and Exercise Scientist
Publisert 30. april 2020

Tilbake til toppen

Bare to publiserte studier har sett på hvordan intensiv intervalltrening påvirker blodsirkulasjon i hjernen. Det trengs åpenbart mer forskning, men basert på det vi allerede vet om den overlegne effekten intervalltrening har på kondisjon tror vi at det kan være enda bedre for hjernehelsa enn moderat trening.

Ulrik Wisløff har sammen med ei gruppe internasjonale forskere skrevet en oppsummeringsartikkel om intervalltrening med høy intensitet og hjernehelse. Slik trening har stor effekt på karsystemet vår, og vi kan tenke oss at det beskytter hjernen bedre mot kognitive svekkelser, slag og vaskulær demens.

Les hele forskningsartikkelen:
HIITing the brain with exercise: mechanisms, consequences and practical recommendations

Tidsskrift: The Journal of Physiology
Publisert 29. april 2020

Tilbake til toppen

Åtte uker med organisert intervalltrening forbedrer kondisjonen etter et hjerneslag, men den langvarige effekten på kondisjon og helse er mer usikker. Studien følger opp 56 pasienter ett år etter at halvparten av dem gjennomførte 24 treningsøkter med 4x4-intervaller. Treningen økte kondisjonen markant, men det neste året sank oksygenopptaket ned mot utgangspunktet igjen. Relativ kondisjon i forhold til kroppsvekt (ml/kg/min) var likevel fortsatt høyere enn i kontrollgruppa som ikke hadde trent, mens forskjellen ikke var statistisk signifikant for det absolutte oksygenopptaket målt i liter per minutt. Treningen påvirket verken blodtrykk, blodfettverdier eller insulinfølsomhet, noe som kanskje ikke er så overraskende siden deltakerne hadde sunne verdier allerede før studien startet.

Pasienter som fikk oppfølging ved spesialiserte rehabiliteringssentre på St. Olavs hospital, Ålesund sjukehus og Sunnaas sykehus deltok i studien. Vår forsker Arnt Erik Tjønna, som leder kjernefasiliteten NeXt MovE, har bidratt til artikkelen og kondisjonstestingen av deltakerne. Alle deltakerne hadde hatt hjerneslag i løpet av de siste fem årene før treningsperioden. Aktivitetsmålerne de gikk med i sju dager ett år etter studiestart viste at deltakerne i treningsgruppa ikke var mer fysisk aktive enn kontrollgruppa på det tidspunktet.

Les hele forskningsartikkelen:
Effects of High-Intensity Interval Training After Stroke (the HIIT-Stroke Study): A Multicenter Randomized Controlled Trial

Tidsskrift: Archives of Physical Medicine and Rehabilitation
På trykk i juni 2020 (publisert på nett 4. mars 2020)

Tilbake til toppen

Både regelmessig fysisk aktivitet og god kondisjon ser ut til å kunne beskytte mot tidlig død og alvorlige hjerte- og karhendelser for personer som har hjerteflimmer. Både trening med moderat og høy intensitet er forbundet med betydelig redusert risiko. Vi fant høyere helserisiko blant inaktive personer med atrieflimmer enn inaktive uten flimmer, men ikke blant fysisk aktive med atrieflimmer. Det finnes ikke egne retningslinjer for trening for personer med atrieflimmer i dag, men studien vår indikerer helt klart at også denne gruppa bør trene regelmessig for å begrense faren for hjerte- og karsykdom og tidlig død.

Vi inkluderte 1117 pasienter som hadde atrieflimmer da de deltok på den tredje helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag mellom 2006 og 2008. Snittalderen deres var på drøyt 70 år, og de ble fulgt fram til høsten 2015. De som rapporterte å trene i tråd med anbefalingene til helsemyndighetene hadde nesten halvert risiko for å dø sammenlignet med de som trente mindre. Det samme fant vi for dødsfall som følge av hjerte- og karsykdom. Vi estimerte kondisjonen til alle deltakerne med Kondiskalkulatoren vår, og det viste seg at risikoen for å dø i løpet av oppfølgingsperioden sank med 12 % for hver økning på 3,5 kondisjonstall. For hjerte- og karrelaterte dødsfall var denne risikoreduksjonen 15 %. Alle resultatene er justert for andre forskjeller mellom gruppene, for å i størst mulig grad isolere sammenhengene mellom trening, kondisjon og helserisiko.

Les hele forskningsartikkelen:
Physical activity, cardiorespiratory fitness, and cardiovascular outcomes in individuals with atrial fibrillation: the HUNT study

Tidsskrift: European Heart Journal
Publisert 11. februar 2020

Tilbake til toppen

Vi har funnet seks nye genvarianter som er tett forbundet med god eller dårlig kondisjon. Resultatene viser også at jo flere du har av de gode og jo færre av de dårlige genvariantene, jo lavere midjemål, fettprosent, BMI og kolesterolnivåer i blodet kan du forvente å ha. Gode kondisgener kobles dessuten til lavere sannsynlighet for å bruke blodtrykksmedisiner. Vi vet at gener har nokså stor betydning for det maksimale oksygenopptaket, og dette er den første store studien som har lett etter genvarianter som er forbundet med direkte målt kondisjon.

I studien har vi analysert mer enn 120 000 unike genvarianter til 3470 friske kvinner og menn som fikk målt det maksimale oksygenopptaket sitt under HUNT3 Fitness-studien. Vi fant ut at 41 av genvariantene var svært tett knyttet til kondisen til disse deltakerne, selv etter justering for kjønn, alder og selvrapportert aktivitetsnivå. Seks av de samme genvariantene var også signifikant forbundet med god kondisjon hos 718 eldre som deltok i Generasjon 100-studien. Vi gjennomførte også dataanalyser som tyder på at de aktuelle genvariantene påvirker genuttrykk i fettvev, skjelettmuskulatur og hjerte.

Les hele forskningsartikkelen:
Identification of novel genetic variants associated with cardiorespiratory fitness

Tidsskrift: Mayo Clinic Proceedings
Publisert på nett 6. februar 2020

Tilbake til toppen

Hjertets venstre forkammer er større hos friske voksne med god kondisjon enn hos friske voksne med dårligere kondis. Et stort forkammer er et av kriteriene som ofte brukes for å stille diagnosen diastolisk dysfunksjon – hvor hjertet har redusert evne til å fylles med blod mellom hvert slag – men studien vår viser ingen sammenheng mellom forkammerstørrelse og diastolisk hjertefunksjon. Resultatene tyder på at man bør ta hensyn til kondisen når man vurderer om et stort venstre forkammer kan være et tegn på begynnende hjertesykdom: Hos personer med dårlig kondis er sannsynligvis økt forkammervolum et dårlig tegn, mens våre funn tyder på at dette antakelig ikke stemmer like kategorisk for personer med god kondisjon.

Resultatene baserer seg på data fra 242 friske kvinner og menn som både deltok i Kondisprosjektet og fikk undersøkt hjertet med ultralyd som en del av den tredje helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag i 2008. Sammenhengen mellom kondisjon og forkammerstørrelse var spesielt sterk i de eldste aldersgruppene. Vi undersøkte også om selvrapportert fysisk aktivitet hang sammen med forkammerstørrelsen, men denne sammenhengen var svakere enn det vi fant for kondisjon.

Les hele forskningsartikkelen:
Left Atrial Volume, Cardiorespiratory Fitness, and Diastolic Function in Healthy Individuals: The HUNT Study, Norway

Tidsskrift: Journal of the American Heart Association
Publisert 28. januar 2020

Tilbake til toppen

Kondiskalkulatoren vår er ikke like nøyaktig for personer med leddgikt som for folk flest. Nå har vi vært med på å utvikle en ny kondisformel basert på tester av det maksimale oksygenopptaket til 93 personer med leddgikt. Denne formelen gir et langt bedre estimat av kondisjonen til denne pasientgruppa enn den vanlige Kondiskalkulatoren – særlig for de som har dårlig kondis. Helsepersonell bør derfor bruke den nye, sykdomsspesifikke kalkulatoren til å vurdere kondisjonsnivået til leddgiktpasientene sine og motivere dem til å være fysisk aktive.

Prøv den nye Kondiskalkulatoren for personer med leddgikt

For å benytte kalkulatoren trenger man informasjon om sykdomsaktiviteten den siste uka, men vi har også laget en alternativ formel som kan benyttes hvis man ikke har denne informasjonen. Denne er tilgjengelig i abstraktet til forskningsartikkelen.

Les hele forskningsartikkelen:
An Estimation Model for Cardiorespiratory Fitness in Adults with Rheumatoid Arthritis

Tidsskrift: Medicine & Science in Sports & Exercise
Publisert på nett 24. januar 2020

Tilbake til toppen