Forskningsartikler 2016 – CERG
Forskningsartikler fra CERG i 2016
Under presenterer vi resultater fra studiene vi publiserte i 2016 i et lettlest format.
Her finner du resultater fra våre nyeste studier
Her finner du resultater fra våre studier publisert i 2021
Her finner du resultater fra våre studier publisert i 2020
Her finner du resultater fra våre studier publisert i 2019
Her finner du resultater fra våre studier publisert i 2018
Her finner du resultater fra våre studier publisert i 2017
Her finner du resultater fra våre studier publisert i 2015
Her finner du resultater fra våre studier publisert i 2014
Her finner du resultater fra våre studier publisert i 2013
Her finner du resultater fra våre studier publisert i 2012
Her finner du resultater fra våre studier publisert i 2011 (kommer)
Her finner du resultater fra våre studier publisert i 2010 (kommer)
Her finner du resultater fra våre studier publisert i 2009 (kommer)
Her finner du resultater fra våre studier publisert i 2008 (kommer)
- Er eldre flest så aktive som vi ønsker?
- Kondiskalkulatoren anbefales av amerikanske eksperter
- Hvor godt beregner Kondiskalkulatoren sykdomsrisiko?
- Lever lenger med 100 PAI
- Når på døgnet er eldre med utmattelse minst aktive?
- Spesifikk leggtrening gir akutt effekt ved røykebein
- Er stillesitting farlig for eldre som har god kondis?
- Mindre svekket muskulatur ved diastolisk hjertesvikt
- Snusere som ikke trener har svekket blodårefunksjon
- Intervalltrening bedrer kalsiumhåndtering og reverserer svekket hjertefunksjon
- Hva slags kondisjonstrening har størst effekt ved fedme?
- Trening bedrer viktige prosesser inne i syke hjertemuskelceller
- Egner spørreskjema seg til å finne personer med hjerteflimmer?
- Hvor nøyaktige er håndleddsbaserte pulsklokker?
- Litt trening kan gi pasienter med diabetes bedre kondisjon
- Avslører hjerteinfarktrisiko med blodprøve av mikro-RNA
- Hvordan bør man forberede seg til konkurranse på 1800 meters høyde?
- Bør barn og unge med CP trene intervaller?
- Diabetes: Trening normaliserte svekket hjertevridningsbevegelse
- Kan svekket blodårefunksjon forårsake hodepine?
- Slik finner du din VO2max nøyaktig på tredemølla
- Reduserte atrieflimmer med intervalltrening
Ved oppstart av Generasjon 100-studien var bare 29 % av deltakerne så fysisk aktive som helsemyndighetene anbefaler, dersom man måler aktivitetsnivået med standardmetoden for akselerometere. Hvis man derimot bruker en metode vi har utviklet, som tar hensyn til at eldre som regel har lavere fysisk kapasitet enn yngre, var hele 71 % fysisk aktive nok.
Studien viser også at det var flere kvinner enn menn som nådde anbefalingene basert på vår nye metode, som benytter aldersrelativ framfor absolutt treningsbelastning. Den vanligste aktiviteten for både kvinner og menn var å gå tur.
Tidsskrift: PLoS One
Publisert 28. november 2016
Kondisjon bør måles av leger på lik linje med andre risikofaktorer, heter det i et omfattende posisjonsdokument fra den amerikanske hjerteorganisasjonen, American Heart Association. Få leger har tilgang til utstyr som måler kondis nøyaktig, og ekspertgruppa anbefaler Kondiskalkulatoren vår for de som er avhengige av å beregne kondisjonen til pasientene sine uten en reell treningstest.
Posisjonsdokumentet går gjennom den omfattende dokumentasjonen som finnes på at fysisk kondisjon kanskje er det aller viktigste målet vi har på nåværende og framtidig helse. Dårlig kondis er forbundet med klart økt risiko for tidlig død, hjerte- og karsykdom, flere kreftformer, demens, diabetes, metabolsk syndrom og komplikasjoner etter en rekke ulike kirurgiske inngrep. Sammenhengen er uavhengig av andre kjente risikofaktorer. Forbedring i kondisjon over tid er koblet til lavere risiko, spesielt for de som er i dårligst form. Og hvis man inkluderer kondisjon i etablerte risikokalkulatorer, blir kalkulatorene mer presise. Artikkelen – hvor vår leder Ulrik Wisløff er sisteforfatter – tar også for seg hvordan man kan forbedre kondisjonen ved hjelp av regelmessig, intensiv trening.
Tidsskrift: Circulation
På trykk 13. desember 2016 (publisert på nett 21. november 2016)
Kondiskalkulatoren vår beregner risiko for sykdom og tidlig død hos friske omtrent like godt på egen hånd som når man inkluderer flere risikofaktorer for hjerte- og karsykdom i vurderingen. For andre gang viser vi at kalkulatoren kan avsløre risiko for tidlig død og hjerte- og karsykdom. Denne gangen fant vi dessuten ut at målinger av faktorer som blodtrykk, røykevaner og kolesterolnivåer ikke tilfører noe særlig ekstra til risikoberegningen.
Studien inkluderer 38 500 nordtrøndere som deltok i den andre helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, HUNT2, midt på 1990-tallet. Nesten 4000 av dem døde i løpet av de neste 17 årene, over 1000 som følge av hjerte- og karsykdom. Risikoen var 15–20% lavere for hver økning på 3,5 kondisjonstall, ikke ulikt resultatene vi fikk da vi testet Kondiskalkulatoren på deltakere fra den første Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag for noen år siden.
Tidsskrift: Mayo Clinic Proceedings
På trykk i februar 2017 (publisert på nett 17. november 2016)
Menn og kvinner i alle aldersgrupper har langt lavere risiko for tidlig død og for å dø av hjerte- og karsykdom dersom de trener nok til å oppnå minst 100 PAI i uka. 100 PAI er optimalt både for røykere, overvektige og personer med diabetes eller høyt blodtrykk. Også de som oppnår 50 PAI i uka har betydelig helsegevinst sammenlignet med inaktive.
Les mer om PAI (Personlig Aktivitets-Intelligens)
Vi utviklet algoritmen som ligger til grunn for PAI ved hjelp av informasjon om nærmere 5000 friske nordtrøndere som fikk testet sitt maksimale oksygenopptak i Kondisprosjektet i den tredje helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT3). Etter at algoritmen var utviklet beregnet vi PAI for nesten 40 000 friske personer som hadde svart på hvor mye og hvor hardt de trente da de deltok i HUNT1 midt på 1980-tallet. Til slutt sjekket vi hvordan det stod til med helsa til disse 40 000 nordtrønderne nesten 30 år senere.
Tidsskrift: The American Journal of Medicine
På trykk i mars 2017 (publisert på nett 29. oktober 2016)
Aktivitetsnivået om morgenen er redusert hos eldre med utmattelse. I en tidligere studie har vi vist at Generasjon 100-deltakere som føler seg mye trøtt eller utmattet går i snitt mer enn 1000 færre skritt hver dag enn andre eldre. De trener også mindre på moderat eller høyere intensitet. Ved å se på time-for-time-data fra aktivitetsmålere har vi nå funnet ut at dette kun gjelder de første timene av dagen, og at aktivitetsnivået resten av dagen ikke er forskjellig mellom personer med og uten fatigue.
Studien inkluderer informasjon om 172 deltakere fra Generasjon 100. Resultatene baserer seg på spørreskjemaet deltakerne svarte på da de ble med studien, i tillegg til målinger fra aktivitetsmålerne. Studien er gjennomført i samarbeid med GeMS, ei annen forskningsgruppe ved NTNU.
Tidsskrift: Journal of aging and physical activity
På trykk i oktober 2016 (publisert på nett 24. august 2016)
Elleve pasienter med perifer karsykdom gjennomførte legghev helt til de fikk smerter, og tok deretter fem repetisjoner til. En time senere var respirasjonen i de energiproduserende mitokondriene i den bakre leggmuskelen høyere enn før treningen.
Ved trange blodårer i beina er blodtilførselen redusert, noe som vil gi oksygenmangel og fysiske smerter under anstrengelse. Oksygenet transporteres gjennom fire komplekser i mitokondriene i prosessen der det frigjøres energi. Funksjonen til flere av disse kompleksene er svekket ved perifer karsykdom. Studien viser akutt forbedring i ett av kompleksene etter trening. Muligens kan gjentatte treningsøkter føre med seg kroniske tilpasninger som forbedrer funksjonen til mitokondriene og øker treningstoleransen for denne pasientgruppa.
Tidsskrift: PLoS One
Publisert: 19. oktober 2016
70–77-åringer som har god kondis selv om de sitter mye stille i løpet av en dag, har ikke høyere risiko for hjerte- og karsykdom enn de som har god kondis og sitter lite stille. Resultatene tyder altså på at det å ha et høyt oksygenopptak i forhold til andre eldre kan veie opp for de negative konsekvensene stillesitting har for hjerte- og karhelsa. Studien viser også at dårlig kondisjon henger tett sammen med økt opphopning av risikofaktorer uansett hvor lite eller mye en eldre person sitter stille i løpet av dagen.
Data fra aktivitetsmålerne viste at Generasjon 100-deltakerne i gjennomsnitt var i ro 75 % av tida de var våkne. Bare en drøy tredjedel av kvinnene og mennene tilfredsstilte helsemyndighetenes minimumsanbefalinger for fysisk aktivitet. Men også blant de som ikke oppfyller disse anbefalingene ser god kondisjon ut til å beskytte mot opphopning av risikofaktorer. De som har dårlig kondis er heller ikke beskyttet selv om de oppfyller anbefalingene. Dermed tyder resultatene på at det å ha god kondisjon til og med har større betydning for helsa til eldre enn å være så fysisk aktiv som myndighetene anbefaler.
Tidsskrift: Mayo Clinic Proceedings
På trykk i november 2016 (publisert på nett 18. oktober 2016)
Skjelettmuskulaturen svekkes mer hos rotter som har hjertesvikt med redusert pumpefunskjon enn hos rotter med diastolisk hjertesvikt, hvor pumpefunksjonen er bevart. Vi viste at kun rottene med nedsatt pumpefunksjon hadde økte nivåer av markører for muskelsvinn, oksidativt stress og svekkelser i de energiproduserende mitokondriene i leggmuskulaturen. I pustemuskulaturen var det ingen forskjell mellom gruppene.
Betennelsesdannende cytokiner i blodet kan være en del av årsaken til forskjellen. Vi observerte nemlig at enkelte slike betennelsesstoffer var høyere ved systolisk hjertesvikt, mens andre var forhøyet ved diastolisk hjertesvikt.
Tidsskrift: Circulation: Heart Failure
Publisert 8. september 2016
Snusbrukere tenderer til å ha mindre elastiske blodårer enn de som verken røyker eller bruker snus. Og snusere som trener mindre enn anbefalingene fra helsemyndighetene er mest utsatt. Det fant vi ut ved å undersøke blodårefunksjonen til 1592 friske menn som deltok i HUNT3 Fitness-studien, hvorav omtrent 16 % brukte snus daglig. Studien forteller oss imidlertid ikke om snusbruk i seg selv forårsaker svekket blodårefunksjon.
Det å bruke snus var ikke forbundet med dårligere blodårefunksjon etter at vi tok hensyn til andre faktorer som skilte snusere fra tobakksfri deltakere. Men snusbrukerne som rapporterte å være fysisk inaktive hadde fortsatt signifikant dårligere endotelfunksjon enn fysisk aktive personer som verken røykte eller snuste. Vi så også en tendens til at de snuserne som målte dårligere kondisjon enn normalen for sin aldersgruppe hadde redusert blodårefunksjon, men disse resultatene var ikke statistisk signifikante.
Tidsskrift: PLOS One
Publisert 4. august 2016
Kronisk høye nivåer av proteinet CaMKIIδc fører til hjertesvikt. Men mus med høye CaMKIIδc-nivåer normaliserte hjertefunksjonen etter seks uker med intensiv kondisjonstrening. Både pumpefunksjonen til hele hjertet og sammentrekningsegenskapene til hjertemuskelcellene ble normalisert av treningen. Årsaken viste seg å være at trening forbedrer hjertemuskelcellenes håndtering av kalsium, som blant annet er viktig for sammentrekningsegenskapene til cellene.
Vi benyttet 24 genmodifiserte mus med økt genuttrykk for CaMKIIδc, og sammenlignet dem med like mange normale mus. Før treningsperioden var både kondisen og funksjonen til hjertet og hjertemuskelcellene dårligere hos de genmodifiserte musene. Men etter 30 økter med intervalltrening hadde de fått like god kondisjon, slagvolum og sammentrekningskraft som normale, inaktive mus.
Tidsskrift: Journal of Applied Physiology
Publisert 11. juli 2016
For personer med fedme forbedrer ca. én time intensiv intervalltrening hver uke i 12 uker kroppskomposisjon like mye som halvannen time ukentlig med kontinuerlig trening med moderat intensitet. Resultatene tyder dessuten på at man ikke får dårligere effekt selv om man halverer intervalltreningsmengden ned til omtrent 30 minutter i uka. Kondisjonen ble også påvirket likt av de tre treningsmetodene.
Totalt 46 inaktive voksne med BMI over 30 kg/m2 deltok i studien og ble fordelt tilfeldig til de tre gruppene, som alle trente på ergometersykkel. Intervalltreningen bestod av 8-sekunderssprinter med maksimal intensitet, med 12 sekunder rolig tråkking mellom hvert drag. Den ene gruppa trente nok til å forbrenne 250 kalorier hver økt, noe som tok rundt 20 minutter for de fleste, mens den andre bare hadde halve energiforbruket og treningstida. De som trente med moderat intensitet, brukte om lag en halvtime på å forbrenne 250 kalorier. Alle gruppene samlet sett redusert både kroppsvekt, midjemål og fettmasse, mens de økte mengden fettfri masse i bein og overkropp. De forbedret også kondisjonen.
Tidsskrift: International Journal of Sport Nutrition and Exercise Metabolism
Publisert i juni 2016
Moderat utholdenhetstrening forbedrer proteinkvaliteteten og reduserer stresset i endoplamatisk retikulum inne i hjerteceller hos rotter med hjertesvikt. Disse forbedringene bremser svekkelser i hjertefunksjonen. Ved hjertesykdom påvirkes en rekke mekanismer som gjør at proteiner foldes feil i endoplasmatisk retikulum, som har ansvar for mange viktige prosesser i hjertecellene. Feilfolding øker stresset i endoplasmatisk retikulum, noe som over tid kan føre til at hjerteceller dør. Treningseffekten vi fant på endoplasmatisk retikulum, skyldes at flere proteiner igjen foldes på riktig måte.
I studien, som vi har gjennomført i samarbeid med ei brasiliansk forskningsgruppe, ble halvparten av rottene utsatt for et akutt hjerteinfarkt som gav hjertesvikt med redusert hjertepumpefunksjon. Åtte uker trening motvirket feilfolding av proteiner, senket stresset i endoplasmatisk retikulum og gav bedre hjertefunksjon. Resultatene er spesielt interessante med tanke på at det per i dag ikke finnes medikamenter som kan bremse stress i endoplasmatisk retikulum.
Tidsskrift: Journal of Cellular and Molecular Medicine
På trykk i november 2016 (publisert på nett 16. juni 2016)
376 av over 16 000 personer fra Verdal, Steinkjer og Inderøy som deltok i den tredje helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag krysset av for at legen hadde sagt at de har atrieflimmer. Da vi gikk gjennom pasientjournalene fra sykehus og fastlege kunne vi bare verifisere flimmer hos 249 av dem. Undersøkelsen fanget dessuten bare opp halvparten av de 502 deltakerne som faktisk hadde fått atrieflimmer bekreftet i journalene før de deltok i befolkningsundersøkelsen.
Pasientjournalen fra sykehusene gav et mer presist bilde på hvem som virkelig hadde atrieflimmer, men også her var feilmarginen nokså stor. Derfor anbefaler vi å hente inn informasjon fra både sykehusenes og fastlegenes journaler når man for eksempel skal studere sammenhengen mellom atrieflimmer og trening.
Tidsskrift: Clinical Epidemiology
Publisert 11. juni 2016
Fitbit Charge HR, Apple Watch, Samsung Gear S og Mio Alpha gir stort sett tilfredsstillende pulsmålinger både i hvile og under gange, løping og sykling,. Imidlertid er ingen helt nøyaktige, og alle underestimerer pulsen med noen få slag sammenlignet med den reelle verdien. Klokkenes skritteller er også nokså nøyaktig under aktivitet på tredemølle, men kan likevel bomme med flere hundre skritt på under 10 minutters aktivitet i enkelte tilfeller. Aktivitetsklokkene bommer imidlertid klart mest når de forsøker å beregne kaloriforbruk, og kan underestimere den faktiske forbrenningen med mer enn 40 %.
22 unge, friske voksne deltok i testingen. Pulsmålerne ble sammenlignet med nøyaktige pulsmålinger fra EKG, mens samtidige oksygenopptaksmålinger sørget for at vi kunne vite det reelle kaloriforbruket under de ulike aktivitetene. Tredemølle- og sykkeltestene ble gjennomført med pulsnivåer opp til ca. 80 % av makspuls. Skrittmålingne ble sammenlignet med manuell telling av skritt fra videoopptak. Forskningen er gjennomført av vår professor Ulrik Wisløff i samarbeid med australske kolleger.
Les hele forskningsartikkelen:
Accuracy of Heart Rate Watches: Implications for Weight Management
Tidsskrift: PLOS One
Publisert 27. mai 2016
Svært tidseffektiv intervalltrening er trolig ikke nok til å senke blodsukkeret for pasienter med diabetes type 2, men kan påvirke enkelte andre risikofaktorer for hjerte- og karsykdom. Pilotstudien tyder blant annet på at 30 minutter trening hver uke kan være tilstrekkelig til å forbedre oksygenopptaket for tidligere inaktive pasienter, men at mer trening må til for å få større forbedringer.
18 pasienter med type 2-diabetes ble tilfeldig fordelt til to treningsgrupper som begge gjennomførte tre treningsøkter hver uke. Ei gruppe trente 10 minutter hver gang, inkludert to intervalldrag med maksimal intensitet på tredemølle i 20 sekunder. Den andre gjennomførte intervaller på 10x1 minutt med høy intensitet, og hver treningsøkt varte litt mindre enn 30 minutter. Etter treningsperioden hadde begge gruppene økt oksygenopptaket sitt, mens bare gruppa som trente mest oppnådde gunstige endringer i kroppskomposisjonen.
Tidsskrift: Journal of Sports and Science in Medicine
På trykk i juni 2016 (publisert på nett 23. mai 2016)
En del av de som rammes av hjerteinfarkt, har ingen av de tradisjonelle risikofaktorene. En enkel blodprøve som måler nivåene av fem forskjellige mikro-RNA, kan gjøre det lettere å identifisere friske som har økt risiko for å dø av hjerteinfarkt de neste ti årene. Mikro-RNA er små RNA-molekyler som bidrar til å regulere aktiviteten til gener inne i cellene våre.
Vi analyserte blodprøver som hadde blitt tatt av 112 friske personer da de deltok i den andre helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT2) mellom 1994 og 1996. Halvparten av dem døde som følge av hjerteinfarkt i løpet av de neste ti årene. Nivåene av 10 av de 179 mikro-RNA-molekylene vi analyserte, var forskjellige i denne gruppa, sammenlignet med hos ellers like personer som ikke fikk hjerteinfarkt. Deretter fant vi fram til den kombinasjonen av fem ulike mikro-RNA-molekyler som i størst grad kunne bidra til å identifisere risikopasienter.
Tidsskrift: Journal of Molecular and Cellular Cardiolopgy
På trykk i august 2016 (publisert på nett 15. mai 2016)
Idrettsutøvere som bor i lavlandet bør ikke ha kort oppladning høyt til fjells de siste dagene før konkurranse i mellomhøyde. For å ha minst mulig fall i prestasjon ser det ut til å være gunstigere å oppholde seg noen dager på samme høyde som konkurransen skal finne sted. Dersom man velger å bo enda høyere i forberedelsesperioden, bør man tilbringe minst tre uker på denne høyden før konkurransen for å prestere best mulig.
I studien, som vår forsker Trine Karlsen har gjort sammen med amerikanske kolleger, ble 48 mellomdistanseløpere som vanligvis bor i lavlandet, tilfeldig fordelt til å oppholde seg på 1780, 2085, 2454 eller 2800 meters høyde i en måned. Før de dro til høyden, gjennomførte de to 3000-metere og en felles treningsperiode på fire uker i lavlandet. Underveis i høydeoppholdet møttes alle gruppene for å trene rolig sammen i høyden, mens de dro ned til 1250 meters høyder når de skulle gjennomføre høyintensitetsøkter. De gjennomførte også fire 3000-meterløp på 1780 meters høyde. Etter fem dager i høyden hadde de to gruppene som bodde høyere enn 2400 meter et større fall i prestasjon enn gruppa som oppholdt seg på konkurransehøyden. De neste to ukene forbedret de seg imidlertid opp til samme nivå som denne gruppa.
Tidsskrift: Journal of Applied Physiology
Publisert 15. mai 2016
Det maksimale oksygenopptaket økte med 10 % på åtte uker for 14 ungdommer med cerebral parese som trente intensive intervaller. Ungdommene, som var mellom 10 og 17 år gamle, trente tre økter på tredemølle hver uke. De hadde CP av ulik alvorlighetsgrad, og noen av dem trengte et støttesystem for å klare å gjennomføre treningen. Intervallene var tilpasset hver enkelt – en del gjennomførte 4x4-intervaller, og alle gjennomførte intervaller med totalt 16 minutter på minst 85 % av makspulsen sin hver økt.
Studien inkluderte opprinnelige 20 deltakere, men seks trakk seg i løpet av treningsperioden. I tillegg til at de fikk bedre makskapasitet, brukte også deltakerne som fullførte mindre krefter på submaksimal belastning etter treningsperioden. Vi så dessuten en tendens til at de hadde fått mer muskelmasse. Foreldrene til de 14 som fullførte, rapporterte om bedre livskvalitet, mens deltakerne selv ikke synes livskvaliteten hadde forbedret seg.
Tidsskrift: BMJ Open Sport & Exercise Medicine
Publisert 9. mai 2016
Tre måneder med regelmessig trening sørget for at en vridningsbevegelse som kan være viktig for hjertefunksjonen ble like god som hos friske også for pasienter med type 2-diabetes og svekket diastolisk hjertefunksjon.
Venstre hjertekammer gjør en vridningsbevegelse når det tømmes for blod, omtrent som når en vaskeklut vris opp, og vris tilbake til utgangsstillingen når det skal fylles opp igjen. Før treningsperioden skjedde denne tilbakevridningen langsommere hos pasientene, men både 4x4-intervaller og trening med moderat intensitet normaliserte prosessen. Studien inkluderer hjerteultralydbilder av 37 friske personer og av 37 pasienter med diabetes som trente i 12 uker.
Tidsskrift: Journal of the American Society of Echocardiography
På trykk i mai 2016 (publisert på nett 3. mars 2016)
Vi fant ingen sammenheng mellom hodepine og evnen blodårene har til å trekke seg sammen hos friske. Resultatene baserer seg på 4000 ultralydmålinger av blodårefunksjon som ble gjort i sammenheng med kondisjonstesting i HUNT3 Kondisprosjektet.
Personer med migrene har økt risiko for mange hjerte- og karsykdommer, men vi vet ikke hvorfor. Svekket blodårefunksjon har vært en av hypotesene, men denne studien støtter altså ikke det. Vi undersøkte også for eventuelle sammenhenger mellom blodårefunksjon og underkategorier av hodepine, men så ingen slik kobling verken for migrene, migrene med aura eller spenningshodepine.
Les hele forskningsartikkelen:
Migraine and endothelial function: The HUNT3 Study
Tidsskrift: Cephalalgia
På trykk i desember 2016 (publisert på nett 10. februar 2016)
Vi har laget formler som gjør det mulig å beregne din egen kondisjon uten å bruke dyrt utstyr. Modellene baserer seg på treningstester der du enten presser deg selv til utmattelse eller trener på mer moderat intensitet, og er basert på over 4500 reelle kondisjonstester som ble gjennomført i forbindelse med HUNT3 Fitness-studien. Med disse modellene kan både mosjonister og helsepersonell gjøre enkle og billige målinger av sin egen eller pasientenes kondisjon.
Den maksimale testen er mest nøyaktig. Start med moderat hastighet og stigningsprosent, og øk deretter intensiteten gradvis annethvert minutt helt til du når utmattelse. Hele testen bør ta 8–12 minutter å gjennomføre, og du skal legge inn hastighet og stigningsprosent fra slutten av testen i formelen under.
Menn: VO2peak = 24.24 + (0.599 x stigningsprosent på tredemølla) + (3.197 x hastighet på tredemølla i km/t) – (0.122 x kroppsvekt i kg) – (0.126 x alder)
Kvinner: VO2peak = 17.21 + (0.582 x stigningsprosent på tredemølla) + (3.317 x hastighet på tredemølla i km/t) – (0.116 x kroppsvekt i kg) – (0.099 x alder)
Tidskrift: PLoS One
Publisert 21. januar 2016
Pasienter med atrieflimmer opplevde både mindre flimmer og færre plager knyttet til sykdommen etter 12 uker med høyintensiv intervalltrening. I måneden før de 26 deltakerne i treningsgruppa begynte å trene hadde de i snitt atrieflimmer nesten to timer hver dag. Etter at treningsperioden var over var tida med flimmer redusert til en drøy time daglig. I tillegg ble plagene relatert til atrieflimmer klart redusert, mens både livskvaliteten og nivåene av mange kjente risikofaktorer for hjerte- og karsykdom bedret seg.
Totalt deltok 51 personer med dokumentert ikke-permanent atrieflimmer i studien. De fleste deltakerne var henvist til ablasjonsbehandling, en indikasjon på at de har betydelige symptomer og behov for mer enn medikamentell behandling. De 25 deltakerne som ble tilfeldig trukket ut til ikke å trene fortsatte med sitt vanlige liv gjennom hele perioden, mens de 26 i treningsgruppa gjennomførte tre økter med 4×4-intervalltrening på tredemølle hver uke i 12 uker.
Tidsskrift: Circulation
På trykk 2. februar 2016 (publisert på nett 5. januar 2016)
Liste over vitenskapelige publikasjoner i 2016
Aspvik, N. P., Viken, H., Zisko, N., Ingebrigtsen, J. E., Wisløff, U., & Stensvold, D. (2016). Are Older Adults Physically Active Enough–A Matter of Assessment Method? The Generation 100 Study. PloS one, 11(11).
Ross, R., Blair, S. N., Arena, R., Church, T. S., Després, J. P., Franklin, B. A., Haskell, W. L., Kaminsky, L. A., Levine, B. D., Lavie, C. J., Myers, J., Niebauer, J., Sallis, R., Sawada, S. S., Sui, X., & Wisløff, U. (2016). Importance of assessing cardiorespiratory fitness in clinical practice: a case for fitness as a clinical vital sign: a scientific statement from the American Heart Association. Circulation, 134(24), e653-e699.
Nauman, J., Nes, B. M., Lavie, C. J., Jackson, A. S., Sui, X., Coombes, J. S., Blair, S. N., & Wisløff, U. (2017, February). Prediction of cardiovascular mortality by estimated cardiorespiratory fitness independent of traditional risk factors: the HUNT study. In Mayo Clinic Proceedings (Vol. 92, No. 2, pp. 218-227). Elsevier.
Nes, B. M., Gutvik, C. R., Lavie, C. J., Nauman, J., & Wisløff, U. (2017). Personalized activity intelligence (PAI) for prevention of cardiovascular disease and promotion of physical activity. The American journal of medicine, 130(3), 328-336.
Egerton, T., Helbostad, J. L., Stensvold, D., & Chastin, S. F. (2016). Fatigue alters the pattern of physical activity behavior in older adults: observational analysis of data from the Generation 100 Study. Journal of aging and physical activity, 24(4), 633-64
van Schaardenburgh, M., Wohlwend, M., Rognmo, Ø., & Mattsson, E. J. (2016). Mitochondrial respiration after one session of calf raise exercise in patients with peripheral vascular disease and healthy older adults. PLoS One, 11(10).
Sandbakk, S. B., Nauman, J., Zisko, N., Sandbakk, Ø., Aspvik, N. P., Stensvold, D., & Wisløff, U. (2016, November). Sedentary time, cardiorespiratory fitness, and cardiovascular risk factor clustering in older adults--the Generation 100 study. In Mayo Clinic Proceedings (Vol. 91, No. 11, pp. 1525-1534). Elsevier.
Seiler, M., Bowen, T. S., Rolim, N., Dieterlen, M. T., Werner, S., Hoshi, T., Fischer, T., Mangner, N., Linke, A., Schuler, G., Halle, M., Wisløff, U., & Adams, V. (2016). Skeletal muscle alterations are exacerbated in heart failure with reduced compared with preserved ejection fraction: mediated by circulating cytokines?. Circulation: Heart Failure, 9(9), e003027
Skaug, E. A., Nes, B., Aspenes, S. T., & Ellingsen, Ø. (2016). Non-smoking tobacco affects endothelial function in healthy men in one of the largest health studies ever performed; The Nord-Trøndelag Health Study in Norway; HUNT3. PloS one, 11(8).
Martins, C., Kazakova, I., Ludviksen, M., Mehus, I., Wisloff, U., Kulseng, B., Morgan, L., & King, N. (2016). High-intensity interval training and isocaloric moderate-intensity continuous training result in similar improvements in body composition and fitness in obese individuals. International journal of sport nutrition and exercise metabolism, 26(3), 197-204.
Bozi, L. H., Jannig, P. R., Rolim, N., Voltarelli, V. A., Dourado, P. M., Wisløff, U., & Brum, P. C. (2016). Aerobic exercise training rescues cardiac protein quality control and blunts endoplasmic reticulum stress in heart failure rats. Journal of cellular and molecular medicine, 20(11), 2208-2212.
Malmo, V., Langhammer, A., Bønaa, K. H., Loennechen, J. P., & Ellekjaer, H. (2016). Validation of self-reported and hospital-diagnosed atrial fibrillation: the HUNT study. Clinical epidemiology, 8, 185.
Wallen, M. P., Gomersall, S. R., Keating, S. E., Wisløff, U., & Coombes, J. S. (2016). Accuracy of heart rate watches: implications for weight management. PloS one, 11(5)
Høydal, M. A., Stølen, T. O., Kettlewell, S., Maier, L. S., Brown, J. H., Sowa, T., Catalucci, D., Condorelli, G., Kemi, O. J., Smith, G. L., & Wisløff, U. (2016). Exercise training reverses myocardial dysfunction induced by CaMKIIδC overexpression by restoring Ca2+ homeostasis. Journal of Applied Physiology, 121(1), 212-220.
Revdal, A., Hollekim-Strand, S. M., & Ingul, C. B. (2016). Can time efficient exercise improve cardiometabolic risk factors in type 2 diabetes? A pilot study. Journal of sports science & medicine, 15(2), 308.
Bye, A., Røsjø, H., Nauman, J., Silva, G. J., Follestad, T., Omland, T., & Wisløff, U. (2016). Circulating microRNAs predict future fatal myocardial infarction in healthy individuals–The HUNT study. Journal of molecular and cellular cardiology, 97, 162-168.
Chapman, R. F., Karlsen, T., Ge, R. L., Stray-Gundersen, J., & Levine, B. D. (2016). Living altitude influences endurance exercise performance change over time at altitude. Journal of Applied Physiology, 120(10), 1151-1158.
Lauglo, R., Vik, T., Lamvik, T., Stensvold, D., Finbråten, A. K., & Moholdt, T. (2016). High-intensity interval training to improve fitness in children with cerebral palsy. BMJ open sport & exercise medicine, 2(1), e000111.
Dias, K. A., Coombes, J. S., Green, D. J., Gomersall, S. R., Keating, S. E., Tjonna, A. E., Hollekim-Strand, S. M., Hosseini, M. S., Ro, T. B., Haram, M., Huuse, E. M., Davies, P. S. W., Cain, P. A., Leong, G. M., & Ingul, C. B. (2016). Effects of exercise intensity and nutrition advice on myocardial function in obese children and adolescents: a multicentre randomised controlled trial study protocol. BMJ open, 6(4), e010929
Halle, M., Adams, V., Edelmann, F., Pieske, B., & Wisløff, U. (2016). Benefit of exercise in atrial fibrillation: diastolic function matters!. Journal of the American College of Cardiology, 67(10), 1257-1258.
Hollekim-Strand, S. M., Høydahl, S. F., Follestad, T., Dalen, H., Bjørgaas, M. R., Wisløff, U., & Ingul, C. B. (2016). Exercise training normalizes timing of left ventricular untwist rate, but not peak untwist rate, in individuals with type 2 diabetes and diastolic dysfunction: a pilot study. Journal of the American Society of Echocardiography, 29(5), 421-430.
Loe, H., Nes, B. M., & Wisløff, U. (2016). Predicting VO2peak from submaximal-and peak exercise models: the HUNT 3 fitness study, Norway. PloS one, 11(1).
Malmo, V., Nes, B. M., Amundsen, B. H., Tjonna, A. E., Stoylen, A., Rossvoll, O., Wisløff, U. & Loennechen, J. P. (2016). Aerobic interval training reduces the burden of atrial fibrillation in the short term: a randomized trial. Circulation, 133(5), 466-473.
Karlsen, T., Leinan, I. M., Aamot, I. L., Dalen, H., & Støylen, A. (2016). Safety of the CO-rebreathing method in patients with coronary artery disease. Medicine and science in sports and exercise, 48(1), 33-38.
Send oss en e-post:
cerg-post@mh.ntnu.no
Send oss vanlig post:
NTNU, Fakultet for medisin og helsevitenskap
Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk
Postboks 8905
7491 Trondheim
Besøk oss:
St. Olavs Hospital
Prinsesse Kristinas gt. 3
Akutten og Hjerte-lunge-senteret, 3. etg.
7006 Trondheim
Kontaktpersoner for media
-
Anders Revdal Kommunikasjonsrådgiver/seniorkonsulent
+4799440711 anders.revdal@ntnu.no Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk -
Dorthe Stensvold Professor
+4792092856 dorthe.stensvold@ntnu.no Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk -
Ulrik Wisløff Professor og leder av CERG
+4772828113 ulrik.wisloff@ntnu.no Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk