Pasienter som fikk klemt av blodtilførselen i armen før en hjerteoperasjon, bevarte arbeidskapasiteten i hjertets forkamre under operasjonen, i motsetning til de som ikke fikk slik avklemming. Funnene tyder på at slik iskemisk prekondisjonering kan bidra til at hjertet tar mindre skade av operasjonen, hvor hjertets blodtilførsel må stanses i en periode. Etter operasjonen flimret forkamrene til halvparten i gruppa som ikke fikk klemt av blodtilførselen til arma, sammenlignet med kun 14 % i gruppa der blodtilførselen var klemt av. En årsak til de gunstige effekten kan være at avklemming også hindret oppregulering av mikro-RNA-1 i høyre forkammer. Slik oppregulering kan øke skadene på hjertet og risikoen for atrieflimmer etter en operasjon.

Alle de 60 deltakerne i studien ble operert på grunn av trange blodårer i hjertet. Hos 30 av dem blåste vi opp en blodtrykksmansjett for å klemme vi av blodtilførselen i armen i 3x5 minutter før operasjonen. Under operasjonen hentet vi ut en liten bit vev fra hjertets høyre forkammer, og kunne vise at pasientene som hadde fått klemt av blodtilførselen opprettholdt energiproduksjonen bedre under operasjonen enn de 30 pasientene som ikke hadde blitt trukket ut til å få slik iskemisk prekondisjonering.

Les hele forskningsartikkelen:
Remote Ischemic Preconditioning Preserves Mitochondrial Function and Influences Myocardial MicroRNA Expression in Atrial Myocardium During Coronary Bypass Surgery

Tidsskrift: Circulation Research
På trykk 28. februar 2014 (publisert på nett 26. desember 2013)

Tilbake til toppen

Mange kan trene intervaller med høy intensitet etter hjerneslag. Vår pilotstudie med femten deltakere slår fast av overvåket trening er gjennomførbart tre til ni måneder etter slaget. Faktisk gjennomførte alle så nær som én av deltakerne samtlige økter, mens den siste fullførte elleve av 12 øker. De nådde også for en stor del ønsket intensitet på minst 85 % av makspuls under intervalltreningsdragene, og det skjedde ingen alvorlige helsehendelser i forbindelse med treningen

De i gjennomsnitt 70 år gamle deltakerne møtte opp til to økter med 4x4-intervaller hver uke i seks uker. Studien inkluderer kun pasienter med mildt eller moderat hjerneslag, og som var i stand til å gå med eller uten støtte på tredemølle. Det var ingen statistisk sikker økning i kondisjon målt som maksimalt oksygenopptak i løpet av treningsperioden eller i ukene etterpå. Derimot økte kapasiteten på en seksminutters gangtest med hele 50 meter – nesten 20 % – i gjennomsnitt de første seks ukene, og fortsatte å øke etter videre etter de seks ukene med organisert trening.

Les hele forskningsartikkelen:
High-intensity aerobic interval training for patients 3-9 months after stroke: a feasibility study

Tidsskrift: Physiotherapy Research International
På trykk i september 2014 (publisert på nett 4. desember 2013)

Tilbake til toppen

Intervalltrening med høy intensitet øker kondisjonen nesten dobbelt så mye som moderat trening for personer med hjertesykdom, høyt blodtrykk, fedme og metabolsk syndrom. Sammen med to australske forskere har CERG-professor Ulrik Wisløff analysert data fra alle de ti tidligere studiene som har sammenlignet kondiseffekten av intervalltrening og moderat trening hos personer med livsstilssykdommer. I tillegg til økt maksimalt oksygenopptak, førte intervalltreningen til signifikant større forbedringer i blodtrykk, kolesterolprofil, blodsukker, betennelse, hjertefunksjon, livskvalitet og glede av trening.

Til sammen inkluderer de ti studiene data fra 273 personer. I snitt forbedret intervalltreningen det maksimale oksygenopptaket til deltakerne med nesten 20 %, mens den moderate treningen gav en forbedring på drøyt 10 %. Vi vet at maksimalt oksygenopptak sier svært mye om framtidig helseutfall for personer med livsstilssykdommer. Det var ingen ting som tydet på at intervalltreningen var forbundet med høyere risiko enn den moderate treningen, som ble gjennomført med en intensitet på ca. 70 % av makspuls. Seks av studiene i analysen er CERG-studier, og intervalltreningen i alle disse ble gjennomført som 4x4-intervaller. To andre studier benyttet lignende protokoller, mens de to som viste lavest framgang i kondisjon benyttet seg av kortere intervaller på 30 sekunder med høy intensitet.

Les hele forskningsartikkelen:
High-intensity interval training in patients with lifestyle-induced cardiometabolic disease: a systematic review and meta-analysis

Tidsskrift: British Journal of Sports Medicine
På trykk i august 2014 (publisert på nett 21. oktober 2013)

Tilbake til toppen

Hos rotter som er genetisk disponert for dårlig kondis, er både strukturen og funksjonen til muskelcellene i hjertets forkamre svekket, sammenlignet med hos rotter født med god kondis. Vi har sett på både cellestrukturen og håndteringen av kalsium inne i cellene hos rotter som er avlet fram til å få henholdsvis god eller dårlig kondisjon, og fant flere forskjeller som både kan påvirke den fysiske formen og risikoen for å utvikle hjerteflimmer.

Rottene i studien var avlet fram gjennom 22 generasjoner, og lavkapasitetsrottene hadde 24 % lavere maksimalt oksygenopptak enn høykapasitetsrottene. Både slagkraften og evnen til å fylles med blod var kraftig redusert i forkamrene til lavkapasitetsrottene. Kalsium er en svært viktig komponent for å sikre effektiv og synkronisert sammentrekning av hjertemuskelceller. Resultatene våre viser vesentlig svekket kalsiumhåndtering hos rotter født med dårlig kondis. De hadde for eksempel både økt lekkasje av kalsium ut fra de intracellulære kalsiumlagrene og redusert kapasitet til å fylle opp lagrene igjen. I tillegg var det færre forkammerceller med t-tubuli – rørformete  innbuktninger i cellemembranen – hos lavkapasitetsrottene, noe som gir mindre effektiv transport av kalsium inn i hjertemuskelceller og dermed svekket sammentrekningsevne.

Les hele forskningsartikkelen:
Atrial Myocyte Function and Ca²⁺ Handling Is Associated with Inborn Aerobic Capacity

Tidsskrift: PloS One
Publisert 16. oktober 2013

Tilbake til toppen

Hormonet adiponektin deltar i nedbryting av sukker og fettsyrer i muskelceller gjennom å binde seg til reseptoren AdipoR1 i cellemembranen. Det fører til at enzymet AMPK aktiveres og setter i gang nedbrytingen av sukker. Personer med metabolsk syndrom, som kjennetegnes av blant annet fedme og dårlig regulert blodsukker, har lavere nivåer av adiponektin i blodet enn friske. Nå har vi i samarbeid med belgiske og franske forskere vist at også genuttrykket for AMPK er redusert hos disse pasientene, noe som kan forklare hvorfor muskelcellene har svekket følsomhet for adiponektin.

Studien inkluderer blod- og muskelprøver fra 14 pasienter med metabolsk syndrom og sju friske kontrollpersoner. Resultatene viser også at genuttrykket for AdipoR1-reseptoren er økt ved metabolsk syndrom. Dette hjelper trolig imidlertid lite på nedbrytingen av sukker, ettersom AMPK-genuttrykket altså er redusert og det er et misforhold i samsvaret mellom produksjon at AdipoR1 og AMPK.

Les hele forskningsartikkelen:
Disturbed adiponectin – AMPK system in skeletal muscle of patients with metabolic syndrome

Tidsskrift: European Journal of Preventive Cardiology
På trykk i februar 2015 (publisert på nett 8. oktober 2013)

Tilbake til toppen

Trening for å øke hormonet irisin gir neppe noen revolusjonerende fettforbrenningseffekt hos mennesker. Hos mus fører trening til økt utskillelse av dette hormonet fra muskelvev, noe som bidrar til økt forbrenning gjennom at hvite fettceller omdannes til langt mer metabolsk aktivt brunt fettvev. Dermed har enkelte tatt til orde for at irisin muligens kan inngå i piller som hjelper overvektige med å få en treningseffekt og økt forbrenning. Men ifølge funn vi har gjort sammen med ei stor internasjonal gruppe forskere, er det usannsynlig at irisin gir de samme effektene hos mennesker som hos mus.

Hos mennesker har nemlig genet som koder for forløperen til irisin en mutasjon som gjør at det bare produseres 1 % så mye av irisin-proteinet som tilsvarende gen hos andre dyr. I tillegg viser resultatene fra studien at verken intervalltrening eller styrketrening fører til at uttrykket for dette genet øker hos mennesker, i motsetning til hos mus. Vi så heller ingen endringer fra hvitt til brunt vev eller tegn til økt forbrenning i fettceller fra mennesker som ble stimulert med irisin eller genet som koder for forløperen til irisin.

Les hele forskningsartikkelen:
Evidence against a Beneficial Effect of Irisin in Humans

Tidsskrift: PloS One
Publisert 11. september 2013

Tilbake til toppen

Hjertepasienter som trener 4x4-intervaller, øker kondisjonen mest når gjennomsnittspulsen de to siste minuttene av intervalldragene er høyere enn 92 % av makspulsen. Vi anbefaler en puls mellom 85 % og 95 % mot slutten av intervallene i ei 4x4-økt, og denne studien tyder altså på at hjertepasienter får aller størst forbedring i maksimalt oksygenopptak dersom de trener i den øvre delen av dette pulsintervallet.

Studien inkluderer 112 personer med hjerteinfarkt eller angina som har deltatt i treningsstudier ved CERG. Alle trente 4x4-intervaller i to eller tre dager hver uke i 12 uker, og brukte pulsbelte under øktene. Makspulsen deres målte vi under den første testen av maksimalt oksygenopptak, som ble gjennomført før treningsperioden. I gjennomsnitt økte det maksimale oksygenopptaket til deltakerne med ca. 12 % i løpet av 12 uker, noe som tilsvarte 3,9 ml/kg/min. For de som ikke kom seg over 88 % av makspulsen under intervallene, var økningen på 3,1 ml/kg/min. De som holdt intensiteten over 92 % av makspuls mot slutten av draget, økte kondisjonstallet sitt med hele 5,2 ml/kg/min. Verken alder eller hvor høyt oksygenopptak deltakerne hadde før treningsperioden, spilte noen rolle for hvor stor kondisjonsøkning de oppnådde.

Les hele forskningsartikkelen:
The higher the better? Interval training intensity in coronary heart disease

Tidsskrift: journal of Science and Medicine in Sport
På trykk i september 2014 (publisert på nett 12. august 2013

Tilbake til toppen

Hjertepasienter som styrer treningsintensiteten med den subjektive Borg-skalaen, oppnår noe lavere puls enn ønsket under 4x4-intervalltrening. 17 på Borgs skala tilsvarer «veldig anstrengende», og skal korrespondere med en puls på minst 85 % av makspulsen, som er den minumumsintensiteten vi anbefaler under 4x4-intervalltrening. Deltakerne i studien vår oppnådde imidlertid bare en gjennomsnittspuls på 82 % av maks i siste del av intervalldragene når de baserte intensiteten på selvopplevd anstrengelse.

Studien inkluderer ti relativt unge pasienter som deltok på hjerterehabiliteringen ved St. Olavs hospital, og som allerede var kjent med høyintensitetstrening. De gjennomførte fire treningsøkter før vi målte makspulsen deres, og under disse øktene ble de bedt om å trene med en intensitet tilsvarende 17 på Borgs skala uten at de selv fikk vite hvilken puls de faktisk trente med. Etter at deltakerne hadde gjennomført makspulstesten, benyttet de pulsklokke til å styre intensiteten i de fire neste treningsøktene. Da økte gjennomsnittspulsen under de siste minuttene av intervalldragene til 85 % av makspuls. Derfor anbefaler vi at hjertepasienter tester makspulsen sin og benytter pulsklokke til å styre intensiteten når de trener intervaller med høy intensitet.

Les hele forskningsartikkelen:
Does rating of perceived exertion result in target exercise intensity during interval training in cardiac rehabilitation? A study of the Borg scale versus a heart rate monitor

Tidsskrift: Journal of Science and Medicine in Sport
På trykk i september 2014 (publisert på nett 8. august 2013)

Tilbake til toppen

Hjertepasienter som klarer å gjennomføre 4x4-intervaller hjemme på egen hånd, har ikke dårligere effekt enn pasienter som trener på tredemølle under overvåkning i treningslaben vår. Evnen til å gjennomføre treningen som planlagt, var derimot noe lavere i hjemmetreningsgruppa, og dermed økte det maksimale oksygenopptaket totalt sett noe mer i gruppa som skulle møte opp til overvåket trening på tredemølle. Det var derimot ingen forskjell i treningseffekt mellom pasienter som trente i organiserte hjertegrupper på sykehuset og de som trente hjemme for seg selv.

Vi sammenlignet tre grupper på til sammen 83 pasienter som alle skulle gjennomføre trening i form av 4×4-intervaller to ganger i uka i 12 uker. Ei av gruppene møtte opp for å trene på tredemølle, ei gruppe deltok i gruppebasert hjerterehabilitering, mens den siste gruppa trente på egen hånd. De som trente for seg selv, fikk på forhånd to opplæringsøkter med personlig instruksjon om hvordan de skulle bruke pulsklokke og gjennomføre 4x4-intervalltrening. Alle de tre gruppene oppnådde stor økning i kondisjon i løpet av de tre månedene studien varte. De forbedret også den helserelaterte livskvaliteten, blodtrykket, hvilepulsen og kroppskomposisjonen i like stor grad.

Les hele forskningsartikkelen:
Home-based versus hospital-based high-intensity interval training in cardiac rehabilitation: a randomized study

Tidsskrift: European Journal of Preventive Cardiology
På trykk i september 2014 (publisert på nett 1. august 2013)

Tilbake til toppen

En periode med intensiv intervalltrening gjenopprettet hjertets forkamre sin evne til å fylles med blod hos rotter med hjertesvikt. Også pumpekrafta til hver muskelcelle i forkamrene ble delvis reversert til samme nivå som hos friske, utrente rotter. Disse hjertefunksjonene er svekket ved hjertesvikt, og studien vår viser at det skyldes dysfunksjonell håndtering av kalsium inne i cellene. Treningen forbedret mange aspekter ved denne kalsiumhåndteringen, noen av dem helt opp til samme nivå som hos friske rotter. I tillegg til å være viktig for pumpekraft og fylling av blod, kan god kalsiumhåndtering bidra til å hindre utvikling av atrieflimmer.

I studien påførte vi ei gruppe rotter hjerteinfarkt som førte til hjertesvikt. Hos disse rottene så vi svekket håndtering av kalsium i muskelcellene i hjertets forkamre, sammenlignet med hos friske rotter. Disse svekkelsene gav atriene svekket pumpekraft og evne til å fylles med blod. Mange av disse problemene ble altså helt eller delvis reversert av én time intensiv intervalltrening fem dager hver uke i åtte uker. Treningen forbedret kondisjonen med 41 %, og etter treningsperioden var dermed kondisen bedre enn hos friske rotter som ikke trente.

Les hele forskningsartikkelen:
Aerobic Interval Training Partly Reverse Contractile Dysfunction and Impaired Ca²⁺ Handling in Atrial Myocytes from Rats with Post Infarction Heart Failure

Tidsskrift: PloS One
Publisert 14. juni 2013

Tilbake til toppen

Overvektige menn fikk ikke signifikant dårligere framgang i kondis hvis de bare gjennomførte ett intervalldrag på fire minutter tre dager i uka, sammenlignet med å trene 4x4-intervaller. I tillegg økte 1x4-intervaller hjertets slagvolum og senket blodtrykk, BMI og blodsukker i like stor grad som 4x4-intervaller. Kun mennene som trente 4x4-intervaller hadde en statistisk signifikant effekt på fettprosent, total fettvekt og mengden magefett, men forbedringene var likevel ikke større enn hos 1x4-gruppa, som hadde en ikke-signifikant forbedring.

26 tidligere inaktive menn i 30- og 40-årene ble tilfeldig fordelt til de to gruppene. Alle var overvektige med BMI mellom 25 og 30. Etter ti treningsuker hadde det maksimale oksygenopptaket økt med 10 % blant de som trente 1x4-intervaller, mens 4x4-intervalltreningen hadde gitt en forbedring på 13 %. Forskjellen var ikke statistisk signifikant, og studien viser at utrente kan få god framgang og bedre helse med bare tre intervalldrag på fire minutter hver uke.

Les hele forskningsartikkelen:
Low- and High-Volume of Intensive Endurance Training Significantly Improves Maximal Oxygen Uptake after 10-Weeks of Training in Healthy Men

Tidsskrift: PloS one
Publisert 29. mai 2013

Tilbake til toppen

Med HUNT3 Kondisprosjektet har vi laget det største referansematerialet for direkte målt kondisjon blant friske voksne i hele Europa. Totalt møtte 4621 nordtrøndere opp for å teste det maksimale oksygenopptaket sitt mellom 2006 og 2008. Av disse fullførte 3816 kvinner og menn mellom 20 og 90 år testen på en slik måte at vi kan være sikre på at de nådde sitt reelle maksimale oksygenopptak. Basert på funnene, har vi kunnet lage en oversikt over forventet kondisjon for ulike aldersgrupper fordelt på kjønn.

De yngste deltakerne var sprekest, med et gjennomsnittlig kondisjonstall på 54 ml/kg/min blant menn i 20-årene og 43 ml/kg/min blant kvinner i 20-årene. Deretter sank kondisjonen med gjennomsnittlig 8 % hvert tiår. Hjertets slagvolum ser ut til å være mer eller mindre stabilt fram til man fyller 50 år, men ifølge våre data synker også det estimerte slagsvolumet deretter med ca. 8 % for hvert tiår. I alle aldersgrupper fant vi om lag 19 % høyere maksimalt oksygenopptak og 34 % høyere slagvolum hos menn enn hos kvinner. Makspulsen synker med omtrent seks slag per tiår fra et utgangpunkt på gjennomsnittlig 195 blant kvinner og menn i 20-årene.

Les hele forskningsartikkelen:
Aerobic Capacity Reference Data in 3816 Healthy Men and Women 20–90 Years

Tidsskrift: PloS one
Publisert 15. mai 2013

Tilbake til toppen

Rotter med hjerteinfarkt oppnår bedre kondisjon med intervalltrening enn moderat trening, men tilpasningene i skjelettmuskulaturen er mer eller mindre like med de to treningsmetodene. Begge metodene gir mer effektiv energiproduksjon i mitokondriene i muskelcellene, sammenlignet med å ikke trene. Treningsformene reduserer også oksidativt stress i like stor grad, og forbedrer mekanismer som motvirker muskelsvinn. I tråd med dette viste studien også mindre tap av muskelmasse og mer utholdende muskelfibre i leggmuskulaturen til rottene i treningsgruppene enn i kontrollgruppa.

Studien er gjennomført av CERG-professor Ulrik Wisløff i samarbeid med ei brasiliansk forskningsgruppe. Rottegruppa som trente intervaller, gjennomførte et like stort totalt arbeid som gruppa som trente moderat. Treningsperioden varte i åtte uker, og intervalltreningen bestod av 7x4-minuttersintervaller på tredemølle fem dager i uka.

Les hele forskningsartikkelen:
High- versus moderate-intensity aerobic exercise training effects on skeletal muscle of infarcted rats

Tidsskrift: Journal of Applied Physiology
Publisert 15. april 2013

Tilbake til toppen

Funksjonen til de energiproduserende mitokondriene opprettholdes bedre etter et hjerteinfarkt hos rotter som trener intervaller. Et hjerteinfarkt fører til skader på mitokondriene – ofte omtalt som kraftverkene – i hjertemuskelceller, noe som gjør at de ikke er i stand til å produsere like mye energi. Dermed svekkes slagkraften til hjertet, og svekket mitokondriefunksjon kan bidra til utvikling av hjertesvikt.

I studien ble ei gruppe rotter påført store hjerteinfarkter som førte til hjertesvikt. Fire uker etter infarktet begynte halvparten av rottene å trene fireminuttersintervaller med høy intensitet i 70 minutter fem dager hver uke. Etter åtte uker med trening var svekkelsene i mitokondriefunksjonen vesentlig mindre enn hos den andre halvparten, som ikke trente etter infarktet. Dette så spesifikt ut til å skyldes at energiproduksjonen i mitokondrienes første proteinkompleks forbedret seg med trening. Også hjertets pumpefunksjon var i langt større grad intakt hos rottene som hadde trent. Studien er gjennomført av kroatiske forskere i samarbeid med CERG-professor Ulrik Wisløff.

Les hele forskningsartikkelen:
Aerobic interval training attenuates remodelling and mitochondrial dysfunction in the post-infarction failing rat heart

Tidsskrift: Cardiovascular Research
På trykk 1. juli 2013 (publisert på nett 3. april 2013)

Tilbake til toppen

Vi fant økte nivåer av tre mikro-RNA-molekyler i blodet til personer som har dårlig kondisjon. Mikro-RNA er bittesmå partikler som regulerer aktiviteten til genene våre. Dårlig kondisjon er tett knyttet til økt risiko for å få hjerte- og karsykdom, uavhengig av andre risikofaktorer. Vi fant ingen sammenheng mellom de tre mikro-RNA-molekylene og risikofaktorer som blodtrykk, kolesterolprofil, røykevaner eller fedme. Dermed kan det tenkes at disse mikro-RNA-ene er uavhengige biomarkører for framtidig hjerte- og karrisiko.

Første del av studien baserer seg på blodprøver fra 24 deltakere i HUNT3 Kondisprosjektet. Alle var mellom 40 og 45 år gamle. Mens halvparten hadde god kondisjon, hadde de 12 siste dårlig kondis selv om både oppgav å være like fysisk aktive og hadde samme BMI, blodtrykk, blodsukker og kolesterolnivåer som de spreke deltakerne. Vi fant forskjellige nivåer av sju ulike mikro-RNA-molekyler i de to gruppene, enten for begge eller ett av kjønnene. Deretter undersøkte vi de samme mikro-RNA-ene i ei ny gruppe på 76 deltakere med enten høyt eller lavt maksimalt oksygenopptak. Disse undersøkelsene bekreftet at mikro-RNA210 og -222 var økt hos deltakere med dårlig kondis. I tillegg var mikro-RNA-21 forhøyet hos menn med dårlig kondis.

Les hele forskningsartikkelen:
Circulating MicroRNAs and Aerobic Fitness – The HUNT-Study

Tidsskrift: PloS one
Publisert 28. februar 2013

Tilbake til toppen

Vi mener det er på tide å introdusere høyintensitetstrening til hele samfunnet. Derfor tar vi til orde for et nasjonalt koordinert aktivitetsprogram på skoler, arbeidsplasser og idrettsklubber, med mål om å øke det fysiske aktivitetsnivået og forebygge livsstilssykdommer på befolkningsnivå. Programmet bør fokusere på trening med høy intensitet, som både gir størst helseeffekt og er tidsbesparende sammenlignet med roligere trening. I tillegg bør det inneholde enkle, effektive styrketreningsøvelser.

Fysisk inaktivitet er en av hovedårsakene til ikke-smittsomme sykdommer som hjerte- og karsykdom, diabetes og kreft. Kun én av fem nordmenn oppfyller minimumsanbefalingene for fysisk aktivitet. Dette koster samfunnet enorme summer hvert år. Det er langt billigere å forebygge kroniske sykdommer enn å behandle dem. En mer fysisk aktiv befolkning vil redusere kostnader knyttet til behandling, og en friskere og mer arbeidsfør befolkning gir samfunnet økt verdiskapning.

Les hele forskningsartikkelen:
Increasing Physical Activity of High Intensity to Reduce the Prevalence of Chronic Diseases and Improve Public Health

Tidsskrift: The Open Cardiovascular Medicine Journal
Publisert 31. januar 2013

Tilbake til toppen

Både intervalltrening og medisinen losartan øker blodårenes evne til å utvide seg hos rotter med hjertesvikt. Treningen øker produksjonen av nitrogenoksid, som utvider blodårene, mens vi ikke fant et sikkert svar på hvorfor losartan gir friskere blodårer. Resultatene tyder på at trening og medisinering i samspill er den beste strategien for å behandle svekket blodårefunksjon ved hjertesvikt. Stive blodårer bidrar til sykdomsutviklingen ved hjertesvikt gjennom å øke trykket på hjertet og svekke oksygen- og næringstilførsel til musklene.

Rottene ble tilfeldig fordelt til trening, losartan eller begge deler etter at de hadde blitt påført et hjerteinfarkt som gav hjertesvikt. Treningsgruppa forbedret kondisjonen med 40 %, mens medikamentet gav en kondisjonsøkning på 20 %, uten at losartan gav en ekstraeffekt hos rottene som trente i tillegg. Effekten på blodårenes utvidelsesevne var lik i gruppa som trente og gruppa som fikk losartan. Selv om mekanismene som gav bedre blodårefunksjon var ulike, så vi heller ikke her noen sikker ekstraeffekt hos rottene som både fikk medisin og trente. Treningen bestod av intensive, åtte minutter lange intervalldrag fem dager hver uke i åtte uker.

Les hele forskningsartikkelen:
Exercise training and losartan improve endothelial function in heart failure rats by different mechanisms

Tidsskrift: Scandinavian Cardiovascular Journal
Publisert 3. januar 2013

Tilbake til toppen

Personer med dårlig kondisjon har oftere insomni enn personer med bedre kondis. Fra før vet vi at både personer med hjerte- og karsykdom og personer som er lite fysisk aktive, sliter mer med søvnen enn andre, men dette er den første store studien som knytter objektivt målt kondisjonsnivå til søvnløshet. Analysene viser også at sammenhengen ikke kan forklares av at personer med dårlig kondis trener mindre enn personer med god kondis, og heller ikke av at de har flere risikofaktorer for hjerte- og karsykdom. Studien kan derimot ikke si om dårlig kondis fører til søvnproblemer, eller om søvnproblemer gir dårlig kondis fordi man har mindre ork til å trene.

Studien inkluderer hele 3489 friske menn og kvinner som testet det maksimale oksygenopptaket sitt i forbindelse med Kondisprosjektet i HUNT3. De deltok også i hoveddelen av HUNT3, hvor de blant annet besvarte spørsmål om søvnkvaliteten sin de siste tre månedene. Dårligere kondisjon var forbundet til økt sannsynlighet for å slite med å sovne om kvelden, å våkne ofte i løpet av natta, og å være mye trøtt på dagtid. Jo flere av disse søvnproblemene man hadde, jo større var også sannsynlighet for å ha dårligere kondis. 

Les hele forskningsartikkelen:
Insomnia Symptoms and Cardiorespiratory Fitness in Healthy Individuals: The Nord-Trøndelag Health Study (HUNT)

Tidsskrift: Sleep
Publisert 1. januar 2013

Tilbake til toppen