79 / 222
79
Kapittel 5.
Rammestruktur og organiseringsformer
5.1 Målsetning med aktivitet
Generelle målsetninger for alle når det gjelder fysisk aktivitet er å utvikle styrke,
bevegelighet, balanse og koordinasjonsevne. Dette har positiv innvirkning på
kroppens organer og bidrar også til økt persepsjonskapasitet, dvs. bearbeiding
og fortolkning av sanseinntrykk. Dette skjer ved at kroppen får økt aktivitet i
sansesignaler ved økt bevegelse, men også ved at den derigjennom forbedrer evnen
til å avpasse sansesignaler i forhold til ønsket atferd. Ved å være i bevegelse tas hele,
eller store deler av kroppen i bruk, i motsetning til stillesitting. Ved siden av at dette
gir en økt informasjonsstrøm til hjernen, øker det også blodgjennomstrømningen og
oksygenopptaket. Dette vil gi økt energinivå og oppmerksomhet, f.eks. i form av
forbedret konsentrasjonsevne ved aktivitet av teoretisk eller praktisk art. Aktivitet er
også et meget viktig middel i all kommunikasjon. Mimikk og gester understøtter tale i
større grad enn vi tenker over til daglig. Ved deltagelse i de fleste gjøremål er aktivitet
som kommunikasjonsmiddel av største betydning. Generelt kan man dermed fastslå
at aktivitet er betydningsfullt mht. å utvikle og vedlikeholde kroppslige funksjoner,
sanseapparatet og som bidrag til utholdenhet, konsentrasjonsevne, sosial funksjon og
forståelse.
Aktivitet er også nær forbundet med læring (jfr. kap. 3.2.3. «Ferdighetslæring»).
Læring ved aktivitet er en form som er tidkrevende og fordrer mange repetisjoner.
Ved å anvende motorikken, aktiveres også mange hjerneområder, og læringen
har bedre forutsetninger for å lagres og automatiseres. Dette er essensielt ved
sykdommer som JNCL, hvor de nevrodegenerative forandringene øker. En
«spredning» på tilgangen til innlært stoff ervervet ved fysisk aktivitet vil være
til hjelp, fordi noen hjerneområder rammes senere enn andre og kan holde på
det som er innlært. Det har direkte konsekvenser for både grov- og finmotoriske
orienteringsstrategier, spesialisert håndmotorikk og perseptuelle ferdigheter, pluss et
variert bevegelsesmønster, ved at de kan utvikles og senere vedlikeholdes i et visst
tidsperspektiv, avhengig av hva ferdigheten innebærer.
Når det gjelder personer med sykdommer vil funksjonen endres i det området som
rammes, og endringen varierer alt etter hva som ligger til grunn for sykdommen.
Alle opplever periodevis funksjonsnedsettelser, først og fremst i forbindelse
med forbigående sykdommer, men også i forhold til f.eks. slitasje, som utvikles
med økende alder. Ved sykdommer som i første grad rammer hjernen kan