Previous Page  204 / 222 Next Page
Information
Show Menu
Previous Page 204 / 222 Next Page
Page Background

204

Dette er bare noen eksempler på aktiviteter rettet mot motorikk og sanser. Barnets

interesser og miljøets muligheter/begrensninger er utslagsgivende for hva man kan

velge av forslagene over og plusse på med egne ideer.

Siden synet er avtagende, blir det en overordnet oppgave å starte innlæring av

mobilitets- eller forflytningsteknikker, som baserer seg på aktivisering med

utgangspunkt i hørsels- og nærsanser. Dette kommer inn som en del av kurstilbudet

som familie og skole mottar fra kompetansenettverket, og er en viktig faktor

mht. å hjelpe barnet med kompensatoriske teknikker i all aktivitet. Det omfatter

både anvendelse av hendene i taktile gjøremål og bruk av hørsel og nærsanser i

orienteringsoppgaver på større arealer.

Øv på gange og løp med lange steg og prøv å motvirke uheldig gangmønster. Hold

stor fart for å få opp skrittlengden. Her er løp sammen med ledsager tryggest, ellers

vil mye av konsentrasjonen gå med til orientering, noe som senker tempoet i og

med at synsbildet er begrenset. Som nevnt på

s.123,

er det gode argumenter for

bruk av tredemølle. På mølla er omgivelsene statiske, og personen har dermed full

kontroll mht. orienteringen. All energi kan dermed anvendes på selve gange- eller

løpsfunksjonen.

Arbeid med at bevegelsene fullføres. Det bør være full utstrekning i alle ledd for

å motvirke kontraksjon (sammentrekning) i leddene. Både rigiditet og spastisitet

forårsaker leddkontraksjon, eller tilstivning av ledd. Siden muskulaturen er stiv,

kreves det at man arbeider med øvelser/aktiviteter i rolig tempo når hovedmålet er å

tøye mest mulig ut ved bevegelse.

Håndmotorikk/taktil-kinestetisk kompetanse

Siden nevrologiske endringer utvikles fortløpende, betyr det at hendenes taktile

kapasitet, dvs. evne til å tolke berøringsinntrykk, leddposisjoner og kraftanvendelse

endres med tiden. På grunn av synsnedsettelsen og senere synstap er hendene etter

hvert det viktigste verktøyet barnet har når det gjelder fortolkning av omgivelsene.

Dette betyr at man må starte med bevisstgjøring på berøringsinntrykk og variert

anvendelse av hendene på et tidlig stadium, dvs. mens den taktile funksjonen enda

er relativt god og hukommelsesspennvidden på sitt beste. Dette kan ofte oppleves å

komme i konflikt med at barnet enda kan utnytte synet sitt, men etter hvert faller det

mer naturlig å «kjenne etter med hendene» samtidig som man ser.

For å få størst mulig nytte av hendene i taktilt arbeid, er det viktig å oppøve evnen

til god hånd/håndkoordinering. Små gjenstander kan kartlegges mht. størrelse, form,

overflate og temperatur ved å holde dem i handa, eller bevege dem omkring ved å