rkbu_rapport6/2016

GRO ULSET

Tett på livet i barneverninstitusjon

–

en eksempelstudie

---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

5. BARNEVERNINSTITUSJONEN – UNGDOMMENES

MIDLERTIDIGE HJEM, DE VOKSNES ARBEIDSPLASS

Hva representerte barneverninstitusjonen, for hvem? Hvilke grunnleggende forståelser

gjaldt for ungdommene, hvilke gjaldt for personalet, og hva hadde disse forståelsene å

si for samspillet? Mange forhold fremsto som relevante, men de hadde ikke nødven-

digvis samme betydning for ungdommene (på den ene siden) og personalet (på den

andre). Både systemkontekst (rammebetingelser satt av stat/kommune, herunder ulike

formelle rammer), ytre kontekst (nærmiljøet) og indre kontekst (selve ungdomshjem-

met/institusjonsenheten) vil kunne ha betydning for forståelsen av en barneverninstitu-

sjon, hva den representerer, og hvilke mønster av handlinger og samspill som utspiller

seg mellom de ulike aktørene. Ett særtrekk ved barneverninstitusjoner er at de repre-

senterer flere størrelser (Backe-Hansen

m.fl

., 2011; Garsjø, 2008). For barna og ung-

dommene som bor der i kortere eller lengre perioder i oppveksten, representerer de

–

eller de er ment å representere

–

midlertidige hjem. For de voksne som omgås barna og

ungdommene, og som er til stede i institusjonene for å gi dem god omsorg og behand-

ling, representerer de fremfor alt en arbeidsplass.

5.1 Noe utenom «et vanlig hjem»

Dette kapitlet setter søkelys på en rekke faktorer/kvaliteter som gjorde at institusjons-

enheten vanskelig kunne oppfattes og beskrives som «et vanlig hjem». Med dette me-

nes at en del kjennetegn som assosieres med

–

og som man forventer å finne i et hjem

–

ikke var der, og/eller at en del trekk som man ikke assosierer med

–

og forventer å

finne der

–

derimot var der. «Annerledesheten» ble særlig tydeliggjort av at institusjo-

nen var et arbeidssted for de voksne/miljøpersonalet, og at en offentlig tjeneste

–

bar-

nevernet

–

hadde overordnet ansvar. Hverdagen og det sosiale liv ble dermed, i langt

større grad enn i «et vanlig hjem», styrt gjennom fagideologisk tenkning og ulike pro-

sedyrer og planer som måtte følges. Mange planer og prosedyrer var knyttet direkte til

lov- og regelverk

–

for eksempel barnevernloven med forskrifter. Når barneverninsti-

tusjonen fremsto og ble forstått som minst to forskjellige ting, eller som en sammensatt

ting (i den forstand at den var et midlertidig hjem for noen og et arbeidssted for andre),

preget dette selvsagt også det indre sosiale liv. De prosedyrer, regler, rutiner og praksi-

ser som gjaldt, var på mange måter særegne.