68 / 166
GRO ULSET
Tett på livet i barneverninstitusjon
–
en eksempelstudie
---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
58
5.1.1 Hvem bor sammen, hvorfor og hvor lenge?
–
Det er egentlig... det er egentlig veldig mye forskjellig, da. Det er jo nesten ing-
enting som er likt, for jeg har liksom ikke mamma og lillebror og sånn her. Jeg
føler meg ikke sånn…
jeg vet ikke. Det er jo hjemme som er til mamma
.
–
Ja. Kaller du ikke dette et hjem?
–
Jo, når jeg er på skolen og sånn, så sier jeg at jeg vil hjem. Jeg mener jo her
.
Denne replikkvekslingen er hentet fra en intervjusamtale jeg hadde med Andrea, hvor
jeg spør om det er noe som oppleves annerledes ved å bo i et ungdomshjem, sammen-
lignet med det å bo i et vanlig hjem. Det mest åpenbare avviket for ungdommene var
«hvem de bodde sammen med». De bodde ikke med sine nærmeste
–
foreldre og søs-
ken
–
men med folk de i utgangspunktet ikke kjente. Hjemme ble, som vi ser av sitatet
ovenfor, assosiert med foreldre og søsken, men ungdommene valgte likevel ofte å bru-
ke «hjem» om det tilholds- og bosted de hadde i dag. Her og nå, i det daglige, var det
dette stedet som representerte deres «hjem», i den forstand at de alltid dro tilbake hit
etter skolegang og aktiviteter i den ytre kontekst.
Hvem som bodde sammen, hvorfor de bodde sammen, den forholdsvis korte botiden
til ungdommene, hvilke roller de hadde overfor hverandre, det flyktige og midlertidige
ved relasjonene og hvordan livet i huset var organisert og artet seg
–
alle disse momen-
tene var selvsagt medvirkende til at «institusjonen som hjem» vanskelig kunne oppfat-
tes og beskrives som et «ordinært hjem». Samtidig hadde de betydning for samspillet
mellom de som til enhver tid representerte «familiemedlemmene».
5.1.2 De voksne er på jobb; de får betalt
Ungdommene pekte på det avvikende ved at man bodde med ukjente man kanskje ikke
likte, og/eller med folk som man etter hvert betraktet som venner. I tillegg måtte de
forholde seg til at autoritetspersonene var ukjente, og at de var på jobb og fikk betalt.
Kim sa det slik:
–
Omgivelsene
.
–
Er det omgivelsene?
–
Ja. For eksempel at det er ukjente folk som jobber her, som skal bestemme over
deg, og at du bor sammen med enten venner eller folk du ikke liker så godt
.
–
Hvordan oppfatter du de voksnes rolle?
–
De jobber her, det er jobben deres. Autoritetspersoner. (…).
–
I kraft av at de er en voksen, så er de en autoritetsperson, er det det du tenker?