rkbu_rapport6/2016

GRO ULSET

Tett på livet i barneverninstitusjon

–

en eksempelstudie

---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

problematiserte hun institusjonens mål og oppdrag og rettet søkelyset mot et spen-

ningsforhold mellom moral og kunnskap i disse institusjonene. På midten av 1990-

tallet gjorde også Fransson et feltarbeid blant unge jenter ved en langtids oppvekstin-

stitusjon (1996). Hovedfokuset i denne studien var jentenes liv i barneverninstitusjo-

nen. Fransson ønsket å få innsikt i hvordan jentene ordnet sin tilværelse, og hvordan de

tenkte og snakket om den, om seg selv og om miljøarbeiderne og jevnaldrende utenfor.

Tre ulike områder ble tematisert i studien: jentenes identitet- og identitetsforvaltning

(både individuell og kollektiv), jentenes konstruksjon av de mannlige og kvinnelige

miljøarbeiderne, og miljøarbeidernes klassifisering av jentene.

Nevnes kan også Mathisens studie av Frelsesarmeens barneverninstitusjoner (2010),

hvor hovedtema for rapporten var fagutøvelse og miljøterapi, verdier, idealisme, ar-

beidsmiljø, organisering og brukermedvirkning. Denne var i hovedsak basert på spør-

reskjemasvar fra ansatte i Frelsesarmeens institusjoner, men i tillegg nyttet den interv-

ju, dokumentanalyse og korte feltarbeidsbesøk som metodisk tilnærming. Observasjo-

nene ga innblikk i ansattes arbeidshverdag og i hvordan barna og ungdommene hadde

det i institusjonene.

I prosjektet «Barneverninstitusjoner som arena for omsorg», som pågår i samarbeid

mellom NOVA og HIOA, nyttes også feltarbeid (herunder observasjon og intervju)

som én av flere metoder. Forskergruppen ønsker å få en dypere forståelse av barne-

verninstitusjonene og hvordan de som bor der, erfarer sine liv og de relasjonene de

inngår i. Det er ved å være i miljøet over tid og bli kjent med menneskene, institu-

sjonsorganiseringen, hverdagslivets rytmer og aktiviteter at forskeren kan oppnå denne

typen innsikt.

Det er også gjennomført institusjonsstudier utenfor Norge som baserer seg på feltar-

beid og deltagende observasjon som metode. Spesielt relevante i denne sammenheng

er de som er gjort innenfor vår egen kulturkrets (dersom naboland og øvrige nære eu-

ropeiske land kan sies å utgjøre vår kulturkrets). Blant annet har Emond gjennomført

ett års feltarbeid ved to skotske barneverninstitusjoner, hvor hun søkte å skape en mo-

dell for å forstå de sosiale relasjonene beboerne i mellom (2003; 2004). I Danmark har

Stokholm (2009; 2006 b,c) studert fellesskapet som oppstår mellom bar-

na/ungdommene ved to institusjoner, og presentert resultatene i en doktorgrad. Hennes

metodiske tilnærming baserte seg på feltarbeid, gruppeintervju og individuelle intervju.

Analysene i Emond og Stokholms studier viser felles trekk med hensyn til betydningen

av barne- og ungdomsgruppene ved institusjonene (Backe-Hansen

., 2011). Også