GRO ULSET
Tett på livet i barneverninstitusjon
–
en eksempelstudie
---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
53
4. RELEVANT FORSKNING
De senere årene er det gjennomført flere forskningsstudier og brukerundersøkelser
med fokus på institusjonsbarnevernet i Norge (Ulset, 2016; Kayed et. al., 2015; Ulset
og Melheim, 2013; Landrø og Hyrve, 2013; Ulset og Tjelflaat, 2013; 2012; Fransson
og Storø, 2011; Backe-Hansen
m.fl., 2011; Ulset, 2011, Rambøll, 2011, Gautun, 2010;
Mathisen, 2010; Reime og Fjær, 2010; Ulset, 2010; 2010, Ulset, 2009; Tjelflaat og
Ulset, 2008; Tjelflaat og Ulset, 2007; Gautun, Sasaoka og Gjerustad, 2006; Sävfenbom,
2005). De fleste av disse studiene favner også om perspektivene til barn og unge som
opplever å bo i barneverninstitusjoner. Det betyr at beboere har deltatt som informan-
ter og gitt uttrykk for egne erfaringer og oppfatninger knyttet til ulike aspekter ved
institusjonstilværelsen/det å bo i institusjon i kortere eller lengre perioder av oppveks-
ten.
Det som fremfor alt kjennetegner de
kvalitativt
orienterte institusjonsstudier som er
gjort i Norge, er at de har samlet data og presentert funn på bakgrunn av intervju som
metodisk tilnærming. Denne egner seg godt til å fange opp menneskers opplevelser,
oppfatninger og holdninger (knyttet til bestemte temaer); vi har å gjøre med det Fang-
en (2004) kaller selvpresentasjonsdata. Metoden egner seg imidlertid ikke dersom man
ønsker å fange opp handlinger, handlingsmønster og samspill innenfor en enhet, en
institusjon eller et samfunn. Per i dag har vi svært lite forskningsbasert kunnskap om
det som gjøres
–
det vil si handling og samhandling mellom barn, unge og voksne (an-
satte) som bor og arbeider i barneverninstitusjon. Relasjoner og relasjonsarbeid må
anses som et viktig aspekt i miljøterapeutisk arbeid og en viktig faktor for beboernes
trivsel og trygghet under institusjonsoppholdet. Derfor er det også viktig å forske på
sosialt liv og samspill innenfor denne settingen. Også utenfor Norge poengteres det av
en rekke forskere at det, generelt, er behov for mer kunnskap om barn og unges hver-
dagsliv i barneverninstitusjon (Azzopardi, 2010; Henriksen et al., 2008; Emond, 2004;
Ridley & McCluskey, 2003; Day, 2000).
I Norge har ikke feltarbeid og deltagende observasjon vært en ofte anvendt metode i
studier som har hatt fokus på institusjonsbarnevernet, men det finnes noen eksempler.
Hennum (1997) gjorde feltarbeid i forbindelse med en studie hvor hun så på samspillet
mellom ungdom plassert etter atferdsbestemmelser (i lov om barneverntjenester av
1992) og miljøarbeidere i krise- og utredningsinstitusjoner. På bakgrunn av dette