Previous Page  63 / 166 Next Page
Information
Show Menu
Previous Page 63 / 166 Next Page
Page Background

GRO ULSET

Tett på livet i barneverninstitusjon

en eksempelstudie

---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

53

4. RELEVANT FORSKNING

De senere årene er det gjennomført flere forskningsstudier og brukerundersøkelser

med fokus på institusjonsbarnevernet i Norge (Ulset, 2016; Kayed et. al., 2015; Ulset

og Melheim, 2013; Landrø og Hyrve, 2013; Ulset og Tjelflaat, 2013; 2012; Fransson

og Storø, 2011; Backe-Hansen

m.fl

., 2011; Ulset, 2011, Rambøll, 2011, Gautun, 2010;

Mathisen, 2010; Reime og Fjær, 2010; Ulset, 2010; 2010, Ulset, 2009; Tjelflaat og

Ulset, 2008; Tjelflaat og Ulset, 2007; Gautun, Sasaoka og Gjerustad, 2006; Sävfenbom,

2005). De fleste av disse studiene favner også om perspektivene til barn og unge som

opplever å bo i barneverninstitusjoner. Det betyr at beboere har deltatt som informan-

ter og gitt uttrykk for egne erfaringer og oppfatninger knyttet til ulike aspekter ved

institusjonstilværelsen/det å bo i institusjon i kortere eller lengre perioder av oppveks-

ten.

Det som fremfor alt kjennetegner de

kvalitativt

orienterte institusjonsstudier som er

gjort i Norge, er at de har samlet data og presentert funn på bakgrunn av intervju som

metodisk tilnærming. Denne egner seg godt til å fange opp menneskers opplevelser,

oppfatninger og holdninger (knyttet til bestemte temaer); vi har å gjøre med det Fang-

en (2004) kaller selvpresentasjonsdata. Metoden egner seg imidlertid ikke dersom man

ønsker å fange opp handlinger, handlingsmønster og samspill innenfor en enhet, en

institusjon eller et samfunn. Per i dag har vi svært lite forskningsbasert kunnskap om

det som gjøres

det vil si handling og samhandling mellom barn, unge og voksne (an-

satte) som bor og arbeider i barneverninstitusjon. Relasjoner og relasjonsarbeid må

anses som et viktig aspekt i miljøterapeutisk arbeid og en viktig faktor for beboernes

trivsel og trygghet under institusjonsoppholdet. Derfor er det også viktig å forske på

sosialt liv og samspill innenfor denne settingen. Også utenfor Norge poengteres det av

en rekke forskere at det, generelt, er behov for mer kunnskap om barn og unges hver-

dagsliv i barneverninstitusjon (Azzopardi, 2010; Henriksen et al., 2008; Emond, 2004;

Ridley & McCluskey, 2003; Day, 2000).

I Norge har ikke feltarbeid og deltagende observasjon vært en ofte anvendt metode i

studier som har hatt fokus på institusjonsbarnevernet, men det finnes noen eksempler.

Hennum (1997) gjorde feltarbeid i forbindelse med en studie hvor hun så på samspillet

mellom ungdom plassert etter atferdsbestemmelser (i lov om barneverntjenester av

1992) og miljøarbeidere i krise- og utredningsinstitusjoner. På bakgrunn av dette