laere_for_livet

Kapittel 3 Funksjonshemning, helse og utdanning

Når du møter meg med ditt åpne ansikt og gode smil, da kjenner jeg at du er

engasjert i mitt liv. Jeg kjenner glede og mening i vårt samvær. Når jeg ser det litt

nedbøyde hodet ditt og triste ansiktsuttrykk, viser du meg at du trenger trøst. Da

kjenner jeg at du inviterer meg inn til ditt indre. Når du forsiktig og litt nølende

rekker meg hånden din for å stryke meg på kinnet, da kjenner jeg at du er enga-

sjert i hvordan jeg har det. Da kan jeg fortelle deg hvordan jeg har det. Fortelle deg

om min hverdag. Da kjenner jeg at du og jeg – sammen – har vår beste dag. Både

du og jeg søker det gode liv. Å søke det gode liv er både naturlig og nødvendig. Det

er en uadskillelig sammenheng mellom erfaringen av det gode liv og opplevelsen

av å mestre. Å kjenne at jeg lever er nært forbundet med å bety noe for andre. Å

oppleve at mine nære engasjerer seg i mitt liv åpner samtidig for mitt engasjement

i deres liv. Slik utspiller livet seg i gjensidighet og likeverd. Da blir ikke mestring

primært et krav, men en kilde til engasjement og mening.

Livet i seg selv er sårbart. Blant annet derfor er det alt for lett å bryte livet

ned, som for eksempel gjennom svik, bitterhet, hat og ignorering. Å bli oversett og

tingliggjort bidrar til fremmedgjøring og ensomhet. Dette er en del av livskreftene

som vi alle kjenner og ønsker å verge oss mest mulig imot. Det samme gjelder deg.

Forskjellen på deg og meg er at du er helt avhengig av hjelp og støtte for at ditt liv

skal gi mening og mestring. Du er avhengig av mennesker som ser deg som et helt

menneske. Mennesker som tåler din sårbarhet. Som tåler egen frustrasjon når du

ikke lar deg trøste, men viser vedvarende smerte og tristhet. Som kan ta imot deg

når du viser glede. Din nedsatte funksjonsevne ligger primært ikke inne i deg,

men i hvordan du møtes som et helt, engasjert, mestrende og meningssøkende

menneske. Det dreier seg om respekt for deg og ditt ønske om å utvikle deg. Det

handler om mer enn naiv omsorg, der du reduseres til en passiv og misforstått

omsorgsmottager. Å bli møtt med forventning om gjensidig deltagelse gir deg en

plass i fellesskapet. Det er der du hører hjemme. Det er som en av oss du kan

kjenne at dagen i dag blir din beste dag.

Når jeg ser det hele utenfra, blir det tydelig for meg at mye dreier seg om å

tilrettelegge. I økende grad har du behov for at forholdene legges til rette for at du

kan oppleve mestring og mening i ditt liv. Jeg kjenner barn, menn og kvinner i din

situasjon hvis liv har mening og innhold enten det er som elev eller arbeidstager.

Det er et spørsmål om behov og grad av forforståelse, engasjement og tilrette-

legging fra skole og arbeidsliv. Når jeg sitter slik og reflekterer over engasjement

og mening, tenker jeg på en vi kjenner som både var fotballspiller og journalist.

Jevnlig kom det bulletenger om livet på fotballbanen, vedhogst og andre lokale

nyheter og hendelser. En annen har etablert seg som smykkedesigner. En tredje er

modellbygger og en fjerde lager både keramiske gjenstander, strikker vakre kjoler