Manus endelig Bedre prosesser for organisasjonsutvikling

BEDRE PROSESSER FOR ORGANISASJONSUTVIKLING

Formål, Forventninger, Forståelse, Forankring &

Forpliktelse

Schiefloe (2016) skriver at det er tre F- er som er sentralt. Det er

Forståelse, Forankring og Forpliktelse. Dette har vi lånt fra ham da vi

kjenner oss godt igjen i dette. I tillegg har vi trukket frem formål og

forventninger. Det blir fem F- er;

Formål

Forventninger

Forståelse

Forankring

Forpliktelse

I tråd med det vi skrev tidligere skal vi være åpne på at de gangene

vi ikke helt har lyktes, så har det vært en uklarhet eller mismatch i

forventninger. Det har ikke skjedd mange ganger, men kjedelig nok

når det skjer. Så det å avklare forventninger er sentralt. Det andre

er forståelse. Det går på vår forståelse av fortid, nåtid og fremtid.

Før man starter et utviklingsarbeid må en ha en felles forståelse av

situasjonen. Da holder det ikke bare at en liten gruppe har denne

forståelsen. Derfor bør det være en organisasjonsanalyse som er

gjort og som er tilgjengelig for alle. En må også gjøre alle bevisst på

styrker og svakheter i analysen. Forankring handler om eierskap

til prosessene. Hvem initierer endringen? Hvem vil bli påvirket

av den? Hvilke konsekvenser får analysen? Til slutt, setter man

i gang utviklingsprosesser som skisseres i denne boken vil det

skape klare forventninger til at det skal følges opp. Dermed blir

forpliktelse et helt sentralt stikkord. Det er kanskje her man er

mest sårbar i utviklingsprosesser og kanskje her det syndes mest.

Dette er noen som må tenkes igjennom nøye på forhånd. Er man

utviklingskonsulent og skal fasilitere prosessene bør man spørre

nøye om det. Vi mener at det er fasilitatorens plikt til også å fraråde

bruk av verktøyene i boken dersom hun eller han får mistanke om

at det ikke er vilje til å gjøre faktiske endringer. En av forfatterne

terminerte et utviklingsarbeid for noen år siden da forfatteren ikke

opplevde noen forpliktelse fra ledelsen. Det var fint å kunne smykke