16 / 100
14
BEDRE PROSESSER FOR ORGANISASJONSUTVIKLING
• Opptining (”unfreezing”)- bevissthet om endringsbehov
• Endring (”change”)- bevegelse fra eksisterende til ny tilstand
• Gjenfrysning (”refreezing”)- sørge for at ny måte blir forankret
Alle faser var like viktige. Kotter (1996) dekker de samme fasene.
Andre forfattere som regnes som autoriteter på feltet vektlegger
følgende elementer som typiske kjennetegn:
• Langsiktig prosess
• Støttet av toppledelsen
• Problemløsningsprosesser
• Kultur
• Bruk av konsulent/ fasilitator
• Aksjonsforskning
(French & Bell, 1990)
Et annet forhold er hva slags syn en har på ledelse. Dersom en
mener at alt endrings- og utviklingsarbeid bør defineres av en leder,
ledergruppe og styre, så har man mindre å hente i denne boken.
Har man ikke troen på medvirkning og medbestemmelse, så bør man
heller ikke sette i verk slike utviklingsprosesser. Men heller være
ærlig på at det er ”sjefen som bestemmer”. Vi vil på det sterkeste
advare mot å sette i gang prosesser som åpner for medvirkning
og dialog, men som i realiteten ikke er det. Det er fristende å låne
slagordet fra en reklame;
”Don´t use it if you don´t mean it”.
Etikk og etisk bevissthet er helt sentralt når en skal jobbe med
mennesker. Utvikling krever også å endre på noe, forlate noe og
begynne med noe nytt. Det gjør mennesker samtidig sårbare. Og
denne sårbarheten skal man være bevisst og ta på alvor. En bør også
avklare hvem sin endring det er, altså hvem som eier den og hvem
som skal og bør være involvert. Det leder oss videre inn på det vi
kaller de fem F- er.