Previous Page  97 / 114 Next Page
Information
Show Menu
Previous Page 97 / 114 Next Page
Page Background

Kommunikasjon med barn via tolk

97

det gjelder etterarbeidet av tolkesekvensene blir det

viktig å vurdere grensene for tolkens kunnskaps- og

erfaringsdeling. Vil man være på den sikre siden er det en

hovedregel for fagpersonen å kommunisere direkte med

barnet og også med barnets foreldre, og ikke involvere

tolken.

Den som styrer tolkesituasjonen har potensielt, og

kanskje ubevisst, mye makt. Erfaringer fra dette

prosjektet har lært oss at det er viktig å ha et reflektert

forhold til det. Barnet tar ofte ikke tolken aktivt i bruk.

Ansvar for hva som blir tolket og ikke, både av voksnes

og barns kommunikasjon, samt tolkens atferd overfor

barnet er viktig. Hvor oppdragende, omsorgsgivende

eller trøstende og regulerende tolken er hviler derfor

på voksne. Selve tolkesituasjonen kan i seg selv utgjøre

en skjev maktbalanse når 3-4 voksne snakker med

barnet. Disse forholdene er trolig vesentlig forskjellig fra

tolkesituasjoner med voksne. For å ivareta dette aspektet

med makt kreves det særskilt opplæring og forberedelse

med tolken for å utvikle et høyt etisk bevissthetsnivå på

dette området.

Situasjoner i barnehagen hvor det

vil være ekstra viktig å bruke tolk

Morsmålsassistent eller tolk? Vi svarer «ja takk, begge

deler»! De to rollene vil kunne utfylle hverandre. Vi har

pekt på utfordringer og muligheter ved kommunikasjon

med barn via tolk i barnehager. Vi mener prosjektet

har vist at det kan være svært nyttig å tilby barn

tolk ved oppstart og tilvenning. Det vil kunne gi

trygghetsskapende ved overganger, barnehagelærer vil

kunne gi nødvendig informasjon til barnet og forklaringer

av rutiner og regler.

I disse situasjonen mener vi det bør være en tolk; i

samlingsstund hvor det leses bøker og situasjoner hvor

det gis viktig fellesinformasjon. Oppstartsamtaler,

samlingsstund, måltid vurderer vi som meget nyttige

situasjoner for tolkebruk. Videre er ankomst og avskjed

situasjoner hvor tolk vil kunne være nyttig for barnet,

men også evt. for foreldrene som henter barnet. Ved

alle former for høytlesning vil det være nødvendig med

tolk Det vil også kunne være til stor hjelp for barnets

læring av norsk. Også for de andre barnas erfaring med

og forståelse for barnets morsmål/ førstespråk vil også

en tolk bety mye. I noen barnehager legges det vekt på

samtaler mellom små grupper barn og en voksen. I disse

bør det selvsagt brukes tolk. Det vil være nyttig med tolk

ved spesielle opplegg som krever god språkforståelse.

Når barnehagene starter med ulike temaperioder eller

prosjekter hvor barna orienteres om både form og

innhold, regler og rutiner vil det være viktig at også

det minoritetsspråklige barnet får ta del, derfor bør det

tilkalles tolk da.

Videre mener vi at det bør kommuniseres via tolk ved

misforståelser og konflikter. Det vil kunne forebygge

at konflikter blir større og at barnets stemme kan bli

hørt, at også barnets versjon av det som skjedde kan få

komme fram. Det vil handle om likeverd og respekt. Ved

konflikter anbefaler vi at det kommer en tolk inn tidlig,

for å hindre at disse konfliktene får større betydning enn

nødvendig, slik at barnehagene arbeider forebyggende.