Kommunikasjon med barn via tolk
97
det gjelder etterarbeidet av tolkesekvensene blir det
viktig å vurdere grensene for tolkens kunnskaps- og
erfaringsdeling. Vil man være på den sikre siden er det en
hovedregel for fagpersonen å kommunisere direkte med
barnet og også med barnets foreldre, og ikke involvere
tolken.
Den som styrer tolkesituasjonen har potensielt, og
kanskje ubevisst, mye makt. Erfaringer fra dette
prosjektet har lært oss at det er viktig å ha et reflektert
forhold til det. Barnet tar ofte ikke tolken aktivt i bruk.
Ansvar for hva som blir tolket og ikke, både av voksnes
og barns kommunikasjon, samt tolkens atferd overfor
barnet er viktig. Hvor oppdragende, omsorgsgivende
eller trøstende og regulerende tolken er hviler derfor
på voksne. Selve tolkesituasjonen kan i seg selv utgjøre
en skjev maktbalanse når 3-4 voksne snakker med
barnet. Disse forholdene er trolig vesentlig forskjellig fra
tolkesituasjoner med voksne. For å ivareta dette aspektet
med makt kreves det særskilt opplæring og forberedelse
med tolken for å utvikle et høyt etisk bevissthetsnivå på
dette området.
Situasjoner i barnehagen hvor det
vil være ekstra viktig å bruke tolk
Morsmålsassistent eller tolk? Vi svarer «ja takk, begge
deler»! De to rollene vil kunne utfylle hverandre. Vi har
pekt på utfordringer og muligheter ved kommunikasjon
med barn via tolk i barnehager. Vi mener prosjektet
har vist at det kan være svært nyttig å tilby barn
tolk ved oppstart og tilvenning. Det vil kunne gi
trygghetsskapende ved overganger, barnehagelærer vil
kunne gi nødvendig informasjon til barnet og forklaringer
av rutiner og regler.
I disse situasjonen mener vi det bør være en tolk; i
samlingsstund hvor det leses bøker og situasjoner hvor
det gis viktig fellesinformasjon. Oppstartsamtaler,
samlingsstund, måltid vurderer vi som meget nyttige
situasjoner for tolkebruk. Videre er ankomst og avskjed
situasjoner hvor tolk vil kunne være nyttig for barnet,
men også evt. for foreldrene som henter barnet. Ved
alle former for høytlesning vil det være nødvendig med
tolk Det vil også kunne være til stor hjelp for barnets
læring av norsk. Også for de andre barnas erfaring med
og forståelse for barnets morsmål/ førstespråk vil også
en tolk bety mye. I noen barnehager legges det vekt på
samtaler mellom små grupper barn og en voksen. I disse
bør det selvsagt brukes tolk. Det vil være nyttig med tolk
ved spesielle opplegg som krever god språkforståelse.
Når barnehagene starter med ulike temaperioder eller
prosjekter hvor barna orienteres om både form og
innhold, regler og rutiner vil det være viktig at også
det minoritetsspråklige barnet får ta del, derfor bør det
tilkalles tolk da.
Videre mener vi at det bør kommuniseres via tolk ved
misforståelser og konflikter. Det vil kunne forebygge
at konflikter blir større og at barnets stemme kan bli
hørt, at også barnets versjon av det som skjedde kan få
komme fram. Det vil handle om likeverd og respekt. Ved
konflikter anbefaler vi at det kommer en tolk inn tidlig,
for å hindre at disse konfliktene får større betydning enn
nødvendig, slik at barnehagene arbeider forebyggende.