96 / 114
Kommunikasjon med barn via tolk
96
førsamtaler med pedagogen og mulighet til å forberede
seg til mer spesifikke oppgaver (som høytlesing, synging,
samspill rundt matbordet osv.). Studien viste at tolkene
må ha kunnskap om barnehagens pedagogiske mål og
metoder. Tolkens personlige egenskaper og væremåte vil
være ekstra viktige. Tolken må følge retningslinjene for
tolker, men tolken må også bidra til å trygge barnet.
Tolkene selv pekte på et behov for å gjøre barna trygge på
dem. Dette kunne skje gjennom uformell prating mellom
dem og barna. Tolkens introduksjon skal bygge tillit til
tolkens funksjon. I samhandling med barn sier det seg
selv at tilliten må bygges på andre måter enn å fortelle om
tolkens yrkesetikk. Småprating kan være tillitsbyggende
i samspill med barn. Her kan vi kanskje si at pratingen
fortrinnsvis bør gå fra barn til tolk og i liten grad andre
veien, slik at det ikke blir en gjensidig dialog. Tolken bør
selvsagt svare på barnets henvendelser, men kanskje ikke
tilføre informasjon. Hvis tolken er usikker på dette kan vi
anbefale at han tolker samtalen, slik at ansvarlig fagperson
får del i den, og slik får muligheten til å ta det faglige
ansvaret for hva som sies. I stedet for at tolken overskrider
sine grenser ved å småprate med barnet bør det settes
av tid for tolken, sammen med ansvarlig fagperson, for
nettopp slik tryggende småprat. I denne studien opplevde
hverken tolker eller barnehagelærerne at tolken kom i
veien for barnehagelærers pedagogisk arbeid, men det kan
lett skje. Derfor vil det være viktig at tolken ikke overlates
til seg selv sammen med barnet uten fagpersonen tilstede.
Vi har også pekt på at egenskaper ved tolkene var viktig.
Engasjement, kunnskaper og erfaringer knyttet til barn
og barnehage var viktig og ikke minst deres væremåte
knyttet til samspill med barn og ansatte. Det var
utfordrende og krevende for tolkene å tolke for små barn,
både språklig sett og følelsesmessig sett.
Barnehagelærer må ta sitt
ansvar som fagperson ved bruk
av tolk til barn i barnehagen
Det skjer en gjensidig tilknytning mellom barn og tolk.
Barna viste at de satt pris på tolken. Barnehagelærerne
mente at denne tilknytningen mellom barn og tolk ikke
kom i veien for barnets tilknytning til barnehagelærer.
En kan si det slik at tilknytningen gikk «veien gjennom»
tolken. Barnehagelærerne var entydige på nytten av
å bruke tolk. De opplevde at de ble raskere og bedre
kjent med barna og at bruken av tolk lettet barnets
tilvenningsprosess. Barnet kom også lettere inn i
barnefellesskapet. De minoritetsspråklige barna fikk en
stemme inn i barnegruppa, de ble lagt bedre merke til og
de fikk muligheten til å delta språklig i dette fellesskapet.
Noen av barna blomstret opp i løpet av denne perioden.
Noen barn sa fra og satte grenser for tolken, det var ikke
alltid de ville ha tolken der.
Didaktisk planlegging viste seg å være svært viktig.
Fokuset på dette arbeidet i studien synliggjorde
barnehagelærerne som ansvarlige fagpersoner. Til en
viss grad hadde nok barnehagelærerne sett for seg at
det å få tolk skulle lette deres arbeid, men de opplevde
det motsatte. For at tolken skal kunne forberede seg
nøye til sine oppdrag, må også barnehagelærer ha klare
planer for oppdraget. Barnehagelærerne var opptatte av
at bruken av tolk tok mye tid i en ellers travel hverdag.
Det betyr at arbeid med minoritetsspråklige barn kanskje
bør tilgodesees med ekstra ressurser til barnehagene.
Tolkene opplevde ofte at de var med barna uten den
ansvarlige fagpersonen i nærheten, og det var frustrerende
for dem. Barnehagelærerne på sin side opplevde det
som helt umulig å følge det ene barnet i tre timer. Det
var ikke forenlig med de øvrige arbeidsoppgavene de
hadde. Barnehager som praktiserer fast kontaktperson/
primærkontaktsystem ved tilvenning vil etter vår mening
kunne få til dette.
Når det gjelder gjennomføring av de ulike
tolkesituasjonene i barnehagen vil vi først og fremst peke
på hvor viktig det er at disse situasjonene planlegges og
ledes av barnehagelærer. Videre må også barnehagelærer
vurdere hva slags informasjon tolken trenger for å utføre
tolkeoppgaven på en forsvarlig og god måte. Dette vil
handle om hva som er formålet med samtalen. Også
selve den praktiske gjennomføringen er det nødvendig
å planlegge. Det vil handle om å legge til rette for
skjermede situasjoner, avgjøre hvem som skal være tilstede
og vurdere støy. Og ikke minst å planlegge innholdet i
tolkesekvensen, og innvie tolken i dette arbeidet. Når