21 / 114
Kommunikasjon med barn via tolk
21
Kapittel 3
Barns rettigheter knyttet til
språk og kommunikasjon
Om retten til å bli hørt og si sin mening
Barnekonvensjonen (2003) er i artikkel 12,13 og 30
tydelig på hvilke rettigheter barn har med tanke på å få
uttrykke seg og bli hørt:
Artikkel 12: – Om å si sin mening:
«… retten til fritt å gi uttrykk for disse synspunkter…»
«1. Partene skal garantere et barn som er i stand til å gjøre
danne seg egne synspunkter, retten til fritt å gi uttrykk for
disse synspunkter i alle forhold som vedrører barnet, og
tillegge barnets synspunkter behørig vekt i samsvar med
dets alder og modenhet.
2. For dette formål skal barnet særlig gis anledning til å
bli hørt i enhver rettslig og administrativ saksbehandling
som angår barnet, enten direkte eller gjennom en
representant eller et egnet organ, på en måte som er i
samsvar med saksbehandlingsreglene i nasjonal rett»
(s.13)
Alle barn har altså rett til å si sin mening,
og deres mening skal bli tatt på alvor.
Artikkel 13: – Om ytrings- og opplysningsfrihet:
«… frihet til å søke, motta og meddele opplysninger…»
«1. Barnet skal ha rett til ytringsfrihet; denne rett skal
omfatte frihet til å søke, motta og meddele opplysninger
og ideer av ethvert slag uten hensyn til grenser, enten det
skjer muntlig, skriftlig eller på trykk, i kunstnerisk form
eller gjennom en hvilken som helst uttrykksmåte barnet
måtte velge.
2. Utøvelsen av denne rett kan undergis visse
begrensninger, men bare begrensninger som er fastsatt
ved lov og som er nødvendige:
a) av hensyn til andres rettigheter eller omdømme, eller
b) for å beskytte nasjonal sikkerhet, offentlig orden (ordre
public) eller offentlig helse eller moral» (s. 13).
Alle barn har altså rett til å få informasjon om det de lurer
på og rett til å gi uttrykk for det de mener, så lenge det ikke
bryter med andre sine retter.
Artikkel 30: Kulturelle, religiøse og språklige rettigheter:
«... skal et barn som tilhører en slik minoritet... ikke
nektes... å bruke sitt eget språk»
«I stater hvor det finnes etniske, religiøse eller
språklige minoriteter eller personer som tilhører en
urbefolkning, skal et barn som tilhører en slik minoritet
eller urbefolkningen, ikke nektes retten til sammen
med andre medlemmer av sin gruppe å leve i pakt
med sin kultur, bekjenne seg til og utøve sin religion,
eller bruke sitt eget språk» (s.23-24). Derfor kan disse
sitatene fra Barnekonvensjonen begrunne bruk av tolk
i barnehage når barn ikke behersker det språket som
brukes, eller når ingen andre behersker barnas språk der.
FNs Barnekonvensjon er i Norge inkorporert i Norsk
lov gjennom Menneskerettsloven (Lov om styrking
av menneskerettighetenes stilling i norsk rett (1999).
Siden Menneskerettsloven er overordnet alt annet
lovverk i Norge, har barn juridisk sterke rettigheter
på dette området. Konvensjonen om barns rettigheter
følges av et dokument med generelle kommentarer som
utdyper fortolkningen av FNs barnekonvensjon. I dette
dokumentet uttrykkes tolkingen av Artikkel 12 enda
sterkere enn i selve konvensjonen: «Artikkel 12 nr. 1
slår fast at partene “skal garantere» barnets rett til fritt
å gi uttrykk for sine synspunkter. “Skal garantere» er en
spesielt kraftfull juridisk term som ikke etterlater noe
rom for skjønn fra partenes side. Partene er derfor strengt
forpliktet til å treffe egnede tiltak for å gjennomføre
denne retten fullt ut for alle barn» (Konvensjonen om
barns rettigheter, Generelle kommentarer 2009, s.8).