Når det gjelder bruk av video som læringsobjekt er det mange ulike aspekter, utenom det rent faglige, som vi må ta hensyn til. Pedagogiske og didaktiske momenter er viktige når det gjelder stoffet som skal presenteres. Videre må filmatiske hensyn tas i selve presentasjonen, men vi må også ivareta ulike psykologiske, nevrologiske og kognisjonsvitenskapelige aspekter. 

I denne sammenhengen må vi altså fokusere på det som er viktig faglig (fag, pedagogikk og didaktikk), samtidig som vi sørger for at studentene kan ta dette til seg på best mulig måte (psykologi og kognisjonsvitenskap). Med dette formålet i siktet har vi valgt å konsentrere oss om funn innenfor kognisjonsvitenskap, på området multimedial læring. Her har vi først og fremst brukt Richard Mayers Multimedia Learning Principles * som grunnlag (*Multimedia Learning, Richard E. Mayer, Cambridge University Press ISBN 978-0-521-73535-3).

Han tar utgangspunktet i tre grunnprinsipper: 1) Man kan kun ta inn en begrenset mengde informasjon om gangen, 2) kapasiteten for prosessering i arbeidsminnet er begrenset, og 3) man lærer bedre om man bearbeider materialet aktivt underveis.  

Ut fra disse punktene og eksperimentelle studier har Mayer formulert en rekke prinsipper for multimedial læring: 

Vi har brukt disse prinsippene som utgangspunkt for vår produksjon, men også testet dem ut selv, for å avgjøre i hvilken grad de er anvendbare i vår kontekst.  

Grunnlaget for presentasjonene 

Vi benytter altså Mayers prinsipper, men legger samtidig stor vekt på framføringen og ferdigstillingen. Her tar vi i bruk både klassisk retorikk og filmatiske teknikker.

Presentasjonen som sådan bør følge klassisk retorikk i de ulike delene: 

Dette gir en grunnstruktur som delvis minner om Mayers prinsipper. 

Vi legger videre stor vekt på å oppnå følelsen av personlig kontakt med foreleser/taler gjennom Exordiom, Personalization principle og Voice principle. Og både filmatisk og biologisk er ansiktet en viktig kommunikasjonskanal, derfor mener vi at foreleserens ansikt bør være i bildet i alle fall i deler av videoene. Undersøkelser med eye tracking-teknikker bekrefter viktigheten av å ha med ansikt i bilder.  

Presentasjonen er med andre ord tredelt, og basert på: 
- Høyt faglig nivå. Presentasjonen må være helt korrekt faglig sett, didaktisk gjennomtenkt og retorisk. 
- Tilpassing til brukeren. Budskapet skal framføres på en god måte.
- Høy kvalitet.  

Oppgaveløsing 

Når det gjelder problemløsning, kommer ytterligere ett aspekt inn. Her handler det ikke bare om å vise en løsning, men også å lære bort måten man gjør det på – med andre ord problemløsningsmetodikk. 

Alle videoer med oppgaveløsning fra VfK følger grunnleggende prinsipper for problemløsning i henhold til Polva (How to solve it). For å gjøre det enklere for studenter, matteøvingsledere og forelesere tilbyr VfK et kompendium om problemløsning, som er tilgjengelig for alle NTNU-studenter.