Formålet med VfKs egen videoproduksjon er å produsere videoer tilrettelagt ved hjelp av forskning på seernes måte å se undervisningsvideoer på og hvor godt de lærer av videoene de ser.

VfK har så langt ikke initiert egne produksjoner, men har produsert videoer til undervisningsformål etter forespørsel fra ulike fagmiljøer på NTNU. På oppfordring fra rektoratet har VfK også samarbeidet med flere av de store innovative prosjektene som har vært aktive i perioden 2013-2016, og har så langt produsert videoer for Matematikk 1, Matematikk 2 og Statistikk (i samarbeid med KTDiM), Lab-instruksjon til KJ1000 (for Institutt for Kjemi), Generell Kjemi ( i samarbeid med Multimediesenteret og VKR) og Termodynamikk (for Institutt for Fysikk). Per ultimo 2016 har VfK produsert nærmere 300 videoer. 

Teoretisk basis for produksjonen 

Ett av premissene for å kunne forske på bruk av video i undervisningsøyemed er å få den tekniske kvaliteten på videoene opp på et akseptabelt nivå. VfKs opptaksstandard var fram til 2016 det som tidligere var regnet som HD, 720p (720x1280), som regnes som vanlig TV-kvalitet i dag, men nå er opptaks- og publiseringsstandard ”full HD”, 1080p (1080x1920). Dette dikterer at både bildekvalitet og lyd må være så bra som praktisk mulig.

Et annet premiss for produksjonen er å fokusere på kortere videoer med innhold tilrettelagt for video-formen. Dette gir bedre muligheter for å kontrollere opptakskvaliteten, hvor vi kan sette bildet med best mulig utsnitt og lys, samt ta opp lyd med bedre mikrofoner i et akustisk mer forutsigbart miljø enn det vi finner i auditorier, fulle klasserom eller på vanlige kontorer. I løpet av VfKs tre første år har vi produsert videoer som eksperimenterer med formater som skal gjøre videoene mer attraktive så vel som til bedre læringsverktøy. Lengdene har vært holdt til et minimum, helst mellom fem og 20 minutter – selv om enkelte videoer har vært oppe i over 40 minutter på det meste. Prima lyd- og billedkvalitet har vært en ufravikelig basis. 

Innholdet i videoene blir også tilrettelagt spesifikt med hensyn på presentasjon for videoformatet, og didaktikken kan både forberedes og forbedres gjennom bedre planlegging av foreleser og tilbakemelding fra en didaktisk konsulent. Dette gjør også presentasjonene bedre tilrettelagt med tanke på den kognitive belastningen på de to kanalene informasjonen må gjennom for å nå arbeidsminnet, bilde- og lydkanalene via øyne og ører. 

Richard E. Mayers multimedieprinsipper (Multimedia Learning, Cambridge, 2009) har lagt et grunnlag for hvordan innholdet skal presenteres, og vi erfarer at de fleste prinsippene holder vann og fungerer godt som en veiledning for hvordan informasjonen blir organisert og formidlet, fordelt på bilde- og lydkanalene. Innholdet i videoene er også disponert etter prinsippet om at det å annonsere i begynnelsen hva videoen handler om (signalling principle) øker læringsutbyttet, og VfK har lagt til et prinsipp om at å oppsummere de viktigste læringspunktene til slutt kan bidra til at informasjonen går enda mer effektivt fra arbeidsminnet, der sanseinntrykkene blir bearbeidet, til langtidsminnet hvor læringen skal lagres over tid – i alle fall fram til eksamen.

Det å unngå alle mulige former for distraktorer som kan flytte seernes fokus bort fra temaet som presenteres – coherence principle – er en av de viktigste faktorene i VfKs produksjoner. Distraktorer er alt i bildet og/eller i lyden som ikke har noe med presentasjonen av det faglige innholdet å gjøre, men som unødig tiltrekker seg oppmerksomhet; et støpsel på veggen i bakgrunnen, en forelesers fargerike slips, bakgrunnsstøy i lydsporet, irrelevante verbale uttrykk eller en forelesers, for presentasjonen, unødvendige bevegelser. Videoene skal være så enkle innholdsmessig som mulig, slik at distraktorer ikke tar oppmerksomhet bort fra det seerne skal konsentrere seg om.

Vi har også brukt EyeTracker til å se på effektene av klipping mellom live action og screen recordings av det som presenteres og eventuelle behov for cues som indikerer hvor i bildet oppmerksomheten bør fokuseres, hvor lenge visuelle elementer bør ligge i bildet for å maksimere oppfattelsen av dem, samt effektene av å ha presentatøren i bildet eller ikke. Dette siste er et av Mayers prinsipper (image principle) som vi ser indikasjoner på at kanskje ikke stemmer helt med teorien: Det ser ut til å være fordelaktig å ha foreleserens ansikt i bildet, om ikke gjennom hele videoen, så i alle fall tidvis. Å kunne se foreleserens ansikt har tidligere forskning vist at har positiv effekt, både når det gjelder motivasjon og læring, og våre egne EyeTracker-undersøkelser ser ut til å støtte dette.   

Formater 

KTDiM ønsket en serie oppgaveløsingsvideoer for Matematikk 1 og 2. I første omgang ønsket de videoer med bruk av tavle og kritt for å emulere en forelesningssituasjon studentene er vante med. Vi spilte inn en stor mengde videoer med tavle. Presentasjonsmessig ble videoene gode. Kritt på tavle er noe seerne kan relatere til, og den mørke grønnfargen er behagelig for øyet. Den personlige stilen hvor foreleser henvender seg til kamera funker også godt. Fra et produksjonsperspektiv holder videoene god teknisk standard, men de var svært ressurskrevende å produsere. I etterkant ser vi at bruken av disse videoene er høy og ser ut å øke.

Som en videreføring av konseptet med tavle-videoer produserer nå VfK videoer ved hjelp av en stor 84-tommers touchskjerm med screen annotation-programvare som tillater foreleseren å skrive på skjermen over det programmet som er åpent. Videoene tas opp i Multimediesenterets TV-studio. Prinsippet er det samme som i tavle-videoene, hvor foreleser henvender seg til kamera mens det faglige innholdet utledes på skjermen. Men der tavlevideoene trengte to kameraer og to kameraoperatører, klarer touchskjerm-videoene seg med ett. Parallelt med live action-videoopptaket tas en screen recording fra selve touchskjermen, så når foreleser enten står i veien for det de skriver eller en feil må klippes vekk, så kan vi klippe mellom kamera- og skjermopptaket. Slik kan vi også ta foreleser helt ut av bildet etter behov for å spisse fokus på innholdet på skjermen, samt digitalt ”zoome” oss inn på detaljer. Vi i VfK, fagmiljøene og studentene opplever at disse videoene også blir svært gode, både teknisk og faglig.

VfK har også produsert videoer for Institutt for fysikk om Termodynamikk, spilt inn i Multimediesenterets TV-studio med foreleser foran kamera og bruk av et SmartPodium. Disse opptakene ble gjort med ett kamera, og det ble gjort en parallell screen recording av innholdet fra SmartPodiet. Foreleser henvendte seg til kamera, og vi klippet til bildet fra SmartPodiet hver gang foreleser utledet ting skriftlig.

I tillegg til studioopptak har VfK produsert temavideoer og labinstruksjons- og demovideoer for Institutt for kjemi og VKR. Disse er i praksis kortfilmproduksjoner med særlig sterk fokus på nøyaktigheten i presentasjonen av det faglige innholdet. Labvideoene instruerer seerne i grunnleggende teknikker for spesielle labprosedyrer, gjerne også med fagteori, og fokus er på synbarhet og tydelighet i demonstrasjon og innhold. Temavideoene er produsert i et reportasje-/kortfilmformat med en blanding av live action forelesing i studio, illustrasjonsbilder, demovideoer og grafikk av figurer, mm. Detaljerte manus blir utarbeidet i samarbeid med faglig ansvarlige og en didaktiker for å kvalitetssikre alle detaljene i innholdet. Disse videoene har blitt gode, og de har blitt sett av studenter både ved NTNU og utenfra.

I tillegg er flere videoserier produsert, primært innen Statistikk og Generell kjemi, og flere videoer er planlagt for innspilling, bl.a. for videreutdanning i Matematikk. De planlagte videoene er i de samme grunn-formatene som VfKs andre videoer så langt, med videre eksperimentering med bruk av touchskjerm, flere lab-demovideoer, en egen HMS-video for Kjemilab, videre utforskning av reportasje- og kortfilmformatet for temavideoer, samt eksperimentering med interaktivitet i videoene. 

Veien videre 

VfK vil fortsette å produsere videoer som både utnytter og utfordrer prinsippene vi produserer etter. Vi må utfordre de forskjellige formatene videre og finpusse dem, og vi må se på muligheter for nye effektive formater for presentasjon og produksjon som kan fungere like godt som eller bedre enn de vi allerede jobber med.

Én teknologisk innføring VfK – og NTNUs videoproduksjon generelt – vil ha god nytte av er integrasjon av interaktivitet i videoer. Interaktive videoer vil gi oss to store fordeler som vi ikke har i dag: For det første indikerer EyeTracker og eksisterende seerstatistikk at studenter ser videoer bedre, med bedre konsentrasjon og lengre oppmerksomhetstider, når de blir aktivisert av innholdet i videoene. Enkle spørsmål eller quizzer som er integrert i videoavspilleren og krever handling fra seerne vil gi bedre læring gjennom høyere oppmerksomhetsnivå. I tillegg vil resultatene vi kan hente ut av seerresultatene og -bruken fra de interaktive videoene fra studentenes interaksjon med videoene gi VfK uvurderlig informasjon om studentenes seervaner, videoenes formidlingseffektivitet og læringseffekt av de enkelte videoene. Disse resultatene vil gi VfK grunnlag for mer detaljert forskning på hva som kan gjøre videoer til enda bedre læringsverktøy enn de er i dag. De vil også gi faglærere spesifikke resultater som forteller om deres egne studenters faglige nivå og de kan da tilrettelegge undervisningen etter disse for å gjøre den enda bedre. Framtidige videoer vil bli produsert med tanke på framtidig integrering av interaktivitet. 

Målet er at VfKs arbeid over tid vil vise et mønster i forskningsresultatene som lar oss konkludere med hva det spesifikt er som gjør videoer til gode læringsverktøy. Da, og kun da, kan vi sette gode standarder for kvalitet på undervisnings- og instruksjonsvideoer som vil sette NTNU i førersetet når det gjelder bruk av video for læring.