Fremtidens teknologistudier (FTS) ved Fakultet for naturvitenskap
Fremtidens teknologistudier ved Fakultet for naturvitenskap
Om FTS
Fremtidens teknologistudier (FTS) gir føringer for videre utvikling av NTNUs teknologistudier i tråd med følgende visjon: At NTNU skal utdanne skapende kandidater i verdensklasse – som kan og vil bidra til en bedre verden og en bærekraftig fremtid. Rapporten Teknologiutdanning 4.0 presenterer resultatene av prosjektets arbeid, inkludert 10 veiledende prinsipper. Av disse legger NV vekt på de følgende i forhold til studieprogram- og emneutvikling:
- Helhetlig kompetanse
- Tverrfaglig samhandling
- Kontekstuell læring
- Studentaktiv læring og relevant vurdering
- Samhandling med arbeidslivet
Mange ved NV har allerede begynt å iverksette tiltak som understøtter disse prinsippene, inkludert:
- Studentaktive læringsaktiviteter som f.eks. tar utgangspunkt i ekte "case" fra arbeidsliv og samfunn eller støtter utvikling av digital og bærekraftskompetanse
- Programtilpasning av innhold i større fellesemner via moduler eller tilpassede oppgaver
- Kontekstualisering av innhold på tvers av emner via utvikling av fag- og ferdighetsstrenger
- Vurderingsformer (f.eks. medstudentvurdering og underveisvurdering) som understøtter læring
Oppfølging av FTS er integrert i NVs kvalitetsprosesser, inkludert årlige kvalitetsmeldinger fra studieprogrammene og instituttene. I tillegg vil FTS inngå i periodiske evalueringer fra og med 2025.
FTS i fokus på NVs seminarer om utdanning
I tre år har NV holdt seminarer der fagmiljøenes arbeid med FTS står i fokus. Alle seminarer inkluderer presentasjoner av mottakere av midler fra NV for utprøving av nye FTS-relaterte tiltak på emne- eller programnivå. Sluttrapporter fra alle ferdigstilte prosjekter ligger på NVs nettside om utdanningsprosjekter.
NVs Utdanningsdag 2024: Fremtidens kompetanser, Hva og hvordan?
Les om dagen på Innsida. Dagen var en blanding av presentasjoner, diskusjon og gruppeoppgaver, der fokuset var på hvordan NV kan forberede sine kandidater for morgendagens kompetansebehov ved hjelp av labundervisning, ferdighetstrening og intergrering av digital kompetanse.
Fremtidens kompetanser, inkludert lab-ferdigheter
- Velkommen og dagens program - Karina Mathisen, prodekan for utdanning NV. Presentasjon (PDF) | Opptak (Panopto)
- Skills and competences - An industry perspective - Christer L. Øpstad, forskningssjef Jotun. Presentasjon (PDF) | Opptak (Panopto)
- Fremtidens teknologistudier (FTS): Tre eksempler fra NV
- Python for ingeniørstudenter - pyton eller pasjon? - Knut Bjørkli Rolstad. Presentasjon (PDF) | Opptak (Panopto)
- Enhancing chemical engineering education with augmented reality - Hanna Knuutila og Idelfonso Nogueira. Video (MP4)
- Visualisering, dypere analyse og store datamenger i TMT4301 Materialkarakterisering - Sverre Magnus Selbach. Presentasjon (PDF) | Opptak (Panopto)
- Kjemi + materialteknologi = <3 - Hvordan vi har brukt FTS i sammenslåingsarbeidet - Gerhard H. Olsen. Presentasjon (PDF) | Opptak (Panopto)
- Laboratorieundervisning i et FTS-perspektiv - Geir Egil Dahle Øien, SEED. Presentasjon (PDF) | Opptak (Panopto)
Digital kompetnase - Hva og hvordan for våre fagområder
- Digital kompetanse i et FTS-perspektiv - Geir Egil Dahle Øien. Presentasjon (PDF) | Opptak (Panopto)
- Studentundersøkelse: Tilbakemeldinger på lab-kurs, ferdighetstrening og øvinger. Viktor Hamza Wiker og Johanne Osberg, NV FTV. Presentasjon (PDF) | Opptak (Panopto)
- Oppsummering og hvordan kan SEED bistå NV? Karina Mathisen og Geir Egil Dahle Øien. Presentasjon (PDF) | Opptak (Panopto)
Les om dagen på Innsida. Dagen startet med gjesteforedrag av Sehoya Harris Cotner, senterleder for SFU bioCEED ved Universitetet i Bergen. Resten av presentasjonene var delt opp i to sesjoner, der den første handlet om FTS og programdesign og den andre om FTS-tiltak på emnenivå.
FTS og redesign av program
- Periodisk evaluering av studieprogram, Bachelor ingeniør kjemi og materialteknologi - Kjersti Kleveland, IMA. PDF.
- På vei mot en mulig FTS-revisjon - Magnus B. Lilledahl, IFY. PDF.
FTS-tiltak i emner og labkurs
- Kontekstualisering av undervisningen: Eksempler fra casebasert laboratorieundervisning og semesteroppgaver (med medstudentvurdering) - Anita Nordeng Jakobsen, IBT, og Lene Østby, IMA. PDF.
- Hvordan engasjere studentene i forberedelser før laboratorieøving? Ann-Kristin Tveten, IBA. PDF.
- Programtilpasning av labkurs i Generell kjemi - Anders Lervik, IKJ. PDF.
- Studentaktive gruppeøvinger i teknologistudier - Christian Lauritsen, IMA. PDF.
Les mer om dagen på Innsida. Dagens fokus var labundervisning og praktisk ferdighetstreninger, to undervisningsformer som kjennetegner NV. Den første delen av dagen presenterte ulike aspeketer av dagens situasjon, mens den andre handlet om hvordan FTS og en mer helhetlig programperspektiv kan påvirke hvordan praktiske ferdigheter undervises.
Hvor er vi i dag?
- Hvorfor har vi lab? Karina Mathisen, prodekan utdanning NV. PDF.
- Hva mener industrien om praktiske ferdigheter? Odd-Arne Lorentsen, Gen2energy, Leder fakultetsstyre NV. PDF.
- Hva mener studentene våre om lab? Vilde Sønstebø, FTV. PDF.
Lab i programperspektiv
- Refleksjoner omkring FTS og laboratoriearbeid - Reidar Lyng og Guri S. Korpås, SEED. PDF.
- Modelleringsstreng IKP - Hanna Knuutila et al., IKP. PDF.
- Casebasert ferdighetstrening: Samspill mellom teori og praksis - Anita Nordeng Jakobsen, IBT. PDF.
- Ferdighetsstreng XFys: Praktiske ferdighetsstrenger i fysikk - Erik Wahlström, IFY. PDF.
Verktøyskasser
NV utvikler verktøy til implementering av FTS:
- Verktøy for bærekraftskompetanse (kommer)
- Verktøy for evaluering av program (kommer)
Støttetjenester ved NTNU
Har du spørsmål?
FTS i praksis på NV
Hvordan har dine kollegaer ved NV allerede begynt å iverksette FTS i sine egne emner og studieprogrammer? Her har vi fremhevet noen eksempler på nylige aktiviteter som kan brukes til inspirasjon.
Arbeidslivsrelevant praktisk case i Generell kjemi
Med støtte fra NV ble det utviklet caseoppgaver til bruk i tre generell kjemi emner. I hvert emne ble en tradisjonell laboratorieoppgave erstattet med en arbeidsrelevant praktisk case basert på metoder som brukes i analyselaboratorier. Studentene skrev rapporter som ble vurdert av medstudenter. Dette prosjektet viser hvordan casebasert læring kan implementeres selv i større grunnemner.
Les mer om prosjektet (PDF)
Mer selvstendig lab
I arbeidslivet møter studentene en arbeidshverdag hvor de må ta del i eller får ansvar for alle oppgaver på laboratoriet. Målet med prosjektet var å utvikle en modell for laboratoriekurs som engasjerer studentene gjennom å delta i forsøksplanlegging og en mer selvstendig tilnærming til gjennomføring av laboratoriekurset. I tillegg til tekniske ferdigheter øvde studentene på samarbeid og selvstendighet og dannet et grunnlag for arbeidsliv og livslang læring.
Les mer om prosjektet (PDF)