NTNU-BIL  Bedriftsidrettslaget ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
    ntnubil.no    Postboks 8900, 7491 Trondheim

Sykkelgruppene NTNU/SINTEF. Rapporter fra fellestreninger og ritt 2015. Terreng.


Rapporter fylles på fra toppen, dvs. nyeste øverst:

Søndag 16. august 2015:   SjuFemtopperstur

Invitasjon tirsdag:
Maratonsyklister:  
Skiklubben / Turistforeningen arrangerer hvert år «Til topps», sju topper nær Trondheim som turmål. I mange år har NTNU/SINTEF-syklister besøkt disse på én dag med sykkel. Turene har tatt fra 7 til 13,5 timer, oftest rundt 10 timer. Se f.eks. referat fra fjorårets tur. Turen gjennomføres kun i finvær i juli eller tidlig august (lange dager). I nærmeste framtid viser langtidsvarselet at fredag får best vær, lørdag nesten like bra og søndag litt utrygt. Dere som er interesserte i å være med, gi tilbakemelding, og helst med dag som passer best (f.eks. om du kan ta fri fredag).

Årets topper er (i min valgte rekkefølge): Månen, Hevillen, Øyvindstjønna, Gråskarven, Gråkallen, Storheia og St. Olavsspranget. Det er mange utfordrende topper, og for ikke å skremme bort mange (og fordi usikker på egen form), vil jeg foreslå at vi underveis på turen diskuterer om f.eks. Storheia (og Gråkallen) utelates. Disse toppene har vi vært på mange ganger. Kan jo også/eller fire på kravet å ha med sykkelen helt fram. Årets tre nye "topper" bør vi i alle fall få med oss: Øyvindstjønna ved Vassfjellet, Gråskarven i Melhus og St. Olavsspranget. Forslag til rute:
 0. Start fra Dragvoll, fra den store P-plassen sør for Dragvoll (i nærheten av idrettsbygget), kl. 8:30.
 1. Korteste vei til Månen i Strindamarka.
 2. Styggedalen - Solbakken - Jonsvatnet på østsida - Store Drakstsjøen. Oppstigning til Hevillen (kjent trase).
 3. Retur til Jonsvatnet, veg på vestsida til Tanem. Den populære sykkeltraseen opp til Vassfjelltoppen (må gå mye i brattehengene). Fortsetter grusvegen nedover til første platå, herfra ligger Øyvindstjønna ca 1 km nordvest og ca 60 moh lavere. Må sannsynligvis gå en god del, men håper å finne målet selv om det er ukjent terreng og jeg ikke har godt kart. Noen med gps m/kart blir kanskje med på turen.
 4. Tilbake til grusvegen - Kvål - grusveg på vestsida av Gaula til Sjetne skytebane, derfra opp til Gråskarven. Etter kartet kan det være kjerreveg nesten fram.
 5. Videre Gimse - Udduvoll - Gaulosen - Skjefstadbakkene - Leirbrua - Gråkallen. (Kan utgå) 6. Stien til Storheia. (Kan utgå) 7. Stier og veger via Holstdammen til St. Olavsspranget.

Ta med klær, mat og drikke for hele dagen, samt nødvendig sykkelteknisk nødutstyr. Må påregne over 10 timer for hele turen (avhengig av tempo, lengden på pauser, antall topper). Vær forberedt på både lange sykkeldistanser og strekk med trilling/bæring av sykkel. En så lang tur går sjølvsagt i helt rolig tempo og mange pauser. Det er også sjølvsagt mulig å hoppe av når man har fått nok, det er ikke på noen punkt langt til byen.
-- Arne

Presiseringer torsdag og fredag:   Turen går søndag (16.) kl. 8:30. Følger planen, men har vurdert et lettere valg fram til Øyvindstjønna: Etter Hevillen kommer vi til Bratsberg og tar ned til Tillerbrua, korteste veg (Tilleråsen, grusveg) til Rødde, opp til Løvsethaugen. Herfra er det grønn (enkel) rute på Reitstøen-kartet som leder opp til (Østerdals-)pilegrimsleden, som er blåmerket på Reitstøen-kartet. Vi kan da følge leden som passerer Øyvindtjønna, og etterpå fortsette leden videre sørover til vi treffer grusvegen Vassfjellet- Kvål.
Etter Gråskarven kan vi også ta raskeste veivalg via Heimdal og Ila til Trolla og angripe St.Olavsspranget fra nord. Der kan vi vurdere om skal avslutte gjennom Bymarka med Gråkallen og evt. Storheia, eller bare ta kvelden.
Meldt interesse: Arne Mikkelsen, Finn L. Aachmann, Hendrik S. Spilker(?), Kjetil Uhlen (deler av turen), Syverin Lierhagen?, Joakim Prestmo??
Flere kan gjerne møte opp. Supert vær. Kan bli kleggplage, tidligere spesielt ved Hevillen.


Rapport:

Kartoversikt med grovskissert trase.  
Et bedre terrengsykkelkart: osm.reitstøen.com  
Foto: Arne, Finn og Olav (klikk på lenker i tekst)

Halv ni søndagsmorgen rullet Kjetil Uhlen, Finn Aachmann, Olav Kristiansen og undertegnede inn på startarenaen på Dragvoll. Andre interesserte var forhindra av sykdom eller annet. Olav, en kamerat av Finn som jobber på Statoil, Rotvoll; var litt usikker på form og tekniske ferdigheter, men etter å ha redusert dekktrykket kraftig klatret han som en elg oppover bakkene.

Et fantastisk sommervær med kort/kort allerede fra morgenen. Prologen til Månen starter med kraftige stigninger. Arne forsøkte å holde tempoet litt nede, har vært på sjutoppersturer flere ganger og veit å disponere krefter. Ved målet ble det en kort stopp og studie av det liknende månelandskapet. Kodeord for postene ble fotografert eller notert.

  Vassfjellet
Fineste topp: Gråskarven mot Ånøya

Vi slapp oss ned til Styggdalen og tok retning nordøstover Røstadbakken til vi nådde Jonsvannsvegen og la på vi øst for Jonsvatnet. Jonsvannsrunden er en yndet treningsrunde for mange, og i motbakkene fikk jeg inntrykk av at tempoet var preget av det, og jeg ble stadig vekk etter i motbakkene. Da vi nådde Drakstvegen med den lange stigningen greide alle å roe ned tempoet. Med to besøk til Hevillen tidligere, orienterte vi oss bra på stien opp fra Litjdrakstsjøen. Vi visste også at det var strategisk lurt å sette fra oss syklene ca 400 m fra toppen. Avstandene virker store når man kommer i terrenget, men vi brukte på strekningen Litjdrakstsjøen-Hevillen kun 17+13=30 min opp og 10+10=20 min ned, tider for sykling+gåing. Kleggplagen var liten, men ikke fraværende. Landets eneste fire-kommunersgrense (Trondheim/Klæbu/Malvik/Selbu) på Hevillen blir sannsynligvis historie om kort tid etter forventet pålagt vedtak om kommunesammenslåing.

Vi var forberedt på at den neste etappen var den lengste og vanskeligste. Vi fulgte det reviderte forslaget i invitasjonen, og til Tiller bru gikk det veldig greit. Så begynte bakkene, og sammen med sterk varme (24-27 grader) og sterk vind fra sør sviktet motet litt hos noen. Vi hadde en lang mat- og drikkestopp på Løvsethaugen før vi la ut i terrenget vest for Vassfjellet mot målet Øyvindstjønna. Vi stolte på Reitstøen-kartet med at vi ville få en brukbar sykkeltur store deler av strekningen. Den grønnmarkerte ruta var som den skulle være: enkel, solid, men bratt kjerreveg. Starten på pilegrimsleden var også fint sykkelbar, men så fikk vi føle at Reitstøens merking blå = "intermediate" er i overkanten optimistisk her. Ikke nok med det, vi greide ikke å følge pilegrimsmerkene og havnet i et sti/løypekryss lavere ned og lenger vest. Retur med anslagsvis 20 min ekstra tid. Kjetil tok ansvar for denne tabben idet han lå først idet vi skjenet over på gal sti. Men vi tok oss inn igjen, dog ble den blåmerkede pilegrimsleden mindre og mindre sykkelbar. Da vi starta i Estenstadmarka var observasjonen at grunnen var tørket bra opp med siste dagers varme og vind. Men her oppe var det våte og tunge myrer. Drikkevann i bekkene fant vi, men bekkene var ikke store.

I Lenadalen ca 45 min seinere lå også Kjetil først og fulgte naturlig stivalg. Da nådde vi plutselig Vassfjellhytta, vi hadde igjen misset på pilegrimsleden; og vi fikk en omveg i form av en trekant. Som et plaster på såret håpet vi å få kjøpt litt næring på hytta. I alle fall Olav var gått tom. Ytterdøra var åpen, men salget var stengt. Etter en god pause klatret vi opp siste platå og nådde Øyvindstjønna. Vi undret hvorfor pilegrimene la vegen høyt opp i ulendt terreng i stedet for lettere områder nede i Gauldalen. En årsak er mulig at det fra tjønna er utsikt til pilegrimenes reisemål Nidarosdomen i det fjerne. Det skal også ha vært en hellig kilde og et kapell på stedet. Kilden er sannsynligvis gått tørr mens et lite miniatyrkapell er bygd opp. Vi syntes det var langt mellom pilgrimsledens merkestolper, en unnskylding for vår feilorientering. Årsaken er naturligvis at pilegrimsleden er optimalt merket for å ferdes i motsatt retning mot Trondheim.

Vi fulgte pilegrimsleden videre sørover. Her greide vi å orientere oss riktig, dessuten var det til en forandring nesten 100% sykkelbart når nedstigningen begynte. Vi nådde snart grusvegen Vassfjellet-Kvål og rullet raskt ned til en velfortjent stopp med handel og vannfylling på bensinstasjonen .

Kjetil hadde lørdagen deltatt på Pilegrimsrittet i Tydal og hadde nå brukt opp sin tidskvote for sykkelaktiviteter. Han tok derfor korteste vei heim. Det var kraftig medvind, så det gikk nok fort. Finn hadde vært på defensiven under hele turen oppe i fjellene, gåing med sykkel i myrer ikke for ham. Vi trodde han ville slå følge med Kjetil, men etter næringsinntak fikk han nye krefter. Etter 23 min pause kryssa vi over til vestsida av Gaula med mål Gråskarven. Finn var fortsatt først opp grusvegbakkene, men tempoet var lavere enn før. Invitasjonen lød "Etter kartet kan det være kjerreveg nesten fram" - og det var riktig. Fin kjerreveg med merkeband slik at vi også loset oss inn på litt vanskeligere sti de siste 2-300 m. Olav og Finn satt her fra seg syklene, mens jeg forsøkte sykling fram til 15 m fra toppen. Fra toppen hadde vi Ånøya og Malmsjøen fra en uvant vinkel, en fantastisk skue for Olav og Arne og for Olav og Finn. Dette var den flotteste toppen på dagens tur.

I fin medvind gikk det fort på vegene via Gimse, Melhus og Klett. På Heimdal hadde vi en stopp og deretter avslutta Olav og Finn heim til Selsbakk. Ved Stavne ringte undertegnede heim og fikk klarsignal til å være ute enda litt, slik at St.Olavsspranget kunne inkluderes. Stigningen ved Trolla er ikke nådig etter 10 timers sykling, og jeg bommet også på stien fra Holstvollen og fikk et par hundre meter ekstra. Godt utsyn mot Bynesvegen fra spranget. Heimturen valgte jeg korteste vei gjennom Bymarka via Holstdammen, Kopperdammen, Baklidammen. Jeg følte at det var krefter til å ta med også Gråkallen - som jeg var ganske nærme - men tidskvoten var ute også for meg.

Sammenlikningen nedenfor viser at årets tur er den nest lengste både i lengde og tid, selv med bare fem topper. Det er vel bare toppturen i 2009 med Kråkfjellet som kan sammenliknes med årets sju topper i vanskelighetsgrad/omfang.

-- Arne M. 19.8.2015.  

Tradisjonelt publiseres kvantitative data fra turen:
Kl.
(til)
Sted moh
i info
moh
målt
Distanse min
stopp
08:07 Start fra Søndre Hoem 93 93 0,0 km  
08:28 Dragvoll - 162 6,5 km 10
09:00 Topp 1: Månen 349 327 9,8 km 4
10:42 Topp 2: Hevillen 412 - 34,2 km + gå 11
14:51 Topp 3: Øyvindstjønna 530 531 73,2 km 7
16:55 Topp 4: Gråskarven 381 360 89,7 km 10
19:21 Topp 5: St. Olavsspranget 210 203 128,6 km 4
-- Topp 6: Gråkallen 552 - - -
-- Topp 7: Storheia 565 - - -
20:12 Søndre Hoem 93 78 140,5 km  
- Tabellen har start/stopp fra Søndre Hoem (undertegnedes bosted). Tidspunkt er for ankomst toppen. Pause på toppene angitt, pluss mange andre korte og lange stopp.
- Total stigning: 2676 m + gå Hevillen ca 90 m = totalt 2766 m. Sum moh fem topper: 1882 m (sju topper: 2999 m). Sykkel med på alle topper unntatt Hevillen (og Gråskarven 20 m).
- Høydeprofil med hastighet og temperatur: sfa. tidsfa. strekning.
- Total tid: 12:05 herav effektiv sykkeltid 9:15 pluss 25 min gange fra sykkelparkering opp/ned Hevillen, dvs. pause/stopp summerer til 2:25*). (Effektiv) snittfart 15,5 km/t.

Oversikt alle sjutoppersturer:
År Lengde/km Stigning/m Sum moh
topper
Eff.tid*) Pause*) Tot.tid Merknad
2015 140,5 2766 1882 9:40 2:25 12:05 trase   profil 5 topper
2014 130,0 3154 3284 9:03 2:17 11:20 trase   profil
2013 111,0 - 2481 7:28 2:17 9:45 trase
2012 103,3 - 3215 8:22 0:55 9:17 trase
2011 **)              
2010 117,3 2276 2633 8:13 1:07 9:20 trase   profil
2009 149,7 2980 3102 7:22+4:15
sykkel+gange
2:03 13:40 høydeprofil
2008 127,5 2790 2858 9:02 2:43 11:45 høydeprofil
2007 88,5 2240 2365 7:27 1:47 9:15 høydeprofil
2006 114 2350 2571 6:27 0:48 7:13 høydeprofil
2005 124,5 - 3113 7:47 0:36 8:21  
2004 97,9 2481 2797 7:02 1:36 9:38 høydeprofil
*) Eff.tid er hva sykkelcomputer i automode viser, men den teller ikke tid når hastigheten er under ca 4 km/t (gangfart). Ciclo-klokke viser f.eks. i 2014 at reelle pauser totalt var ca 1:25.
**) I 2011 ingen tur, toppene var: Gråkallen, Storheia, Ladehammeren, Liaåsen, Solemsvåttan, Jervfjellet og Vassfjellet.

Oversikt over topper som har inngått i sjutopperstur 2004-2015:
  Topp Antall  År
Bymarka:
   Gråkallen 9 2015 2014 2013 2012 (2011) 2010 2006 2005 2004
   Grilstadhaugen(Skistua) 1 2009
   Henriksåsen 1 2007
   Storheia 5 2015 2013 2012 (2011) 2008
   Bosbergheia 1 2009
   Elgsethytta panorama 1 2010
   Geitfjellet 4 2014 2012 2008 2005
   Våttåkammen 4 2013 2010 2007 2004
   St. Olavsspranget 1 2015
   Tikneppen 1 2006
   Søremsåsen 5 2013 2010 2006 2005 2004
   Grønlia 1 2008
   Rønningen 1 2009
   Sæteråsen(Leinstrandmarka)1 2007
Strindamarka:
   Liaåsen 6 2014 2012 (2011) 2008 2005 2004
   Månen 4 2015 2013 2010 2006
   Lomtjønna 1 2009
   Estenstadhytta 1 2007
Malvikmarka:
   Solemsvåttan 6 2014 2012 (2011) 2009 2007 2004
   Leistadåsen(Vikhammar) 1 2006
   Merkespynten(Sveberg) 1 2010
   Jervfjellet 3 2014 (2011) 2005
Selbusjøen/Vassfjellet:
   Hevillen 3 2015 2013 2008
   Hesteskohaugen(Gjenvollhytta) 1 2010
   Vassfjellet 7 2014 2012 (2011) 2008 2006 2005 2004
   Litlfjellet 1 2007
   Øyvindstjønna 1 2015
   Kråkfjellet 1 2009
   Sandafjellet 1 2006 (ekstra 8. fjell)
Annet:
   Øyberget 3 2014 2009 2005
   Gråskarven (Ånøya) 1 2015
Bynært:
   Kuhaugen 2 2012 2004
   Ladehammeren 3 2013 (2011) 2006
   Kristiansten festning 1 2008
   Nedre Leirfoss 1 2007




Sykkelgruppas nettside