|
|
NTNU-BIL Bedriftsidrettslaget ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet |
| ntnubil.no Postboks 8900, 7491 Trondheim |
Fire møtte opp på Granåsen kl. 14:00: Bjørn Sortland, Bård Brørs, Jørn Y. Dahl-Stamnes og Arne M. Målet var å tråkle seg gjennom Leinstrandmarka med mål å runde vest for Hoåsen og komme inn i Bergskardet 200 m vest for toppen. Med undertegnede som løypeansvarlig ble det mye stisyklig. Noe deltakerne stort sett satt pris på, men lurte på om jeg visste retningen til Bergskardet. Men målet var å finne fine sykkelstier i Leinstrandmarka, og det målet tror jeg ble innfridd. Høstsyklingen er mer for å ha det moro i marka enn tanke på trening. Men en god treningseffekt tror jeg likevel det ble for de fleste av oss. Bjørn ville nok ha trukket fordeler av en fullbolds terrengsykkel med god demper og bredere dekk, han ble lett etter i vanskelige partier, spesielt utfor. Og det skyldes nok utstyret mer enn kondisen.
Etter ca 2,5 timers sykling var vi tilbake i Lianområdet. Vi hadde nesten ikke truffet folk, så dette er området å legge sykkelturen til på flotte helgedager med tett fotgjengertrafikk. Dersom andre skal ut på helge- eller kveldsturer så send gjerne en melding til gruppeadressa sykkel, så er det muligheter for selskap.
Rutebeskrivelse - for de som er kjent (30 km heimefra for meg):
Granåsen-Smistad-Skardberget-Trømoen-Gammelvollen-Rønningen-Vellikvatnet-Lauglovatnet-Skogstadvollen-kjerreveg (nord for) Gaustad - vest for Hoåsen-Bergskardet-Marka-Hallsetaunet-Vådan-heim.
Arne Mikkelsen. 17.okt.04
Jørn hadde foreslått ruta (beskrevet i detaljer under). Vi la alle ut med sekk og skulle etter avtale ha en søndagstur. Til Hommelvik ble tempoet iblant dratt litt opp idet vi vekslet mellom sykkelsti og vegbanen. I de sugende bakkene før og etter Høyby merket nok flere at tempoet ble litt vel høyt, men vi fikk lagt inn en stopp for klesjustering. Det holdt på å gå riktig galt med Jørn som måtte panikkbremse foran en bom "som alltid hadde vært åpen tidligere i sommer". Han lå nærmest flat på vegen nesten under bommen. Disse bommene er et faremoment i unnabakke og skyggefulle områder.
Tempoet ble roet en del forbi Jervskogen. Ved Vulusjøen hadde Malvik I.L. (tror jeg) et storarrangement med orientering, rapellering, bueskyting mm, og vi måtte snirkle oss forbi folkemengdene. Etter dette gikk nok tempoet opp igjen, spesielt når Erik var framme og dro langs Jonsvatnet. Petter hadde da fått nok og tok snareste vegen heim til Nardo fra Jonsborg.
Vi andre la inn lavgiret i bakkene opp mot og forbi Rossmo (sør for Liaåsen). Underlaget til nå hadde vært fast og sykkelen var enda rein. Men nå var det slutt. Skal man ha det moro på stier i høstmarka må man bare bli skitten. En kort stopp på Liaåsen og avslutning i de mest teknisk krevende og artige partiene på hele turen gjennom Strindamarka forbi Lomtjønna og ned til Styggdalen. Det var vel bare Erik som ikke hadde stup over styret (litt for defensiv, Erik?).
Ved avslutning ved Dragvoll var vi enig om at tiltak som dette må gjentas mye oftere. Utover høsten er det ofte fine helger. Den som har anledning til en tur må bare sende forslag om møtested og -tid til epostadressen sykkel(kralfa) bil.ntnu.no. Om Petter opplevde tempoet litt høyt håper jeg han kommer tilbake igjen.
Rutebeskrivelse (77 km og ca 4 timer til/fra Byåsen; 1055 m total stigning):
Veg eller sykkelsti til Hommelvik. Straks etter brua over Homla til høyre og grusveg innover forbi noen hus. Ved en idrettsplass skjær over til venstre og inn på en sti som leder opp til grusveg rett nedenfor E6-en. (Alternativt følge denne grusvegen fra starten, rett etter brua over Homla). Undergang under E6-en (litt sørvest for bomstasjonen), og straks forbi en vegbom og opp Høybylia mot Høyby. Skarpt til høyre på bru over Høybybekken, så Pilgrimsleden forbi Storfossen. Dette er skogsveg med tildels ganske tunge stigninger, men slakere og litt utfor mot slutten. Ut på asfaltvegen Hommelvik-Mostadmarka mot høyre, etter 200 meter til venstre mot Jervskogen. Like før toppen og nedkjøringene mot Øvre Jervan starter, tok vi gjennom en bom til høyre, forbi Vulusjøen og mot Hønstad. Dette er traseen for bedriftsrittet "Jonsvannsrunden" i motsatt retning. Forbi Jonsborg, Siim og opp til Øvre Rossmo. Videre klatring på skiløypa opp til Liaåsen og på stier og myrer forbi Lomtjønna og ned til Styggdalen. Forbi Bekken P-plass og ved Dragvoll oppløstes følget.
Arne Mikkelsen. 19.sep.04
Etter frammøte ved Tyholttårnet gikk prologen til Kuhaugen. Denne toppen er nok for urban, for markeringsskiltet var forsvunnet og oppslaget med kodeordet såvidt synlig lå halvbrent på en sementsokkel. Men utsikten over byen var overraskende bra (for oss som ikke hadde vært her før).
Ruta gikk videre om Ranheim og Reppe idet vi angrep Solemsvåttan fra Tjønnsstuggu. Dette var en større utfordring da det var ukjent terreng og vi måtte streve noe med å finne de rette stiene. Det var også bratt opp (og ned). Med kart og Bjørns GPS nådde vi toppen på 423 moh med panoramautsikt fra det oppbygde tårnet. Syklene hadde vi med opp til alle toppene.
Neste topp Liaåsen. Ruta gikk ned om Solemsgårdene og Vikeraunet. Det var her Gerit ble plukket opp da hun ikke var ferdig med sitt fuglestell på Dragvoll (lab) før kl. 10. Via Styggdalen og strake vegen opp til Liaåsen på godt syklebart underlag. Tempoet ble holdt i rolig turtempo og alle var i god form. På nedturen fra Liaåsen skremte vi opp en elg rett foran oss på vegen (eller var det vi som ble mest skremt?). Et av Bjørns mange bilder ble knipset her.
Den korteste veg mellom to punkter er den rette linje, og så godt som mulig valgte vi denne til Vassfjellet. Dvs. Rossmo, Bratsberg kirke, og herfra rett ned en merkverdig leirete krøttersti merket "Kvålsbakken" på kartet. Korteste veg til Tanem og med start bak Tanem skole klatrer skogsveg, som etterhvert går over i sti, opp mot fjellet. Liaåsen-Vassfjellet en lang økt på nesten tre timer, men med mange opplevelser og fotograferinger. Stien klatrer svært bratt opp (våre høydemålere viste opptil 32%) rett nord for slalåmtraseene. Stien på toppen er en artig opplevelse med fjellnatur og utsikt.
På toppen ble vi samla avbilda av en innleid fotograf. Nå lå fartsetappen foran oss: Nedkjøring til Kvål og flate Gauldalen til Udduvoll om Gimse. Fra Skjerdingstad valgte vi forresten ny-E6en til Melhus, og denne hadde vi helt for oss selv på nylagt asfalt. Nyvegen tok brått slutt ved Gimsebrua. Gårdsvegen fra Udduvoll langs Gaula ved Leinøra (eller hva det nå heter) er også et fredelig strekk. Opp 14%-Leinbakken forbi Skjefstad gård (der vi måtte bunkre vann) til Fjøsvollan, og veien går nesten helt fram til Søremsåsen som var den femte toppen.
Gråkallen neste mål. Bjørn tok fra Søremsåsen vegen rundt til Granåsen, vi andre tok rett ned Norgescuptraseen. I behersket tempo videre om Vådan, Skråstien og skogsvegen til Fjellseter. Bjørn mente beina nå verket like mye som ved Ringebu/Lillehammer på Styrkeprøven, Arne mente Drivdalen var mer sammenliknbart, de andre uttalte seg ikke (Gerit gjennomførte sin første Trondheim-Oslo i år). Brødskiver, fotografering og snop på Gråkallen. Bjørn valgte også ned herfra en annen trase fordi hans hybridsykkel ikke likte det tøffe terrenget som de andre syklene og syklistene gjerne ville foretrekke. Men på Skistua måtte vi tre andre vente uforholdsmessig lenge. Omsider trillet Bjørn ned, han var tvunget til en ny tur til toppen for å hente den forlagte GPSen.
Gerit hadde tatt Våttåkammen et par dager tidligere, og tok fra Skistua strake asfaltvegen ned til byen. Vi andre valgte omtrent direkte linje til Våttåkammen om Kobberdammen og deretter stien ved foten av Geitfjellet. Denne stien helt ned til Bynesvegen er kjent som den optimale sti for innbarka terrengsyklister. Det siste kodeordet på Våttakammen ble notert og denne gangen fotografering ved Arne Bilde1 Bilde2 (men fortsatt Bjørns kamera). Vi slapp oss ned til Strandlinja og Bård hadde målgang i Møllebakken mens Bjørn og jeg fortsatte over Theisendammen og heim.
En opplevelsesrik langtur bare et par steinkast unna Trondheim. For flere av oss mange nye stier, veier og topper. Runden kan nok gjøres en god del raskere, men da blir det en annen type tur med høyere puls og mer melkesyre. Matpauser hadde vi både her og der, mest på toppene.
Noen data:
Totalt 97,9 km,
Totaltid: 9:38; Effektiv sykkeltid: 7:02 (som gir snittfart 14 km/t).
Total stigning: 2481 m; gir stigningsindeks (stigning/lengde) = 25,4 m/km
Høydeprofil(pdf)
Høydeprofil(jpg)
Høydeprofil som funksjon av tid Viser alle våre stopper (flatt) og hvor fort vi syklet utfor!
Toppene:
Kl. 08:39: Kuhaugen, Tyholt. Oppgitt: 120 moh, målt: 122 moh
Kl. 09:38: Solemsvåttan, Malvikmarka. Oppgitt: 423 moh, målt: 427 moh (oppe i 5-10 m høyt tårn)
Kl. 10:44: Liaåsen, Strindamarka. Oppgitt: 429 moh, målt: 437 moh
Kl. 13:25: Vassfjellet, Klæbu, Oppgitt: 710 moh, målt: 717 moh
(justert høydemåleren 8 m ned ved Gaulosen, kalibrering mot havnivå til +1 moh.)
Kl. 15:00: Søremsåsen, Granåsen/Saupstad. Oppgitt: 277 moh, målt: 274 moh
Kl. 16:00: Gråkallen, Bymarka. Oppgitt: 552 moh, målt: 538 moh (Toppen stengt for sivile, skiltet var syd for toppen)
Kl. 17:12: Våttakammen, Bymarka. Oppgitt: 286 moh, målt: 277 moh
"Til topps" er introdusert av Trondhjems Turistforening, Sør Trøndelag mosjons- og bedriftsidrettskrets og Trondhjems Skiklub.
Nettside:
http://www.skiklubben.no/tur_til_topps.html
Arne M . Sist revidert 31.juli 04; og 4.aug (med bilder og profil). 6.aug.07(profil)
Sykkelgruppas nettside
