|
|
NTNU-BIL Bedriftsidrettslaget ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet |
| ntnubil.no Postboks 8900, 7491 Trondheim |
Årets topp i Brugnmarka, Kråkfjellet med sine 817 moh og 6 km stiløst terreng, ville være en dagstur nok i seg selv. Men tradisjonen er blitt sterk i NTNU/SINTEFs sykkelgruppe og ambisjonene er høye, slik at et en sykkeltur til de sju toppene på en dag i alle fall skulle forsøkes. Med topp sommervær la Bård Brørs, Bjørn Sortland, Geir Warland, Bent Olsen og Arne Mikkelsen ut på turen - les her hvordan det gikk. Klikk på lenker for å se bilder. Start fra Byåsen butikksenter (nederst Fjellsetervegen) kl. 9:00 og med Grilstadhaugen ved Skistua som reine prologen. Riktignok var haugen og Skistua innegjerdet av elektrisk gjerde, men vi kom oss over og fikk notert kodeordet. Denne Grilstadhaugen (vi har en mer kjent Grillstadhaug på Charlottenlund) er oppkalt etter Olaf Grilstad, Gråkallbakkens far og ildsjel for friluftsliv og sportsaktiviteter i Bymarka, og bautaen over ham ble reist i 1959. Vi (i alle fall noen av oss) har hatt et ubetvistelig mål å ha med sykkel opp på alle topper. Detaljene nedenfor om turen opp til Kråkfjellet viser at sykkel opp hit ikke var vurdert som alternativ. Vi firte derfor på kravet også på Bosbergheia som er relativt lite sykkelvennlig med stykkevis svært knudrete vanskelige stier. Syklene ble derfor parkert mellom Elgsethytta og Kvistingen, og vi la ut til fots de 1,5 km til Bosbergheia. Dette er høyeste toppen i nordligste del av marka, og de av deltakerne som ikke hadde vært her før ble imponert over panoramautsikten spesielt over de kjente sykkelvegene rundt Byneset. I 517 meters høyde var det allerede kl 10 om morgenen varmt nok til kort-kort selv med en liten bris. |
Bård, Geir, Bent, Bjørn og Arne ved stabburet på Rønningen. |
Vel tilbake til syklene hadde vi en rask sykkeltransportetappe til Rønningen ved Leiråsen. Den korteste og artigste traseen ville innebære stier f.eks. Henriksåsen-Grønlia, men pga. turens beskaffenhet valgte vi raskeste trase som turlederen bestemte var veiene om Fjellseter-Lagmannsætra-Marken-Rønningen. Fotfolket hadde økt i antall, så vi måtte bremse ned en del for å ta hensyn. Stien ved kryssing Leirelva og starten oppover mot Rønningen var svært sølete og ødelagt, så her måtte vi gå et lite stykke. I stabbursveggen på Rønningen tok vi oss en velfortjent 15 min lunsj. Rønningen er lagt inn som årets serveringssted, men vi hadde alle fullstappede sekker med mat og ingen ble fristet over evne av kanelsnurrer eller annet godsaker inne.
Øyberget har vært topp tidligere, og flere i selskapet hadde gode referanser til vegvalg opp ditt. Og vegvalget var ned Skjefstadbakkene i 78 km/t, over Gaulosen mot Øysanden, opp bratt grusveg fra bilopphuggingen til Klungen gård der vi tar over på en ganske brukbar sti. Siste del måtte vi trille, men alle kom syklende de siste metrene til toppen. Utsiktspunktet var rikt befolket av mange turfolk, men vi okkuperte den mest utsiktsvennlige benken og koste oss også der med mat og fotografering i nesten 15 minutter. Nedover var det mulig å sykle kontinuerlig, bortsett fra et strømgjerde som vi hadde krysset på opptur, men som nå Arne hadde glemt og måtte bråbremse foran.
Vi hadde nå vært ute fire timer, og etter Bjørns prøvesykling til Kråkfjellet tre dager før (se nedenfor) vil en tur aleine til Kråkfjellet ta 8 timer. Kanskje var det for å korte ned denne tiden: i alle fall ble sykkelfarten (intensiteten) kjørt noen hakk opp over Klett - Rødde - Skjøla og mot Brøttem. Bård og Geir må kanskje ta skylden for dette, gode temporyttere som de er. På denne strekningen fant også Bent ut at turen til Kråkfjellet kunne bli for lang, og valgte å ta kortere tur tilbake til Trondheim. Men sjutoppersturen er av det slaget som man kan ha stort utbytte av å være med på deler av (og man er aldri langt fra sin egen stue). Bent var med i sykkelgruppa for første gang og trente bl.a. til Sykkelenern, men var inneforstått med at dagens tur er en ekstremtur. Bent jobber på Pedagogisk institutt og er fra Danmark, og det er inspirerende å ha med nye folk.
Bjørns prøvesykling torsdagen før fikk vi veldig god nytte av, bl.a. med tentativ tidsplan. Syklingen i stigningene fra Brøttem hadde han brukt 50 min på, men vi brukte timen, dog inklusiv stopp for vannfylling i drøyt 5 minutter. "Hva hjelper det å ha hjelperyttere?" var da Bjørns ironiske kommentar. Kanskje også motvinden får ta litt av skylden, det hadde blåst opp fra sørlig retning, og vi måtte stri litt med denne. Vel, Bjørn visste akkurat hvor vi skulle stoppe og parkere syklene og ta til på den 1:40 lange marsjen opp til Kråkfjellet. Dette var ca 1 km fra vegens endepunkt, på det høyeste punktet på vegen etter den var blitt nokså steinete og rufsete. Og hvilket terreng: Stien var synlig bare i 190 meter, så måtte vi på beste orienterings vis velge minste motstands veg hva gjaldt stigning, buskas og myrer. Retningen var rett sør, og med Bjørns gps visste vi hele tiden hvor vi var. Foto med Kråkfjellet i bakgrunnen, og foto med Kråkfjellet i "forgrunnen". Ruta var faktisk ganske rettlinja hele vegen, og ble målt til 6 km hver veg. Blendingen (kleggen) var like ille som den var på Hevilen i fjorårets tur, og i alle fall noen av oss fant det lurt å dekke oss med "lausermer" og "lausbein". Kanskje er det utgaven "regnkleggen" (haematopota pluvialis) som er beskrevet av andre på tur i området. Temperaturen derimot var det ikke noe å si på, trass vind. Bårds Ciclo viste 15-29 grader under turen, den laveste på Lomtjønna om kvelden.
Terrenget var ikke bratt, men alle de 8 beina ble skikkelig tunge. Bjørn hadde spandert å ta med Gore-Tex terrengsko i sykkelsekken, og på fotturen påsto han å være tørr hele vegen, mens vi andre gikk i ulike typer sykkelsko som ble ganske tunge, men fullt brukbare da det mest var mykt myrunderlag. Vi måtte bevilge oss en stopp oppe i lia, og inklusiv denne og en prat med den eneste andre turgåer vi traff, trengte vi 1:55 opp, også her mer enn Bjørn på prøveturen. En stor tilfredstillelse å være på platået med utsikt til alle kanter: Samsjøen og Håen i sør, Reinsfjellet i øst, Gråkallen og Storheia (som vi hadde vært i nærheten av noen timer tidligere) svært langt unna i nord. Vi måtte også se ned på Vassfjellet. Kråkfjellet på grensa mellom Klæbu og Melhus kommune er med sine 817 moh Klæbus høyeste punkt og i Melhus er bare del av Reinsfjellet høyere (920 m). Kråkfjellet er også den høyeste toppen noen gang i "Til Topps". Kodeordet ble notert og alle deltakerne ble fotografert foran varden.
Mye mat og en del drikke. Geir innså at han hadde tatt for lite med, trass i advarsel i turinnbydelsen om rikelig med karbohydrater. Han hadde begynt å spare og forteller han følte seg tom allerede i bakkene opp fra Brøttem. Vi trøstet ham med at vi skulle dele på det vi har (mens regningen skulle komme etterpå(!)). Vel, etter 15 minutter også her oppe, la vi i veg ned. Og det gikk i større tempo: Utforbakke og medvind og tidvis litt småløping, så vi rakk med samme rette linje ned til syklene på 1:25, som var betydelig raskere enn Bjørns prøvetur ned.
Bjørns tidsskjema antydet 5 timer Brøttem-Kråkfjellet-Brøttem. Vi hadde passert Brøttem (Trongsundet bru) kl 14:00 på opptur, og ventet derfor å være nede ca 19:00. Oppe på Kråkfjellet innså vi en stor forsinkelse i planen, men pga. den raske nedturen var vi bare 23 min etter skjema på Brøttem. Stemningen var likevel "det får holde med turen så langt i dag", men undertegnede stod på at vi skulle diskutere saken på Klæbu, som vi måtte forbi enten vi skulle til Trondheim eller til 6.topp: Solemsvåttan ved Tjønnstugu i Malvikmarka. Bård og Geir ble fristet av tanken, kontaktet sine respektive for å antyde hjemkomst ca 22:30, mens Bjørn innså at Lomtjønna (vår siste topp) kunne være overkommelig, men ikke Solemsvåttan i tillegg. Han forlot oss med kommentaren at "hjelperytteren" hadde gjort jobben sin, og vi takker for uvurdelig hjelp til å finne traseen opp til Kråkfjellet effektivt.
Trass i helt på grensen til tom for drivstoff, ble Geir med videre, mens Bård bare ble i bedre og bedre form trass i et irriterende hælgnagsår som gjorde det vanskelig å gå. Og litt gåing måtte til både opp til Solemsvåttan og Lomtjønna. Førstnevnte har vært innlagt i 7-topper flere ganger, og vi kjenner i detaljer ruta opp fra Jonsborg og via Solems-gårdene til toppen. Vi hadde forresten fin medbør hele vegen fra Kråkfjellet og heim med sønnavind som frisknet litt til.
Selv om Lomtjønna var nytt av året hadde vi også god kjennskap til traseer opp dit, og vel oppe her kunne vi gratulere oss selv med nok et års galskap med sju topper. Også her tid til fotografering ved Arne og ved Bård, mens mørket begynte å sige på. Og tidsskjema holdt, vi alle var heime til 22:30, en liten time før mørket faller på.
---------------------------------
Tradisjonelt publiseres kvantitative data fra turen. Som for tidligere år er start/stopp fra Søndre Hoem (undertegnedes bosted).
Total lengde: 149,7 km, herav sykkel 134,2 km og til fots 15,5 km.
Total tid: 13:40, herav effektiv sykkeltid 7:22, gåtid 4:15 og pause/stopp 2:00.
Høydeprofil (unntatt Bosbergheia)
Høydeprofil som funksjon av tid (unntatt Bosbergheia).
[Problem å åpne pdf-filene? Meld til arnemik22(kralfa)bluezone.no]
Total stigning: ca 2980 m (2860 m målt med Ciclo Hac4 fra/til Byåsen Butikksenter men uten Bosbergheia som er estimert til 120 hm).
| Kl. | Sted | moh kart | moh målt: Ciclo/GPS | km syklet | Merknad |
|---|---|---|---|---|---|
| 08:45 | Start fra Søndre Hoem | 95 | 0,0 km | ||
| 09:02 | Fellesstart fra Byåsen butikksenter | 150 | 145/xxx | 3,8 km | |
| 09:30 | Topp 1: Grilstadhaugen (Skistua) | ca 430 | 427/xxx | 9,3 km | |
| 09:45 | Sykkelparkering sør for Elgsethytta | xxx | 450/442 | 13,1 km | |
| 10:22 | Topp 2: Bosbergheia, Bymarka | 537 | xxx/537 | 13,1 km | Gå opp: 0:37, 2 km; gå ned: 0:22, 1,5 km. |
| 11:30 | Topp 3: Rønningen, Leinstrandmarka | ca. 295 | 291/286 | 24,6 km | |
| 12:40 | Topp 4: Øyberget | 225 | 252/235 | 38,6 km | |
| 15:05 | Sykkelparkering | xxx | 480/490 | 76,9 km | |
| 17:00 | Topp 5: Kråkfjellet, Brugnmarka | 817 | 816/808 | 76,9 km | Gå opp: 1:50, 6,0 km; gå ned: 1:25, 6,0 km |
| 20:52 | Topp 6: Solemsvåttan, Malvikmarka | 423 | 425/xxx | 114,7 km | |
| 21:52 | Topp 7: Lomtjønna, Strindamarka | ca. 375 | 375/xxx | 123,7 km | |
| 22:25 | Søndre Hoem. | 95 | 134,2 km | ||
| (22:25 | Byåsen Butikksenter | 150 | 155/xxx | 130,8 km | Bårds måling til/fra butikksenteret ) |
Sammenlikning ulike år:
2009: 149,7 km / 2980 hm; Tot/eff.tid = 13:40 / 7:22+4:15=11:37
2008: 127,5 km / 2790 hm; Tot/eff.tid = 11:45 / 9:02
2007: 88,5 km / 2240 hm; Tot/eff.tid = 9:15 / 7:27
2006: 114 km / 2350 hm; Tot/eff.tid = 7:13 / 6:27
2005: 124,5 km / xx hm; Tot/eff.tid = 8:21 / 7:47
2004: 97,9 km / 2481 hm;. Tot/eff.tid = 9:38 / 7:02.
Om "Til topps" 2009: Turistforeningen og Skiklubben
Bildene er i størrelse 150-300 kb, tatt av Arne (filnavn 7topp09_xxx), Bård (filnavn 7topp09B_xxx) eller Bjørn (filnavn 7topp09Bj_xxx). Ciclo-opptak av høydekurve v/ Bård.
Arne M. Sist revidert: 5.aug 09. 6.aug(Bilde Bosbergheia og småtteri i teksten).
Dagens tur var lang og flott, og gav 3 kg multer i bonus.
Tur/ret Moholt: 4 timer sykling, 4 timer gåing og 2 timer multeplukking (hovedsakelig ved enden av veien før jeg startet gåinga), toalt 10 timer
Kort oppsummering:
Fra Brøttem og til enden av veien er det 14 km med 350 meter stigning, og jeg brukte neste én time. Veien er sperret ca 3 km fra Brøttem pga ras, og den er stykkevis i dårlig forfatning etter alt regnet.
Fra enden av veien og til Dragstvollen går det sti. Fra høyeste punktet på veien (ca 1 km fra enden) går det også en sti innover. Jeg tok denne stien, men den er vanskelig å følge over myrene. Jeg brukte 1 time og 40 min fra veien og til toppen av Kråkfjellet (ca 300 m stigning). På veien tilbake gikk jeg via Dragstvollen. Total gangtid i terrenget ble 4 timer på 14 km.
Det er ekstremt vått i terrenget så støvler eller GoreTex sko er nødvendig.
Totalt må man regne 5 timer for Brøttem/Kråkfjellet tur/ret. Det er mye stigning, og spesielt vått og tungt i terrenget.
Hilsen Bjørn
Sykkelgruppas nettside
