|
|
NTNU-BIL Bedriftsidrettslaget ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet |
| ntnubil.no Postboks 8900, 7491 Trondheim |
Bård Brørs, Eirik Mo og Arne Mikkelsen la ut fra Møllebakken langs Strandlinja og klatret opp til Våttåkammen som første topp. Tid for avbildning med Bårds kamera. Vi fortsatte stien opp langs Geitfjellet, godt kjent for Bård og Arne, men var i dag ekstra våt og vanskelig. Vi hadde utstyrt oss med bakskjermer på syklene, men Bård mistet sin på denne strekningen. Det ble ikke tid å returnere for å plukke den opp, dagens tur var lang nok uten dette.
Posten på Henriksåsen var heller ikke vanskelig å finne i 15 m avstand fra stien, men Eirik så ikke annet enn den innbydende stien ned fra Henriksåsen og sykla rett forbi Bård og Arne som stod ved oppslaget. Ruta videre var annonsert om Grønlia og stien vest for Skjelbreia, men med det våte underlaget tenkte jeg på en variant ned til Stykket og på vegen øst for Skjelbreia. Men Eirik var havnet nesten helt ned til Grønlia, og da ble stivalget som annonsert i invitasjonen. Stien langs Skjelbreia er kanskje vanskelig nok også på tørt føre, men vi nådde da etterhvert fram til Sæteråsen øst for Lauglovatnet. Ut på veg i boligfeltet Skarsleite ved Skogly, hadde vi gjennom Bymarka sykla omlag 80% på stier. Og det før turfolket hadde kommet seg ut.
Så langt "plankekjøring" hva gjaldt vegvalg og orientering til poster. Men den store nøtta i årets opplegg er Litlfjellet (606 moh) vest for Vassfjellet. Vi ville gjerne unngå Kvål og Vassfjellvegen som vi har sykla utallige ganger. Stien nordfra fra Løvset retning Vassfjellhytta har vi prøvd tidligere og er lite sykkelvennlig. Kartstudier resulterte i at en kjerreveg opp fra Rye ved Melhus kirke kunne bringe oss høyest mulig (300 moh) før vi måtte på sti. Neste mellommål var derfor Melhus kirke, og ned Leinbakkan fra Skogly til Leinstrand, gårdsvegen langs Gaulosen til Udduvoll bru og på asfaltvegen forbi Gimse økte snitthastigheten fra ca 10 til over 13 km/t. Kjerrevegen ovenfor Rye var grei, men stien var minst like vanskelig som fryktet. Trilling og bæring av sykkel i over en time og tidvis bratt klatring. Vi måtte ha oss en pust i bakken for å spise og lese kart. Eirik kommenterte ironisk at jeg hadde invitert til "sykkeltur", men jeg presiserte at invitasjonen var "sjutopperstur" der syklene skulle være med opp på alle topper. Over tregrensa ble terrenget flatere og mer åpent, men det var fortsatt mest trilling. Utsikten mot bl.a. Bymarka var flott, og vi nådde lykkelig fram til Litlfjellet med ny velfortjent rast. Vi innså her at målet om å nå sju topper innen sju timer var urealistisk. Det var tungt terreng og mer våt stisykling enn tenkt.
Rett linje til neste topp, Solemsvåttan, var over Vassfjellet, så ruta ble lagt slik. Vi manøvrerte oss fram til Vassfjellvegen stort sett i "uberørt" natur med myrer som delvis var sykkelbare. Vel ute på grusvegen var det som å sykle uten motstand, men når stigningen etterhvert blir 14-15% på slutten merket vi motstand også på grusen. Traseen fra Vassfjelltoppen ned til Tanem er yndet for stisyklere. På vegene fra Tanem til Jonsborg økte igjen snittfarta fra 10,5 til 12,2. Eirik forlot oss ved Bruråk for å dra direkte til sistepost Leirfossen. Han var ikke sliten, men var "mettet på sykling" i dag og hadde andre gjøremål resten av dagen. Opp til Solemsvåttan dro vi nytte av tidligere utforskede vegvalg og fant opp så fort som kondisen tillot. Enten var underlaget av en annen type her, eller det hadde regnet mindre, for vi sykla faktisk atskillige meter på sti uten å møte søle. Vi syntes vi hadde brukt lang tid mellom de to forrige toppene, 2 1/4 time, men fra Litlfjellet til Solemsvåttan trengte vi hele 2 3/4 time, inkl. 11 min pause på førstnevnte.
Via Tjønnstugua manøvrerte vi videre på en herlig og flat sti på sørsiden av Reppe-jordene, men stien var tett tilgrodd av bringebær og brennesle. Via Vikelvdalen og Vikarauntjønna opp til Estenstadhytta som 6.målet. Jeg har egentlig ikke definert Estenstadhytta som en topp, men strevet vårt opp gav som konklusjon at faktisk er det så! - Som også høydeprofilen viser.
Og det var ikke slutt på stisykling med det. Strakeste veg til Nedre Leirfoss går via Tomsetmyra og Blakli. Vi valgte også over Leira (kapell), som kanskje ikke var så lurt, for vi havnet likevel helt ned i Fossegrenda. Men kunne tilslutt stolte og glade notere det sjuende og siste kodeordet ved siste "toppen" Nedre Leirfoss. Nidelvstien til Sluppen bru var siste etappe mot våre respektive avslutninger på Søndre Hoem og Møllebakken med grundig sykkel- og kroppsvask.
Konklusjon: Ingen sjutopperstur har tidligere gått så mye på sti og i terrenget, så snittfarten ble mindre enn tiltenkt. Kanskje litt mye fokus på våte stier her i rapporten, men for stiglade syklister (Eirik litt i tvil om dette!) et eldorado. En slik tur tvinger man til kartstudier og dertil nye ruter, steder og opplevelser; mange av traseene flotte og vil velges igjen, mens noen vil man nok holde seg unna.
For dem som er interessert i tørre data:
Lengde: 88,5 km (25 km kortere enn 2006 og 9 km kortere enn 2004).
Total stigning 2240 m (25 m/km) (målt med Ciclo Hac4).
Total sykkeltid: 9:15.
Effektiv sykkeltid: 7:27 => snittfart 12 km/t.
Høydeprofil Høydeprofil som funksjon av tid
Toppene:
Kl.09:14: Start fra Søndre Hoem, 95 moh, målt: 97 moh
Kl.09:33: Fellesstart fra Møllebakken.
Kl.09:49: Topp 1: Våttåkammen, Bymarka. Oppgitt: 286 moh, målt: 291 moh
Kl.10:42: Topp 2: Henriksåsen, Bymarka. Oppgitt: 440 moh, målt: 448 moh
Kl.11:37: Topp 3: Sæteråsen, Leinstrandmarka. Oppgitt: 282 moh, målt: 286 moh
(høydemåleren viste 18 m ved Udduvoll bru, reelt ca 10 moh)
Kl.13:53: Topp 4: Litlfjellet, Vassfjellet, Oppgitt: 606 moh, målt: 613 moh
Kl.16:39: Topp 5: Solemsvåttan, Malvikmarka. Oppgitt: 423 moh, målt: 440 moh
Kl.17:31: Topp 6: Estenstadhytta, Estenstadmarka. Oppgitt: 314 moh, målt: 333 moh
Kl.18:03: Topp 7: Nedre Leirfoss, Nidelvstien. Oppgitt: 14 moh, målt: 32 moh
Kl.18:29: Heime, Søndre Hoem. 95 moh, målt: 114 moh
Høydemålingen 2 m for høy ved start og 14 m for høy ved avslutning, som viser at lufttrykket falt litt.
Bildene er i størrelse 200-400 kb, tatt av Bård.
"Til topps" arrangeres av Trondhjems Turistforening, Sør-Trøndelag mosjons- og bedriftsidrettskrets og Trondhjems Skiklub; med egen nettside 2007. Brosjyren her har brukbart kart.
Arne M., foto: Bård B. Sist revidert 6.aug 07
Geir
Mange fartsugne trimmere stilte opp, for de raskeste la ut i stort tempo, spesielt når bakkene startet idet vi tok av asfaltvegen ved Hove camping ved Ånøya. Jeg selv kjente min begrensing da luken til 5 noe yngre ryttere gradvis økte. Men i terrengparti lenger opp tok jeg igjen de fleste og det var bare én foran. Det varte til jeg tabbet meg ut i et kryss: jeg fulgte piler til venstre og mente å bli anvist dit, men det viste seg at jeg fulgte kort løype mens mine konkurrenter oppdaget situasjonen straks og tok til høyre. I min naivitet trodde jeg at de hadde tatt feil og jeg rett (jeg så ingen piler til høyre), men måtte etter 3-400 m på denne vegen innse skjebnen. Tilbake på rett trase var følget mitt selvsagt forsvunnet, og konkurrentene bak var kommet i synsavstand. Jeg holdt posisjonen til mål, 4 minutter bak vinnerne. De siste 5-6 km av løypa var skikkelig artig terrengmessig.
Bjørn var ikke lenge etter i mål, og hadde en fin tur, men uttalte at han ikke var vant til å kjøre med så høy puls. Bjørn kjørte med GPS så kanskje han legger ut høydeprofil.
Totalt 47 deltakere i lang og 12 i kort løype. En fin opplevelse "fra vatn til vatn i hærlig skogsterreng", som arrangørene skriver.
Resultater ( i hele minutter),
Løypekart,
Innbydelsen
Sykkelgruppas nettside
