|
|
NTNU-BIL Bedriftsidrettslaget ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet |
| ntnubil.no Postboks 8900, 7491 Trondheim |
En brå finværsutvikling midt i ferietida trigget en sjutopperstur. Jeg bestemte meg tidlig en fredagsmorgen og det ble ikke tid å varsle/spørre andre, så dette ble en solotur. Vi får se på muligheten for en fellestur i august. Årets nøtt var Merkespynten ved Sveberg i Malvikmarka, lengst unna og lite stier. Her har du en kortfattet rapport med alle data samt noen få bilder som bevismateriale for at sykkelen var med på toppene. Følg med på kartoversikt. Start 9:30 fra Skjermvegen, og enkelt vegvalg til Månen i Strindamarka som prolog. Til Merkespynten ved Stavsjøen/Sveberg valgte jeg så godt som mulig ei rett linje i Malvikmarka. Det betød fra Hønstad å leite etter stier og manglende stier. Vurderte som alternativ gamle-E6'en til Storsandan og opp til Stavsjøen, og dette ville nok være et bedre alternativ med deltakere som heller vil sykle enn traske i buskas med arrig angrep av klegg i 25-graders varme. Men jeg kom nå etter 2 timer og 10 minutter fram til toppen 341 moh. Jeg savner skilting i Malvikmarka, men fikk god hjelp av ledelinjer som kraftlinjer og lysløyper. Eneste som var merket var pilgrimsleden fra Jervskogen retning nord og nord-vest. Denne fulgte jeg også sørover etter å ha kommet ned fra Merkespynten, og den var i hovedtrekk flott sykkelbar, men noen vanskelige partier. Naturlig vegvalg til neste topp Hesteskohaugen ved Gjenvollhytta var via Jervskogen, Øvre Jervan og vegen mot Draksten. Like før Saksvikvollen tar man skogsveg vestover. Så er det to valg til Gjenvollhytta, en nordlig langs skiløypetrase og en sydligere. Jeg har syklet begge henholdsvis ca 8 og 4 år siden. Jeg valgte den nordlige der 2/3 av distansen er god veg/kjerreveg, men 1/3 over tung myr med dårlig merking av skiløypa. Jeg tror det sydligere alternativet er å foretrekke, her må man også over myr (i Langåskjølen naturreservat), men i en noe kortere strekning. Hesteskohaugen var en skuffelse til topp å være, tett bevokst uten utsikt. Og en utrolig mengde bitende klegg (blending) - som vi har lært å kjenne på tidligere toppturer i traktene sørøst for Trondheim. Fra Hesteskohaugen en lang transportetappe på asfalt via Brøttem, Skjøla, Heimdal og Saupstad til Søremsåsen. Dette strekket hadde en behagelig medvind fra sør og snittfarten økte betraktelig. Vinden hadde tidligere vært mer østlig, så turen østover ved Jonsvatnet/Malvikmarka gikk faktisk også i medvind. De fire toppene i Bymarka: Søremsåsen, Elgsethytta Panorama, Gråkallen Panorama og Våttåkammen er tidligere brukt som 7-toppersmål og ikke så mye å rapportere om. I Malvikmarka måtte jeg flittig bruke kartet (montert på styret), men i disse kjente trakter gikk det på kjentmannsfølelsen. Fra Gråkallen til Våttåkammen er mest naturlig vegvalg om Kopperdammen og Geitfjellstien, men jeg valgte heller å slippe meg ned Fjellsetervegen til Tunga og deretter sti i Langdalen over til Våttåkamstien, der det ble noe stigning før jeg nådde Våttakammen. Derfra stort sett unnabakke heim til Byåsen. Jeg ble skikkelig sliten underveis, kanskje mer enn på tidligere toppturer av samme varighet. Jeg holdt kanskje litt for stor fart første halvdel, og pausene blir færre og kortere når jeg er på slik tur aleine. I 25-30-graders varmen drakk jeg totalt 6-7 liter, selv det var nok i knappeste laget.
--------------------------------- Tradisjonelt publiseres kvantitative data fra turen. Som for tidligere år er start/stopp fra Søndre Hoem (undertegnedes bosted).
Total lengde: 117 km (sykkelcomputer, 114 km med Ciclo-klokke), sykkel med hele vegen.
Sammenlikning sjutopperstur ulike år: Om "Til topps" 2010: Turistforeningen og Skiklubben Arne M. 18.7.2010. Sist revidert: 27.7.10.
Sykkelgruppas nettside
|
