Teambasert læring (TBL) er en undervisningsmetode som er utviklet for å gi økt aktivisering av studentene, fremme studentsamarbeid og sikre fremdrift i læringsprosessen. Teambasert læring består av tre faser, der studenten først tilegner seg aktuelt fagstoff individuelt, hvorpå videre læring skjer i aktiv, teambasert refleksjon rundt anvendelse av fagstoffet. TBL er vist å gi større engasjement og ha positiv innvirkning på læringsutbytte. TBL gjennomføres vanligvis med bruk av svarark og skrapekort. Ved bachelor i ergoterapi Gjøvik, har vi gjennomført TBL ved bruk av e-læringssystemet Blackboard og et nettbasert studentresponssystem. I sesjonen vil vi dele våre erfaringer med å gjennomføre digital teambasert læring.
Learning by gaming
Emil Oliver
Hubro Education
Økonomi- og ledelsesfagene domineres av tradisjoneller undervisningsformer. For å gi studentene en praktisk tilnærming til fagene har Hubro Education (selskap startet ved NTNU) samarbeidet med flere av Norges største universiteter for å utviklet nettbaserte læringsspill for økonomi- og ledelsesfagene. I spillene samarbeider studentene om å styre en virtuell bedrift, der de møter utfordringer som krever at de bruker fagene i praksis. Det siste året har Hubro Education samarbeidet med Nord Universitet og indøk-miljøet på NTNU om å lage en læringsspill for finansfagene, kalt Hubro Finance. Finansfagene er obligatorisk for alle økonomistudenter, men oppleves som krevende, abstrakt og matematisk; Hubro Finance skal "avvæpne" finansfaget og bidra til at studentene får bedre forståelse, større engasjement, og at de ser sammenhengen mellom finansfaget og andre emner i graden. I presentasjonen vil førsteamanuensis Thomas Leirvik fra Nord Universitet og Emil Oliver fra Nord Universitet dele hvordan Hubro Finance bidrar til læring, og dele erfaringer fra utviklings- og implementeringen som vil være relevant for både undervisere og universitetspedagoger.
Medstudentvurdering med 4200 studenter ved bruk av Peergrade
Haley Threlkeld
Olaug Gardener
Handelshøyskolen BI
I denne presentasjonen deler vi våre erfaringer og pedagogiske opplegg med bruk av systemet Peergrade for medstudentvurdering som en del av arbeidskrav i førsteårskurset Bedriften på Handelshøyskolen BI. Kurset har ca. 4200 studenter. Tidligere leverte studentene ett arbeidskrav som de fikk godkjent/ikke godkjent på, men ingen tilbakemelding. Fra høsten 2018 endret vi dette til å inkludere medstudentvurdering som en del av arbeidskravet. Studentene leverte ett arbeidskrav, ga tre tilbakemeldinger til medstudenter og mottok tre tilbakemeldinger på eget arbeid. Arbeidskravet ble ikke godkjent før alle tre tilbakemeldingene var levert. Til å håndtere mengden og fordelingen av tilbakemeldinger brukte vi systemet Peergrade. Gjennom tverrfaglig samarbeid mellom læringsdesignere og faglige, utviklet vi et pedagogisk gjennomtenkt opplegg for implementering og gjennomføring av medstudentvurdering.
Samhandling med chatbots i nettundervisning
Halvdan Haugsbakken, NTNU/HiØ
Andreas Krokan, NTNU
Chatbots har i økende grad blitt tatt i bruk i MOOCer. Det mest kjente eksemplet er Jill Watson, Georgia Techs KI student assistentbot. Chatbots blir ofte brukt til administrative oppgaver. Et nytt felt er å få chatbots til å samhandle med kursdeltakere i diskusjonsforum. For å kunne løse denne utfordringen kan man ta i bruk chatbots og deep learning. Chatbots kan integreres i design av læreprosesser og være en bidragsyter i kommentering og gi tilbakemeldinger til kursdeltakere sammen med underviser. konferansebidraget har som mål å invitere til diskusjon om hva som er begrensingene og mulighetsrom for bruk av chatbots i nettundervisningsopplegg. I tillegg ønsker bidrags-yterne å initiere et forsknings- og utviklingsprosjekt på hvordan man kan bruke chatbots til å være en samhandlende part i nettpedagogiske undervisningsopplegg.
Det å kunne samarbeide og det å være kreativ trekkes frem som egenskaper studenter bør ha med seg for å kunne fungere i morgendagens arbeidsliv. Verden blir stadig mindre, og samarbeid på tvers av fysisk lokasjon blir mer og mer aktuelt. Hva skal til for å bygge samarbeidskompetanse og relasjoner digitalt? Eksperter i team ved NTNU har nå et pilotprosjekt, VEiT, som blant annet utforsker virtuell relasjonsbygging. I denne sesjonen vil dere få erfaring med noen av øvelsene VEiT har tatt i bruk, såkalte “ice breakers”. I tillegg vil vi dele noen erfaringer fra arbeidet med prosjektet så langt.
Studenter som sparringspartnere for læringsdesign
Haley Threlkeld
Handelshøyskolen BI
I denne presentasjonen viser vi til et pilotprosjekt hvor vi bruker studenter som sparringspartnere for å utforske deres opplevelse av studier, syn på undervisning, pedagogikk, og læringsdesign. I løpet av høsten 2018 gjennomførte vi flere workshops med sparringspartnere. Erfaringene så langt er overveiende positive, og vi fortsetter arbeidet i år også med nye partnere.
Bruk av studentresponssystemer i fysikkundervisning - intensjoner og erfaringer
Magnus Strøm Kahrs NTNU
I en forelesningssituasjon vil studentaktiv læring først og fremst være knyttet til studentenes muligheter for å sette ord på sin egen forståelse, og muligheter for å vurdere andres forståelse, gjennom diskusjoner mellom par av studenter og plenumsdiskusjoner. Bruk av studentresponssystem (SRS) kan bidra til å realisere dette. I forbindelse med toppundervisningsprosjektet Chi: Collective. Individual. ble SRS innført som et studentaktivt element i forelesningene i to fysikkurs våren 2019. Jeg ønsker å presentere erfaringene fra denne innføringen, og å invitere til en diskusjon om hensikten med bruk av SRS.
Hvordan bruke MOOC som plattform for forskningsformidling
Halvdan Haugsbakken
NTNU/HiØ
Kan MOOC brukes til å formidle forskning? Forskere formidler forskning på konferanser, i rapporter og vitenskapelige artikler; utfordrende formidlingsformer. En trend innen EUs finansiering av forskning er å oppfordre forskere til å bruke MOOC som en alternativ kunnskapsformidlingsform. Hvis denne trenden blir en realitet, må forskere lære seg å formidle forskning etter nettpedagogiske undervisningsprinsipper. Dette konferansebidraget tar for seg denne problemstillingen og utforsker hvordan man kan lage et undervisningsopplegg som bygger på nettpedagogiske prinsipper. Dette er eksemplifisert gjennom hvordan man kan lage en MOOC basert på forskning fra en ph.d.-avhandling.
The power of collaborative learning
Lena Tembe
Blackboard
Collaborative learning is today viewed as a core part of encouraging engaged students. And collaborative learning really sounds positive, something to support.
But what is collaborative learning?
What conditions will let an engaged collaborative learning activity emerge?
Would students learn if we just put them in a room and tell them to communicate?
What are the prerequisites for an engaged and curious knowledge seeking to emerge in a social group activity?
Also, how can such learning arenas, the higher educational institutions, fairly evaluate collaborative activities, without getting in their way?
Erfaringsdeling: forvaltning som passer læringsteknologi
Marit Kristine Berntsen
NTNU
Forvaltning av læringsteknologi er vanskelig for mange institusjoner: markedet er stort og mulighetene er mange. Hvem bestemmer hva som er gode verktøy og riktig oppsett for undervisning? Hvem har ansvaret for brukeropplevelse og helheten i hva som tilbys? Hvem kan holde kurs og ta telefonen når noe går galt? Hvordan sikre at fagmiljøene har en stemme i beslutningene? Læringssenteret ved NTNU ønsker å dele sine erfaringer med å utforme og etablere en ny, samarbeidsbasert forvaltningsmodell med IT-avdelingen. Den er bygget på prosesseierskap og matriseorganisering, og skal sørge for at det er enhetlig og strategisk styring, og god støtte til underviserne som skal bruke teknologien.
Blockchain er spådd å være den nye digitale teknologien som vil være disruptiv på etablerte organisasjonsstrukturer. Enkelte teknologioptimister hevder at blockchain er den nye grunnlagsinfrastrukturen som kan gjøre organisasjoner og institusjoner overflødige. Hvordan vil universitetene, forstått som forskende og tradisjonsbærende organisasjoner, tilnærme seg denne nye plattformen? Dette konferansebidraget ønsker å belyse hva blockchain er og hvordan universitetene kan møte denne nye teknologiske utfordringen.
Campusundervisning og fleksible nettstudier: det beste fra begge verdener - i begge verdener
Anders Nome
Tove Kristiansen
Høgskolen Kristiania
Høyskolen Kristiania Nettstudier (tidligere NKS) har lang tradisjon for å tilby helt fleksible nettstudier, med fri oppstart og gjennomføring. Høyskolen Kristiania har også mange stedsbaserte utdanninger, med undervisning av store studentgrupper på campus. I 2017 og 2018 gjennomførte vi et prosjekt, støttet av Norgesuniversitetet, med fokus på å gi studentene i utvalgte emner "det beste fra begge verdener": Campus-studentene skulle få mer fleksibilitet og større grad av studentaktiv læring, mens de nettstudenter som syntes at fleksible nettstudier var for løst organisert og ensomt, skulle få mulighet for større grad av struktur og "klassefølelse". Vi vil presentere prosjektet og viktigste lærdommer fra evalueringen av prosjektet.
Digital vurdering: Muligheter og utfordringer
Guttorm Sindre
NTNU
I hvilken grad kan formativ digital vurdering føre til at studenter får kjappere tilbakemelding, et klarere bilde av eventuelt gap mellom hva de kan og hva de burde ha kunnet, og bedre råd om hva de kan gjøre for å forbedre seg? I hvilken grad kan summativ digital vurdering bidra til at vurderinger blir mer gyldige, pålitelige og rettferdige? Presentasjonen diskuterer hvilke muligheter som på sikt kan ligge i digital vurdering, samtidig som den ser på utfordringer med vurdering, ikke minst knyttet til begrensninger ved dagens IT-verktøy (som f.eks. Blackboard, Inspera).
Virtuell virkelighet - fremtidens virkelighet ved alle utdanningene?
Nora MacLaren
Universitetet i Tromsø
“VR can give you experiences that are too rare, too expensive, too dangerous, or too remote.” - Elizabeth Evans, Duke University. Hva betyr dette for høyere utdanning? Når er VR et aktuelt læringsmiddel? UiT Norges arktiske universitet presenterer erfaringer fra flere fagmiljøer som har begynt eller har planer om å ta i bruk virtuell virkelighet (VR) i utdanningene sine; blant annet helsefagene, lærerutdanningen og naturfagene. Vi tar med konkrete forslag til programmer, tekniske detaljer og refleksjoner om pedagogisk bruk.
Samarbeidslæring online - samarbeidstavle og samskriving
Magnus Nohr
Høgskolen i Østfold
I denne økta vil Høgskole lektor Magnus Nohr fra Høgskolen i Østfold dele erfaringer med ulike måter å drive samarbeidslæring i nettbasert undervisning. Erfaringene er hentet fra IKTMOOC og IKTPEDMOOC på HiØ. Kursdesignet er i utgangspunktet asynkront, men studentene jobber synkront i små grupper fra 2-4 personer. Vi kommer til å se på samskriving i Word vs Google og samarbeidstavler fra Microsoft Whiteboard og Google Jamboard.
Planlegging og gjennomføring av undervisning på tvers av studiesteder
Rune Hjelsvold
NTNU
Undervisning på tvers av studiesteder er blitt en aktuell problemstilling for mange universiteter. Ved NTNU søker flere fagmiljøer å tilby slik tverrcampusundervisning. Excited, NTNUs og Nord Universitets senter for fremragende IT-utdanning, har studert flere emner som har blitt undervist på tvers av studiesteder. Resultatene har vært langt fra bare positive. Med utgangspunkt i disse resultatene har vi utarbeidet en modell for hvordan man bedre kan utvikle emner som kan tilbys på tvers av studiesteder. Modellen består av en planleggingsdel og en gjennomføringsdel. Begge deler tar høyde for at kompleksiteten for tverrcampusundervisning krever en nøyere planlagt prosess med flere deltakere.
For every solution, there is a problem: Hvordan vil Diku samarbeide med fagmiljøene og institusjonene?
Bo Byrkjeland
DIKU
Diku har en portefølje av programmer og ordninger der universiteter og høyskoler kan søke om støtte til pedagogiske utviklingsprosjekter. Gjennom disse motiveres sektoren til å utfordre eksisterende praksiser. Et resultat av dette er at sektoren også utfordrer eksisterende lovgivning, rundt for eksempel vurdering og personvern. I denne presentasjonen vil seniorrådgiver Bo Byrkjeland fra Diku dele erfaringer og refleksjoner rundt hvordan Diku kan støtte fagmiljøene i å løse utfordringer som de støter på i prosjekter de har fått støtte til, og si litt om hvordan Diku ser for seg å videreutvikle virkemiddelapparatet som følge av at UH-sektoren også har utviklet seg.
Paneldebatt
Anne Borg, rektor NTNU
Jon Gunnar Mølstre Simonsen, leder i Seksjon for utdanning og forskning, Diku
Øyvind Fiksen, professor og merittert underviser, UiB
Hilde Grimstad, professor ved NTNU, faglig leder for Webinarfestivalen og Læringsfestivalen
Vi avslutter denne utgaven av Webinarfestivalen med paneldebatt, moderator er professor Hilde Grimstad. Med dette panelet ønsker vi å få fram synspunkt, erfaringer og visjoner/ønsker/behov fra ulike innsatsnivå, på spørsmål vi ønsker å belyse som oppsummering og for å sette retning for veien videre for sektoren, institusjonene og underviserne.
Hovedtema:
- Motivasjon og støtte til utvikling
Hva motiverer til utvikling, hvordan kan vi øke motivasjonen og hvordan kan vi legge til rette for at de som er motivert kommer i gang med og gjennomfører utvikling?
- Kultur for å dele og bruke erfaringer
Hva skjer etter prosjektene? Innen forskning benyttes gjerne uttrykket "Standing on the shoulders of giants", og det er kultur for å vise til og bygge videre på tidligere innsats. Dette forutsetter at forskningen er dokumentert og gjenfinnbar. Hvordan kan vi motivere til å dokumentere og bruke erfaringer innen utdanningsområdet?
I tillegg ønsker vi innspill og spørsmål til panelet fra deltagere.
