Halden Fengsel
- Etterevaluering
- Retningslinjer for evaluering
- Evalueringskriterier
- Evalueringsrapporter
-
Evalueringsresultater
- 1 Dobbeltspor Sandvika-Asker
- 5 Eiksundsambandet
- 7 Lofoten Fastlandsforbindelse
- 8 E6 Riksgrensen - Svingenskogen
- 16 Halden Fengsel
- 17 E6 Åsgård - Halmstad
- 18 E6 Svingenskogen - Åsgård
- 19 Nytt Operahus
- 20 Gevingåsen Jernbanetunnel
- 21 Dobbeltspor Barkåker - Tønsberg
- 22 Rv 7 Hardangerbrua
- 23 Informatikkbygget ved UiO
- 24 Atlanterhavstunnelen
- 25 EFFEKT-programmet
- 26 GSM-R
- 27 LOS-Logistikkprosjektet
- 28 Høgskolen i Bergen
- 30 Lysaker stasjon
- 34 Rehabilitering av Norges idrettshøgskole
- 39 Fengselskapasitet i Buskerud, Vestfold, Telemark og Agder-fylkene (Agder fengsel)
Halden Fengsel
Halden Fengsel
Byggeprosjektet Halden fengsel omfatter utbygging av et høysikkerhetsfengsel med 251 soningsplasser. Fengselet representerer en ny måte å utforme og drifte fengsel på, med et økt fokus på å tilrettelegge for en kriminalitetsfri tilværelse etter løslatelse.
Halden fengsel var Norges nyeste og mest moderne fengsel da det åpnet i 2010. Det representerer en ny måte å utforme og drifte fengsel på, ved å tilby en soning som i større grad tilrettelegger for en kriminalitetsfri tilværelse etter løslatelse. Halden fengsel har et bredt spekter av aktiviteter og tilbud som er ment å hjelpe de innsatte til å mestre hverdagen etter løslatelsen. Bakgrunnen for byggeprosjektet var manglende soningskapasitet i Norge, samt at mange fengselsbygg var gamle og uegnede og skulle fases ut.
Innenfor muren består Halden fengsel av tre boavdelinger, et aktivitetssenter, et kulturhus, et besøkshus og et bygg som huser administrasjonen, fellestjenestene og forskjellige sikkerhetsfunksjoner. Utenfor muren ligger Halden overgangsbolig. Fengselet har høyt sikkerhetsnivå, med 227 lukkete plasser og 24 plasser i overgangsboligen. Samlet har kriminalomsorgen og alle samarbeidende forvaltningspartnere om lag 350 årsverk som arbeider ved fengselet.
Planleggingen av et nytt fengsel i Østfold startet allerede i 1999. Utbyggingen begynte i juli 2007, og anlegget ble ferdigstilt innen april 2010. Ekstern kvalitetssikring (KS2) ble gjennomført i 2005, men KS2-rapporten anbefalte verken styrings- eller kostnadsramme for prosjektet. Til tross for dette fikk prosjektet oppstartsbevilgning basert på KS2-rapportens analyse av et scenario basert på usikre forutsetninger. Tidlig i gjennomføringsfasen ble det klart at kontraktene ville bli dyrere enn budsjett. I 2007 vedtok Stortinget å øke kostnadsrammen til 1566 millioner (2010 kroner) og styringsrammen til 1477 millioner (2010 kroner).
Evalueringsresultat
Evalueringsresultat
Sektor: Bygg
Ferdigstilt: 2010
Sluttkostnad: 1352 mill.
Evaluering utført av Oslo Economics i samarbeid med Tyrilistiftelsen og Sweco, ansvarlig Karl Rikard Løvhaug
Evalueringsresultat
Prosjektet ble gjennomført innenfor revidert kostnads- og tidsramme. Halden fengsel har god funksjonalitet og kvalitet på bygninger og uteareal. Byggeprosjektet ble stoppet i en tidlig fase, men dette skyldes et ikke-tilfredsstillende forprosjekt, og prosjektet gikk deretter etter planen.
Prosjektet ble igangsatt med økonomiske rammer basert på KS2-rapporten, til tross for at KS2 mente det ikke var tilstrekkelig grunnlag for å anbefale styrings- og kostnadsramme for prosjektet. Det ble imidlertid klart allerede før byggestart at kontraktene ville bli dyrere enn kostnadsrammen. Det ble dermed søkt om tilleggsbevilgning fra Stortinget, og prosjektet ble stoppet i tre måneder. Stortinget besluttet å øke kostnadsrammen til 1566 millioner (2010 kroner) og styringsrammen til 1477 millioner (2010 kroner). Prosjektet hadde en sluttkostnad på 1352 millioner (2010 kroner), som er over den opprinnelige kostnadsrammen, men godt innenfor revidert kostnads- og styringsramme.
Prosjektet skulle ifølge den opprinnelige tidsrammen ferdigstilles i desember 2009. Med reviderte økonomiske rammer, ble også tidsrammen revidert med mål om ferdigstillelse i april 2010. Halden fengsel ble gjennomført innenfor revidert tidsramme. Bygningene ble ferdigstilt 1. oktober 2009, med prøvedrift frem til april 2010. Alle avsnitt ble tatt i bruk i april 2010.
Halden fengsel har god funksjonalitet og arkitektonisk kvalitet på sine bygninger og uteareal. Etter avsluttet prosjekt har det vært få reklamasjoner og utbedring av feil.
5 av 6 poeng.
Halden fengsel har økt fengselskapasitet som er svært godt utnyttet. Tilbudet til de innsatte er meget godt. Men det har ikke vært mulig å påvise lavere sannsynlighet for tilbakefall sammenlignet med andre høysikkerhetsfengsler. Driftskostnadene er høye for dette konseptet.
Prosjektets effektmål var å øke den generelle fengselskapasiteten, tilrettelegge for en kriminalitetsfri tilværelse etter løslatelse, og ha en mest mulig kostnadseffektiv og forsvarlig drift.
Halden fengsel har 251 nye fengselsplasser, og kapasiteten er svært godt utnyttet. Soningsforholdene er godt tilrettelagt med et bredt spekter av tilbud gjennom hele soningsperioden for at de innsatte skal kunne velge en kriminalitetsfri tilværelse etter løslatelse. Rehabiliteringstilbudet anses som bedre i Halden fengsel enn i sammenlignbare fengsler med høyt sikkerhetsnivå. Analyse av tilbakefall i hele perioden fengselet har vært i drift, viste at løslatte fra Halden har høy sannsynlighet for tilbakefall. Imidlertid er ikke de første årene nødvendigvis representative for den langsiktige effekten. Analyser av tilbakefall etter 2013 viser at løslatte fra Halden fengsel har lavere sannsynlighet for tilbakefall. Tallgrunnlaget er imidlertid lite, og en kan ikke konkludere om soning ved Halden fengsel påvirker sannsynlighet for tilbakefall.
Driftskostnadene i Halden fengsel er høye sammenlignet med andre fengsler. Det er tungvint i drift, men de ansatte opplever fengselet som en god arbeidsplass. Imidlertid er sykefraværet blant de ansatte relativt høyt. Det er heller ikke et spesielt færre uheldige hendelser blant de innsatte enn i andre fengsler.
4 av 6 poeng.
Halden fengsel har blitt et utstillingsvindu der kriminalomsorgen får vist frem en praksis som etterlever prinsippene norsk straffegjennomføring skal bygge på. Aktivitetstilbud og sosial kontakt medfører positive virkninger for de innsatte. Institusjonen har bidratt til å skape arbeidsplasser i Halden-området.
Halden fengsel har hatt positive virkninger for kriminalomsorgen. Fengselet er blitt et utstillingsvindu der kriminalomsorgen kan vise frem en soningspraksis som i høy grad etterlever prinsippene norsk straffegjennomføring skal bygge på, som rehabilitering og et humanistisk menneskesyn. Videre er Halden fengsel et egnet sted for å teste ut nye metoder, verktøy og programmer i praksis.
For de innsatte bidrar et omfattende velferdstilbud og naturomgivelser til at Halden fengsel i større grad legger til rette for livskvalitet under straffegjennomføringen enn andre høysikkerhetsfengsel. Videre har de innsatte mer sosial kontakt med både ansatte og andre innsatte under soningsperioden. Denne sosiale kontakten kan være med å redusere skadevirkningene av å sitte i fengsel. Dette medfører også at de ansatte opplever fengselet som en mer givende og faglig utfordrende arbeidsplass, fordi de har mulighet til å arbeide mer målrettet med den enkelte innsatte.
Halden fengsel er en stor arbeidsplass, som har bidratt til å skape over 300 nye arbeidsplasser. Fengselet har dermed hatt positive virkninger for arbeidsmarkedet i Halden-området, og er ellers blitt godt mottatt lokalt.
Fengselets beliggenhet muliggjør pendling med bil for ansatte fra store deler av Østfold. Men det er vanskeligere tilgjengelig med kollektivtransport, som har en negativ virkning for pårørende og ansatte uten bil.
5 av 6 poeng.
Prosjektet anses som relevant i den forstand at det er stort behov for kapasiteten, og at det legger til rette for rehabilitering. De høye investerings- og driftskostnadene trekker imidlertid ned, og en ser at nye fengsler ikke har kopiert denne modellen men i større grad vektlegger kostnadseffektivitet. Fengselet ivaretar de aller fleste interessegruppenes behov.
Kriminalomsorgen har stort behov for den sonings- og varetektskapasiteten Halden fengsel gir, og det har vært høy kapasitetsutnyttelse siden åpningen av fengselet. Videre samsvarer prosjektet med verdier, prinsipper og målsetninger for norsk straffegjennomføring. Fengselets innhold legger til rette for rehabilitering og ivaretar det humanistiske menneskesynet som norsk kriminalomsorg bygger på.
Relevansen hadde blitt styrket dersom man kunne påvise at fengselets unike muligheter for rehabilitering faktisk ga resultater. Dette er krevende å måle, og har ikke vært mulig å bekrefte. Det er mulig at Halden fengsel vil gi effekter på sikt.
Prosjektet krevde en stor investering og fengselet er relativt dyrt å drifte. Planlegging av nye fengsler i dag vektlegger kostnadseffektivitet i større grad enn man gjorde da byggingen av Halden fengsel ble besluttet. Dermed fremstår Halden fengsel som mindre relevant i dag enn det gjorde på beslutningstidspunktet.
Halden fengsel vurderes som relevant for de innsattes, pårørendes og ofrenes behov, samt at det ivaretar de ansattes, politiets og lokalmiljøets behov.
4 av 6 poeng.
Halden fengsel vurderes som levedyktig. Det vil være behov for fengselet i fremtiden, og bygget er fleksibelt med tanke på mulige utvidelser. Et usikkerhetsmoment er hvorvidt fengselet vil få beholde de nødvendige ekstrabevilgningene sammenlignet med andre fengsler på sikt, som kan påvirke tilbudet til de innsatte.
Det vurderes at det også i fremtiden vil være stort behov for den fengselskapasiteten Halden fengsel gir.
Levedyktigheten til prosjektet avhenger imidlertid også av om det valgte fengselskonseptet, med et særlig fokus på rehabilitering, er levedyktig på sikt. Det har ikke vært mulig å verken påvise eller avvise at Halden fengsel har en effekt på tilbakefall.
Et usikkerhetsmoment er hvorvidt fengselet vil få beholde ekstrabevilgningene for å dekke de relativt høye driftskostnadene. Flere av de positive virkningene ved Halden fengsel skyldes bygningsmassens særegne kvaliteter, og mulighetene det gir til aktivisering. Mister fengselet sin ekstrabevilgning er det usikkert om man vil klare å utnytte fasilitetene til å gi et like godt tilbud til de innsatte.
5 av 6 poeng.
Den samfunnsøkonomiske lønnsomheten av prosjektet er svært usikker. Behovet for økt soningskapasitet i Norge gjør det nødvendig å bygge nye fengsler. Men det er ikke påvist lavere tilbakefall blant de insatte, samtidig som konseptet har høye kostnader. Dette trekker vurderingen av lønnsomhet ned.
Det var og er behov for økt soningskapasitet i Norge. Bygging av et nytt fengsel er nødvendig selv om det ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Dersom man sammenligner Halden fengsel med et fengsel med lavere drifts- og investeringskostnader, fremstår investeringen som mindre kostnadseffektiv, basert på prissatte virkninger. (Enn si å leie soningsplasser i andre land)
Halden fengsel har høye kostnader grunnet fengselskonseptet med fokus på rehabilitering. Redusert tilbakefall kan gi store prissatte virkninger, men man kan hittil ikke stadfeste at soning ved Halden fengsel gir lavere sannsynlighet for tilbakefall sammenlignet med andre høysikkerhetsfengsler. Dette svekker prosjektets lønnsomhet.
Ikke-prissatte virkninger av et bedre soningstilbud til de innsatte og en høy standard på fasilitetene i fengselet, kan trekke opp lønnsomheten. Disse kvalitetene har trolig en verdi for innsatte og ansatte utover effekten det gir på tilbakefall.
4 av 6 poeng.
Bilder
Bilder
Litteratur og referanser
Tittel | Dato | Type dokument | Lenke |
---|---|---|---|
Etterevaluering av byggingen av Halden fengsel | 15.02.2016 | Evalueringsrapport | Last ned |