Prosjektet ble levert godt innenfor den opprinnelige styringsrammen, og gjennomført på en god og effektiv måte. Riktignok peper evaluator på at rammen muligens var noe romslig. Prosjektet ble i tillegg levert på tid og med avtalt kvalitet. Valget av totalentreprise og bruken av den nye veilederen er antatt å ha bidratt positivt. Prosjektets overordnede mål om 0 alvorlige personskader ble også nådd, og selv om de interne målene for H-verdiene ikke ble nådd i prosjektet var verdiene på begge fengslene bedre enn bransjestandard.  

6 av 6 poeng.

Effektmålene handlet om økt fengselskapasitet og mer effektiv fengselsdrift, samt et godt innhold i soningen slik at ny kriminalitet forebygges.

Vurderingen av måloppnåelsen avhenger av hvilket perspektiv en tar. Dersom man hadde vurdert et fengsel bygget etter funksjons- og arealveilederen isolert, med avdeling Froland som eksempel, ville konklusjonen være at forutsetningene for en effektiv drift er til stede, og for en drift som både tilrettelegger for en kriminalitetsfri tilværelse etter gjennomført straff og er sikker for både innsatte og ansatte. I Agder fengsel er det initiert flere nyskapende løsninger for å tilrettelegge for en kriminalitetsfri tilværelse etter gjennomført straff.

Vurderer man isteden den samlede fengselsstrukturen i Agder etter fullføringen av avdeling Mandal og Froland, er måloppnåelsen svakere. Det er dette evaluator har lagt til grunn. Merkostnadene ved å drive på flere lokasjoner, og spesielt det faktum at man fortsatt har valgt å opprettholde driften ved fengslet i Evje med svært høye driftskostnader, begrenser muligheten til effektiv drift i betydelig grad.

3 av 6 poeng.

Prosjektet har hatt få virkninger ut over det som gjelder måloppnåelsen, og ingen av virkningene anses å ha en vesentlig stor negativ eller positiv innvirkning.  

3 av 6 poeng.

Prosjektet er på mange måter i tråd med brukernes og samfunnets behov og prioriteringer. Fengslene gir flere plasser i Agder, noe gammel og uegnet fengselskapasitet er faset ut, og de nye fengslenes utforming legger til rette for en straffegjennomføring som er i tråd med overordnede politiske føringer.

Men, det har ført til for mye og for spredt fengselskapasitet i Agder. Dagens prognoser viser en lavere etterspørsel etter fengselskapasitet enn det man hadde da man lagde KVU-en. Antakelig hadde man klart seg med et nytt fengsel med 200 plasser og ikke et med 100 plasser i tillegg. Det reduserer relevansen. Samtidig påpeker evaluator at det fortsatt er mulig å legge ned gammel og dyr kapasitet og således styrke relevansen på sikt. Spesielt vil det øke prosjektets relevans om fengslet på Evje vurderes lagt ned, og/eller ved å bygge en overgangsbolig nær enten Froland eller Mandal som muliggjør en nedleggelse av Solholmen.   

3 av 6 poeng.

Evaluator vurderer at et fengsel bygget etter funksjons- og arealveilederen har gitt et fengselskonsept som både det offentlige og sentrale interessenter vil ha evne og vilje til å videreføre gjennom hele dets levetid. Evaluator mener derimot det er usikkert om det offentlige og sentrale interessenter har evne og vilje til å videreføre den eksisterende, uhensiktsmessige fengselsstrukturen i Agder over hele levetiden. Til det er kostnadene ved å drifte fire separate avdelinger for stor. Samtidig er det sannsynlig at det i overskuelig fremtid vil være behov for kriminalomsorg for 300 høysikkerhetsinnsatte i avdeling Froland og Mandal.  

4 av 6 poeng.

Gitt den fengselsstrukturen vi i dag har i Norge, og den forventede etterspørselen etter straffegjennomføringskapasitet er det evaluators vurdering at det var samfunnsøkonomisk lønnsomt å bygge et fengsel med 200 høysikkerhetsplasser i Agder, men ikke å bygge et fengsel med 100 høysikkerhetsplasser i tillegg. Etterspørselen etter straffegjennomføringskapasitet kan over tid endre seg betydelig, og hvis etterspørselen øker, vil også lønnsomheten til prosjektet. Videre kan en øke prosjektets lønnsomhet ved å utnytte muligheten den nye kapasiteten gir til å legge ned andre, mindre egnede fengsel.  

4 av 6 poeng.