Produktiviteten i prosjektet vurderes som mindre god. Sluttkostnaden var høyere enn både kostnadsramme og styringsramme. Prosjektet ble åpnet ett år etter planlagt tidsramme. Kvaliteten er vurdert som normal for undersjøiske tunneler. HMS-målet ble ikke oppnådd.

Prosjektet hadde en kostnadsramme på 943 millioner (2019 kroner) og en styringsramme på 900 millioner (2019 kroner) ved investeringsbeslutning. Prosjektet hadde en sluttkostnad på 1058 millioner (2019 kroner) som er 18% over styringsrammen og om lag 12 % over kostnadsrammen. Tidsrammen for prosjektet tilsa at tunnelen skulle stå driftsklar i oktober 2008, med en gjennomføringstid på om lag 2,5 år. Anleggsstart var i august 2006 og prosjektet åpnet 19. desember 2009. Gjennomføringstiden var dermed på omtrent 3,5 år, ett år lenger enn forventet. Hovedårsaken til kostnadsøkningen og forsinkelsen i prosjektet, var ras i tunnelen som følge av en uforutsett innlekkasjesone og sikring av denne sonen. I tillegg var trolig tidsplanen noe optimistisk, når man sammenligner med faktisk gjennomføringstid for andre undersjøiske tunneler i samme tidsperiode. Kostnadsrammen var også noe lav, som følge av at usikkerhetsspennet ved KS2 var for lavt.

Kvaliteten er vurdert som normal for undersjøiske tunneler, og veg og tunnel er bygget i henhold til gjeldende standarder på den tiden prosjektet ble bygget. Prosjektets HMS-mål var at H-verdien i anleggsperioden skulle være under 5. Endelig H-verdi for prosjektet på 18, langt over målsettingen. H-verdi er et mål på hyppighet av hendelser definert som antall arbeidsulykker som fører til minimum en dags fravær per 1 000 000 arbeidede timer.

3 av 6 poeng.  

Måloppnåelsen i prosjektet vurderes som god. Atlanterhavstunnelen har bidratt til betydelig forbedring av kommunikasjonen mellom Kristiansund og Averøy på grunn av vesentlig lavere tidsbruk og reduserte generaliserte reisekostnader. For reisende som ikke benytter bil har tiltaket bare medført marginal bedring.

Prosjektet hadde målsetting om å redusere reisetiden mellom Kristiansund og Averøy, redusere reisekostnaden på strekningen, og forbedre transporttilbudet.

For bilister har reisetiden endret seg ved at både venting på ferge, terminaltid og tidsbruk om bord på fergen er erstattet av en biltur gjennom tunnelen. Reisetiden Kristiansund-Bremsnes ved bilbruk er redusert med 32 minutter inkludert stipulert ventetid etter utbygging. For reisende til fots/sykkel er reisetiden redusert med 8 minutter.

Reisekostnadene på strekningen er vært betydelig redusert for tjenestereiser og tungtransport, og moderat redusert for arbeids- og fritidsreiser. Reisekostnadene for bilreiser er redusert med 23 til 232 kr/reise avhengig av formål og antall passasjerer i bilen.

For bilister er transporttilbudet forbedret på strekningen, grunnet redusert og mer fleksibel reisetid. Forbedringen gjelder i mindre grad gående, syklende og kollektivreisende. Bussen har tilnærmet lik pris, avgangsfrekvens og reisetid som fergen. For en del reiser med start/endepunkt mellom de tidligere fergeleiene innebærer tiltaket likevel bedring av kommunikasjonene mellom Kristiansund og Averøy. For næringslivet medfører tunnelen generelt store besparelser pga. kortere og mer fleksible reisetider, men stigningsgraden på ti prosent kan i forhold til ferge medføre ulemper for tyngre biler med stor last.

5 av 6 poeng. 

Atlanterhavstunnelen vurderes å ha økt fleksibiliteten i det lokale arbeidsmarkedet. Averøy er i større grad enn tidligere blitt en del av pendleromlandet til Kristiansund samtidig som pendlingen i motsatt retning har økt. Trenden i befolkningsveksten har utviklet seg svært positivt siden tunnelen ble vedtatt. Tiltaket har også gitt stor økning i bruk av elbil på Averøy, noe som må regnes som positivt i lys av norsk klimapolitikk. 

Det ser ut til at fleksibiliteten i arbeidsmarkedet mellom Averøy og Kristiansund økte vesentlig da Atlanterhavstunnelen ble åpnet. Arbeidspendlingen mellom Kristiansund og Averøy fikk et kraftig en-gangs løft etter at tunnelen stod ferdig. Beboere i Averøy dominerer pendlingen mellom de to kommunene, men man ser også en stor vekst i pendling til Averøy. Effekten av tunnelen kan dermed ha vært størst for arbeidsmarkedet i Averøy.

For andre deler av næringslivet er det vanskelig å se andre effekter av tunnelen, delvis på grunn av nivået på bompengene. Redusert sysselsetting innen handel indikerer at befolkningen på Averøy gradvis har begynt å handle i andre kommuner, mens intervjuer sannsynliggjør økt bruk av handel og andre servicefunksjoner i Kristiansund. Forskjellen i bompengebelastning gjør handling i Molde attraktivt for beboere i Averøy til tross for kortere avstand til Kristiansund.

Averøy har hatt en markert økning i befolkningsvekst siden 2006 og 2009, både absolutt og sammenlignet med nabokommunen, fylket og Norge. Det vurderes som overveiende sannsynlig at utbyggingen av Atlanterhavstunnelen har hatt betydning for befolkningsveksten i Averøy kommune på grunn av økt tilgjengelighet til Kristiansund, men det er vanskelig å si akkurat hvor stor effekten er.

Etter åpning av tunnelen har antallet elbiler i Averøy økt betraktelig, og hadde i 2018 den tredje høyeste andelen elbiler i Norge. Dette antas å henge sammen med bompengeprisene i Atlanterhavstunnelen, som frem til 2018 var gratis for elbiler, og fra 2019 er halv pris.

Det fremkommer at bomtakstene for større biler er såpass høye at det begrenser konkurransemulighetene på tvers av kommunegrensene for deler av næringslivet som er avhengige av tungtransport. I praksis rammer dette næringslivet i Averøy hardest siden aktiviteten i næringslivet generelt er langt mer omfattende i Kristiansund enn i Averøy.

5 av 6 poeng.  

Prosjektets relevans vurderes som god. Den sterke trafikkveksten på strekningen ved- og etter åpningen av tunnelen, til tross for høye bompenger, viser at det er behov for effektene prosjektet gir. Tunnelen vurderes også til å være det mest relevante konseptet for å oppnå målene om redusert reisetid.

Det var en kraftig økning i trafikken mellom Averøy og Kristiansund etter åpningen av tunellen. I tillegg har det vært en økning i trafikken også i tiden etter åpningen. Denne veksten kommer selv med høy bompengebelastning på strekningen, og indikerer at det var behov for den reduserte reisetiden som prosjektet realiserte.

Tunnelen vurderes til å være det mest relevante konseptet for å oppnå målene om redusert reisetid. Tidlig i planfasen ble det også utredet et brualternativ, men dette ville trolig ikke vært like relevant. Bruen ville gått fra Bremsnes (på Averøy) til Frei, og dermed ikke direkte til Kristiansund. Dette ville gitt lenger reisetid til Kristiansund, hvor de fleste reisene går til/fra. Brualternativet var også estimert som dyrere enn tunnelen.

5 av 6 poeng. 

Det vurderes at de positive effektene av prosjektet vil vedvare fremover. Befolkningsutviklingen anslås å være positiv for de to kommunene og det er ikke identifisert prosjekter som vil konkurrere med, eller redusere bruken av Atlanterhavstunnelen. Det antas at bruken og nytten av tunnelen vil økes etter at bompengene fjernes fra strekningen. Det er imidlertid usikkert om trafikken kan bli høyere enn det strekningen er dimensjonert for, og om dette kan føre til krav til sikkerhetstiltak.

Ifølge befolkningsfremskrivningene til Statistisk sentralbyrå for Averøy og Kristiansund kommune er det forventet at befolkningen vil øke frem til 2040. Dette vil normalt innebære en økt transportetterspørsel, og således økt bruk og nytte av tunnelen.

Det er ikke identifisert prosjekter som vil konkurrere med eller redusere bruken av Atlanterhavstunnelen, og det vurderes heller ikke sannsynlig at det vil komme prosjekter som vil konkurrere direkte med tunnelen. Det er således lite trolig at trafikken på strekningen vil reduseres som følge av andre prosjekter i regionen.

Når prosjektet er tilbakebetalt og bompengene fjernes, etter planen i 2025, vil bruken og nytten av tunnelen økes som følge av lavere reisekostnad. Det er imidlertid usikkert om trafikken kan bli høyere enn det strekningen er dimensjonert for, som kan påvirke effektene av prosjektet negativt, eksempelvis med køproblematikk, flere ulykker og øke alvorlighetsgraden av ulykker. Som følge av dette kan det også komme krav om ytterligere sikkerhetstiltak som kan gjøre det dyrere å opprettholde effektene til prosjektet i fremtiden.

5 av 6 poeng.  

Justeringen av den samfunnsøkonomiske lønnsomheten beregnet i 2012 på bakgrunn av kostnadsbilde og trafikkutvikling, indikerer at prosjektet har vært svært lønnsomt.

Den samfunnsøkonomiske analysen som lå til grunn for beslutningen om bygging viste negativ nettonytte, mens den sist utførte samfunnsøkonomiske analysen for prosjektet fra 2012 indikerte en sannsynlig nettonytte (NN) på over 0,7 milliarder kroner (2010). En justering av den siste analysen, som inkluderer økt investeringskostnad, redusert innkrevingskostnad og vesentlig høyere trafikk, indikerer en sannsynlig nettonytte på over 1 milliard kroner (2010). Den største endringen fra tidligere analyser kommer som følge av at trafikkutviklingen har vært høyere enn det som ble predikert. Prosjektet har en nettonytte over kostnad (NN/K) på over 1, noe som er uvanlig bra.

6 av 6 poeng.