Velferdsteknologi er i offentlige dokumenter definert som:

«Teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne. Velferdsteknologi kan også fungere som teknologisk støtte til pårørende og ellers bidra til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet. Velferdsteknologiske løsninger kan i mange tilfeller forebygge behov for tjenester eller innleggelse i institusjon.»  St. 29 (2012–2013), s110

Norge har en målsetning om full likestilling for personer med nedsatt funksjonsevne. For å sikre aktiv deltakelse og tilgjengelighet i hverdagsliv og arbeidsliv samt sosial og økonomisk trygghet for alle, er universell utforming den foretrukne strategien. Dette innebærer at den alminnelige løsningen bør være utformet slik at den kan brukes av alle på en likeverdig måte. Individuelle hjelpemiddler og tilrettelegging vil likevel være nødvendig og dette innebærer at en gjør tiltak for å sikre at den enkelte kan delta der løsningen ikke er tilpasset alle. 

Innenfor dette programområdet har vi definert følgende hovedkategorier av teknologisk assistanse:

1. Aktivitet og deltakelse: Teknologi som fremmer trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse samt fysisk og kulturell aktivitet, og gir brukeren større mulighet til å være aktiv og mobil tross sykdom og nedsatt funksjonsevne.

2. Mestring og selvhjulpenhet: Teknologi som gjør at personer med sykdom og nedsatt funksjonsevne bedre kan klare seg selv i hverdagen, noe som styrker både uavhengighet og livskvalitet, og reduserer behovet for helsetjenester.

3. Støtte til pårørende: Teknologi som kan avlaste og hjelpe pårørende ved å gjøre det lettere å gi omsorg og oppfølging, for eksempel samtidig som man selv er i arbeid. 

4. Støtte til tjenestetilbydere: Teknologi som gjennom forbedret tilgjengelighet, bedre ressursutnyttelse og økt kvalitet på tjenestetilbudet bidrar til å styrke bærekraften i helse- og velferdstjenestene.

For dette programområdet er det opprettet et programråd med medlemmer fra NAV, Helse Midt-Norge og NTNU som jobber sammen for å stimulere til forskning, utvikling, undervisning og innovasjon i synnergiområdet mellom organisasjonene. En oversikt over programrådets medlemmer finner du nederst på siden her. 

Fra 2030 vil det være flere personer på vei ut i pensjon enn på vei inn i arbeidslivet i Norge. Dette vil skape særlige utfordringer for ansatte i helse- og velferdstjenestene, som skal opprettholde eller forbedre tjenestekvaliteten for et økende antall brukere (NOU 2023:4). For å bidra til å løse utfordringsbildet, er medlemmene i programrådet enige om å favne følgende målgrupper.

Målgrupper for programområdet Teknologi i helse- og velferd:

• Ungdom og unge voksne: Teknologisk assistanse som kan bidra til å inkludere flere unge i skole, utdannelse og arbeid, og dermed gi flest mulig unge et godt liv.
• Personer i arbeidsfør alder med helseutfordringer: Teknologisk assistanse som kan bistå de som er i arbeid med å mestre sin hverdag, beholde arbeid tross sykdom og funksjonstap, samt muligheten til å skaffe seg relevant jobb.
• Personer med sammensatte behov: Teknologisk assistanse som kan bidra til god samhandling og mer sammenhengende tjenester på tvers av helse og velferdstjenestene.
• Tjenestetilbyderne i helse/omsorgstjenestene og velferdstjenestene: Teknologisk assistanse til de ansatte som yter helse- og velferdstjenester for de tre gruppene ovenfor og hvor teknologien har som hensikt å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet.

Pårørendeperspektivet og søkelys på digitalt sårbare grupper innlemmes i alle disse 4 målgruppene ovenfor.Det vil i den demografiske utviklingen fremover bli særlig behov for forskning, utvikling og innovasjon av teknologisk assistanse for pårørende som samtidig skal mestre rollen som arbeidstaker.

Brukervennlighet og opplevd brukskvalitet for teknologi både for tjenestetilbyderne som leverer tjenester og hjelpemidler i tillegg til brukerne som mottar disse, er også viktige områder for forskning, utvikling og innovasjon.

Fra 2024 er programrådet sammensatt med følgende representanter:

• Nav (Nasjonalt nivå)
  • Liv Welde Johansen, Direktør for Nav hjelpemidler og tilrettelegging (HoT)
  • Ingrid Prøsch, Avdelingsdirektør for kunnskap og kommunikasjon, Nav (HoT) 
  • Azita Tavakoli, arkitekt og seniorrådgiver i IT avdelingen
  • Marit Hermansen, Sjefslege, IA- og sykefraværskontoret
• Nav Trøndelag (Fylkesnivå)
  • Elin Svendsen, Kognisjon og kommunikasjon (Hjelpemiddelsentralen, HoT Trøndelag)
  • Heidi Fossen, Nav Trøndelag, FoU avdelingen
• Helse Midt-Norge (HMN)
  • Stine Slørdal, seniorrådgiver i Helse Midt-Norge RHF
  • Marit Skyrud Bratlie, innovasjonsrådgiver Helse Midt-Norge RHF
• NTNU
  • Ann Iren Jamtøy, koordinator for samarbeidsavtalen mellom NAV, HMN RHF, og NTNU
  • Alexander Joco, kommunikasjon og støtte
  • Eivind Schjelderup Skarpsno, forsker, nest leder
  • Sigmund Gismervik, programområdeleder for Teknologi i helse- og velferd