Mennesker med nedsatt funksjonsevne møter samfunnsskapte hindringer som begrenser deres muligheter til likeverdig deltakelse i samfunnet. Norge har en målsetning om full likestilling for personer med nedsatt funksjonsevne, for å sikre aktiv deltakelse og tilgjengelighet i hverdagsliv og arbeidsliv samt sosial og økonomisk trygghet. Universell utforming er den foretrukne strategien og innebærer at den alminnelige løsningen er utformet slik at den kan brukes av alle på en likeverdig måte. Individuell tilrettelegging innebærer at en gjør tiltak for å sikre at den enkelte kan delta der løsningen ikke er tilpasset alle. Velferdsteknologi er i utgangspunktet tiltak for individuell tilrettelegging. Samtidig som utnyttelse av denne kan kreve universell utforming og/eller være nyttig for alle. 

Velferdsteknologi kan beskrives som «teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne. Velferdsteknologi kan også fungere som teknologisk støtte til pårørende og ellers bidra til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet. Velferdsteknologiske løsninger kan i mange tilfeller forebygge behov for tjenester eller innleggelse i institusjon.» (Stortingsmelding St. 29 (2012–2013) «Morgendagens omsorg», s.110)  

Velferdsteknologi kan være enkeltprodukter som brukeren selv håndterer, men i svært mange tilfeller vil det være tale om en teknologi som inngår i en større sammenheng med f.eks. fysisk miljø, skole/arbeidsplass som institusjon, studie/arbeidssituasjon, kollegaer/lærere /medelever, familie og tjenesteapparat (NAV/Hjelpemiddelsentralen/kommune/helsevesen).

Særlig overfor personer med nedsatt syn, hørsel eller kognitiv funksjon kan det være et betydelig potensial for nye teknologiske hjelpemidler og ny kunnskap om hvordan disse kan inkluderes naturlig i arbeidsmiljøet til den enkelte. Programområdet velferdsteknologi skal øke kunnskapen om hvordan personer med nedsatt syn, hørsel eller nedsatt kognitiv funksjon kan få økt deltakelse i utdanning og arbeid. Det skal legges mer vekt på forskning på løsninger som kan hjelpe flere, enn løsninger tilpasset enkeltpersoner/-situasjoner.

Aktuelle temaområder:

• Konkrete løsninger for å kompensere for redusert funksjonsevne.   
• Hjelpemidler, tilrettelegging og jobbsnekring  
• Betydning av bruk av hjelpemidler på arbeidsdeltakelse 
• Brukermedvirkning i tjenesteinnovasjon.