Prosjekter
Prosjekter
Chatbot
Hvilke gevinster kan bruk av chatboter ha for NAV?
Faglig bakgrunn
Mange offentlige etater, inkludert NAV, har begynt å bruke såkalte chatboter på sine websider. Chatboten Frida er en programvare som vises på skjermen når du besøker NAV.no, og du kan «snakke» med Frida ved å skrive inn spørsmål på norsk. Frida vil prøve å gi deg svar eller sette deg i kontakt med en saksbehandler. Frida har blitt brukt mye av besøkende til NAV.no under pandemien, hvor behov for informasjon har vært stort.
Forskningsbehov
Det blir gjort mye forskning på chatboter som kommunikasjonskanal. Chatboter kan føre til besparelser for mange bedrifter, og er attraktive på grunn av høy tilgjengelighet. Chatboter brukes mest av private bedrifter, men i det siste også offentlige etater som NAV har begynt å bruke dem. Chatboter er også brukt til mer avansert kommunikasjon, eksempelvis i terapi for ungdom med mentale helseproblemer.
Det meste av forskningen på chatboter er fra studier i privat sektor. Det er stort behov for forskning på bruk av chatboter i offentlig sektor.
Bakgrunn for prosjektet
Sammen med NAV forsker vi på bruk av chatboter i norsk offentlig sektor. Prosjektet heter Frida@Work, og er ledet av UiO, med NTNU og UiA som partnere. Målet er å evaluere bruken av Frida og gi anbefalinger til NAV.
Mer om prosjektet på prosjektets nettside.
Kontaktpersoner for prosjektet på NTNU
Førsteamanuensis Elena Parmiggiani og førsteamanuensis Babak Farshchian.
Se også siden vår om digitalisering.
Sykmeldingsblanketter
Ph.d.-prosjekt: Kommunikasjon mellom fastleger og NAV – en studie av utvidet sykmeldingsblanketter for brukere med vanlige psykiske lidelser
Faglig bakgrunn
Leger er sentrale premissleverandører i oppfølging av brukere under sykefravær, og kommunikasjonen mellom NAV og legen foregår primært gjennom skriftlig kommunikasjon via en blankett. Lite forskning har blitt gjennomført på tidlig kommunikasjon mellom fastleger og NAV i Norge, da særlig det første året i et sykefraværsløp. Psykiske lidelser er en av hovedårsakene til sykefravær (24% for kvinner og 19% for menn i 3. kvartal 2019), og de står for 1/3 av alle trygdeytelser i OECD-landene, og selv om de mer alvorlige lidelsene har høyere forekomst av sykefravær, er det de mildere og mer hyppig forekommende former som angst og depresjon som bidrar mest til sykefraværet. Fastlegens administrative arbeid med skriftlig dokumentasjon er økende (Sinsky 2016), ofte uten tillegg av økt ressurser for å møte disse nye utfordringene. Gjennom å skrive disse erklæringene må legene ikke bare vurdere pasientens problemstilling i et medisinsk perspektiv, men samtidig navigere de sosiale og juridiske krav fra samfunnet.
Særlig funksjonsevne er krevd vurdert av både NAV og Folketrygdloven, satt i kontekst av en diagnose. Diagnosen er et essensielt verktøy for klinikere, men for vurdering av arbeidsmuligheter kan den skape en homogenisering av en stor gruppe med helt forskjellige kvaliteter en diagnose ikke tar utgangspunkt i og som har betydning for arbeidsevne; alder, utdanning, arbeidserfaring, familiesituasjon, lokalisering og generelt arbeidsmarked.
Forskningsbehov
Det har blitt gjort svært lite forskning på kommunikasjon mellom helsetjeneste og NAV – Aarseth. m.fl. gjennomførte den første språklige systematiske vurderingen av uføreerklæringer sendt til NAV av fastleger og resultatene viste at den medisinske informasjon i mange tilfeller var uklar, ambiguøs og i noen tilfeller misledende. Det ble anbefalt videre kvalitative studier på effekten av legeerklæringens retorikk på leseres (veileder i NAV) og dette vil prosjektet forsøke belyse. NAV er i en massiv digitaliseringsprosess, der også sykmeldingsblanketten vurderes revidert, og det vil være viktig å forankre eventuelle forandringer for framtidens kommunikasjonsstrategi i aktuell forskning.
Diagnosen er et essensielt verktøy for klinikere, men for vurdering av arbeidsmuligheter kan den skape en homogenisering av en stor gruppe med helt forskjellige kvaliteter en diagnose ikke tar utgangspunkt i og som har betydning for arbeidsevne; alder, utdanning, arbeidserfaring, familiesituasjon, lokalisering og generelt arbeidsmarked.
Mål for prosjektet
Prosjektet er et samarbeid mellom NTNU og NAV gjennom offentlig ph.d.-program.
Gjennom en kvantitativ og kvalitativ tekstanalyse vil prosjektet gi kunnskap om kommunikasjon mellom helsetjeneste og NAV er lagt til rette for tilbakeføring til arbeid eller inntektssikring, belyse hvilken kunnskap som overføres samt identifisere eventuelle språklige barrierer for samarbeid. Prosjektet vil også forsøke gi kunnskap om hvordan informasjon utformes og tolkes i forskjellige institusjoner, og om dette kan føre til en misforståelse av både roller og muligheter til tiltak fra NAV.
Funksjonsevne vil bli vurdert særskilt sett opp mot WHO’s klassifikasjon av funksjon og Engels bio-psyko-sosiale forståelsesmodell.
Kontaktpersoner
Stipendiat Egidio Niclas D’Angelo, rådgivende overlege NAV Møre og Romsdal
Hovedveileder: Førsteamanuensis Ralf Kirchhoff, Institutt for helsevitenskap Ålesund, NTNU
SmaRTWork
SmaRTWork – et digitalt system for persontilpassede anbefalinger for sykmeldte med muskel- og skjelettplager
Faglig bakgrunn
Langvarig sykefravær har store konsekvenser, ikke bare for den enkelte og kostnadsmessig for samfunnet, men også i form av reduksjon av arbeidsstyrken. Det siste vil bli spesielt utfordrende i årene som kommer på grunn av den demografiske endringen med flere eldre i befolkningen, noe som vil føre til en relativt mindre arbeidsstyrke i forhold til andelen eldre. Muskel- og skjelettplager utgjør hovedårsaken (ca. 40%) til sykefraværet i Norge.
Forskningsbehov
Til tross for betydelig forskning på ulike tiltak som skal hjelpe sykmeldte tilbake i jobb, så vet vi lite om effektive tiltak, og det mangler kunnskap hvem som trenger hvilke tiltak. Det er heller ikke bare et spørsmål om hvem som vil ha nytte av hva, men også et spørsmål om når de trenger hvilke tiltak.
Mål for prosjektet
Målet med prosjektet er å utvikle et digitalt beslutningsstøtteverktøy, SmaRTWork, om basert på kunstig intelligens kan 1) tidlig identifisere sykmeldte med høy risiko for langvarig sykefravær, og 2) gi anbefalinger om individtilpassede tiltak for å fremme bærekraftig retur til jobb.
Kontaktpersoner på NTNU
Professor Lene Aasdahl og førsteamanuensis Karen Walseth Hara.
Tidlig avklaringsteam
Tidlig avklaringsteam (TA) i spesialisthelsetjenesten
Faglig bakgrunn
Mennesker som henvises til poliklinisk behandling i spesialisthelsetjenesten har gjerne vært plaget lenge før de går til fastlegen og det tar ofte ytterligere tid før henvisning til spesialisthelsetjenesten vurderes nødvendig. Noen opplever så å få avslag (23% i 2020 i følge HDir) eller må stå lenge på venteliste før de får time ved poliklinikken. Slike avslag og lang tid på venteliste er ofte lite heldig for pasienten. Vi ønsker derfor å finne en tilnærming som reduserer avslag og ventetid innenfor den ressurstilgangen et Distrikt psykiatrisk senter (DPS) har.
Vi har ved Nidelv DPS i Trondheim pilotert en alternativ håndtering av nye henvisninger der vi fra et Tidlig avklaringsteam (TA) i spesialisthelsetjenesten først tar et møte med pasient og evt andre sentrale aktører rundt pasienten (fastlege, arbeidsgiver, skole, NAV, kommune etc) slik at vi finner en håndtering som er individuelt tilpasset den enkelte pasient.
Forskningsbehov
Kvalitetssikringsarbeid har indikert at et tilbud fra Tidlig avklaring gjør at mange av pasientene da raskt får den hjelpen de trenger fra spesialisthelsetjenesten – og/eller istedetfor, eller samtidig, med bistand fra andre instanser - og raskere får mindre plager og bedre funksjon. Dermed slipper de stå lenge på venteliste. Dette er imidlertid ikke tilstrekkelig avklart vitenskapelig til at det kan anbefales bredt, og det er ikke prøvd på alle pasientgrupper. Vi mangler kunnskap om Tidlig avklaring kan redusere sykefravær.
Vi er nå i gang med en randomisert kontrollert studie der flertallet av henviste pasienter blir møtt innen kort tid (2-4 uker) av et tidlig avklaringsteam fra spesialisthelsetjenesten sammen med andre aktører (fastlege, kommune, NAV eller andre, alt etter hva som er hensiktsmessig). I løpet av få (ofte 1 – 3) møter blir et individuelt tilpasset opplegg klarlagt og pasienten kommer videre med den hjelpen som er riktig i stedet for å stå lenge på venteliste uten at noe skjer, for så kanskje ikke å få et koordinert tilbud.
Vi vil både intervjue pasienter i prosjektet (kvalitativt) og registrere pasientenes helse, bruk av helse- og NAV-tjenester mm over perioden 3 mnd – 1 år – 2år.
Mål for prosjektet
Ved Nidelv DPS undersøker vi sammen med forskere fra NTNU og samarbeidspartnere i kommunehelsetjeneste, NAV og brukerrepresentanter hvilken betydning det har at et Tidlig avklaringsteam møter de som henvises til behandling ved DPS. Prosjektet heter Effekt av Tidlig avklaring (TA) i spesialisthelsetjenesten i psykisk helse, poliklinikk. Målet er å individualisere og forbedre tilbudet til de som har behov for psykisk helsehjelp.
Kontaktpersoner på NTNU
Førsteamanuensis og psykologspesialist Katrine Høyer Holgersen og professor og psykiater Solveig Klæbo Reitan.
Digital aktivitetsplan
Arbeidsrettet oppfølging og digital aktivitetsplan
Faglig bakgrunn
Høsten 2017 innførte Nav den digitale aktivitetsplanen på nav.no. Digital aktivitetsplan er et plan- og dialogverktøy hvor brukere og veiledere kan kommunisere rundt oppfølging og aktiviteter som er en del av arbeidsrettet oppfølging i Nav. Forskningsprosjektet ser på hvordan innføringen av denne digitale tjenesten har bidratt til å utvikle brukeroppfølging i Nav, og hvilke nye behov for kunnskap om veiledning og digital interaksjon som har oppstått.
Sentrale spørsmål i studien
- Hvordan utnytte digitale og tradisjonelle kommunikasjonskanaler sammen i et helhetlig oppfølgingsløp?
- Hvilke utfordringer og muligheter gir det å flytte veiledning og oppfølgingsarbeid i Nav over på en digital plattform?
- Hvordan innvirker digitalisering av oppfølgingen det relasjonelle aspektet av veiledningsarbeidet?
Bakgrunn for prosjektet
Forskningsprosjektet er en del av et phd. prosjekt om Sosialt arbeid og digital transformasjon. Studien er utviklet i samarbeid med Nav Trøndelag.
Kontaktperson
Forsker 2 Anne Wullum Aasback, NTNU Samfunnsforsk
Virksomhetsarkitektur
Enterprise Architecture in an agile product organization
Background for the project/practical problem
Enterprise Architecture (EA), which has received significant attention in recent years for its role in coordinating and managing the digital transformation process, is predicted to lose its efficiency unless it adapts to an increasingly agile mindset and approach. EA’s traditional top-down approach, which emphasizes long-term goals and strategies, contrasts with agile short-term ambitions, which rely primarily on self-autonomy. Gartner (2021) predicts that the «command and control» style of EA will fail in the digital age and advises that organizations reframe the EA practice to promote agility and resilience.
Research problem/need for knowledge
NAV is a large Norwegian public sector organization. As NAV's approach to sourcing and software development changed, concerns about development governance increased, including how to ensure effective compliance by autonomous agile teams with guidelines, rules and regulations. EA needs to evolve and change in order to remain effective in this new situation. Therefore, the main research question in this study is how EA should act to support agile digital transformation in a company that pursues product development through agile teams.
About the project
NAV is working on reframing EA to support agile digital transformation. However, additional research is necessary to deepen and evolve the new approach of architecting.
Contact at NTNU and NAV
Mohammad Ali Kohansal, NTNU, and Håkon Røstad, NAV