Hvordan forberede og lede læringsaktiviteter i disse koronatider

Hvordan forberede og lede læringsaktiviteter i disse koronatider

Vi er nå i en situasjon der verken studenter eller undervisere får oppholde seg på sine læresteder. Det stiller nye krav til oss alle. Excited, Senter for fremragende IT-utdanning ved NTNU/NORD, har i lengre tid samarbeidet med undervisere som har fått/påtatt seg oppgaven med å endre sine emner fra å være et emne som bare tilbys ved ett lærested til emner som tilbys til studenter på tvers av læresteder. I disse prosjektene har vi gjort oss erfaringer som vi er sikre på vil være nyttige for alle undervisere – og dermed også for alle våre studenter – også i denne situasjonen. Disse erfaringene deler vi gjerne med resten av NTNU.

Ha empati med studentene

  • Dette er en helt ny situasjon for studentene også. Som undervisere må vi nå endre vår undervisning og bruke nye og eksisterende verktøy på nye måter. I denne situasjonen må vi ikke glemme at studentene også har en ny hverdag. Vi må forvente at studentene må bruke mye innsats å venne seg til både nye verktøy og nye arbeidsmåter. Det er derfor viktigere enn noen gang å samkjøre vår undervisning for å redusere antall nye verktøy og nye arbeidsmåter studentene må bruke tid til å sette seg inn i.
  • Vi kan ikke være tydelige nok i kommunikasjon og informasjon. Både studenter og undervisere kjører ofte på autopilot. I disse situasjonene er behovet for kommunikasjon og informasjon lite – alle vet hva som forventes og hva som skjer. Vi er nå i en situasjon der autopilot ikke kan brukes. Da er behovet for kommunikasjon og informasjon mye større og sjansene for misforståelser tilsvarende.
  • Studentene har mistet sin største sosiale læringsarena. Klasserom, laboratorier, lesesaler, grupperom og ikke minst kantiner utgjør studentenes største sosiale læringsarena. Vi som underviser har nå en viktig oppgave i å skape nye sosiale læringsarenaer for våre studenter.

Kommuniser med studentene

  • Kommuniser tidlig og ofte. Det beste vi kan gjøre for å redusere sjansen for at misforståelser er å kommunisere tidlig og ofte.
  • Passe mengde. For mye informasjon kan være forvirrende og dermed like uheldig for studentenes arbeidsinnsats og læring som for lite. Det er derfor lurt å fokusere på å fokusere informasjon og kommunikasjon på det som er viktig for at studentene skal kunne gjøre en best mulig jobb.
  • Sett riktige forventninger. Vi stiller alle med bestemte forventninger til hva som skal gjøres og hva som forventes av oss i ulike situasjoner. Vi blir gjerne frustrerte og forvirret dersom ikke disse forventningene innfris. For å redusere sjansen for frustrasjoner og forvirring blant studentene er det viktig at vi som undervisere er tydelig på hva studentene kan forvente.
  • Sett klare mål for hva studentene skal gjøre til enhver tid. Det er enda viktigere enn noen gang å sette klare mål for hva studentene skal gjøre når de ikke lenger er en del av de sosiale læringsmiljøet på campus der mye koordinering skjer uformelt.
  • Del informasjon med alle studentene. Noen studenter er av natur ivrige på å ta direkte kontakt med underviserne, til å stille spørsmål og til å starte diskusjoner. Andre er mer reserverte. Vi kommer sikkert til å få flere direkte henvendelser fra studentene i den nye situasjonen. Det er viktig at vi da husker at mye av den informasjonen vi gir enkeltstudentene i slike tilfeller ofte kan og bør deles med de andre studentene også. Det er derfor lurt å legge opp til praksis og verktøybruk som gjør mest mulig kommunikasjon med enkeltstudenter synlig for alle.
  • Sørg for at studentene enkelt kan holde seg oppdatert. Gode rutiner for å varsle studentene om ting som skjer, ny informasjon og nye aktiviteter er enda viktigere enn før. Varslinger i Blackboard bør være den vanlige måten å gjøre dette på.

Skap samarbeid mellom studentene

  • Etabler samarbeidsarenaer. Vi som undervisere har et større ansvar for å etablere samarbeidsarenaer for studentene nå når ikke studentene lenger har tilgang til være undervisningslokaler og de mange uformelle samarbeidsarenaene de har her. Vi bør både etablere nettbaserte forum for studenter og undervisere, og vi bør ikke minst hjelpe studentene til å finne og sette opp verktøy for å kommunisere seg mellom.
  • Sørg for at alle studentene deltar og bidrar. Det er ikke tilstrekkelig bare å etablere slike samarbeidsarenaer. Vi må også initiere og følge opp at det blir god aktivitet på disse arenaene. Det vil ofte være lurt å gi studentene konkrete arbeidsoppgaver knyttet til disse samarbeidsarenaene – f.eks. at alle studenter skal legge ut innlegg på nettbaserte fora og at de skal være aktive i de diskusjonene som går i disse fora.
  • Lag aktiviteter der studentene reflekterer over eget arbeid og bidrag. Som undervisere kan vi gi studentene refleksjonsoppgaver knyttet til det å studere på en ny måte. Dette kan hjelpe studentene å utvikle ny og effektiv arbeidspraksis og arbeidsvaner.

Kommuniser med hverandre

  • Dette er en læringssituasjon også for oss undervisere. I løpet av kort tid må vi som undervisere lære oss bruk av nye verktøy og nye måter å kommunisere med studentene og lede nye læringsaktiviteter på. Læring er i stor grad en sosial aktivitet, og vi kan bare oppfordre undervisere til å etablere fagfellesskap for deling av erfaringer, idéer og bekymringer.
  • Underviserne har også mistet sin viktigste fagligsosiale arena. De fleste av oss underviserne vil ha hjemmekontor i tiden framover og mister derfor vår viktigste fagligsosiale arena som kontoret utgjør. Ledere (formelle og uformelle) bør derfor etablere alternative arenaer for den daglige fagligsosiale interaksjonen mellom undervisningskolleger.

Tilrettelegging av undervisning og læringsaktiviteter

Når vi planlegger undervisning for en situasjon der verken undervisere eller studenter er fysisk til stede på studiestedet, har vi en rekke valgmuligheter – både når det gjelder aktivitet og teknisk løsning. Et av de viktigste valgene vi har er hvorvidt lærings- og undervisningsaktivitetene baserer seg på at undervisere og studenter deltar i sanntid.

Samtidig eller til forskjellig tid?

  • Asynkrone tilbud er mer fleksible og fordeler belastningen. Undervisning som foregår på studiestedet er ofte synkrone – dvs. undervisere og studenter deltar i sanntid. Synkrone løsninger gir god utnyttelse av underviser- og romressurser. Når undervisning og læringsaktiviteter ikke lenger er bundet til studiested, åpner dette for at asynkrone løsninger kan være mer egnede. Asynkrone løsninger er mer fleksible og gir en bedre fordeling av belastning på tekniske løsninger enn det som synkrone løsninger gir. Vi undervisere bør derfor tenke nytt når det gjelder asynkrone kontra synkrone løsninger. Erfaringene vi har så langt fra undervisning på tvers av studiesteder, er at det å forelese på gammel måte, ofte er en dårlig løsning når studentene ikke er samlet i samme klasserom som underviseren. Det vil derfor være lurere å tenke på hvilke asynkrone løsninger man kan bruke og hvilke læringsressurser som kan produseres for slike løsninger.
  • Asynkrone tilbud krever mer innsats for å skape et aktivt læringsmiljø. Som nevnt tidligere, er det viktig at vi som undervisere tenker mer bevisst på hvordan vi kan skape et aktivt læringsmiljø der studentene kan stille spørsmål, diskutere med hverandre, og samarbeide når de ikke er fysisk samlet.

Tekniske løsninger

NTNU har tilgang til en rekke tekniske løsninger og verktøy for undervisning på digitale plattformer.

  • Verktøy for asynkrone aktiviteter. Mange av oss bruker allerede asynkrone verktøy, som verktøy for dokumentdeling, epost, podcast, nettprat (slik som Piazza), osv. I den nye situasjonen blir disse verktøyene langt viktigere. Det blir også viktigere å planlegge for hvordan de ulike verktøyene settes sammen for å gi studentene en helhetlig læring.
  • Verktøy for samtidige aktiviteter. Færre av oss undervisere har erfaring i bruk av synkrone verktøy, dvs. verktøy for avvikling av webinarer (slik som Blackboard Collaborate og Zoom.us), nettmøter (slik som Blackboard Collaborate, Microsoft Teams, Zoom.us) og én-til-én digitalsamtaler (slik som Skype for Business, Microsoft Teams, Zoom.us) og verktøy for studentinteraksjon (studentresponssystemer slik som Mentimeter).

Hvordan kan vi så sy sammen praktiske løsninger basert på slike verktøy? Som en illustrasjon på dette spørsmålet kan vi se på noen konkrete undervisningssituasjoner på campus.

Forelesninger og andre plenumsaktiviteter

På campus er mange aktiviteter plenumsaktiviteter der studenter samles i (store) klasserom og forelesningssaler for en i stor grad enveiskommunikasjon mellom en eller flere forelesere og en vanligvis større gruppe studenter. Interaksjonen er ofte begrenset til enkelte spørsmål stilt til studentene og åpning for spørsmål og kommentarer fra studentene.

Alle undervisere er kjent med forelesningen ikke er en god undervisningsform. Dessverre er den enda dårligere når studentene ikke er samlet i fysisk samme rom som underviserne. Vi bør derfor i stor grad unngå bare å lage digitale forelesninger når vi underviser på en digital plattform. Vi bør i langt større grad tenke på å lage små podcastelementer med tilhørende øvinger og arbeidsoppgaver for studentene som kan løses asynkront. Der vi har deler av en forelesning som er mer interaktiv, kan det være en god løsning å skille dette ut som en egen nettdiskusjon mens resten gjøres om til en podcast. Skulle vi likevel velge å tilby digitale forelesninger, bør vi i stor grad legge opp til bruk av studentresponssystemer og parallelle nettsamtaler for å aktivere studentene og for å kunne ha en viss interaksjon med studentene underveis.

Seminarer og diskusjoner

På campus har vi også flere aktiviteter der studenter og undervisere interagerer mye tettere enn i plenumssituasjonen. Det kan være i form av ledede diskusjoner og seminarer.

På en digital plattform kan denne typen aktiviteter kjøres som sanntids nettmøter der alle deltakere kan delta i diskusjonen med lyd og bilde. Vi bør fortsatt legge opp til bruk av parallelle nettsamtaler for å aktivere studentene, og vi passe på at alle deltakere i seminaret deltar aktivt. Flere av verktøyene for nettmøter gjør det mulig å opprette mindre grupper (breakout room) for parallelle diskusjoner i smågrupper som anbefales tatt i bruk.

Øvingsundervisning

På campus har vi også øvingsundervisning der studenter er samlet i laboratorier eller klasserom for å jobbe med øvingsoppgaver og der undervisere og/eller læringsassistenter hjelper de studentene som trenger og ber om det.

På en digital plattform kan denne typen aktivitet kjøres som en sanntids nettsamtale der studenter kan legge ut spørsmål om assistanse og der studenter og undervisere/læringsassistenter kan gi svar. Dette kan med fordel kombineres med verktøy for én-til-én nettsamtale der læringsassistenter og/eller underviser kan sette opp en samtids nettsamtale med studenter for individuell sanntids veiledning.

Veiledning

På campus har vi også jevnlig veiledningsmøter med studenter, enkeltvis og i mindre grupper.

Mange av oss tilbyr allerede veiledning som nettsamtale, så dette bør mange allerede ha mye erfaring i å gjennomføre på en digital plattform.


Overskriftboks

 

 

Rune Hjelsvold er merittert underviser, og forsker på tverrcampusundervisning ved Excited, senter for fremragende utdanning