E-portefølje for helhetlig læring og refleksjon

Intervju med Excited-stipendiaten Hege Annette Olstad

Av Guttorm Sindre, 1. april 2022

Mange kan oppleve studiet sitt som fragmentert, der hvert emne bygger opp en isolert øy av kunnskap som man deretter forlater og glemmer når man har bestått eksamen og skal videre til neste emne. Studiebarometeret indikerer også at mange studenter sliter med å se yrkesrelevansen av det de lærer. En som vil gjøre noe med dette, og ser digitale verktøy som en del av løsningen, er Hege Annette Olstad, PhD-stipendiat ved Excited. Hun forsker på e-portefølje som et virkemiddel for formativ vurdering og støtte for studenters selvrefleksjon.

- Men hva er forskjellen på e-portefølje og vanlig mappevurdering, som mange emner har allerede?

- En e-portefølje kan brukes til mappevurdering innen ett enkelt emne, sier Hege. Men det store poenget med en e-portefølje er at den også kan brukes på tvers og langs av emner, gjennom hele studiet – og at man kan ta den med seg videre ut i yrkeslivet, for jobbsøking og livslang læring. En annen vesentlig forskjell er eierskap. I dag foregår mappevurderinger gjerne i et LMS som studentene mister tilgang til når de uteksamineres. I motsetning til LMS er e-porteføljen eid av studentene. Dermed har studentene tilgang til det de har jobbet med også etter at de har avsluttet utdanningen.

- Så det blir på en måte litt sånn som mapper arkitekter eller grafiske designere har, som viser fram tegninger, bilder og modeller av noe de har laget?

- Ja, det kan man godt si, den inneholder digitale bevis av læring, erfaringer og oppnåelser. Dette gir en mye større fleksibilitet på hva den kan inneholde, og gjør det enklere å dele den med andre, som medstudenter og faglærere med tanke på å få tilbakemelding, eller potensielle arbeidsgivere. Man kan kjapt velge ut ulikt innhold alt etter hvem man skal dele med.

- Hva ser du for seg at studenter typisk vil legge inn i en slik e-portefølje?

- Det kan være nesten hva som helst av artefakter: Besvarelser fra eksamen og obligatoriske øvinger. Prosjektrapporter. Videoopptak av presentasjoner de har holdt. Vår utprøving hittil har vært med IT-studenter, så programkode de har skrevet, apper de har laget, kan også være typisk innhold - hva som helst som kan dokumentere at de har teknisk kompetanse, og evne til å samarbeide og kommunisere. I motsetning til hva som havner i universitetets LMS – typisk svar på formelle arbeidskrav – kan e-porteføljen dessuten inneholde resultater fra hobbyprosjekter, arbeid for frivillige organisasjoner, innsikter fra deltidsjobber og sommerjobber. Den kan således dekke alt man har lært i løpet studietiden. Det mest essensielle er likevel ikke artefakte, men det å reflektere over artefaktene og hva de representerer.

Ved å skrive refleksjoner til artefaktene underveis i studiet blir studenten mer bevisst på hva slags kompetanse som er opparbeidet. Dermed kan e-porteføljen bli mer enn en samling av enkeltarbeider fra ulike emner, nemlig en større helhet hvor studenten opparbeider en mer eksplisitt forståelse av sammenheng mellom læringsutbytter fra ulike emner, og hvordan disse gradvis bygger seg opp til en helhetlig kompetanse som kvalifiserer for fremtidige yrkesroller.

- Hva slags praktisk utprøving av e-porteføljer har du gjort i din forskning?

- Hittil har det vært pilotert i faget Datastøttet samhandling ved NTNU. Her ble e-porteføljen brukt til å understøtte en prosess med individuell refleksjon rundt leverte arbeidskrav, formativ vurdering fra faglærer, og medstudenters innsyn i, og læring fra, vurderingene. Refleksjoner var således del av det obligatoriske opplegget i emnet, og det var nøye gjennomtenkt på forhånd hvordan e-porteføljen skulle brukes.

- Så det går ikke an bare å gi studentene et verktøy for e-portefølje og oppfordre dem til å legge inn hva de måtte ønske der, inkludert refleksjoner?

- Det tror jeg ville være altfor optimistisk. Det er lite som tyder på at studentene vil legge ned noe særlig innsats i en e-portefølje før det har forstått verdien for egen del. Selv om dette beskrives nøye ved introduksjoner, er det først når de selv opplever verdien at de legger ned en god innsats i utviklingen av e-porteføljen og spesielt refleksjonene. Studenten har i tillegg masse obligatoriske arbeidskrav, mens refleksjoner i e-portefølje er frivillig, er det nok ytterst få som ville finne tid til dette. Dessuten trenger de fleste studenter et innledende stillas i form av en prosess for å komme i gang med e-portefølje, med tips til ulike dokumenter de kan skrive for eksempel relatert til opplevd sammenheng mellom ulike emner, refleksjoner om hva man har mestret og hva man kan forbedre, og refleksjoner rundt hvordan kunnskap fra ulike emner kan være relevant i yrkeslivet. De fleste studenter trenger nok å trene opp sin metakognitive kompetanse og evne til selvevaluering før de vil kunne være effektive brukere av en e-portefølje helt på egen hånd. Samtidig har utvikling av  e-porteføljer vist seg å føre til at studentene utvikler metakognitive ferdigheter, spesielt knyttet til læring og karriere.  Dersomstudentene lærer å bruke e-portefølje tidlig i studiet, over flere emner, og føler at de har utbytte av det, vil de forhåpentligvis etter hvert også begynne å bruke det i emner hvor det ikke er påkrevd, samt også til dokumentering og refleksjon av læring fra hobbyprosjekter, sommerjobber og annet.

Figuren viser i mer detalj hvordan e-portefølje ble brukt i det aktuelle emnet. Først vurderte studentene sin egen læring og mestring i forhold til emnets intenderte læringsutbytter (den store sirkelen til venstre). Etter innlevering av refleksjonsnotatet vurderte de arbeidet sitt på nytt, i lys av tilbakemeldinger fra faglærer, samt også ved å ta i betraktning medstudenters refleksjoner om de samme læringsutbyttene – og hvilke tilbakemeldinger medstudenter hadde fått fra faglærer (den mindre sirkelen til høyre). Pilen mellom de to sirklene illustrerer hvordan studentene tok innsikter fra en slik refleksjonssyklus videre til neste arbeidskrav i emnet. Således ble denne to-stegs refleksjonsprosessen gjentatt for hvert arbeidskrav i emnet.

- Men var ikke studentene skeptiske til at medstudenter skulle se refleksjonsnotatene deres, og hvilke tilbakemeldinger de hadde fått?

- Vi opplevde ikke det som noe stort problem. Men dette var en klasse med godt sosialt miljø, hvor studentene allerede kjente hverandre fra tidligere studieår. Blant studenter som ikke kjenner hverandre, for eksempel i første semester når de kommer rett fra videregående, ville det sikkert vært større skepsis mot at medstudenter skulle ha så mye innsyn i dine leveranser og tilbakemeldinger.

- Så hva syntes studentene om opplegget?

- Som med de fleste læringsintervensjoner var det blandede meninger, men av 67 studenter totalt var det et klart flertall – 47 – som foretrakk e-portefølje fremfor mer «tradisjonelle» innleveringer via LMS. Dette til tross for at e-porteføljen innebar noe merarbeid, ved at refleksjoner kom i tillegg til det andre de skulle levere. En representativ uttalelse fra studentenes sluttrefleksjon fra emnet: E-portefølje dokumenterer læringsutbytte på en måte som er vanskelig å få til bare med emnebeskrivelser og karakterer.

- Men de 20 resterende var negative?

- Ikke udelt. 11 av disse 20 sa ved emnets slutt av de heller ville hatt bare vanlige leveringer gjennom Blackboard, uten noen skriftlig refleksjon. Det som gikk igjen i betraktningene fra denne gruppen var at de syntes det var unødig kompliserende å bruke et annet verktøy enn Blackboard, og at de kanskje syntes at refleksjonene var arbeidskrevende i forhold til utbyttet. Men 8 av de 20 «negative» ville gjerne beholde refleksjonen, men heller levere den – og alt annet – på vanlig måte i Blackboard heller enn i et e-porteføljeverktøy, fordi det var Blackboard de var vant til fra andre emner. Selv om det var blandede meninger om verktøyet som ble brukt for e-portefølje, var det således 84% av studentene som opplevde positivt utbytte av å skrive refleksjoner. Eksempel på en studentuttalelse om dette: “…[kravet om å skrive refleksjon] hjalp meg til å evaluere hva jeg opplevde å ha lært. [...] Det var også nyttig å lese medstudenters refleksjoner og tilbakemeldinger fra faglærer bade til meg selv og andre. Dette ga meg flere innsikter som jeg kunne ta med meg videre til neste øving.”

- Så hvorfor ikke bare ha refleksjonene også som innleveringer i Blackboard da?

- Den største utfordringen er selvfølgelig at studentene mister tilgangen til Blackboard når de er ferdig med utdanningen. En frittstående e-portefølje kan studentene ha med seg videre også etter studiene, både for jobbsøknader og et verktøy for livslang læring – og det blir også lettere å legge inn ting underveis i studiet som ikke er knyttet til emner man tar. Som erfaringer fra hobbyprosjekt, studentforeninger og andre frivillige organisasjoner. Dessuten er det jo alltid en risiko for at universitetet skifter fra ett LMS til et annet – og en del studenter reiser jo på utveksling til andre universitet, hvor de kanskje bruker et annet LMS. Et e-porteføljeverktøy som studenten har tilgang til uavhengig av universitetstilknytning har dermed klare fordeler på mange plan.

- Mange studenter opplever i tillegg e-porteføljen mer oversiktlig enn Blackboard fordi de slipper å gå inn og ut av en rekke mapper og undermapper i forsøk på å få en helhetlig oversikt over det totale læringsutbyttet.

- Hva er ditt langsiktige håp for arbeidet med e-porteføljer?

- Jeg er neppe den første som bruker e-porteføljer i et undervisningsopplegg ved NTNU – mapper med refleksjoner har jo vært vesentlig mer brukt i en del andre fagfelt, for eksempel lærerutdanninger. Men så vidt jeg vet er min utprøving den første som skjer ved IDI (Institutt for datateknologi). Visjonen min er at det etter hvert skal tas i bruk mer systematisk gjennom hele studieprogram, hvor studentene lærer å bruke e-porteføljen allerede tidlig i studiet, og så kan legge inn arbeidsprodukter og refleksjoner hvert eneste semester – og hvor de ser på e-porteføljen ikke som et pliktløp men som et sentralt verktøy gjennom studiet – for å få en dypere forståelse, dokumentere egen læring, og kunne bruke dette i forbindelse med jobbsøknader.

Flere tegn i tiden kan tyde på at drømmen om økt bruk av e-porteføljer slett ikke er urealistisk. NTNU gjennomførte nylig prosjektet Fremtidens Teknologistudier (FTS), som leverte sin sluttrapport i desember 2021. Dette prosjektet utredet hvordan NTNUs studieprogrammer innen teknologi, ingeniør- og realfag bør videreutvikles for å kunne utdanne kandidater som møter fremtidens behov. Blant de sentrale prinsippene som prosjektet anbefalte, er at kandidatene gjennom studiet må utvikle helhetlig og integrert kompetanse, at kontekstuell læring skal legges til grunn som gjennomgående pedagogisk prinsipp, og at NTNUs teknologistudier skal benytte kunnskapsbaserte, studentaktive og engasjerende undervisnings- og vurderingsformer som er samstemt med utdanningenes overordnede kompetansemål, fremmer god læringskultur, og gir effektiv dybdelæring. Selv om e-portefølje ikke er noen vidundermedisin i seg selv, kan det være et verktøy som bidrar til alle disse prinsippene.

Et annet prinsipp fra FTS er forresten at NTNU skal stille tydelige forventninger til, og gi solid støtte for, kompetanseutvikling for undervisningspersonell. Universitetspedagogigsk basiskompetanse er bare en begynnelse, man må fortsette å utvikle seg som underviser videre i karrieren. Kanskje er e-portefølje et nyttig verktøy her også, hvor hver faglærer kan dokumentere og reflektere rundt ulike læringsressurser og undervisningsopplegg man har laget, man kan dele porteføljen med andre for å utveksle erfaringer, og man kan bruke den i forbindelse med søknader f.eks. om opprykk og merittering?

Videre lesning for spesielt interesserte:

Olstad, H. A. (2020, September). ePortfolio Introduction: Designing a Support Process. In International Conference on Informatics in Schools: Situation, Evolution, and Perspectives(pp. 209-220). Springer, Cham.

OLSTAD, Hege Annette. Introducing ePortfolios to IT students: The support process. In: Norsk IKT-konferanse for forskning og utdanning. 2020.

OLSTAD, Hege Annette. How formative assessment using ePortfolio can add value to computer students. In: Norsk IKT-konferanse for forskning og utdanning. 2021.OLSTAD, Hege Annette, & Majid Rouhani (2019). Reflection on How to Write the Learning Outcomes for an Online Programming Course for Teachers. In Conference on e-Business, e-Services and e-Society, Lecture Notes in Computer Science(), vol 11701(pp. 297-608)

​