Disputas om formativ vurdering

Av Guttorm Sindre, 21. juni

Gabrielle Hansen, forsker i Excited, forsvarte 3. juni 2022 sin doktoravhandling med tittel Use of Feedback in a Higher Education Learning Context. Avhandlingen handler om formativ vurdering i høyere utdanning, spesielt hvordan hyppige tilbakemeldinger underveis i semesteret kan brukes for å gi best mulig læring. Vi intervjuet Gabrielle om hennes forskning, og spesielt om innovasjonsprosesser rundt formativ vurdering og bruk av tilbakemeldinger i høyere utdanning.

-    Hva vil du si er de viktigste innovasjonene rundt formativ vurdering og tilbakemelding i høyere utdanning på 2000-tallet?

-    Det skjedde et paradigmeskifte i forskningslitteraturen rundt 2010. Før dette var tilbakemelding typisk forstått som noe som gis til studenten -- kommentarer på innleverte prestasjoner, hvilke svar som var riktige og gale. Den nye forståelsen var mer læringsorientert, med studenten som en aktiv part i å skape tilbakemeldingen og bruke den til forbedring, slik at faglærer blir tilrettelegger og dialogpartner heller enn å være en formidler av «fasit». 

-    I hvilken grad har dette paradigmeskiftet fra forskningen blitt tatt opp i undervisningspraksis?

-    Det varierer, men i høyere utdanning er det meste av undervisnings- og vurderingspraksis fortsatt preget av at studenten blir en ganske passiv mottager av tilbakemelding. Det er viktig å merke seg at det ikke er bare faglærere som henger etter, men hele sektoren. Ta for eksempel NOKUTs Studiebarometer: Av de tre spørsmålene som inngår i indeksen om tilbakemelding og veiledning, formulerer to av dem at tilbakemelding er noe som faglig ansatte gir, studentene får. Lignende undersøkelser i andre land kan bære preg av det samme. 

-    Hva er grunnen til at undervisningspraksis henger etter forskningsfronten her?

-    Det kan være både kultur, tradisjoner, meninger og holdninger omkring læring. Mange føler at det fins få incentiver til å endre undervisningspraksis, eller de har manglende kunnskap om hva som er effektivt for å skape god læring. I andre tilfeller kan det være at faglærere har kjennskap til forskningslitteraturen om gode tilbakemeldinger, men sliter med å se hvordan de kan konvertere dette til praksis i sine emner. Det fins faktisk forholdsvis få suksesshistorier man kan se til her. Det handler ikke bare om den enkelte underviser, men støttesystemet og kulturen rundt. Da jeg selv holdt på med min aksjonsforskning relatert til bedre tilbakemelding i matematikkemner, ble jeg kalt «en hjelpende hånd» av de faglærerne som deltok i endringsprosessene. Det kan oppleves skummelt å endre sin egen rolle som underviser, og det er viktig å ha noen å støtte seg på, og diskutere med.

-    Har du noen gode tips til virkemidler for å hjelpe faglærere med å overvinne typiske hindringer i slike endringsprosesser?

-    Tipsene mine går nok ikke mest til den enkelte faglærer, men til organisasjonen rundt. Det er viktig å løfte blikket og se på hvorvidt organisasjonen legger til rette for endringer. Ildsjeler kan få til mye på enkelte emner, men gir ikke endring i stor skala. Lavere utdanning har fått til mer endring i stor skala enn det som er tilfelle i høyere utdanning, fordi man i større grad løfter i flokk. De har en bedre forståelse av at lærere også er lærende. En faglærer som skal endre sin underviserrolle trenger kolleger og støtte, både administrativt og fra forskerekspertise som tilbyr evidens - så du ikke jobber i blinde. Aller helst bør man få satt opp en «teacher-learner community» - en arena for refleksjon, tilbakemeldinger, erfaringsutveksling mellom flere som er involvert i lignende endringsprosesser. Og så er det viktig med nok tid! Et ofte brukt virkemiddel når man skal oppnå endring, er å kjøpe folk fri fra vanlig undervisning for et kortere tidsrom når de skal planlegge en endring. Men det blir i mange tilfeller feilslått. For å få til varig endring må man stå i endringsprosessen lenge nok. Akkurat som studenter trenger mer kompetanse på refleksjon om egen læring, trenger undervisere også å lære å bruke refleksjon som endringsverktøy, både alene og i team – og gjerne med hjelp fra en ekstern ekspert som kan se ting litt utenfra og bidra med pedagogisk forskningsinnsikt. Etter hvert blir faggruppen selvdrevet i endringsprosessen og den eksterne endringsagenten kan gradvis trekke seg ut. 

En prosess som teknisk-naturvitenskapelige studier ved NTNU snart skal igjennom, er gradvis implementering av anbefalingene fra FTS-prosjektet (Fremtidens teknologistudier). Dette vil også innbefatte studieprogrammene innen IT. 

-    Mange av anbefalingene til FTS er basert på innsikter fra læresteder i utlandet som ligger langt framme på utdanningskvalitet, for eksempel sentrale aktører i CDIO-nettverket. Hva tenker du at vi ved NTNU kan gjøre med forbedringen av våre IT-studier hvis vi ikke bare vil kopiere «beste praksis» fra andre steder, men også bidra til å komme opp med innovativ «neste praksis»?

-    Min store drøm i denne sammenhengen at vi må tørre å «gunne» på, satse stort på aktiv bruk av tilbakemelding, fordele undervisere i endringsteam, med tilstrekkelig støtteapparat til at mye lykkes og underviserne får god mestringsfølelse – samt med følgeforskning for å evaluere over flere år hvilke endringer som faktisk blir effektive for bedre læring. En viktig inspirasjonskilde tenker jeg kan være REAP-prosjektet som ble ledet av David Nichol – og som kom opp med det som nå er 7 velkjente prinsipper for god tilbakemelding. Men disse er jo heller ikke skrevet i stein – kanskje kan vårt bidrag til neste praksis være reviderte prinsipper for god tilbakemelding, og utdanninger som baserer seg på de prinsippene.

-    Det aller meste av arbeidet med doktoravhandlingen din ble gjort før du begynte som forsker i Excited, og fokus var på tilbakemelding i matematikkfag, ikke IT-fag. Kan opplegg for tilbakemelding brukes på tvers av disipliner, eller trengs det mye tilpasning ut fra fag og kontekst?

-    Noe tilpasning vil alltid være hensiktsmessig: Hvilken type refleksjon passer i det aktuelle faget, og hvilke verktøy er det naturlig å bruke. Men prinsippene for god tilbakemelding er bygget på generell læringsteori, og et bevisst valg jeg gjorde var at de fleste av tiltakene som ble prøvd, var relativt uavhengige av det spesifikke faget. Jeg tenker dermed at mange av de erfaringene jeg har fra doktorgradsarbeidet kan være direkte overførbare til tilsvarende endrings- og innovasjonsprosesser i Excited og IT-fag. 

Komiteen som evaluerte Gabrielles avhandling besto av Arild Raaheim (UiB), John Gardner (Univ. Stirling, UK), og Marte Bratseth Johansen (NTNU). 

-    Hvordan opplevde du selve disputasen? Lettet over å være ferdig?

-    Selvsagt er jeg lettet, og på forhånd var jeg litt stressa og nervøs. Men selve disputasen ble en svært positiv opplevelse. Opponentene var dyktige og faglig meget sterke, og i kraft av å være opponenter kom de selvsagt også med kritiske spørsmål relatert til avhandlingen. Men aller mest syns jeg de la til rette for en svært konstruktiv dialog, som vel så mye handlet om veien videre som om den forskningen som allerede er utført. Jeg gikk ut fra disputasen med en masse ideer til videre forskning, og håper at de kan la seg gjennomføre i Excited – og på en måte som også kan spres til andre fagmiljøer.

For de som måtte ønske mer innsikt i Gabrielles forskning, se for eksempel artiklene:

• Hansen, G., & Ringdal, R. (2018). Formative assessment as a future step in maintaining the mastery-approach and performance-avoidance goal stability. Studies in Educational Evaluation, 56, 59-70 
• Hansen, G. (2020). Formative assessment as a collaborative act. Teachers’ intention and students’ experience: Two sides of the same coin, or?. Studies in Educational Evaluation, 66, 100904