97 / 222
97
Kapittel 6.
Avspenning og leddmobilisering
6.1 Avspenning
Når det gjelder motorikken, er det særlig to faktorer som bidrar til å «bremse»
bevegelse. For det første er det endringer i reflektorisk aktivitet, dvs. rigiditet og
endringer i sanseapparatets evne til å fange opp impulser fra verden utenfor kroppen.
Dette har konsekvenser for evnen til å tilpasse aktiviteter som er hensiktsmessige til
formålet. For det andre har nedsatt synsevne med påfølgende synstap konsekvenser
med henblikk på egenaktivitet. Synssvekkelse og tap av synsbilde medfører behov for
andre prosedyrer mht. orientering (jfr.
kap. 3.1
). Man må anvende økt konsentrasjon
i arbeidet med å ta seg frem, noe som rent konkret nedfeller seg som spenninger i
muskulaturen. Etter som synssvekkelsen er et av kjennetegnene ved diagnostisering,
vil også dette være med å prege bestrebelsene på å ta seg frem ganske tidlig. Derfor
har erfaringer vist at å legge inn en liten økt med avspenning i løpet av dagen hatt god
effekt på både muskulært spenningsnivå og tilstedeværelse hos barnet/ungdommen.
En periode med avspenning kan legges inn både på skolen, i hjemmet eller ved
senere opphold i bolig. Som sagt er det noe man kan påbegynne tidlig i forløpet, og
det har større betydning for funksjonen jo lengre opp i alder man kommer. Årsaken
til dette er bl.a. at rigiditeten tiltar og åpner for mindre aktivitet, både i spatial
sammenheng og i henhold til isolerte bevegelser og bevegelsesutslag. Avspenning
kan bidra til å senke spenningsnivået og legge til rette for bedre funksjon innenfor
den enkelte aktivitet, f.eks. så evnen til å strekke ut bedrer seg. Den bidrar også til
å hjelpe barnet/ungdommen til å finne ro til å kunne konsentrere seg. Tidligere er
spenningsmuskulatur som en kompliserende faktor i fordøyelsesprosessen vektlagt.
Evnen til å slappe av og få hjelp til dette er vesentlig for å holde fordøyelsen på
et rimelig funksjonelt nivå. Sist, men ikke minst, er avspenning en nøkkelfaktor
innenfor kommunikasjon. Dette gjelder flere faser av sykdommen. Ofte kan barnet
allerede på et tidlig stadium utvise variabel konsentrasjonsevne og tilgjengelighet.
Senere kommer språkbarrieren, med opphakket tale, og enda senere dominerer
faktorene som kjennetegner demens. Å legge inn en periode der avspenning, helst i
forbindelse med fysisk nærhet har en fast plass anbefales sterkt. Disse situasjonene
kjennetegnes av ro og at de fleste ytre faktorer skrelles vekk. Barnet/brukeren får
hjelp til å vende oppmerksomheten mot spesifikke punkter, sammen med en annen
person, og holde fast en felles oppmerksomhet.