120 / 222
120
viktig å kunne se klart hvilke funksjoner som blir «skadelidende» når man iverksetter
en spesifikk aktivitet. Diagnostiseringsverktøyet i kapittel 4 skal kunne være til hjelp
med henblikk på velge de optimale aktivitetene og hjelpebetingelsene som kreves for
å gjennomføre dem.
7.2 Koordinering/styrke
For å ivareta og forbedre styrke og koordinering, er mest mulig aktivitet et
nøkkelbegrep. Dette gjelder generell aktivitet og idrett, eller annen form for organisert
aktivitet, som bør foregå parallelt med hverandre så lenge som mulig. Dette er fullt
ut mulig lenge i sykdomsforløpet. Idrettsglede og glede over å være aktiv formes av
de som har nærkontakt med den som har JNCL. Inntil et visst nivå kan både styrke,
balanse og koordinering ivaretas gjennom egenaktivitet og spesifikke øvelser. En del
av disse vil ha koordineringsaspektet i fokus, mens andre retter seg mot oppbygning
av styrke. Styrke kan bygges opp ved ulike former for motstand, f.eks. vekter, arbeid
med egen kropp som motstand (f. eks. ved push-ups) og manuell motstand. Det
siste avgrenser innsatsområdet og gir en større grad av registrering av brukerens
koordinasjons- og kraftinnsats. Dermed kan man i større grad være i stand til å yte
nøyaktig den assistansen brukeren har behov for i utførelsen av bevegelsen. Ved å
kontrollere utførelsen, enten ved visuell overvåking eller med manuell motstand/
brailing
økes sjansen for en bedre koordinering. Sagt på en annen måte blir det
samsvar mellom agonist og antagonist, dvs. de komponentene som beveger og de som
gir etter.