Previous Page  117 / 222 Next Page
Information
Show Menu
Previous Page 117 / 222 Next Page
Page Background

117

Ledet aktiv utretting av venstre arm og kroppsoppretting i sidebevegelse mot høyre.

Ill: ALE

6.2.2 Passive tøyninger

Passive tøyninger innebærer at en hjelper medvirker til å bevege ledd passivt, dvs.

uten muskulær medvirkning fra brukerens side. Dette kan være hensiktsmessig når

brukeren ikke har den nødvendige kapasiteten til selv å aktivere leddet optimalt.

Da må det ekstern påvirkning til for å vedlikeholde leddutslaget. I motsatt fall vil

det i randsonen av bevegelsesmulighet oppstå bindevevsinnvekst og tendenser til

ytterligere reduksjon i leddutslag. Årsaken til at man helst anvender aktive tøyninger

der det er mulig, er at ved passiv påvirkning, dvs. at medhjelper tøyer, oppstår en

spesiell form for motstand muskulært. Et ledd beveges aktivt ved at en muskelgruppe,

såkalte agonister, foretar bevegelse i ønsket retning og med avpasset kraft. Dette

innebærer at motsatte muskelgrupper, såkalte antagonister, må sørge for å gi etter i

et koordinert system. Til sammen skal dette sikre en smidig motorisk aktivitet. Ved

aktive tøyninger ivaretas dette til en viss grad, mens man ved passive tøyninger

bare strekker muskulaturen som skal gi etter og tillate økt leddutslag. Da øker man

samtidig spenningen i samme muskulatur. I noen tilfeller er dette også smertefullt,

noe som ofte bidrar til at brukeren reflektorisk spenner seg og gjør motstanden større.

Derfor anbefales ikke vanligvis passive tøyninger av stive kroppsdeler der man har

andre muligheter, særlig ikke av ufaglærte uten i samråd med fysioterapeut. En annen

sak er at man innenfor avspenningsprosedyrer svært ofte benytter seg av den graden

av avspenning man oppnår i øyeblikket og beveger kroppsdelen rolig, f.eks. beveger

fingrene maksimalt i etterkant av avspenning av hånd. Da er det ikke samme form for

tøyning, fordi man arbeider med, og ikke mot muskelaktivitet.

6.2.3 Passive bevegelser

Når det er snakk om tilstander med økt reflektorisk aktivitet i muskulaturen, vil det

etter hvert være en viktig målsetning å vedlikeholde bevegelsesutslag ved hjelp

av passive bevegelser. I motsetning til passive tøyninger, som vektlegger den siste