119 / 222
119
Kapittel 7.
Treningseksempler
7.1 Forhold som påvirker balanse, styrke og koordinering
Motorisk arbeid kan inndeles i to kategorier: Den ene er den kraften og
kroppsstabiliseringen man utøver når man «fryser» eller holder en posisjon. Dette
er ofte nødvendig, f.eks. når man må sitte eller stå rolig, eller når man f.eks. må
holde igjen overfor en påført vektbelastning, som å bære noe i hendene. Dette kalles
isometrisk muskelfunksjon. Motstykket til dette er isotonisk muskelfunksjon, som
består i å indusere jevn kraft i en avpasset bevegelse, dvs. at man foretar en handling
med hele eller deler av kroppen fra et punkt til et annet. Det meste av det vi foretar
oss, både av daglige aktiviteter og tilrettelagte øvelser har elementer av begge deler i
større eller mindre grad.
Ved motorisk dysfunksjon rammes begge disse funksjonene. På grunn av nedsatt
sensibilitet og endrede balanse- og koordinasjonsforhold kan evnen til isometrisk
arbeid, dvs. å holde posisjoner vanskeliggjøres. Synsbortfall er en vesentlig faktor
i denne forbindelsen. Tidligere er det også redegjort for koordinasjonsprinsippet,
dvs. at ved aktivt arbeid (agonistisk) ett sted tilsvares arbeid av motsatt karakter på
et annet (antagonistisk). Et eksempel er at ved strekk av kneet trekkes muskulaturen
på forsiden av låret seg sammen (agonistisk), men for at bevegelsen skal foregå
koordinert må musklene på baksiden gi etter suksessivt (antagonistisk). Dette danner
en koordinert bevegelse. Ved knebøyning er det baksida av låret som arbeider
agonistisk, mens forsida må gi etter. I tillegg foregår det et generelt muskelarbeid som
stabiliserer kroppen. I kapittel 3.1 er det redegjort for de nevrologiske prinsippene
som ligger til grunn for et koordinert bevegelsessystem: handling på grunnlag av en
mengde sanseimpulser, som bearbeides og kodes innenfor sentralnervesystemet. Mye
blir «silt» vekk, - ellers ville systemet overbelastes. De øvrige signalene transporteres
til relevante områder i hjernen, hvor de på ulike måter bidrar til en utadrettet aktivitet,
i denne forbindelsen koordinert, målrettet bevegelse.
Ved nevromotorisk dysfunksjon vanskeliggjøres koordinasjonsevnen. Signaltrafikken
blir ujevn og forårsaker redusert, eller dårlig flyt i samhandlingen mellom agonistier
og antagonister. I tillegg kommer redusert leddbevegelighet. En praktisk konsekvens
av dette vil svært ofte være vansker med å innlemme større avsnitt av kroppen i
samhandling med hverandre. Ved lav, eller mild grad av dysfunksjon klarer brukeren
å koordinere hele kroppen innenfor en handlingskjede, men taper samtidig tempo eller
balanse. Dersom tempoet øker, vil gjerne bevegelsene bli klumsete og unøyaktige
fordi balansen ikke kan ivaretas og at hurtigheten trigger spasme og rigiditet. Det er