6 / 128
3
I dette heftet presenterer vi ere ideer
og opplegg som kan bidra til god
matematikkundervisning i videregående skole.
I rapporten Sentrale kjennetegn på god læring
og undervisning i matematikk gir Nosrati og
Wæge (2015) en oversikt over hva forskningen
sier om læring og undervisning i matematikk. De
trekker frem fem temaer som har stått sentralt
i matematikkdidaktisk forskning over lengre
tid: Undersøkende matematikkundervisning,
forståelse, selvinnsikt og bevissthet, tilpasset
opplæring og motivasjon.
UNDERSØKENDE
MATEMATIKKUNDERVISNING
Undersøkende matematikkundervisning
legger vekt på elevenes tenking og
resonnering. Elevene oppfordres selv til å nne
løsningsstrategier og metoder. En undersøkende
matematikktime følger ofte en tredelt struktur.
Den starter med at læreren presenterer en ny og
kognitivt krevende aktivitet eller oppgave for
elevene. Deretter får elevene god tid til å jobbe
med aktiviteten. Læreren observerer arbeidet
og oppmuntrer elevene til å nne løsninger
og beskrive hva de tenker. Timen avsluttes
med en felles diskusjon av de forskjellige
løsningsmetodene. Læreren leder diskusjonen
slik at elevene blir oppmerksomme på hvordan
ulike løsninger henger sammen og hvordan
løsningene er relatert til læringsmålene for
timen. (Nosrati &Wæge, 2015).
FORSTÅELSE
I matematikk skiller man ofte mellom
instrumentell og relasjonell forståelse.
Instrumentell forståelse innebærer å lære et
økende antall regler og formler som hjelper
elevene med å nne løsningen på oppgavene.
Eleven vet hvordan han skal løse oppgaven.
Relasjonell forståelse innebærer å bygge
opp begrepsmessige strukturer og kunne se
sammenhenger mellom begrepene. Eleven vet
både hvordan en oppgave skal løses og hvorfor
det blir sånn (Skemp, 1976). Relasjonell forståelse
Innledning